fbpx

Mattilsynet varsler om uvarslede tilsynskontroller

I fjor var bortimot 70% av tilsynene i grisefjøs forhåndsvarslet. Det sier seg selv at eventuelle «feil og mangler» da kan ryddes opp i forveien og at Mattilsynet lett kan få et uriktig bilde av griseindustriens faktiske forhold.

En gris står på leire.

Hvis helhetsbildet ser bra ut på storparten av gårdene, er det ikke vanskelig å tenke seg at kontrollene trappes ned. Selv på de gårdene der det har vist seg å være alvorlige brudd på dyrevelferden kan det være mangel på videre oppfølging.

Dette fører til at bøndene fortsetter å bryte loven og dyrene fortsetter å lide. Jada, vi vet at Mattilsynet har manglende ressurser, men det kan ikke fortsette å være go-to unnskyldnigen som tys til igjen og igjen når dyr lider.

Sauer i et fjøs.

Dyrevelferden må få høyere prioritet når tilfellene er så alvorlige, og hensynet til dyrenes velferd må gå foran næringsinteressen.

Mattilsynet tar også i liten grad i bruk de strengeste virkemidlene, og bare i de seneste ukene har vi sett flere alvorlige tilfeller på brudd av dyrevelfedsloven; Bonde avliver sau med slegge i Møre og Romsdal, sulter de til døde. En annen bonde i Målselv sultet 83 sauer til døde, enda en bonde i Dalana er skyldig i det samme.


Norun Haugen mener det bør opprettes et eget dyretilsyn som overtar ansvaret for dyrevelferd og at tilsynet bør legges under Klima- og miljødepartementet

Når Mattilsynet ikke fungerer optimalt vil det være langt bedre å opprette et eget dyretilsyn som har fullt fokus på dyrevelferden, og midler nok til å utføre jobben.

En ting er tydelig, mange dyr lider. En endring må til og Mattilsynet må først og fremst ta hensyn til dyrene, ikke bonden.

Kilder: Dagsavisen, NRK, Norun Haugen: på innsiden av kjøttindustrien.
Tekst: Lynn Moltzau

Vi trenger din hjelp!

Det er høysesong og mange katter kommer inn. Vi ser effekten av korona, der mange har tatt til seg et nytt familiemedlem og nå ikke har tid eller vil ha katten lenger. Vi trenger sårt din hjelp som fosterhjem for at kattene vi får inn skal få en sjanse til å leve.

Kan du hjelpe kattene? Vi tar inn engstelige katter som ofte har blitt født ute og som kommer fra kattekolonier. Kolonikatter tar som regel lengre tid å sosialisere.

Derfor ønsker vi at du kan stille som fosterhjem for minst 4 mnd. Å være fosterhjem er et tålmodighetsarbeide, og sosialiseringen skjer på kattens premisser.

Har du den tålmodigheten og et hjerte for dyr? Da trenger kattene deg!

Du vil få mat, sand og alt utstyr som katten trenger. Bor du i Oslo, Asker eller Bærum?
Ta kontakt med oss i dag for å hjelpe en stakkars sjel.

Vi leverer katten til deg og henter ved nødvendig veterinærbesøk. Selv om du selv ikke kan være fosterhjem selv, ber vi deg om å hjelp til å kunne nå ut til de som kan hjelpe kattene.


Snakk med venner og familie. Vi håper å hjelpe flest mulig fra en uviss skjebne og et liv full av lidelse.

Takk for at du bidrar.

❤

Send e-post til: post@dyreneshus.no

Les mer om å være fosterhjem her:https://dyreneshus.no/fosterhjem/

Israel forbyr pels

Miljøverndepartementet i Israel meldte i helgen at det de forbyr pels. Israel blir dermed det første landet i verden som forbyr pels. Denne historiske seieren vil beskytte utallige rev, mink, kaniner og andre dyr fra et liv i lidelse, som ofte ender med en brutal død.

Brytes forbudet kan man få bot på 18 600 kr, (tall fra juni 2021) eller ett års fengsel.

«Plagg av pels kan ikke skjule den brutale drapsindustrien som produserer dette. » uttalte Israels miljøminister Gila Gamliel.

Rødrev

Det vil fremdeles være tillatt med pelshandel for vitenskapelig forskning, undervisning og religiøse formål. Ortodokse jøder (Haredi-menn) bærer kakeformede sabelhatter kjent som shtreimels på sabbats- og høytidsdager, selv om importører nå må søke om spesielle tillatelser, vil det fortsatt være tillatt å bruke disse.

La oss håpe at Haredi-mennene innser at disse plaggene innebærer mye lidelse for dyrene og at de også avvikler bruken av pels på sine hatter. Det er uetisk å sette hensynet til religiøse skikker foran hensynet til dyrs lidelser.

For den religiøse, fortjener ikke alle Guds skapninger den samme respekt som de i sine skrifter og handlinger søker å gi til sine medmennesker?

Shtreimelhatt av sabelpels. Foto: Moshe Yaakov Weiss. https://en.wikipedia.org/wiki/Shtreimel#/media/File:Moshe_Yaakov_Weiss.jpg


Israel var det første landet i verden som allerede i 2009 la fram et lovforslag om totalforbud mot pels. Lovforslaget gjaldt pelsfarmer, handel og produksjon av pels og pelsprodukter. Nå har de endelig, 12 år etter, innført forbudet mot skinn- og pelshandel. Forbudet trer i kraft om seks måneder.

