fbpx

Bulgaria forbyr avl og import av amerikansk mink

Den 2. juni 2022 kunngjorde den bulgarske miljøministeren Borislav Sandov et forbud mot avl og import av amerikansk mink. Forbudet, som har blitt innført for å beskytte det biologiske mangfoldet i landet, vil føre til nedleggelse av Bulgarias siste gjenværende pelsfarm.

Foto: zoofanatic. CC BY 2.0

Sandov uttalte: «Etter den offentlige diskusjonen signerte jeg den endelige ordren for dette forbudet. Forholdene på den eneste gården i Bulgaria er ugunstige, og det har gjort det mulig for rømt mink å forårsake skade de siste årene.»

Det juridiske grunnlaget for lovgivningen er Bulgarias lov om biologisk mangfold, ifølge loven kan miljøministeren pålegge restriksjoner på avl og import av ikke-hjemmehørende dyre-, plante- og sopparter, dersom deres utilsiktede utsetting i naturen setter stedegne arter i fare.

Skadene på biologisk mangfold forårsaket av amerikanske mink, som har rømt fra pelsfarmer, har blitt et betydelig problem i Bulgaria. Siden introduksjonen av pelsdyrfarmer har det blitt funnet ville bestander av amerikansk mink i mer enn 20 europeiske land, noe som kan utgjøre en alvorlig trussel mot innfødt fauna, og som utgjør en spesiell risiko for overlevelsen til de få gjenværende europeiske minkbestandene.

Den alvorlige innvirkningen på bestanden av innfødte arter har ført til at flere land avslutter eller begrenser pelsdyroppdrett.

Veien videre er et pelsfritt Europa og vi ser allerede mulighetene for det. Den 18. mai 2022 Fur Free Alliance feiret lanseringen av European Citizens Initiative (ECI) Fur Free Europe. I samarbeid med dyreverngrupper over hele Europa, inkludert Eurogroup for Animals, har ECI-kampanjen ett år til å samle inn én million underskrifter fra EU-borgere som støtter oppfordringen til et pelsfritt Europa.

Les mer om nedleggelse av pelsdyrnæringen i Europa her: https://dyreneshus.no/…/pelsdyroppdrett-snart-historie…/

Tekst: Lynn Moltzau

Dyrenes Stemme 2021

Her kommer 2021-utgaven av medlemsbladet vårt på nett. Ønsker du papirutgaven av magasinet så kan det bestilles i nettbutikken; https://dyreneshus.no/butikk/

Vi trenger deg – bli fosterhjem.

I dag snør det igjen, det er kaldt og utrivelig for de som er tvunget til å bo ute. Det er vanskelig å holde varmen og å finne nok mat. Mange katter lever et tøft liv som hjemløse og trenger vår hjelp. Vi i Dyrenes Hus vil hjelpe så mange vi klarer før kattene formerer seg igjen og er opphav til større kolonier, med mer lidelse og tragedier for dyrene.

Våre hjerter går ut til alle katter som sliter der ute, nyfødte små kattunger, fortvilte drektige katter som søker etter ly, kattemødre som nettopp har født et kull og som tømmes for næring og kjemper for å finne nok mat til seg selv slik at ungene kan overleve.

Katter som ble tatt med til påskefjellet, med intensjonen om å sette de igjen der, alene, i iskalde minusgrader. Overlatt til seg selv for å dø, for å «kvitte» seg med «problemet».  Katter som ikke fortjener vår iskalde følelsesløshet og likegyldighet. Brakt inn til verden av oss, og behandlet som verdiløst søppel av oss.

Vi vet hvordan tilstandene er, vi ser det hvert år. I koloniene som vi jobber med, finner vi så altfor ofte de som ikke klarte seg også. Både store og små. Det er like vondt hver gang, at vi ikke rakk det, at vi er årsaken til det, og at vi ikke når frem til katteeiere.


Nå trenger vi deg, kattene trenger deg. Og vi kan rette opp i den uretten våre medmennesker har gjort dyrene. Du er et tålmodig hjem som kan hjelpe kattene frem. Vi søker deg som gjerne vil og kan bruke litt tid på katten hver dag slik at hun kommer ut av skallet sitt og tør å stole på mennesker, igjen. Du som er rolig og forstående og vet at vi må jobbe på kattens premisser. Vet at det tar tid for katten å finne tillit, vet at det nytter og betyr all verden for akkurat den katten du hjelper.


Send en e-post til: adopsjon@dyreneshus.no, fortell litt om deg selv. Vi står for mat sand og utstyr, du blir fulgt opp gjennom fosterperioden. Du bor i Oslo, Asker eller Bærum og kan stille for minimum 4 måneder. Du kan lese mer om å være fosterhjem her: Bli fosterhjem


Kan du ikke være fosterhjem, men vil støtte arbeidet for kattene så kan du bidra her: Bankkonto: 1503.53.42599 Vipps #54535


Vil du jobbe aktivt for dyrene, så finner du flere muligheter på vår hjemmeside: Jobb frivillig. Takk for at du bryr deg og vil hjelpe dyrene. ❤


Del gjerne informasjonen med andre slik at vi kan nå så mange mulige fosterhjem som vi klarer. Her kan du lese om hvordan ett av våre fosterhjem opplever det å hjelpe katter: Et fosterhjems bekjennelser.




Giftig åte lagt ut i Åsnes kommune

Dessverre har det seg slik at noen legger ut giftig åte for å komme ulven til livs. Det er en grusom handling i seg selv og burde aldri forekomme. Vi velger å varsle om det da det for det første er ulovlig og straffbart, for det andre er det flere som slipper hunden løs i skogen selv om det er båndtvang.

Ulv i skog.

Hold hunden i bånd og vær på vakt. Her varsles det i området Åsnes: Åsnes er den midterste og største av de tre kommunene som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst.

Kart over Åsnes.

Også i mai 2019 ble en ulvetispe funnet død i Åsnes-Finnskog. Det viste seg at ulven hadde spor av etylenglykol i kroppen. Politiet ser svært alvorlig på bruk av forgiftede åter i naturen og anser dette som alvorlig miljøkriminalitet.

