fbpx

Dyrenes Hus reagerer sterkt på Mattilsynets uttalelse

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus reagerer sterkt på Jan Egil Aronsen uttalelse til NRK 11.07.2021.

Han sier: «Jeg tror løsningen er samarbeidet som vi har med de frivillige. Det utgjør et viktig bidrag.» Jan Egil Aronsen er avdelingsleder for Mattilsynet i Telemark.

Mattilsynet, eller Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, er den norske tilsynsmyndighet for planterfiskdyr og næringsmidler. Altså et statlig organ sier rett ut at «samarbeidet» med de frivillige, eller dyrevernsorganisasjonene og privatpersoner som jobber for å hjelpe dyr i nød, er løsningen?

Foto: Lynn Moltzau

Vi jobber vettet av oss for å hjelpe dyr og bruker enorme summer på redningsarbeid, vi tar kostnadene selv eller får hjelp gjennom medlemskontigenter og donasjoner. De aller fleste av oss har ikke nok ressurser til å hjelpe alle og vi har ikke fasilitetene som skal til. Vi tar av fritiden vår for å hjelpe dyrene.

I vår organisasjon er det ingen som er lønnet, mens mattilsynet som er et statlig organ som skal hjelpe dyr, har lønnede arbeidstagere.

Vi ser på denne uttalelsen som en ansvarsfraskrivelse og en innrømmelse om at de legger børen på oss. Det virker som hjemløse dyr er en bi-sak, ikke viktig nok til å sette inn ressurser og midler på- la heller de frivillige ta regningen!

Hvilket samarbeid?

Hvilket samarbeid er det snakk om? Der Mattilsynet avliver, gir vi heller dyrene en sjanse. Etter vår erfaring og kjennskap til Mattilsynets rutiner, vet vi at de ikke oppstallingsmuligheter for dyr og avlivning er den enkleste, og sikkert rimeligste løsningen. Når avlivning er løsningen er det kanskje ikke så merkelig at kattens status er så lav i samfunnet, når selv staten (et statlig organ) signaliserer dette?

Det er lov å bli frustrert når liv har så liten betydning for et statlig organ. Og når ansvaret tydelig legges på oss uten at vi, de mange organisasjonene landet rundt, får tildelt noen som helst slags midler for tiden, kostnadene og arbeidet som legges ned i redningsarbeidet for hjemløse, dumpede dyr.

Vi ser at det er en økning i år av dumpede og hjemløse dyr. Vi kaller det koronaeffekten. Selv ikke nå stiller mattilsynet opp da deres ressurser ikke strekker til og de ikke har kapasitet til annet enn brannslukking. https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/

Ja, vi har til tider et samarbeid med mattilsynet, men det er et tilfeldig samarbeid.

Dyrenes hus er åpne for samarbeid

Vi samarbeider gjerne med mattilsynet, om det er det Jan Egil Aronsen eller andre lokalavdelinger ønsker. Men da forventer vi at vi formaliserer et samarbeid og utarbeider gode rutiner for dette. Samtidig at vi da får tildelt midler for arbeidet. Mattilsynet kan ikke fortsette å lene seg på alle frivillige organisasjoner og privatpersoner som tar kostnadene for arbeidet.

Hjelpeplikten

Vil ikke myndigheten ta seg råd til å hjelpe dyr annet enn å avlive de? Gjelder ikke dyrevelferdsloven for Mattilsynet? Når mattilsynet innrømmer at det er et problem, er det riktig å legge kostnadene over på andre? Det er sjokkerende å høre en avdelingsleder si dette og innrømme at det er et problem. Det kan peke mot at mattilsynet er unntatt hjelpeplikten når det er avlivning som er deres mest brukte «løsning».

Foto: Lynn Moltzau

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forlater-pus-nar-ferien-er-over-1.15557035?fbclid=IwAR1TEMBYRx2KfhttixFtwP0vvrK-39oHSVNPmC4uQpZlVG0v7rkz7XquD2A

«Mattilsynet har ikke kapasitet til å følge opp meldinger om hjemløse katter», sier også Jan Egil Aronsen. Vi ser at de heller ikke har kapasitet til å følge opp alle bekymringsmeldinger og avvik i landbruket. Vi spør, hva er galt med dette bildet? Når tilsynet ikke har nok ressurser til å gjøre jobben de er satt til?