Når vi nå vet at det å samle store mengder syke og stressede dyr i trange områder, under uhygieniske forhold, gir den perfekte grobunn for sykdommer som kan være dødelige også for mennesker, er det på tide at flere land avvikler og innfører forbud mot pelsdrift og salg av pels. Koronavisruset har som kjent under pandemien blitt funnet på minkfarmer i flere land og har vært en av årsakene til at pelsdriften har blitt og blir faset ut raskere.

Det er bare en håndfull byer til nå som har forbudt all salg av pels, det gjelder noen byer i USA og Sao Paulo i Brasil.

Forhåpentligvis vil andre nasjoner følge etter, og forby salg av pelsprodukter. Vi håper at Norge også tar avstand fra denne unødvendige næringen og de lidelser pelsdyrene utsettes for!

Kilder; Peta, Nationen, timesofisrael, BBC
Tekst: Lynn Moltzau

Dyrenes Stemme 2020

Nå kan du nyte 2020-utgaven av medlemsbladet vårt på nett. Ønsker du papirutgaven av magasinet så kan det bestilles i nettbutikken; https://dyreneshus.no/butikk/

Griseindustriens tomme løfter

Det ble lovet og forkynt, grisene skal ha det bra i Norge. Gilde kommer med den ene annonsen etter den andre og sier at kun de som følger deres standard for dyrevelferd, får levere kjøtt til dem. Fatland og Nortura er også med på notene, og lover å kun bruke gris fra godkjente gårder med forbedret dyrevelferd.

To skitne griser bak et gitter. De står på møkk.

Praktisk talt alle aktørene i kjøttbransjen sa for 2 år siden at «alle dyr skal ha det bra». Løftet ble gjentatt i debatter, intervjuer og i reklamer. Du kan stole på oss! Vi garanterer! Tomme ord, brutte løfter og laber reaksjon.

Ikke alle grisene går fritt, mange står i forferdelig trange båser ennå, så trange at de ikke engang får snudd seg. De vokser opp og lever på sementgulv. De vasser i sin egen møkk og er dekket fra topp til tå av skitt og urin. Andre steder er de stuet sammen, altfor mange i ett område, som sild i tønne.

Og dette spiser vi? Finner vi oss i at dyrene behandles sånn?

Nei, det er mange som ikke vil delta i en slik behandling av dyrene og velger vekk gris. For når vi kjøper grisekjøtt er vi deltagende i disse handlingene, og vi tror at mange flere vil slutte å spise grisekjøtt etter denne avsløringen.

Vi vet at det er et gjentagende problem, at løfter ikke holdes og at dyrene behandles som søppel. Forbrukerne og samfunnet har krav på å vite hvordan norsk mat produseres, derfor må videoovervåkning opp nå, tiltakene må skjerpes og kontrollen må mangedobles.

To skitne griser ser inn i kameraet. De er i en sementbås med sementvegger og har mye skitt på hodene.

Vi går mot en burløs fremtid, End the Cage Age er et krav for husdyrhold som støttes i mange land, som man jobber mot. Nok en gang viser Norge at vi velger å gå bakover og at dyrevelferden i landet vårt er lite prioritert. Vi er utrolig skuffet over de gårdene det gjelder, og vi vet med sikkerhet at det gjelder flere enn de som ble undersøkt her.

Vi er også skuffet over Gilde som lovet å ikke kjøpe inn kjøtt fra gårder som ikke oppfyller kravene de hadde: De har ikke utestengt alle bønder med dårlig dyrevelferd. Flere av bøndene i aktivistenes materiale leverte kjøtt så sent som i 2021.

Pressen, den fjerde statsmakt, gjør riktig i dele informasjonen om tingenes faktiske tilstand slik at vi alle kan ta et informert valg og slik at vi kan jobbe videre for å bedre forholdene til dyrene.

Hva kan endres?

– Mattilsynet burde ikke lenger forhåndsvarsle sine besøk, da vil vi for alltid få et usant bilde av de faktiske forholdene ved dyrehold.

– Dyrevelferden for husdyra må defineres sterkere og skrives inn i de Norske Lover med en presisjon som ikke gir rom for misforståelser eller feiltolkninger.

– Kreve høyere strafferammer som gjør at overtredelser blir straffet så kraftig at et virker avskrekkende for andre å ikke ha dyras beste i tankene.

– Videoovervåkning og sporbarhet, som med appen Arla Iris som er i bruk i Finland. Der hygiene og forholdene på gården overvåkes og kan sjekkes i appen.

Vi advarer mot sterke bilder og videoer på siste del av artikkelen. Men vi vil si at det er viktig at vi vet om omfanget av misbruket av dyrene, ja- for dette er misbruk, neglekt og burde ikke forekomme.


Nei, det er ikke slik på alle gårder. Men så lenge det er slik på mange gårder, må vi informere om det og få til endringer. Det vi er vitne til i denne artikkelen gjør oss flaue over å være mennesker. Vi tror de bøndene som behandler dyrene bra og som gjør så godt de kan, også er flaue og litt sinte på vegne av det som skjer.

Og til slutt et lite ordtak til ettertanke:

«If you are neutral in situations of injustice, you have chosen the side of the oppressor. «

Desmund Tutu

Skriv under for å bedre grisenes levevilkår her: www.betonggrisene.no

Les hele artikkelen her: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/griseindustriens-brutte-lofter-1.15472297?fbclid=IwAR1Xg1GibOCnuCpM8d_icq2FR8CsYdKgXu36-Se887VtpllbMVPpzq6uq84

Kilder: NRK, Nortura, Fatland
Tekst: Lynn Moltzau

Nortura vil øke grisens transporttid på Østlandet

Nortura ønsker å sentralisere slaktingen på Østlandet til kun én plass, dermed risikerer nå grisene å få lengre transporttid. Dyrevernaktivist Norun Hagen som gikk undercover i flere år for å avdekke forholdene i Norsk landbruk, uttaler at dette er helt feil vei å gå.