Utlagte giftåter rammer tilfeldig, og har et stort skadepotensiale for både rovvilt og hunder. I tillegg kan det påføre dyr store lidelser ved inntak. Vi mister også oversikten av bestanden og det kan føre til en uforutsigbar forvaltning av arten. Ulven er kritisk truet og i Norge har vi kun 6 familiegrupper med tilhold i Norge, og det ble vinteren 2020-2021 registrert 57-58 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. 

Ulv som går i snøen med senket hode.

At vi da tar ut flere ulv enn vi burde er nok en del av hensikten med utlegging av giftig åte.

Politiet ber deg melde ifra hvis du skulle komme over mistenkelige funn eller aktivitet som kan knyttes til dette. Tidligere i år ble det også meldt fra om giftig mat lagt ut i skogen i Åsane ved Bergen. Der det var et forgiftningstilfelle av hunden Klara som hadde spist sjokolade. Heldigvis handlet eier raskt og Klara er nå i god form.

Tekst: Lynn Moltzau
Kilder: Rovdata, vg, Aftenposten og i Solør.

Norge tillater eggsanking på rødlistet art.


Det kan være du tror at vi i Norge er så flinke med dyr og natur, og at vi ikke har mange rødlistede dyr. Det er kanskje ikke så rart du tror det, da vi stadig har blitt fortalt at det er så bra her, vi har så høy standard.

Sannheten er en annen.

3 måsegg i et reir.
Foto: Lämpel, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

Faktum er at veldig mange måker, og fugler generelt, er rødlistet. 9 ut av 11 måker i Norge er på rødlista. Når man så ser at det er lov å plukke eggene til en rødlistet art som har en 30-50% tilbakegang i bestanden; forstår man at det er en sterk kognitiv dissonans hos miljødirektoratet.


Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, mener at tradisjonen med å høste egg ikke påvirker bestanden, og at den langvarige tradisjonen for sanking av egg har stor betydning for folk. Skal en «tradisjon» være viktigere enn måkens overlevelse? Det er overhodet ikke et argument som holder når arten står i fare for å dø ut.

Fiskemåke på et svaberg med sjø i bakgrunnen.
Foto: gailhampshire. CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

For de aller fleste er det logisk at det å stjele egg fra måker helt klart vil påvirke bestanden. Det tar tid og mye energi for fuglene å legge egg og få unger, de sliter allerede med å finne nok mat til seg selv da 93 % av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.
Mange bestander nærmer seg kollaps på grunn av for stort press på fiskeressursene. Forurensning, mikroplast, mindre oksygen i havet, overfiske og global oppvarming er også medvirkende faktorer. (Ferskvannsfisk har hatt en nedgang på 76 % globalt siden 1970, inkludert en kollaps på 93 % i Europa.)

En fiskebåt med dogfish og annenfisk i et berg på båten.
Foto: John Wallace, NOAA/NMFS/NWFSC/FRAMD

På rødlista over truede arter ser vi en stor overvekt av fugler. Du kan se våre rødlistede dyr på Instagram, der vi siden mars har lagt ut ca. 3 rødlistede dyr om dagen. Vi er ennå ikke gjennom listen og fortsetter til alle får sin rettmessige plass og blir synliggjort. Når vi har gått igjennom rødlista i Norge vil vi fortsette å legge ut truede dyr fra resten av verden. Hvor lenge vi må fortsette å legge ut før alle har blitt avbildet, forteller en historie i seg selv. Her finner du vår Instagram: dyrenes_hus


Vårt standpunkt er tydelig, vi må hjelpe fiskemåken og andre dyr som er truet. Vi kan ikke fortsette å utnytte eller utsette dyrene for flere påkjenninger når de sliter i utgangspunktet, og de sliter på grunn av våre handlinger. Det blir helt feil å belaste dyrene enda mer ved å ta eggene deres.

Utrydningstruede måker i Norge:

  • Dvergmåke
  • Fiskemåke
  • Gråmåke
  • Hettemåke
  • Krykkje
  • Svartbak
  • Polarmåke
  • Sabinemåke
  • Ismåke

Grønlandsmåke og sildemåke er de eneste måkene som ikke enda er rødlistet.
Det er litt av en tankevekker.


Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: WWF, Marine Stewardship Council, Naturvernforbundet, ippcc, Geographyrealm, NRK Nordland, Artsdatabanken.

Irland forbyr pelsdyroppdrett

I 2020 ble Irlands pelsfarmer avviklet av hensyn til faren for mutasjoner av koronaviruset og smitte fra dyr til mennesker. Nå, to år etter, har endelig lovforslaget om et nasjonalt forbud gått gjennom og all fremtidig pelsdyrfarming er forbudt. Lignende grep ble tatt i Frankrike, Italia og Estland i 2021.

En lys mink ligger på hvit bakgrunn med forbena opp.

De tre gjenværende pelsfarmene i Irland forventes å stenge i år. Det nye lovverket forbyr avl, oppdrett eller hold av dyr utelukkende for salg eller tilvirkning av produkter av skinn og/eller pels. Den tilbakekaller eksisterende lisenser for pelsdyroppdrett og gir kompensasjon for nedleggelsen av de tre pelsfarmene som opererer i staten, som ligger i Co Laois, Co Kerry og Co Donegal.

Pelsdyrbøndene vil bli kompensert for inntektstap, deponeringskostnader av mink, riving av pelsdyrfarminfrastruktur og andre relaterte kostnader. Pelsdyroppdrett har lenge vært et omstridt tema i Irland og dyrevelferdsgrupper har jobbet iherdig for å få en slutt på oppdrett og drap av mink.

I tillegg til dyrevelferdsgrupper har partiet De Grønne lenge aksjonert for et forbud mot pelsdyroppdrett, og vedtakelsen av lovforslaget har blitt ønsket velkommen av statsminister ved Landbruksdepartementets senator Pippa Hackett. «Jeg er glad for å se denne progressive og historiske utviklingen » sier hun.

En rødrev i bur ser lengtene ut på verden.