Vi ser med fortvilelse på en økning i dumpede dyr og vi får nå flere henvendelser enn vanlig, men vårt inntak er sprengt. Da veldig mange allerede har skaffet seg familiedyr i året som gikk, har vi også problemer med å skaffe fosterhjem. Det fører til at de kattene vi har tatt inn ikke kommer seg videre, og det hoper seg opp med flere dyr som trenger hjelp. Det kan vi kalle en krise, uten fosterhjem får vi ikke hjulpet dyrene, og når adopsjonene også går veldig tregt, da kan dere selv tenke dere hvordan det er.

Alle kattene vi tar inn får helsesjekk, vaksiner, ormekur, ID-chip og de blir kastrert. Dette er en selvfølge for oss, dette er god dyrevelferd og en forsikring for kattene. Vaksinene forebygger smitte av farlige sykdomer, ID-chippen sikrer at man kan raskt finne tilbake til kattens eier, kastreringen forebygger at «våre» katter er opphav til uønskede kull og oppblomstring av flere kattekolonier.

Avhengig av hva kattene trenger kan det koste oss alt fra 3500 til 6000 kr per katt for standard veterinærtilsyn og behandling. Har kattene andre helseproblemer tar vi også de kostnadene, tenner og andre kirurgiske inngrep kan koste dyrt og kan fort komme opp i 50 000 for bare èn katt.

Foto: Lynn Moltzau

Hvorfor bruker vi så mye penger på kattene spør du kanskje? Det er en selvfølge! Dyrene fortjener livets rett og vi nekter å la en annen persons skjødesløshet gå utover et uskyldig dyr. Har man tatt til seg et dyr, et liv, så har man et ansvar for det!

På tide med en revisjon av mattilsynets rolle innen dyrevelferd og en revisjon av dyrevelferdsloven og hjelpeplikten.

Vi trenger hjelp, vi kan ikke fortsette å være de som betaler prisen for dyrene, følelsesmessig, økonomisk og helsemessig. Ja, for det tærer på å se så mye lidelse og være vitne til hva vi mennesker får oss til å gjøre.

Vi trenger hjelp fra kommunene, politikerne og Mattilsynet. Dyrevelferden må tas på alvor, den må inn i partiprogrammene og opp på agendaen.

Kilder: NRK, Nationen
Tekst: Lynn Moltzau

Mattilsynet varsler om uvarslede tilsynskontroller

I fjor var bortimot 70% av tilsynene i grisefjøs forhåndsvarslet. Det sier seg selv at eventuelle «feil og mangler» da kan ryddes opp i forveien og at Mattilsynet lett kan få et uriktig bilde av griseindustriens faktiske forhold.

En gris står på leire.

Hvis helhetsbildet ser bra ut på storparten av gårdene, er det ikke vanskelig å tenke seg at kontrollene trappes ned. Selv på de gårdene der det har vist seg å være alvorlige brudd på dyrevelferden kan det være mangel på videre oppfølging.

Dette fører til at bøndene fortsetter å bryte loven og dyrene fortsetter å lide. Jada, vi vet at Mattilsynet har manglende ressurser, men det kan ikke fortsette å være go-to unnskyldnigen som tys til igjen og igjen når dyr lider.

Sauer i et fjøs.

Dyrevelferden må få høyere prioritet når tilfellene er så alvorlige, og hensynet til dyrenes velferd må gå foran næringsinteressen.

Mattilsynet tar også i liten grad i bruk de strengeste virkemidlene, og bare i de seneste ukene har vi sett flere alvorlige tilfeller på brudd av dyrevelfedsloven; Bonde avliver sau med slegge i Møre og Romsdal, sulter de til døde. En annen bonde i Målselv sultet 83 sauer til døde, enda en bonde i Dalana er skyldig i det samme.


Norun Haugen mener det bør opprettes et eget dyretilsyn som overtar ansvaret for dyrevelferd og at tilsynet bør legges under Klima- og miljødepartementet

Når Mattilsynet ikke fungerer optimalt vil det være langt bedre å opprette et eget dyretilsyn som har fullt fokus på dyrevelferden, og midler nok til å utføre jobben.

En ting er tydelig, mange dyr lider. En endring må til og Mattilsynet må først og fremst ta hensyn til dyrene, ikke bonden.

Kilder: Dagsavisen, NRK, Norun Haugen: på innsiden av kjøttindustrien.
Tekst: Lynn Moltzau

Det kunne gått fryktelig galt..