Grisene blir stresset, reagerer på bevegelsene og blir bilsyke.

Hans Thorn Wittussen, som er visekonsernsjef i Nortura sier at grisen tåler dette godt. Kanskje ikke overraskende at dette kommer fra konsernsjefen som kan tenkes er mer opptatt av «effektivisering» og profitt, og som selv uttaler at endringen er nødvendig for å øke lønnsomheten i selskapet.

Den 7. juni vil styret i Nortura etter all sannsynlighet vedta å legge ned dagens griseslakting på Rudshøgda i Ringsaker og legge alt til Tønsberg. Nortura slakter i dag 34 000 tonn gris på Østlandet. 16 000 tonn slaktes i Tønsberg og 18 000 tonn på Rudshøgda.

På Norturas egne nettsider står det: Selv om dyra er alet opp for å bli mat, skal de behandles med omsorg og respekt. De skriver også at de forbedrer dyretransporten hele tiden.

Lengre transporttider er ikke bare dårlige nyheter for grisene, det sender også et sterkt signal ut om at lønnsomhet trumfer dyrevelferden, som det så altfor ofte gjør.

Dette er å gå bakover, der vi heller burde utvikle oss og forbedre forholdene og korte ned reisetiden.

Kilder: NRK, Nortura, Sciencedirect
Tekst: Lynn Moltzau

Luftforurensning fra landbruket er skadelig for mennesker

Nå viser en studie utført i USA at luftforurensning fra gårder i Duplin County er knyttet til rundt 98 for tidlige dødsfall per år, hvorav 89 er direkte knyttet til utslipp forårsaket av svin.

Panorama view of new modern pig farm exterior

Disse tapene er blant mer enn 17.000 årlige dødsfall som skyldes forurensning fra gårder over hele USA, ifølge forskning publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.Husdyrhold er ansvarlig for 80 prosent av dødsfallene fra forurensning knyttet til matproduksjon.

Gasser assosiert med avføring/urin og dyrefôr produserer små, lungeirriterende partikler som føres avgårde med vinden. De fire hovedgassene som produseres fra dyrenes avføring og urin, er hydrogensulfid, metan, ammoniakk og karbondioksid. I høye konsentrasjoner kan hver av disse gassene utgjøre en helsetrussel for mennesker og husdyr. Årlig utgjør utslippene flere dødsfall enn forurensning fra kullkraftverk. Likevel, mens forurensning fra kraftverk, fabrikker og kjøretøy er regulert i henhold til Clean Air Act, er det lavere krav til regulering av luftkvaliteten rundt gårder.

Det er bare med slike avanserte nye luftmålere at det har blitt mulig å fastslå konsekvensene av forurensning produsert fra gårder flere kilometer unna. Vi har nok ikke samme intensive landbruk som det er i USA, men det er verdt å ta i betraktning at luftbårne avgasser fra større anlegg kan ha stor effekt på vår helse.

Hva så med dyrene, som ofte står rett over og puster inn avgassene? Har de hatt en studie på dette også eller telles det bare som uhell eller ukjente dødsårsaker?

Kilder: Washington post, nasdonline
Tekst: Lynn Moltzau

Valentino dropper pels

Valentino har kunngjort at de vil forby pels! Valentino er et italiensk luksusmotehus som ble grunnlagt i 1960. Merket selges på alle kontinenter.

«Den pelsfrie holdningen er helt i tråd med verdiene i vårt selskap. Nå kjører vi på og undersøker alternative materialer med tanke på større oppmerksomhet rundt miljøet, for de kommende samlingene,» uttaler konsernsjef Jacopo Venturini.

Valentinos kunngjøring kommer i kjølvannet av en rekke andre luksusmerker som har snudd ryggen til pels. Tidligere i år kunngjorde Alexander McQueen og Balenciaga at de ikke lenger ville bruke pels, mens Michael Kors, Gucci Prada, Versace og Chanel også har sluttet å bruke pels i samlingene sine.

I tillegg till dette, kunngjorde Valentino i 2020 at det ikke lenger ville bruke alpakkaull og avsluttet handelen med Mallkini, verdens største privateide alpakkaoppdrett i Peru, etter avsløringer om dyremishandling innen alpakkaindustrien.

Det skjer veldig mye positivt i moteindustrien nå. Dyrenes Hus jubler over avgjørelsen og ser frem til dagen da det blir et globalt forbud mot bruk av pels.

Kilder: Peta og onegreenplanet
Tekst: Lynn Moltzau

Slovakia freder ulven

Jakt på ulv vil være ulovlig i Slovakia fra 1. juni, 2021. Landet vedtok endelig nye regler som bringer dem i tråd med EUs retningslinjer. Ulven blir da en fullt beskyttet art i Slovakia, og landet har implementert et totalt jaktforbud.

Avgjørelsen ble tatt etter en massiv kampanje der 31 ideelle organisasjoner inkludert WWF-Slovakia, gikk sammen om et krav for full beskyttelse av ulver. De la frem en felles begjæring om å stanse ulvejakt, som mottok mer enn 51.000 underskrifter.

De 31 ideelle organisasjonene hevder at delvis territoriell beskyttelse i jaktsesongen ikke kan forhindre drap av ulver hvis territorier krysser grensene til beskyttede områder.

Naturvernere hevdet også at ulver har potensiale til å bidra til å redusere skader forårsaket av hjort og andre hovdyr i jord- og skogbruk. Skader som er anslått til titalls millioner euro de siste årene.