Krigen viser oss dyras rolle i familien

Omsorgen for dyrene blir vel aldri så tydeliggjort som det blir gjennom tragedier som utspiller seg i krig. Engasjementet for flyktninger og familiedyr er enormt fra både europeiske og internasjonale hjelpegrupper. Veletablerte hjelpegrupper og mindre dyrevernsorganisasjoner samt privatpersoner samler seg og bidrar for et felles mål. Mat, medisiner og utstyr samles inn til dyrene og veterinærer jobber frivillig for å lindre sår og skader, samt gi dyrene nødvendige vaksiner slik at de kan forflytte seg over grensene.

Man i oransje boblejakke holder hunden sin.

Sosiale medier er med på å løfte frem hjelpearbeidet og spiller en stor og viktig rolle i dette arbeidet. Ikke minst er de med på å øke dyrs status, og det i såpass stor grad at til og med dyrs status i krig og på flukt har vært diskutert i EU, hos høykommissæren for flyktninger og i de enkelte land som nå mottar titusener av flyktninger.

Dagbladet skriver at dette kanskje er den største forflytningen av familiedyr noensinne. Det er anslagsvis flere hundre tusen familiedyr som flykter sammen med sine kjære. Storbritannia var blant de første som ønsket ukraineres kjæledyr velkommen, og Mattilsynet har også gjort flere unntak fra regelverket for å hjelpe ukrainernes firbeinte familiemedlemmer.

Hund pallet inn i et grått teppe.

De stadige reportasjene og bilder av flykninger med dyr under jakken, dyr som sover sammen med familien sin i bomberom, gjør noe med oss. Det gir håp, gir oss en tro på at vi skal komme oss gjennom dette også, og ikke minst gir det dyr den velfortjente plassen de har i menneskers liv.

Det viser oss hvor viktige familiedyrene er og hvor stor rolle de har i våre liv.
Dyra våre er familien vår.

https://www.dagbladet.no/…/kjaeledyr-pa-flukt/75641209…

For Ukrainske flyktninger med familiedyr – Entering Norway with pets

I fredstid er det normalt veldig strenge regler for innføring av dyr til Norge. I den situasjon vi befinner oss i nå er reglene midlertidig opphevet.

Mattilsynet jobber med å finne gode løsninger for ukrainere som kommer hit med familiedyr som ikke oppfyller kravene til dyrehelse for innreise. Dyrene vil bli sjekket ved grensepassering til Norge.

Om dyrene ikke er tilstrekkelig vaksinerte ved ankomst, må de være i karantene i minst 4 måneder etter ankomst. De vil få vaksine og familien vil ikke bli belastet økonomisk for vaksiner, tester og eventuell karantene. Dette gjelder kun personer fra Ukraina som reiser sammen med familiedyrene sine.

Bildet under viser hvilke land som godtar grensepasseringer med familiedyr. Flere land vil sannsynligvis tillate grensepasseringer med dyr, besøk Peta for oppdateringer: Updated border crossings with animals

Bildet er lånt fra Peta

Belgia, Kroatia, Tyskland, Estonia, Latvia, Litauen, Finnland, Nederland, Slovakia, India har også lettet på restriksjonene for grenseovergang med dyr.

Belgium, Croatia, Germany, Estonia, Latvia, Lithuania, Finland,The Netherlands, Slovakia and India have also eased restrictions for ukranian refugees on border crossings with animals.

På linken under finner du organisasjoner du kan støtte for å hjelpe dyrene. Det er opprettet flere Facebookgrupper for transport, midlertidig opphold og omplassering av familiedyr og større dyr som hester.

Organisasjoner du kan støtte, hjelpe eller få støtte hos – Support groups

For refugees from Ukraine entering Norway with pets

  • All pets that are unvaccinated against rabies on arrival, must be kept in quarantine. There they will be vaccinated against rabies. After vaccination, the animal must undergo a rabies antibody test. This test will be carried out on a blood sample collected at least 30 days after the date of vaccination. After the animal has had a valid rabies antibody test, the animal must be quarantined for another 3 months from the collection date of the blood sample. This means that animals that are unvaccinated at the time of arrival to Norway must be quarantined for at least 4 months.
  • If dogs have not been treated (by a veterinarian) for tapeworm infection within 1-5 days before entry into Norway, they will be treated as soon as possible after entry. All faeces must be collected and disposed of in the residual wastebins for a minimum of 5 days after arrival to Norway.

The Norwegian Food Safety Authority

  • If the animal is not identified with a microchip at arrival, this will be performed by a veterinarian.

The Norwegian Food Safety Authority is working on possible future changes to these requirements. Updates will be published on this webpage when available.

Refugees from Ukraine will not be charged financially for this handling or any inflicted quarantine of their pets.

Temporarily relaxed entry requirements in European countries:

Mattilsynet anbefaler obligatorisk ID-merking av hund

Mattilsynet har oversendt utredning om ID-merking av hunder til Landbruks- og matdepartementet med en tydelig anbefaling om at ID-merking og registrering gjøres obligatorisk for alle hunder med hjemmel i matloven, dyrevelferdsloven og eventuelt hundeloven.

Mattilsynet sier at staten kan opprette et nytt offentlig hunderegister for formålet eller bestemme at hundeeiere kan oppfylle kravet til registrering i private registre.Obligatorisk ID-merking av hunder vil blant annet bidra til at folk som dumper hundene sine må stå til ansvar, det gir økt trygghet for familien og hunden.

Chip-merking gjør at eier raskt kan kontaktes dersom familiehunden skulle komme bort, hunder og hundeeiere kan identifiseres og hunder kan dokumenteres å være lovlig innført til Norge.

Et annet aspekt er at det vil kunne bli vanskeligere å selge hunder som ikke er ID-merket, og på denne måten redusere ulovlig import.

Nå er det opp til landets myndigheter å sørge for at kravet faktisk blir innført. Det er mange organisasjoner og foreninger som har jobbet for dette i lang tid. Vi er glade over anbefalingen og håper selvfølgelig det blir lovfestet. ID-merkingen burde med tiden inkludere andre familiedyr også.