Møt Ulla. Ulla ble fanget inn av Sommerkatten og er en av de heldige kattene, til tross for at hun har opplevd mye vondt og traumatisk. Ulla ble funnet i en leilighet med bortimot 30 andre katter. Eier hadde et kattehold som absolutt ikke var optimalt.

Katten Ulla sitter på et grått fleeceteppe med rød søm på kantene inne i et grått transportbur. Hun har trukket seg sammen til en ball og ser redd ut. Hun er hvit på forkroppen og i ansiktet og er sort på toppen av hodet og bakkroppen. På nesen har hun et blodig sår som går opp til over øynene. Hun har gule øyne og store pupiller som tyder på at hun er redd og stresset.
Ulla, slik så hun ut når hun kom til Dyrenes Hus


Katteholdet var flere måneder tidligere blitt rapportert til Mattilsynet, men intet ble gjort før Sommerkatten reddet ut alle kattene og fordelte de på andre organisasjoner inkludert Dyrenes Hus.


Ulla var en av de tynneste, vi visste ikke hvordan de ville gå med henne. Når vi fikk henne var hun blodig og hadde uten tvil kjempet for maten og kjempet for å overleve.Det er i det hele tatt et under at Ulla og de andre kattene klarte seg alene så lenge.


Bildet viser hvordan Ulla så ut da Dyrenes Hus mottok henne fra Sommerkatten.
Vi brukte en uke på å vaske og stelle henne før vi fikk omplassert henne i et godt fosterhjem. Hun var sky og engstelig og gjemte seg på dagen. Om kveldene kom hun frem og spiste, og sakte helet sårene hennes seg.


Etter kort stund kom det en overraskende beskjed fra fosterhjemmet om at Ulla spiste veldig mye, og de trengte mer tørrfor.
Den lille jenta der, har hun allerede nesten spist opp en hel sekk med mat?


Litt etter dette kom det ny beskjed om at hun begynte å bli tykk. Vi valgte å sette Ulla på restriktiv diett og tenkte at det var traume hun hadde opplevd som gjorde at hun slukte maten, stakkars lille Ulla var redd for å gå uten mat og ha sulten gnagende i magen.


Etterhvert forsto vi det, eller rettere sagt fosterhjemmet så det og fortalte oss om symptomene de så. Ulla hadde båret på en hemmelighet, Ulla var drektig! Stakkars jenta spiste for flere, og vi som hadde bedt de porsjonere maten hennes!


Den 30 juni fødte Ulla 4 små sunne nøster i garderobeskapet til fosterforeldrene sine.
En liten tigerjente som kalles Vilde, Sol som er sort med hvit stripe opp på snuten, langhårede Sorte Elias med en liten hvit flekk i ansiktet og langhårete Sondre som er sort med hvitt bryst.

Ulla ligger oppå et grått fleeceteppe under sengen med sine fire små barn. Hun ligger med høyre forben ut og ser rett inn i kamera. Barna hennes ligger ved siden av og inntil henne og sover. Kattungen Sol er tydelig å se og er krøllet sammen til en U og sover godt. Sol er sort med hvite labber og hvit på underansiktet og opp mellon øynene
Ulla under sengen med sine 4 små
Foto: Lynn Moltzau


Ullamor og hennes små kan du se på instagram.


De har det bra nå, de er i et fantastisk fosterhjem som gjør alt de kan for at Ulla og barna skal ha det godt og trygt. Fosterforeldrene steller øynene på kattene daglig, da de har fått en infeksjon. De renser forsiktig vekk puss fra øynene og gir de øyensalve. De passer på at mor og barn har det bra og de er i tett kontakt med Dyrenes Hus.


Vi setter veldig stor pris på den omsorgen og omtanken fosterhjemmet har for Ulla og kattungene hennes. De gjør en kjempejobb.

Ulla ligger på siden med forlabbene ut og hodet opp. Hun ser litt trøtt ut og hennes gulgrønne øyne er delvis lukket.
Ulla i dag
Foto: Lynn Moltzau


Det endte heldigvis godt for Ulla, og hun blir tryggere og tryggere for hver dag som går. Hun tillater nå å bli kost med, så nå går det bare fremover for Ulla og barna.