Bestanden av ulver i Slovakia er mellom 350- 400, og landet har ca 5,5 millioner innbyggere. Til sammenligning har vi i Norge med våre 5,5 millioner innbyggere ca 85-90 ulver i Norge.

Det er på høy tid at også Norge freder ulven. Bestanden her til lands er langt lavere enn i Slovakia, allikevel skrikes det veldig høyt om de få ulvene vi har.

Kudos til alle organisasjonene i Slovakia som samarbeidet for å få til en fredning av ulven. Utrolig godt jobbet!

Kilder: emerging-europe.com og downtoearth.org
Tekst: Lynn Moltzau

https://emerging-europe.com/…/slovakia-finally-bans-wolf-h…/

Storbriannia vil være ledende innen dyrevelferd.

RSPCA, Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals har sammen med 50 andre dyreorganisasjoner gitt ut en splitter ny rapport kalt «Act Now For Animals». Med 40 forslag som dekker familiedyr, viltliv og husdyr.

Rapporten foreslår de prioriteringer som må til for å skape et samfunn som balanserer måten vi avler, lever og jobber med dyr på.

De har kommet sammen fra hele dyrevelferdssektoren for å forsterke sine stemmer på vegne av dyrene. Dette er deres største sjanse til å gi dyrene en stemme og gjøre flere endringer enn noen gang før.

En ape i et bur
animal abuse. portrait of a sad monkey in a cage.

Å drive samfunnsendring er ikke enkelt. Å bygge enighet når det er motstridende prioriteringer og tilsynelatende større og viktigere utfordringer er vanskelig, men de mener prisen for et bedre liv for millioner av dyr er verdt å kjempe for.

Dette er vi selvfølgelig enige med og heier fram forslagene. Vi ser frem til den dagen Norges organisasjoner samarbeider i like stort omfang for å bedre tilstandene til dyrene her i landet.

Her finner du rapporten: https://view.pagetiger.com/actnowforanimals/1

Tekst: Lynn Moltzau

https://www.rspca.org.uk/get…/campaign/actnowforanimals…

Seier! Obligatorisk ID-merking i Danmark fra 1. juli 2021

Tirsdag den 3. mai vedtok et flertall i Folketinget i Danmark en lovendring som betyr at det fra 1. juli i år, kreves at katteeiere ID-merker og registrerer kattene sine. ID-merker man ikke katten, har det den konsekvensen at man juridisk sett ikke eier den.

Det er et steg i riktig retning, men det blir litt feil at det kan oppleves som en trussel å ID-merke og registrere katten.

Landbruks- og matminister Mogens Jensen, kaller det en insentivordning da den skal gi katteeiere et insentiv til å merke og registrere kattene for ikke vil miste sitt juridiske krav på dem.

Tidligere har dyrevelferdsorganisasjoner måtte vente i 72 timer før de kunne sette i gang tiltak. I hele tre dager har kattene måttet vente på å bli undersøkt og behandlet av veterinærene eller å kunne settes til observasjon med tanke på adopsjon.

Lovendringen vil lette presset på katteshelterne, og kattene trenger ikke sitte unødig lenge og vente på å komme til nye hjem.

Obligatorisk merking og registrering av katter er på dagsorden i flere europeiske land. Land som Belgia, Frankrike og Hellas har allerede regulert kattehold i sin lovgivning, og i både Finland og England er de politiske diskusjonene om samme regelverk i full gang.

I Belgia ble det i mange år sett den samme økningen i antall katter på landets dyresheltere, som man ser i dag i Danmark. Derfor har de belgiske myndighetene innført obligatorisk kastrering for å komme problemet til livs. Belgiske katter må kastreres før de er seks måneder gamle.

Nå må Norge komme på banen!

Kilder: thevoiceofpets.dk
Tekst: Lynn Moltzau

Verdensdagen for isbjørner

Isbjørnen er verdens største landlevende rovpattedyr, og er fra naturens side tilpasset et liv under tøffe forhold i arktiske strøk. Denne ikoniske bjørnen tilbringer en stor del av livet på isen, og er derfor helt avhengig av isdekket hav for å overleve. Den hvite, tette pelsen og det tykke fettlaget isolerer godt mot kulden, og gir god kamuflasje når isbjørnen sniker seg over havisen på jakt etter sel.

En isbjørn sitter i blått vann med overkroppen over vannet.

Den kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år, og er utbredt på Svalbard, i Russland, Øst-Grønland og Nord-Amerika. Det stadig varmere klimaet i Arktis gjør livet vanskelig for isbjørnen – områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. En studie publisert i Nature i fjor, viser at isbjørnen kan være utryddet innen 2100.

En isbjørnmor med unge. Tett nærbilde der de har hodene tett sammen og ser mot venstre ut av bildet.
Isbjørn med unge

Selv om den globale oppvarmingen skulle bli begrenset til 2,4 grader, om lag en halv grad over målet fastsatt i Parisavtalen, vil det ifølge forskerne mest sannsynlig bare utsette isbjørnens utryddelse. Det er ikke de økte temperaturene i seg selv som er det store problemet for bjørnene, men tapet av havis som gjør det vanskeligere og vanskeligere for dem å jakte mat og å forflytte seg.

For hver dyreart som forsvinner, blir vår verden et fattigere sted. Men vi gir ikke opp håpet på at klimaendringene kan bremses og at det finnes en fremtid for isbjørnen! Og husk at vi alle kan bidra ved å gjøre vårt beste for å leve mer klimavennlig!