Årsmøte 2022

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus
INVITERER TIL ÅRSMØTE

Onsdag 30. mars 2022, Klokken 18:00
Scandic Hotel, St. Olavs Plass 1
0165 Oslo


Møtet vil avholdes digitalt dersom smittesituasjonen tilsier det.

  1. Godkjenning av innkallingen Hotel,
  2. Godkjenning av dagsordenen
  3. Valg av møteleder, referent, tellekorps og møtevitner
  4. Oppsummering fra året som har gått
  5. Revidert regnskap for 2021
  6. Styrets forslag til budsjett for inneværende år
  7. Saker fra styret;
    7.1 Vedtekstsendring
    7.2 Kjøp av nytt Dyrenes Hus
    7.3 Lengde på verv for varastillinger til valg i 2022
    7.4 Fastsettelse av medlemskontingenten for 2023
  8. Innkomne saker
  9. Valg

Praktisk informasjon:
Nå som pandemien virker å ha beveget seg inn i en ny, mindre alvorlig fase, håper og tror vi at det i år vil la seg gjøre å avholde et fysisk årsmøte igjen. Det vil imidlertid bli nødvendig å melde seg på om man ønsker å delta, da vi av hensyn til smittevern har satt en antallsbegrensning på maks 30 møtedeltakere. Møteinnkalling og påmeldingsskjema er sendt alle våre medlemmer i posten, og kan også fås ved henvendelse til styret@dyreneshus.no


Medlemmer som har betalt kontingent for året før og har vært medlem i minst 6 måneder har tale-, forslags- og stemmerett iht. foreningens vedtekter §8, 2. Ledd


Frist for å melde inn saker til behandling på årsmøtet er satt til kl. 24.00, tirsdag 15. mars 2022. Saker må sendes skriftlig og undertegnet til styret@dyreneshus.no eller Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus, Postboks 37, 1305 Haslum.


Sakspapirenene vil være tilgjengelige fra onsdag 23. mars og kan sendes på e-post etter forespørsel (styret@dyreneshus.no). De kan også hentes i Bispeluelia 10H, 1286 Oslo, mellom klokken 18.00-19.00 denne dagen.


For å sikre en rettferdig og demokratisk prosess, tillates maks 1 fullmakt per oppmøte medlem. Fullmakten må være skriftlig og kopi av gyldig legitimasjon må legges ved.

Fullmaktsskjema fås ved henvendelse til styret@dyreneshus.no.

Digitalt årsmøte møte kan bli aktuelt
Situasjonen er fremdeles er uforutsigbar og det er vanskelig å forutsi hvilke restriksjoner og
anbefalinger som vil gjelde i slutten av mars. Det kan derfor bli nødvendig å avholde møtet digitalt på samme måte som i fjor. Møtet vil da gå over en uke, men starttidspunktet vil bli det samme.


I det utsendte svarskjemaet kan du krysse av for om du ønsker å delta på et fysisk og/eller et digitalt møte. Om du ønsker å delta på et eventuelt digitalt møte, vil du få mer info om dette dersom det blir aktuelt.


Mulighet til å stemme ved årets styrevalg pr. post

Vi vil også i år videreføre muligheten til å avgi stemme ved årets styrevalg pr. post, slik at flest mulig får anledning til å avgi sin stemme uavhengig av smittesituasjon og eventuelle restriksjoner. Mer info om dette finner du i utsendt møteinvitasjon.


Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen!


Med vennlig hilsen
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn


Forny medlemskapet ditt for 2022

En liten påminnelse til deg som er betalende medlem; Forny gjerne medlemskapet ditt for 2022. Gjør en forskjell gjennom å støtte dyrene via medlemskapet ditt. Dyrene trenger oss mer enn noen gang. Dumping av dyr øker hvert år, under koronapandemien har vi sett en økning, tilfeller av grov mishandling avdekkes jevnlig og både rovdyra og husdyra våre trenger beskyttelse.

Vi trenger din hjelp til å kunne gjøre enda mer. Ved å fornye medlemskapet ditt støtter du vårt arbeid med å redde inn katter. Vi jobber hands on hele året med kattekolonier og innfangst av katter som har kommet bort.

Medlemskap koster kr. 350,- i året. Alle medlemmer får foreningens tidskrift Dyrenes Stemme tilsendt. Medlemskapet betales inn til konto 1503.53.42599. Merk innbetalingen med ditt navn, adresse og «medlemskontingent». Du kan også betale via Vipps. #54535

Månedsgiver:
Vil du bli månedsgiver setter du opp en avtale-giro i banken din med ønsket sum som betales inn til konto 1503.53.42599. Det er også mulig å betale månedlig via Vipps.

Takk for at du bryr deg om dyrs velferd og gjør en forskjell!

Fugleinfluensa

Syv arbeidere ved et fjørfeanlegg i sør i Russland ble smittet med H5N8-stammen i desember 2021.

Det er også meldt inn det første menneskelige tilfellet av H5N1 i Storbritannia, selv om det har vært tilfeller andre steder globalt. Det ble raskt iverksatt tiltak for å begrense spredningen av sykdommen på det aktuelle stedet, alle infiserte fugler ble avlivet, og lokalene ble renset og desinfisert.

Foto: Mark Stebnicki

Storbritannia har nylig sett et stort antall utbrudd og hendelser av H5N1-stammen av fugleinfluensa hos fugler over hele landet. I følge DEFRA (Klima- og miljødepartementet) er det 64 tilfeller av fugleinfluensa H5N1 i England of nye tilfeller bekreftes på daglig basis. Det er også en rekke tilfeller i Wales, Skottland og Nord-Irland. Minst en million fugler er avlivet, for det meste fra fjørfegårder.

Israel har oppdaget mer enn 5000 døde ville fugler som har samme virus. Over en halv million kyllinger er avlivet i landet for å prøve å få kontroll på utbruddet.

Foto: Tina Nord

Et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa A(H5N1) ble bekreftet på en gård i Klepp kommune i Rogaland 11. november 2021. Dette var det første utbruddet av høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge. Viruset ble påvist hos verpehøns på nabogården en knapp uke senere og hos ville andefugler. Folkehelseinstituttet vurderte da risikoen for smitte med dette viruset til mennesker som svært lav. Smitterisikoen er nok fortsatt lav.