Vi vil oppdatere dere om Ulla og hennes familie utover høsten. Vi håper dere vil følge med på historien til Ulla og hennes 4 barn <3


Du kan også følge de her: https://www.instagram.com/dyrenes_hus/
All våre fosterpuser som er på Instagram får et dh etter sitt navn. For eksempel blir Ulla = #ulladh

Tekst og foto: Lynn Moltzau

Krav for innførsel av gatehunder er strammet inn

Foto: Privat

Fra 1.juli 2018 ble regelverket for innførsel av gatehunder strammet inn. Dette på bakgrunn av at Mattilsynet mener at innførsel av gatehunder medfører en betydelig risiko for at sykdommer innføres til Norge, og at det dermed ikke er mulig å gi tilfredsstillende helsegarantier for disse hundene. Endringene medfører at:

  • Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge.
     
  • Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet.

I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

Heldigvis finnes det håp for disse hundene likevel, da flere organisasjoner og ildsjeler jobber for å hjelpe hundene lokalt, og det er mulig å støtte disse.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Privat

Kilde: Mattilsynet

Slanger i ditt nabolag?

Slange

Det kan blir virkelighet om Mattilsynet får det som de vil. Det er nå fremmet forslag om en oppmykning av forbudet mot reptilhold i private hjem.

I likhet med alle de andre store dyrevernsorganisasjonene i Norge, ønsker ikke Dyrenes Hus en slik oppmykning. Som dyrebeskyttelse sliter vi allerede i dag med å hjelpe alle de kjæledyr som finnes i hjem med eiere som ikke makter å gi de nødvendig stell og oppfølging, eller som ikke lenger vil vite av dyrene. Med en legalisering, vil nok mange herptiler bli omplasseringsdyr etter en tid, da mange eiere ikke vil ha den nødvendige kunnskapen om hva hold av disse dyrene innebærer. Beslutningen om anskaffelse kan være gjort utfra impuls eller fasinasjon uten en langsiktig plan, slik vi ser i mange andre dyrevernssaker. Utfordringen i forhold til herptiler, er at det er få som vil ønske å ta over slike dyr. Det er også begrenset hvor mange slanger, skilpadder m.m man får plass til i en ordinær leilighet hos de få som faktisk ønsker å ta over dyrene.

Dyrebeskyttelsene rundt omkring i Norge mottar i dag ingen offentlig støtte, og arbeidet organiseres av frivillige krefter. Dyrebeskyttelsen har hverken kompetanse, økonomi eller kapasitet til å hjelpe herptiler i nød, og det er få veterinærer som har spesialisert seg på herptiler.

Vi er også svært bekymret med tanke på fòrsituasjonen for disse dyrene. Det at privatpersoner skal avle opp mus og fugler i leiligheter rundt omkring, for siden å bli brukt som slangemat er forkastelig utfra et dyrevernsperspektiv. Faren for rømninger vil også alltid være tilstede både når det gjelder herptilene selv og den levende føden som avles opp. Mange vil nok oppleve utrygghet i sine hjem med en herptileier som nærmeste nabo.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Illustrasjonsfoto: Dollar Photo Club
https://www.dyrevern.no/politikk_samfunn/politikk/slange-i-nabolaget
https://www.dyrevern.no/politikk_samfunn/politikk/advarer-mot-legalisering-av-reptiler

Dyrene og deres mennesker

Benny3

Vi har lovverk og regelverk. Vi har dyr som defineres som eiendom. Vi har Mattilsyn, praksis og tolkning av regelverk. Og vi har følelser. Det å være engasjert i dyrevern, handler like mye om å jobbe med mennesker som med dyr.

Vanskjøtsel av dyr eller opphopning av uhåndterbare kattekolonier, handler ikke alltid om slemme, psykopatiske dyrehatere. Tvert i mot. Det handler ofte om dyreelskere, men som ikke klarer å ta vare på «eiendommen» sin. Det kan handle om økonomi, rus, psykisk sykdom, eller andre forhold som det er umulig for oss andre å forstå. Terskelen for å be om hjelp kan være for høy, eller man tror at det ikke er hjelp å få. Det kan dreie seg om en forestilling om at man er den eneste som kan gjøre noe for dyret, eller at man rett og slett ikke ser at dyrene lider da forholdene de lever under har blitt «normalen» for eier.

Lirking og luring, tidkrevende godsnakking med dyreiere som – bevisst eller ubevisst – vanskjøtter sine dyr, er den «makten» vi dyrevernere har i forhold til å hjelpe dyr, der eierne selv ikke forstår dyrenes beste. Mattilsynet har makten og hjemmelen til å gripe inn, men bruker den ofte ikke, og gjemmer seg bak «forvaltningspraksis» og rigid regelverk for saksbehandling. Kostnadene tar Mattilsynet ikke før saken er blitt så alvorlig at avlivning er det eneste humane å gjøre for dyret.