Kilder; Wikipedia, Nettavisen, Polarhistorie.no, WWF
Tekst: Heidi Stokke

Eldre katter fortjener også kjærlighet

Kattunger er morsomme og ganske så uimotståelige, men de fleste dyrevernorganisasjoner har også eldre katter som sårt trenger et nytt hjem. De eldre kattene blir ofte oversett til fordel for yngre og ‘søtere’ katter, men det er faktisk mange fordeler ved å adoptere en godt voksen katt!

Hos den voksne katten er personligheten tydeligere – vil du ha en skikkelig kosepus som helst tilbringer tiden i sofakroken sammen med deg, eller vil du ha en selvstendig og mer egenrådig katt? Hos en voksen katt vet du hva du får, mens gemyttet til en kattunge er mye mer uforutsigbart og kan endres etter hvert som katten vokser til. 

Bilde av hodet til en tigerstripet katt. Men hodet på skrå og blikket ned.

Har du små barn, bør du absolutt vurdere å adoptere en voksen katt heller enn en kattunge. Kattunger er skjørere enn fullvoksne katter, og kan lett bli skadet om de blir mistet når man bærer på dem, de kan komme i klem i døråpninger og bli tråkket på i vanvare. En eldre katt tåler mer, og har lært seg å unngå situasjoner der den kan komme til skade.

Eldre katter er også vanligvis mer tålmodige og setter større pris på å få kos, mens en kattunge sjelden har tålmodighet til å sitte stille for å bli kjælt med. Med en eldre katt vil du kunne få vite på forhånd om den trives sammen med barn, hunder, andre katter osv.

En voksen omplasseringskatt kan vanligvis få begynne å være utendørs etter fire uker, mens en kattunge ikke kan være ute uten tilsyn før de er minst 8 måneder gamle da stedsansen deres ikke er ferdig utviklet. 

En mann med rutete skjorte og kort blondt hår med lang lugg sitter i sofaen og drikker fra en kopp, ved siden av ham er et en voksen tigerstripet katt.

Å ha en kattunge i hus, er som å ha en rampete unge og du må rydde unna eller sikre pyntegjenstander og annet du ikke vil skal herjes med og regne med å finne kattungen hengende i stuegardinene nå og da. Kattunger krever i tillegg mye lek og aktivisering for å få utløp for all sin ungdommelige energi.

En voksen katt har rast fra seg, og selv om mange av dem fremdeles setter stor pris på å leke med eieren sin, går det ikke like hardt ut over møbler og inventar. I tillegg vil den voksne katten klare seg bedre alene hjemme mens du for eksempel er på jobb. 

En katt ligger opp ned på gulvet, nærbilde av hode til katten som er opp ned og ser rett i kameraet med grønne øyne og fine hvite værhår. Katten er en mørk tricolor.

Som med oss mennesker, kan katter få helseplager på sine eldre dager. Om du adopterer en seniorkatt fra en dyrevernorganisasjon, vil du få vite om katten har noen underliggende sykdommer på forhånd og kan ta en avgjørelse på om du har tid og økonomi til å håndtere dette. Helseplager kan selvfølgelig også oppstå på et senere tidspunkt, men dette gjelder like så mye for kattunger og yngre katter.

Alle katter, uansett alder, bør få jevnlig veterinærtilsyn, og i samarbeid med veterinær kan eventuelle helseplager håndteres på en god måte. Akkurat som oss mennesker, fortjener katten en god alderdom på tross av at kroppen kanskje etterhvert bærer preg av et langt liv levd. 

En rød og hvit katt ligger på kanten av en mur. Bak katten er det et grønt gittergjerde. slik som brukes i hager. Katten ser mot kameraet og har halvlukkede øyne. Den har rufsete ører og bærer preg av å ha levd et langt liv og hatt noen slosskamper.

En voksen katt vil sannsynligvis bli like knyttet til deg som en kattunge ville blitt, og fordi det er ekstra vanskelig å finne hjem til godt voksne katter gjør du en spesielt god gjerning med å åpne hjemmet ditt for en av dem.  

Mange av dem kan ha levd tøffe liv ute som hjemløse, og setter ekstra pris på et varmt, trygt og godt hjem. Andre har havnet på et hjelpesenter fordi den opprinnelige eieren deres døde, at de har blitt fraflyttet eller har kommet bort fra hjemmet sitt.

Uansett fortjener også eldre katter trygghet, varme og omsorg, og de har mye kjærlighet å gi!

Kilder: Dyrebeskyttelsen, The SprucePets, RSPCA
Tekst: Heidi Stokke

Smuglerhunder og ulovlig import av valper.

Man kan lures til å tro at hundene en finner på finn er fra Norge, men slik er det ikke alltid. Det selges mange smuglerhunder på finn og nylig har mattilsynet hentet inn 13 valper som er satt på isolat. Vi føler med familiene som har mistet sine kjære og som ennå ikke vet skjebnen til kjæledyrene sine, men sjansen for at de avlives er dessverre stor.


Regelverket ved import av kjæledyr fra andre land har vi for en veldig god grunn. Man vet ikke hva hundene kan bringe inn til landet av sykdommer. Rabies er en av sykdommene vi heldigvis har vært frie for hittil. Men med økt ulovlig import av smuglerhunder øker risikoen for at sykdommen også kommer hit. Dersom man blir smittet, og behandling ikke iverksettes før symptomer inntreffer, er rabies 100% dødelig for mennesker.

En mops står på parkettgulvet. Det er en søt valp som ser rett på deg.
Mops. Foto: Free-Photos 


Revens lille bendelorm/Dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) kan smitte fra gnagere i skogen til hund som erstatning for rev. Mennesket kan deretter få i seg smittefarlige egg av denne parasitten fra bl.a. hunder, eller fra rå bær/sopp som er forurenset med slike egg.