Utbrudd av H5N8-stammen har blitt rapportert i Russland, Europa, Kina, Midtøsten og Nord-Afrika de siste månedene, men bare i fjørfe. Andre stammer – H5N1, H7N9 og H9N2 – har vært kjent for å spre seg til mennesker. Russland rapporterte tilfellet med menneskelig infeksjon til WHO.

Foto: Agung Pandit Wiguna

30. desember melder NRK: Fugleinfluensa-epidemi tidenes verste: Europa er midt inne i kontinentets verste fugleinfluensa-utbrudd noensinne, ifølge et tysk forskningsinstitutt. Det blir daglig påvist nye tilfeller, og det er ikke bare villfugl som blir smittet, ifølge instituttet.
Det er ingen ende i sikte.

Landene som er rammet spriker fra Finland til Færøyene til Irland, fra Russland til Portugal, sier forskerne. Det er også påvist tilfeller blant annet Israel, Canada, India og Øst-Asia. I Tyskland ble det påvist 394 tilfeller i villfugl som ender, gjess, svaner og måker mellom starten av oktober og 29. desember, stort sett langs kysten.

FLI registrerte også 46 tilfeller i tyske hønsegårder. Forskjellige «strains» av viruset har smittet til mennesker i Russland, Kina og Storbritannia.

Publikum advares mot å ta på døde fugler og WHO forsikrer om at sykdommen sjeldent smitter til mennesker.

Slike utbrudd henger sammen med hvordan vi utnytter dyr og viser tydelig at industriell husdyrproduksjon kan være til stor fare for dyrene selv og folkehelsen. Tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker store byrder på miljøet og medfører vesentlig risiko.

Epidemiolog Marius Gilbert, viser i en studie fra 2018 at ufarlig fugleinfluensa blir omdannet til et farlig virus i sammenheng med intensiv fjærfeproduksjon. Med andre ord, gir det stor tetthet av dyr grobunn for zoonoser.

Avvikling av intensivt dyrehold er nødvendig og ikke minst viktig for å minske risikoen for oppblomstring av nye pandemier. Noe vi burde ha lært etter 2 år med korona.

Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: Nrk, Aftenposten, South China Morning Post, Veterinærinstituttet, The guardian, NHI, FHI, Peta.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00084/full

Godt nytt år!

Kjære dyrevenner,

Enda ett år er gått og vi gleder oss til 2022!

Også 2021 har vært ett spesielt år, med mange opp- og nedturer. Tidlig på året fikk vi inn Kyle som egentlig hadde sitt hjem i Trondheim, han ble plassert på fly og ble gjenforent med familien sin.

I året som har vært har vi tatt inn 241 katter – hjemløse, bortkomne eller uønskede. Flere katter har allerede funnet seg nye for-alltid-hjem, hele 224 katter har fått nye trygge familier!

Scenic road in the mountains. Travel background. Man going on sunrise background.

I dag har vi 120 katter i forskjellige fosterhjem hvor de får kjærlighet og omsorg før de er klare for å finne sitt for-alltid-hjem. Vi har fått flere nye hjelpere som hjelper til med alt fra kjøring til stelling og feriepass. Dyrenes Hus hadde ikke gått rundt uten all hjelpen fra frivillige! Flere ildsjeler har skrevet gode artikler til at årets utgave av Dyrenes Stemme som er sendt ut til alle våre medlemmer.

I år så det ut til at verden igjen startet litt opp igjen etter å ha gått i dvale i 2020. Dessverre ble alt igjen satt på pause nå i vinter. I en verden som endrer seg så fort, er det godt å se kjærligheten og godheten som så mange viser.

Sammen ga vi nytt håp til alle de 241 kattene som kom inn til oss, og sammen kan vi i år hjelpe flere med å finne varme, godhet og sin egen familie.

Kjære alle dyrevenner, frivillige, medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere, det er dere som gjør det mulig for oss å hjelpe! Tusen takk for all hjelp og støtte!

Ta vare på hverandre, og ha et godt nytt år!

Heidi Svendsen
Styreleder

Stopper ulvejakten

Etter et krav fra dyrevernorganisasjonene WWF, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr har ulvejakten midlertidig blitt stoppet. Organisasjonene krevde at nedskytingen skulle stanses og tingretten har nå har stoppet lisensfellingen innenfor ulvesonen inntil videre.

Nå må retten ta en endelig avgjørelse innen utløpet av fellingsperioden, som er 15. februar 2022.

Det er fortsatt mulig at jakten gjenopptas, men vi håper selvfølgelig at våre kritisk truede ulver får leve. Klima- og Miljødepartementet mener vedtaket om lisensfelling innenfor ulvesonen er lovlig, men ulvesonen er opprettet for å gi ulven beskyttelse. Det må foreligge en særskilt grunn for å kunne felle ulver innenfor sonen.

Den norske ulven som antas å ha streifet rundt i Norge og Sverige i rundt 12 000 år, ble ifølge forskere som har brukt år på å studere genetikken til ulvene som bor i regionen, erklært utryddet i år.

Det finnes ikke genetiske spor igjen av den. Ulvene som nå bor i Norge og Sverige kommer opprinnelig fra Finland. Vi har utryddet den norske ulven, nå er genetisk sårbarhet fra innavl den største trusselen ulvebestanden står overfor.

Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Ulven har vært fredet her i landet siden 1971. Allikevel tillates det hvert år jakt på den sårbare ulvestammen, og fra 2018 har regjeringen tillatt jakt innenfor ulvesonen.

Fyrverkeri − mareritt eller kos?

Mange hunder og katter har overhodet ikke problemer med synet og lyden av fyrverkeri, mens andre rett og slett er livredde! Så nyttårsaften og andre festlige anledninger kan være en sann prøvelse både for dyrene og oss i flokken deres. Aldri stikker så mange livredde dyr av som på nettopp nyttårsaften, derfor bør vi begynne så tidlig som mulig å gradvis gjøre dem kjent med lyden og avdramatisere den så godt det er mulig.