Vi som er engasjerte i dyreverns «bransjen», er sosialarbeidere. For dyrene og menneskene deres. Vi gjør et stort samfunnsnyttig arbeid, og hadde ønsket at vi fikk anerkjennelse for det i form av kommunal økonomisk støtte. Vi etterlyser også en oppmykning av Mattilsynets forvaltningspraksis, og regelverket for å gripe inn. Vi ønsker et samarbeid slik at vi kan hjelpe Mattilsynet, og ikke omvendt slik det er i dag. Vi må tigge om hjelp på vegne av dyrene. Slik bør det ikke være.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

DET SKAL BLI ENKLERE Å REDDE LIV

ForsideForskrift om dyrepensjonater og liknende” fra 1978 og ”Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning” fra 1985 trer ut av kraft fra 1. januar 2016, og erstattes av den nye ”Forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr”.

Den nye forskriften vil gjøre det lettere å drive omplasseringsvirksomhet av bl.a. katter. Slik nåværende forskrift fungerer, kan man få avslag fra kommunen, selv om stedet oppfyller Mattilsynets krav. Med den nye forskriften holder det at Mattilsynet godkjenner.

Det stilles fortsatt strenge krav til omplasseringsstedene i den nye forskriften, men unødige bygningstekniske krav, og krav om godkjenning fra kommunen er fjernet. Alle som driver omplasseringsvirksomhet skal fremdeles sende melding om virksomheten til Mattilsynet, noe som er bra slik at tilsyn kan føres.

Dyrenes Hus sin drift er godkjent av Mattilsynet og kommunen etter gjeldende regelverk, men vi hilser likevel en oppmykning velkommen. Nå venter vi bare på en lovendring i forhold til Dyrevelferdslovens §32, som gjør at Mattilsynet kan omplassere dyr fra vanskjøtsel, selv om eier nekter og vil avlive. Når lovendringen kommer, vil Mattilsynet ha behov for å koordinere sitt arbeid i samarbeid med omplasseringsentrene. Dyrenes Hus er beredt – og ser frem til et slik samarbeid. Det vil redde mange liv.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-08-11-958

Dyr har et rettsvern

flyer_dyrepolitiNY

I Sør-Trøndelag har regjeringen nå endelig opprettet en egen avdeling med dyrepoliti – riktignok som et forsøksprosjekt i denne omgang.Dette er en gledelig nyhet, selv om kritiske røster hevder at dette vil gi rettsvernet til dyr en «forrang» i forhold til annen kriminalitet, og viser til politiets knappe ressurser med ditto prioriteringer. Vi er helt uenig – ordningen anerkjenner at dyr faktisk HAR et rettsvern.

Det er Mattilsynet som forvalter lov- og regelverk knyttet til dyr og dyrehold. Kriminalitet begått mot dyr anmeldes til politiet, men sakene blir oftest henlagt. Noen få saker blir etterforsket og påtalt. Dette er gjerne saker med et stort omfang, eller saker som har fått stor omtale i media. Om noen overhode blir dømt – er straffen forsvinnende lav, og lite avskrekkende. Det er også store mørketall. Mange velger ikke å anmelde, nettopp fordi man vet at disse sakene ikke blir prioritert. Med et eget dyrepoliti er vi overbevist om at dyrs rettsvern vil bli løftet frem i lyset – og sidestilt med annen type kriminalitet.

Prøveprosjektet med dyrepoliti vil vare i tre år, og Dyrenes Hus ønsker den nye dyrekrim-gruppa lykke til med det viktige arbeidet. Vi vil fortsette å jobbe for å få på plass et landsdekkende dyrepoliti på permanent basis.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/soer-troendelag-faar-landets-foerste-dyrepoliti/a/23442229/
http://www.nationen.no/landbruk/dyrepolitiet-er-operativt-i-sar-trandelag/
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/08/20/194703572/fredag-starter-nytt-dyrepoliti-arbeidet-mot-dyrekrim
http://www.dagbladet.no/2015/08/21/nyheter/landbruk/dyrenes_nyheter/dyrepoliti/40726829/
http://www.budstikka.no/meninger/nyheter/dyrehistorier/la-oss-slippe-eget-dyrepoliti/s/5-55-140364