Dette kan være meget alvorlig for oss, og i verste fall føre til sykdom med dødelig utgang
Dersom parasitten introduseres i norsk fauna, kan det føre til en sterk begrensning av vår bruk av norsk natur. Parasittens smittefarlige egg er svært motstandsdyktige og kan overleve i minst ett år ute i naturen, slik at i infiserte områder vil det være forbundet med risiko å plukke bær og/eller sopp.

En chihuahua med potene opp på et bord. Sort hvitt bilde med bare hodet til hunden synlig. Ørene står rett opp og hunden ser litt til venstre.
Chihuahua. Foto: HG-Fotografie


I tillegg kan smuglerhunder ha vært utsatt for store lidelser før de kommer til landet og de kan ha levd under forferdelige forhold. Hundene kommer fra avlsfarmer, såkalte valpefabrikker der det eneste målet er å avle frem så mange valper som mulig på kortest mulig tid. Tispene blir grovt utnyttet og er fødselsmaskiner som føder valper flere ganger i året. Når de så tar fysisk og psykisk skade av den konstante påkjennelsen det er å gå gravid og ha valper kontinuerlig, blir de avlivet. Innavl og fokus på rasetypiske egenskaper kan også gi valpene medfødte skader. Selgerne betaler en veterinær noen euro for å stemple dokumenter, men dokumentene på smuglerhunder er så godt som alltid falske eller mangelfulle.

Når hundene føres inn over grensen blir bena ofte tapet sammen og hundene blir dopet ned for å holde dem rolige. Hundene gjemmes under seter og i hulrom. Mange dør under transporten til Norge eller blir så medtatt fra reisen at de må avlives.


Valpefabrikker er big business i fra Øst-Europa. Etterspørselen er stor og så lenge vi er villige til å betale for hundene vil det alltid være et marked. De vanligste hundene som smugles inn er små «motehunder» som mops, chihuahua og fransk bulldog.

En Fransk bulldog som er kjempesøt. Den ser rett på deg, er i sort hvitt med hvit bakgrunn og man skimter halsbåndet i bakgrunnen.
Fransk bulldog. Foto: jlvalente 

Sjekkliste ved kjøp:

  • Besøk oppdretter før kjøp, sørg for at du får de nødvendige vaksinasjonspapirene, hundepass og stamtavle.
  • Krev at hunden har en nydatert valpeattest og er grunnvaksinert.
  • Be om å få se valpenes mor.
  • Sørg for en god kjøpekontrakt.
  • Godta aldri ettersending av dokumentasjon.
  • Vær skeptisk til kjøp av hunder over nett.

Kjøp av smuglerhunder støtter en kynisk næring som påfører dyrene mye lidelse, ikke vær en del av problemet. Ikke fall for en «billigere» hund ved rask avgjørelse eller andre lokkemidler smuglerne bruker.

Ved mistanke om forsøk på omsetning eller innførsel av smuglede hunder bør du varsle Mattilsynet på 22 40 00 00.


Kilder: Matilsynet, Vg, Tv2, Hunden.no

Tekst: Lynn Moltzau


Jerven – et mystifisert rovdyr.

Jerven i Norge er ett av våre rødlistede rovdyr, noe som betyr at den er sterkt truet. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier 8-20 kilo. Hannene blir tyngst. Jerven er tettbygd og kan minne litt om en bjørn. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. Jerven er det største mårdyret i Norge. Den har et ekstremt kraftig bitt, som kan knuse tykke bein og frossent kjøtt. Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau. Jerven har god nytte av smågnagere som føde, og den får fram flest unger i gode smågnagerår.

Foto: Daniel Brachlow

Jerven er ikke en spesielt god jeger men kan nedlegge syke/skadde dyr. Den kan også ta sau og tamrein på beite. Den er en typisk åtselspiser, og spiser åtsler spesielt etter ulv og gaupe. Åtslene den ikke får spist med en gang gjemmer den på forskjellige steder.

Lisensfellingsperioden på jerv er fra 10 september til 15 februar. Stortinget (merk dere det) har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger. De siste åra har bestanden av jerv ligget over dette målet. I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 jerv. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper. Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. I bestandsgrunnlaget har imidlertid nemndene inkludert 14 døde ynglinger, i alt 54 døde dyr. I stedet for å trekke fra de døde dyrene, la nemndene bruttotallet på 63 kull til grunn da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: litolka

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har myndighet til å fatte vedtak om hvor og hvordan ekstraordinære uttak av jerv skal settes i gang. Slike vedtak skal fattes i nær dialog med de regionale rovviltnemndene, og gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). På denne tiden av året, i februar-mars, føder jerven ungene sine i et hi. De dier moren i ni-ti uker, og tar sine første skritt utenfor hiet i slutten av april. (Hvis de kommer så langt).

På bakgrunn av ønsket om å effektivisere lisensfellingen er nye virkemidler forsøkt. Nå har imidlertid KLD tillatt bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn. Andre tiltak er knyttet til utvidet bruk av snøscooter.Deretter starter den – for mange – uetiske «jakten» hiuttak. For når det er snakk om UTTAK er dette et ord som ikke klinger så ille i manges ører som ordet DRAP. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Norge har tillatt hijakt på jerv i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: Dennis Jacobsen

Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Ungene drepes først, deretter mor. Rovdyrbestandene holdes kunstig lave i Norge, og rovdyra får ikke mulighet til å fylle sine funksjoner i økosystemene. Rovdyr har nemlig viktige roller. De tar ut syke og skadde byttedyr, og er dermed med på å hindre sykdomsepidemier hos hare, rype, hjort, elg og andre dyr vi mennesker liker å spise.