At hunder og katter er redde for høye lyder er helt naturlig. Lyder trigger nervesystemet og dyrene kan bli engstelige og noen livredde. Det at de føler trang til å flykte er rett og slett et overlevelsesinstinkt. De opplever verden gjennom sine svært velutviklede sanser – ører, øyne og nese. Du kan se tegn på redsel ved at hunden vandrer rundt, blir rastløs og ikke klarer å roe seg. De kan også begynne å skjelve, og vil ikke spise verken mat eller godbiter. Hundene kan også pipe, bjeffe og ule.

Hos katter er det ofte ikke like lett å se. De kan f.eks. gjemme seg, og legge ørene flatt bakover. Et annet tegn på at de er utilpass kan f.eks. være at de tisser utenfor dokassen.

Det er utrolig viktig å holde hunden og katten innendørs på dager vi kan vente oss fyrverkeri. På den måten reduserer vi eksponeringen for lydene, og hindrer at de flykter i redsel. Og selvsagt er vi der sammen med dem!

Litt beroligende musikk og noen ekstra gode godbiter, kan være nok for de dyrene som ikke er så lydsensitive. Men problemet er at vi vet jo ikke om vi har med et lydredd eller avslappet kjæledyr å gjøre før den «store prøvelsen» kommer. For hunder og katter er lyden av fyrverkeri ulik mange andre høye lyder så som torden. Fyrverkerilyden er ofte nær bakken, og følges ofte av voldsom piping og lysblink, noe som kan oppleves skremmende. Derfor bør vi starte tidlig med lydtreningen. Den beste måten å forberede hunden din på fyrverkeri på er å sørge for at den er komfortabel med lyden før «den store dagen».

Vi opplevde selv at vår første hund ble fryktelig stresset og løp rundt og bjeffet og skulle TA fyrverkeriet i alle timene fra «prøveoppskyting» på ettermiddagen, via barnas fyrverkeri tidlig på kvelden og frem til langt over midnatt. Med ham har jeg tilbragt nyttårsaften på badet med radio og godbiter, i kjellerboden i blokken vi bodde i, og tilslutt noen år hvor vi flyktet til fjells med ham.

Da vi etterhvert fikk en ny hund skjønte vi at noe burde gjøres for å tilvenne henne til høye lyder, og gjøre alt vi kunne for at spetakkelkveldene skulle bli så gode som mulig. En ting er nyttårsaften hvor vi er forberedt på bråk, verre er det med alle de overraskende fyrverkerioppskytingene når noe skal feires rundt oss. Jeg leste meg opp på nettet og fant raskt frem til en fyrverkeri- og torden-CD som var å få kjøpt. Jeg startet da vår schipperke Milja var rundt 12 uker.

Fremgangsmåten var at vi satt rolig i stuen og spilte CD-en med svært lav lyd, mens vi gjorde hverdagslige ting som å lese aviser og prate sammen. Etter kort tid økte jeg lyden litt og fortsatte med hverdagslivet. Det gikk ikke lang tid før vi kunne øke lyden betraktelig uten at Milja reagerte overhodet. Etter noen uker spilte vi den livaktige CD-en på full guffe i stuen! Milja var så avslappet med disse lydene at hun la seg til å sove rett foran høyttalerne. Det er henne du ser på bildet over her!

CD-en vi brukte, Clix Noises And Sounds, besto i tillegg til alle typer fyrverkerilyder, også av torden, skyting, tog og høylytt trafikk. Mange veterinærer selger liknende CD-er, og du finner også et utall varierte lydspor på f.eks. Youtube. Det viktige er at du ikke forserer noe, og bruker den tiden det tar å gradvis venne hunden eller katten til lydsporene. Resultatet hos oss er at vi har en hund som ikke kunne bry seg mindre om fyrverkeri og voldsom torden.

I årene siden har vi spilt den sporadisk i desember, og et poeng er at vi mennesker alltid sitter avslappet i sofaen eller rolig gjør dagligdagse ting mens den spilles. Og det er ikke for sent å begynne når hunden er voksen/redd!

Tekst: Lajla Wegger Tosterud

Dyrenes Stemme 2021

Magasinet vårt er ferskt ute fra pressen! Nå er det bare å bestille til deg selv, familie og venner. Her har du 56 sider spekket med spennende artikler om dyr, dyrehold, grønn mat, quiz m.m.

Les om hvordan det er å være fosterhjem. Les historier fra adoptivhjemmene med koselige hilsener fra kattene og mye annet.

Her finner du flere utgaver av bladet: https://dyreneshus.no/butikk/

Dyrenes Stemme 2021
Medlemsbladet  for Dyrenes Hus – Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn.

Pris:120 kr inkludert porto

Betaling på Vipps: # 54535
Betaling til konto:1503.53.42599
Merk betalingen med «Medlemsblad».
Send oss en e-post med screenshot av innbetalingen.
post@dyreneshus.no
Legg ved navn og adresse til den som skal ha bladet tilsendt.
OBS: Medlemmer får bladet gratis.

https://dyreneshus.no/butikk/

Krise for dyrevelferden

Det har lenge vært kjent at mattilsynet ikke har nok ressurser, men at det er så ille som det fortelles om i denne artikkelen, visste vel ingen.

Flere ansatte i mattilsynet står nå frem og forteller om de faktiske forholdene, at de ikke rekker over alle klager, kasserer hundrevis av meldinger, enten etter en telefon eller uten oppfølging overhodet, og at de sjeldent har tid til å følge opp de tilfellene de regner som alvorlige. Selv ti meldinger om ett og samme dyrehold kan være for lite for mattilsynet for å ta tak i det.

NRK har snakket med flere titalls frustrerte inspektører over hele landet. De frykter reaksjoner fra lederne hvis de snakker høyt om forholdene. Inntrykket vi sitter med etter å ha lest artikkelen er at det finnes mange gode folk i MT som inderlig vil hjelpe dyrene, men at de i stedet er fanget i papirarbeid, ressursmangel og bruker en stor en del av tiden til brannslukking. Ja, det har blitt så ille at de ønsker å slutte.

Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har, sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim. Antallet tilsyn har sunket fra 10.000 i året til under 3000 og det er 63 færre veterinærer i Mattilsynet enn for ti år siden.

En anonym inspektør forteller at de har lange rødlister der de vet at dyrevelferden er helt katastrofal og at de må plukke ut noen få og la resten ligge.

I Mattilsynets avdeling i Telemark reiser ikke inspektørene lenger ut for å sjekke hvordan dyr har det, nesten uansett hvor alvorlige tips de får. Hvilken funksjon har da mattilsynet annet enn rutinekontroll på slakterier, blodprøver av høns m.v, og skrive ut reiseattester?

I mens lider dyrene, de dør i sin egen møkk, sulter eller tørster i hjel. Blir overlatt til seg selv, blir mishandlet, fryser i hjel. Listen er lang og vond.

I 2019 ble det utført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. De ble funnet kritikkverdige på alle punkter.

Mattilsynet fungerer ikke. Når tilsyn og dyrevern er på bakerste rekke er det på høy tid at ansvaret for dyrevelferden flyttes over til dyrepolitiet, på høy tid å øke kapasiteten hos dyrepolitiet og at midlene overføres til faktisk dyrevelferdsarbeid.

Vi er langt fra et foregangsland innen dyrevelferd, slik stortinget ønsker at vi skal være. Tvert i mot viser sannheten seg å være en helt annen.

https://www.nrk.no/…/veterinaerer-roper-varsko-fra…

Kilder: Riksrevisjonen, NRK, KPMG, https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/
Tekst: Lynn Moltzau

Argentina forbyr lakseoppdrett

Argentina er det første i land i verden som forbyr lakseoppdrett.

Det er en fantastisk nyhet, og vi håper flere vil følge etter av hensyn til fisken, miljøet og folkehelsen.

Det er rett og slett flaut at Argentina har større handlingskraft, mer omtanke for miljøet og fiskenes dyrevelferd, enn oss. Men kudos til Argentina som forbyr lakseoppdrett.

Da det ble strengere restriksjoner på oppdrettsfisk her i landet i 1985, søkte norske lakseoppdrettere seg til Argentina. Argentina har færre statlige reguleringer og en kystlinje som ligner den norske.

Mengden av antibiotika som blir brukt i chilensk lakseoppdrett er mangfoldige ganger høyere enn det som er tillatt i Norge. Det har vært opptil 3500 ganger høyere. I 2019 skrøt Norge av å være best i verden på lavt antibiotikabruk i oppdrett.

Det er kanskje ikke så smart å skryte på seg, når den totale bruken av antibiotika nok har økt men de norske lakseoppdrettene i Argentina. Norge har en nasjonal strategiplan mot antibiotikaresistens og mange land opplever at infeksjonssykdommer ikke kan behandles grunnet antibiotikaresistens. Det blir helt feil å «sette bort» oppdrettet og skape et problem i et annet land. Eller hva mener du?

Avgjørelsen om å flytte oppdrettsnæringen til Argentina viser i seg selv at næringen ikke er bra. Tvert i mot, den er svært ødeleggende for et sårbart økosystem. Oppdrettet i Argentina har hatt utslipp av avføring, antibiotika og kjemikalier, samt algeoppblomstringer, lakselus, sykdomsutbrudd og dertil manglende dyrevelferd for selve laksen. Forbudet kommer etter observasjoner av store negative miljøkonsekvenser – observert og erfart av lokalbefolkningen.

I Norge derimot, har fiskeriministeren varslet at vi skal femdoble produksjonen av oppdrettslaks og ørret frem til 2050. Skal vi ikke heller ta lærdom fra Argentina og kutte ned en næring som er usunn også for våre kyst, vårt miljø og som ikke prioriterer dyrevelferd?

Vinglesyke

Vinglesyke er forårsaket av bornaviruset.

Viruset fikk navnet sitt etter et utbrudd i den tyske byen Borna i 1885 hvor et stort antall hester ble syke. Men bornaviruset ble først isolert på 1970-tallet, fra en død hest. Viruset er et lineært enkeltkjedet nevrotropisk RNA-virus. Fra et evolusjonært perspektiv er dette et veldig gammelt virus.

Det er en sykdom som rammer det sentrale nervesystemet hos katter og gir symptomer som karakteriseres av stive, ustabile bevegelser. Kattene får vanskeligheter for å holde seg oppreist, gå og hoppe.

Sykdommen har lenge vært kjent i Sentral-Europa og forekommer hos primater, hest, sau og fjørfe. I Sverige har viruset også blitt påvist hos gaupe.

Det er fortsatt usikkert hvordan katter smittes med vinglesyke, men man vet at hannkatter som oppholder seg mye utendørs, rammes oftere enn hunnkatter. Rammede katter kan være i alle aldre, men det er uvanlig at de er yngre enn et år gamle. 
Sykdommen er mer vanlig hos katter som får lov til å streife fritt utendørs, og den er mer vanlig hos hannkatter enn hos hunnkatter. Den forekommer i alle aldre, men er ekstremt sjelden hos katter yngre enn tolv måneder.

Dyrenes Hus kjenner ikke til at det er noen spredning av viruset i Norge, men vet at den forekommer i Mälardalen i Sverige og i noen andre deler av Sverige.

Symptomer

Hovedsymptomet er vingling og balansevansker. Katter med vinglesyke kan til å begynne med få feber, bli svake og miste appetitten. Disse symptomene etterfølges av balanse- og bevegelsesforstyrrelser. Kattenes bevegelser blir spastiske, langsomme, som om de beveger seg i sakte film, og vinglingen er tydeligst i bak-kroppen.

De kan falle overende gjentatte ganger da de ikke klarer å styre kroppen, og dermed kan de skade seg, spesielt hodet, ved harde fall. Rammede katter viser atferdsforandringer som å bli mer kontaktsøkende og kjærlige med eier og de kan mjaue ofte og overdrevent mye. Andre kan bli aggressive eller gjespe mer, og noen får stirrende øyne.

På noen kan du merke at de får vondt når du klapper dem på korsryggen. Kattene kan også få vanskeligheter med å dra inn klørne. De kan i blandt få forstoppelse. 

Utviklingen av sykdommen kan gå veldig raskt, med kraftig forverret allmenntilstand i løpet av en uke. De fleste katter avlives innen 2 mnd.

Smitteveier

Viruset smitter mest sannsynlig via nerver i nese- og munnhulen og transporteres via nervene til det sentrale nervesystemet. Det smitter også gjennom direkte kontakt fra mor til fosteret. Inkubasjonstiden varierer etter mengden av virus. I andre dyrearter varierer det fra 20 dager hos rotter, til 6 måneder hos hester. Tegnene og symptomene på vinglesyken er en kombinasjon av selve viruset og kroppens reaksjon på den.

Viruset har blitt isolert fra fugleskitt og det er mistanke om at dette kan være en av smittekildene i naturen.

Smitter det til mennesker?

Viruset infiserer primater, inkludert mennesker. Virkningen på mennesker er kontroversiell. Det er noen teorier om at viruset kan forårsake symptomer som gjør at den smittede ser ut til å være psykisk syk, for eksempel psykotisk, bipolar eller deprimert.

Diagnostikk

Det kreves en obduksjon da de symptomer katten viser er karakteristiske men ikke diagnostiske. Blodprøve og ryggmargsvæskeprøve kan vise forandringer som er forenlig med vinglesyke, men de kan ikke fastslå diagnosen.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kurerer vinglesyke. Preparater som demper betennelsen i nervesystemet brukes ofte. Hos noen katter har den generelle tilstanden blitt bedre når de har mottatt antiviral medisinsk behandling, men forbedringen har bare vært midlertidig. Du kan også gi preparater som midlertidig reduserer betennelsen i nervesystemet. Hvis sekundær bakteriell hjernehinnebetennelse oppstår, kan den behandles med antibiotika. Også andre legemiddler har blitt prøvd men effekten av disse er ikke undersøkt grundig nok. 

Prognose

Enkelte katter med vinglesyke blir veldig raskt alvorlig syke. Andre katter, som overlever den akutte fasen, utvikler kroniske men mildere symptomer. Noen katter lever mange år etter de blir syke med vinglesyke . Det forekommer også katter som etter å ha levd lenge med vinglesyke får tilbakefall og blir akutt syke igjen. De fleste katter med sykdommen, ca 80%, har antistoffer mot bornaviruset i blodet.

Hvis katten din er syk, er det viktig at du raskt kontakter veterinær.

Litteratur

  • Berg A-L, Reid-Smith R, Larsson M & Bonnett B. Case control study of feline borna disease in Sweden. Vet Rec 1998b, 142, 715-717.
  • Hultin Jäderlund K. Feline borna disease – a nervous system disorder in cats. Proc 13th ECVIM-CA Congress, Uppsala September 2003.
  • Lundgren A-L. Borna disease virus infection in cats: On the etiopatogenesis of feline non-suppurative meningoencephalomyelitis (staggering disease). PhD-thesis, SLU, Uppsala, 1995.
  • Ström B, Andrén B & Lundgren A-L: Idiopathic non-suppurative meningoencephalomyelitis (Staggering disease) in the Swedish cat: a study of 33 cases. Europ J Compan Anim Practice, 1992, 3, 9-13.
  • Wensman JJ: Borna Disease Virus and its Hosts. Studies on virus-host interactions and virus detection. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae, Doctoral thesis No. 2011:62.
  • Wensman JJ, Jäderlund KH, Holst BS & Berg M. Borna disease virus infection in cats. Vet J in press
  • Wensman JJ, et al 2012. Markers of Borna disease virus infection in cats with staggering disease. J Feline Med Surg 14, 573-582. 

Kilder: Anicura, SVA
Tekst: Lynn Moltzau

Hvorfor øker utryddelsesraten?

En ny rapport fra Intergovernmental Science-Policy Platform om biologisk mangfold og økosystemer, advarer om en farlig tilbakegang av naturen ettersom utryddelsesraten skyter i været for arter rundt om i verden.

Mer enn 40 prosent av amfibier, nesten 33 prosent av korallrev, og mer enn en tredjedel av alle marine pattedyr er truet. I tillegg har dyrebestanden på land falt med minst 20 prosent. De fleste av truslene mot dyr er forårsaket av mennesker.

New Zealand Kaka papegøye (Nestor meridionalis)

Krypskyting, handel med dyreliv og jakt setter alle dyr i fare, men det er en enda mer skremmende trussel mot truede arter som blir ignorert: landbruket. Avskoging, tap av habitat, overfiske, global oppvarming og andre problemer knyttet til dyreoppdrett setter ville arter i fare for å kollapse.

Det industrielle landbruket spiser opp mer og mer av vår dyrkbare jord og fører til at flere og flere arter blir truet.

Hvordan kan DU på en enkel måte være til hjelp for å endre på dette? Spis mindre kjøtt; 44 prosent av husdyrutslippene er i form av metangass, og 27 prosent i form av karbondioksid. I tillegg avskoges store områder, blandt annet i regnskogen, for å gi dyrene plass.

Det samme er tilfellet for å dyrke mat til dyrene. 77% av dyrkbar jord brukes til husdyr, enten som land for beite eller land for å dyrke dyrefôr. Enorme ressurser blir i tillegg brukt på frakt, vanning, kjemisk gjødsling, fungisider pg pestisider m. v. som igjen er skyldig i høyt forbruk og store utslipp av CO2, samt kraftig forurensning.

Mindre etterspørsel av kjøtt fører til mindre forbruk, og det er ikke mye å forlange at du har en eller flere grønne dager i uka, når det kan hjelpe planeten, dyrene, miljøet, klimaendringene og alle og alt som lever på planeten.

På tide å ta stilling til det som skjer i verden, og ta bærekraftige valg hver dag.
Det er i disse små hverdagsavgjørelsene at vi som forbrukere kan utøve vår forbrukermakt.

Her kan du lese litt om landbruket på verdensbasis: https://www.onegreenplanet.org/…/chart-shows-worlds…/

Kilder: Sentientmedia, onegreenplanet, ourworldindata

Tekst: Lynn Moltzau