En annen jaktform er bruk av jervebås. Regelverket for å ta i bruk dette er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Godkjente båser skal være merket med eiers navn og telefonnummer. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås. Det er flere steder ønsket å få bruke snøscooter for å lette arbeidet med å sjekke båsene.

Rovdyr og beitedyr i samme område betyr konflikt. Som oftest er det rovdyra som må bøte med livet når de har angrepet sau eller tamrein som blir sluppet ut på beite. Selv i nasjonalparker i Norge blir rovdyr felt dersom de tar beitedyr. I Trollheimen er jerven utryddet. Rovdyr gir store naturopplevelser for oss mennesker når vi er så heldige å oppleve dem i levende live. I tillegg til det viktigste argumentet for at vi skal ha rovdyr i Norge: Hvem er vi til å bestemme at en naturlig forekommende art skal utryddes?

Kilder: Rovviltportalen, Rovdata, WWF Norge, Politiet: Lisensfelling av jerv SABIMAs kronikk: Det årvisse jervemordet, publisert i Klassekampen 23.2.2015
Naturvernforbundet
Div. tidsskrifter

Tekst: Mona Smedsrud

DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL

Kjære medlemmer,

For å ivareta alles sikkerhet under den pågående pandemien har vi i år valgt å avholde årsmøtet digitalt. Av den grunn flyttes møtet fra den opprinnelige datoen som var 24. mars, til perioden 17. april – 24. april. Møtet holdes over 8 dager, så alle kan sette seg inn i sakene og stemme når det passer. Mer info om den valgte løsningen kan dere finne her: https://www.digitalearsmoter.no/for-medlemmer

EN mac book er oppslått og vi ser skjermen og tastaturet. PÅ skjermen står det: DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL , møtet holdes over 8 dager. Det ligger en tigerstripet katt foran med en pote mot tastaturet.  Vi ser bare bakhodet med ørene og poten til katten.
Cat working on laptop. Adorable maine coon cat looking at blank screen of laptop, sitting on owners legs on bed.Copy space.Funny situation, cat freelancer in home. Phone photo

De som ikke har mulighet eller ikke ønsker å delta på det digitale årsmøtet, vil få muligheten til å stemme ved årets styrevalg pr. post, på samme måte som i fjor. Møteinvitasjon og mer informasjon sendes ut i posten i løpet av ett par uker. Frist for å melde innsaker er 31. mars.

Ta vare på hverandre, og vis hensyn!

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Bildet viser en ørn som står på gult gress på bakken. Venstre vinge er borte og det er blod der vingen er revet vekk av vindturbinene. Ørnen har hodet vendt mot kameraet og høyre vingen er foldet ut.
Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalteren på Smøla etter at den ble funnet drept av en vindturbin på i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte».
Foto: Ulla FalkdalenPublisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet.

Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter?

Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer.

Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/
https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece
https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Tekst: Christina Fjeldavi

Forny medlemskapet ditt for 2021

En liten påminnelse til deg som er betalende medlem; Forny gjerne medlemskapet ditt for 2021. Gjør en forskjell gjennom å støtte dyrene via medlemskapet ditt. Dyrene trenger oss mer enn noen gang. Dumping av dyr øker hvert år, tilfeller av grov mishandling avdekkes jevnlig og både rovdyra og husdyra våre trenger beskyttelse.

Søt liten kattunge sitter på bakken ved en vegg. Den ser søtt opp med hodet litt på skrå.




Vi trenger din hjelp til å kunne gjøre enda mer. Ved å fornye medlemskapet ditt støtter du vårt arbeid med å redde inn katter. Vi jobber hands on hele året med kattekolonier og innfangst av katter som har kommet bort.

Medlemskap koster kr. 350,- i året. Alle medlemmer får foreningens tidskrift Dyrenes Stemme tilsendt. Medlemskapet betales inn til konto 1503.53.42599. Merk innbetalingen med ditt navn, adresse og «medlemskontigent». Du kan også betale via Vipps. #54535

Månedsgiver:
Vil du bli månedsgiver setter du opp en avtale-giro i banken din med ønsket sum som betales inn til konto 1503.53.42599. Det er også mulig og betale månedlig via Vipps.

Takk for at du bryr deg om dyrs velferd og gjør en forskjell!

Nærbilde av en kattunge med hvit og rød pels som sover på et grått pledd.

Strengere smittevernstiltak

I dag har det kommet nye smittevernstiltak. Vi i Dyrenes Hus tar helse, hygiene og smittevernstiltak på alvor og har derfor innført inntaksstopp av utstyr og mat fra private donasjoner. Vi setter alltid stor pris på donasjoner og henter mer en gjerne donasjoner igjen når smittefaren har avtatt.

Bilde av medisinske munnbind i blått og hvitt.

Ta vare på dere selv og vær forsiktige.

Jaktsesong for Norges eneste ville kattedyr.

1. februar starter gaupejakta her i Norge. På tross av at gaupa, som våre andre store rovdyr, er en sterkt utrydningstruet og rødlistet dyreart. I 2020 ble det registrert 66,5 ynglinger her i landet, og dermed er antallet ynglinger for første gang på åtte år så vidt over stortingets vedtatte bestandsmål på 65 årlige ynglinger. Det burde være grunn til optimisme og glede på gaupas vegne, men resulterer isteden i en kvotejakt på hele 82 dyr.

‘Vi åpner nå forsiktig for kvotejakt for å forhindre skade på beitedyr i de to nordligste fylkene. Målet er at bestanden holder seg på Stortingets bestandsmål, slik at rovviltnemnda kan ta over forvaltningsansvaret. En lav kvote gjør det også enklere å iverksette skadefelling ved behov’, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Dette var før kvotejakta i 2020 som sørget for at 53 gauper mistet livet, i tillegg til 6 gauper som døde i områder det ikke var åpnet for jakt. Fellingstillatelse på 82 dyr kan overhodet ikke regnes som ‘forsiktig’.

Gaupa (Lynx lynx) blir kjønnsmoden i 2-3 års alderen, og en gaupemor får vanligvis 2-3 unger per kull. Snittalderen for gauper som lever vilt er kun 4-5 år. Det sier seg da selv hvor sårbar bestanden er i forhold til å reprodusere seg, spesielt når de blir utsatt for så store uttak som det er lagt opp til i år. Gaupejakta er en stor trussel for overlevelsen til Nordens eneste viltlevende kattedyr. Skal vi sikre at gaupa får ha sin naturlige plass i Norsk natur også i fremtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Gaupa er lett gjenkjennelig med sin sortflekkede pels. Om sommeren er den rødgrå, mens den blir mer gråhvit i fargen om vinteren. Ytterst på de spisse ørene har gaupa karakteristiske svarte hårdusker og halen er kort med svart tupp. Den har kraftig kinnskjegg og lange ben som ender i store poter med klør som kan trekkes inn på samme måte som en tamkatt. De store potene fungerer omtrent som truger om vinteren.

Som de fleste kattedyr, er gaupa en skikkelig akrobat og kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften. Den har en kraftig kroppsbygning, kan bli 120 cm lang fra snute til halespiss og 60 -75 cm høy. Hunngauper veier opptil 17 kg, og hanngauper opptil 25 kg.

Gaupa lever hovedsakelig i de nordlige delene av Eurasia – fra Skandinavia til Sibir. I tillegg finnes det spredte forekomster av gaupe i Sentral- og Øst-Europa. Den lever i løv- og barskog over hele landet vårt med unntak av Vestlandet, og trives godt i bratt og ulendt terreng. Revirstørrelsen varierer veldig, en hunngaupe med unger vandrer vanligvis i et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha opptil tre ganger så store revir.

I første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet. Etter at det ble innført skuddpremie på kattene i 1845 ble bestanden kraftig redusert. Rundt 1930 var gaupa så godt som utryddet i landet vårt, men senere har arten gradvis økt i mengde og utbredelse. Skuddpremien ble først avskaffet i 1980 og etter 1994 har det blir gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Gaupa er nattaktiv og holder seg for det meste i ro om dagen. Den er veldig sky og har god kamuflasje i den flotte pelsen som gjør det vanskelig å få øye på den. En gaupe kan fint gå to-tre mil i løpet av et døgn, og patruljerer territoriet sitt via faste vandreruter. Den markerer med urin, luktflekker, kloremerker og lignende for å holde rivaliserende katter unna.

En nyfødt gaupeunge veier omkring 350 gram. Til sammenligning veier en nyfødt kattunge vanligvis i underkant av 100 gram. Som kattunger, er gaupeungene blinde når de fødes og kan ikke trekke inn klørne. Når de fødes er pelsen deres mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig rundt buken. Dette gjør at de er godt kamuflert inne i det mørke hiet, noe som er en fordel når moren må forlate dem for å jakte.

Når gaupeungene er rundt fire uker gamle tar de sine første skritt utenfor hiet. De lever utelukkende på morsmelk de første to månedene, men fortsetter å die helt til de er fem måneder gamle. Gaupemora er helt alene om foreldreansvaret og er derfor avhengig av å oppfostre sine små i et område med god tilgang på mat slik at hun kan skaffe nok å spise til seg selv og ungene. Når de er fem måneder gamle er de fullt utvokst og blir med moren på jaktturer for å lære. Mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge et rådyr på egen hånd. Likevel holder de seg sammen med moren til hun får sitt neste kull.

Gaupa er ikke kresen, og spiser både rådyr, hare, rein og sau i tillegg til smågnagere og skogsfugl. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet, men forfølger ikke byttedyr over lange avstander. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i jaktforsøkene sine enn de andre rovdyrene i Norge.

Voksne gauper tilbringer mesteparten av tiden for seg selv, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. Det finnes fire nålevende gaupearter i verden, og alle kan gjenkjennes på at de har kort hale og de karakteristiske hårduskene på øretuppene. I tillegg til vår skandinaviske gaupe, har vi også Kanadisk gape, Rødgaupe (Nordamerika) og Pantergaupe (finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania) Av disse fire gaupeartene, er det kun Rødgaupa som ikke ansees som utrydningstruet.

Rovdyra er en del av naturen og har like mye livets rett som våre tamdyr. Verden er nå inne i den 6. masseutryddelsen. Bare de neste 20 årene kan mer enn 500 virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr) forsvinne for godt som følge av menneskelige inngrep i naturen, ifølge en ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Science.

Hastigheten på utryddelsen av arter som nå pågår, er langt raskere enn om naturen hadde fått utvikle seg naturlig. De siste 100 årene har 543 arter gått tapt iflg. forskerne. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut. Nå tyder altså alt på at utryddelsen av våre medskapninger bare går fortere og fortere.

Vi har utnevnt oss selv til herskere over denne sårbare lille kloden vår. Med den makten kommer et stort ansvar som vi dessverre overhodet ikke har klart å leve opp til så langt i menneskehetens historie.

Når en dyreart er utryddet, er den borte for alltid.

Kilder: Miljødirektoratet, Rovdata, WWF, Naturvernforbundet, ABCnyheter.no, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke