fbpx

Fugleinfluensa

Syv arbeidere ved et fjørfeanlegg i sør i Russland ble smittet med H5N8-stammen i desember 2021.

Det er også meldt inn det første menneskelige tilfellet av H5N1 i Storbritannia, selv om det har vært tilfeller andre steder globalt. Det ble raskt iverksatt tiltak for å begrense spredningen av sykdommen på det aktuelle stedet, alle infiserte fugler ble avlivet, og lokalene ble renset og desinfisert.

Foto: Mark Stebnicki

Storbritannia har nylig sett et stort antall utbrudd og hendelser av H5N1-stammen av fugleinfluensa hos fugler over hele landet. I følge DEFRA (Klima- og miljødepartementet) er det 64 tilfeller av fugleinfluensa H5N1 i England of nye tilfeller bekreftes på daglig basis. Det er også en rekke tilfeller i Wales, Skottland og Nord-Irland. Minst en million fugler er avlivet, for det meste fra fjørfegårder.

Israel har oppdaget mer enn 5000 døde ville fugler som har samme virus. Over en halv million kyllinger er avlivet i landet for å prøve å få kontroll på utbruddet.

Foto: Tina Nord

Et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa A(H5N1) ble bekreftet på en gård i Klepp kommune i Rogaland 11. november 2021. Dette var det første utbruddet av høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge. Viruset ble påvist hos verpehøns på nabogården en knapp uke senere og hos ville andefugler. Folkehelseinstituttet vurderte da risikoen for smitte med dette viruset til mennesker som svært lav. Smitterisikoen er nok fortsatt lav.

Utbrudd av H5N8-stammen har blitt rapportert i Russland, Europa, Kina, Midtøsten og Nord-Afrika de siste månedene, men bare i fjørfe. Andre stammer – H5N1, H7N9 og H9N2 – har vært kjent for å spre seg til mennesker. Russland rapporterte tilfellet med menneskelig infeksjon til WHO.

Foto: Agung Pandit Wiguna

30. desember melder NRK: Fugleinfluensa-epidemi tidenes verste: Europa er midt inne i kontinentets verste fugleinfluensa-utbrudd noensinne, ifølge et tysk forskningsinstitutt. Det blir daglig påvist nye tilfeller, og det er ikke bare villfugl som blir smittet, ifølge instituttet.
Det er ingen ende i sikte.

Landene som er rammet spriker fra Finland til Færøyene til Irland, fra Russland til Portugal, sier forskerne. Det er også påvist tilfeller blant annet Israel, Canada, India og Øst-Asia. I Tyskland ble det påvist 394 tilfeller i villfugl som ender, gjess, svaner og måker mellom starten av oktober og 29. desember, stort sett langs kysten.

FLI registrerte også 46 tilfeller i tyske hønsegårder. Forskjellige «strains» av viruset har smittet til mennesker i Russland, Kina og Storbritannia.

Publikum advares mot å ta på døde fugler og WHO forsikrer om at sykdommen sjeldent smitter til mennesker.

Slike utbrudd henger sammen med hvordan vi utnytter dyr og viser tydelig at industriell husdyrproduksjon kan være til stor fare for dyrene selv og folkehelsen. Tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker store byrder på miljøet og medfører vesentlig risiko.

Epidemiolog Marius Gilbert, viser i en studie fra 2018 at ufarlig fugleinfluensa blir omdannet til et farlig virus i sammenheng med intensiv fjærfeproduksjon. Med andre ord, gir det stor tetthet av dyr grobunn for zoonoser.

Avvikling av intensivt dyrehold er nødvendig og ikke minst viktig for å minske risikoen for oppblomstring av nye pandemier. Noe vi burde ha lært etter 2 år med korona.

Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: Nrk, Aftenposten, South China Morning Post, Veterinærinstituttet, The guardian, NHI, FHI, Peta.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00084/full

Godt nytt år!

Kjære dyrevenner,

Enda ett år er gått og vi gleder oss til 2022!

Også 2021 har vært ett spesielt år, med mange opp- og nedturer. Tidlig på året fikk vi inn Kyle som egentlig hadde sitt hjem i Trondheim, han ble plassert på fly og ble gjenforent med familien sin.

I året som har vært har vi tatt inn 241 katter – hjemløse, bortkomne eller uønskede. Flere katter har allerede funnet seg nye for-alltid-hjem, hele 224 katter har fått nye trygge familier!

Scenic road in the mountains. Travel background. Man going on sunrise background.

I dag har vi 120 katter i forskjellige fosterhjem hvor de får kjærlighet og omsorg før de er klare for å finne sitt for-alltid-hjem. Vi har fått flere nye hjelpere som hjelper til med alt fra kjøring til stelling og feriepass. Dyrenes Hus hadde ikke gått rundt uten all hjelpen fra frivillige! Flere ildsjeler har skrevet gode artikler til at årets utgave av Dyrenes Stemme som er sendt ut til alle våre medlemmer.

I år så det ut til at verden igjen startet litt opp igjen etter å ha gått i dvale i 2020. Dessverre ble alt igjen satt på pause nå i vinter. I en verden som endrer seg så fort, er det godt å se kjærligheten og godheten som så mange viser.

Sammen ga vi nytt håp til alle de 241 kattene som kom inn til oss, og sammen kan vi i år hjelpe flere med å finne varme, godhet og sin egen familie.

Kjære alle dyrevenner, frivillige, medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere, det er dere som gjør det mulig for oss å hjelpe! Tusen takk for all hjelp og støtte!

Ta vare på hverandre, og ha et godt nytt år!

Heidi Svendsen
Styreleder

Stopper ulvejakten

Etter et krav fra dyrevernorganisasjonene WWF, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr har ulvejakten midlertidig blitt stoppet. Organisasjonene krevde at nedskytingen skulle stanses og tingretten har nå har stoppet lisensfellingen innenfor ulvesonen inntil videre.

Nå må retten ta en endelig avgjørelse innen utløpet av fellingsperioden, som er 15. februar 2022.

Det er fortsatt mulig at jakten gjenopptas, men vi håper selvfølgelig at våre kritisk truede ulver får leve. Klima- og Miljødepartementet mener vedtaket om lisensfelling innenfor ulvesonen er lovlig, men ulvesonen er opprettet for å gi ulven beskyttelse. Det må foreligge en særskilt grunn for å kunne felle ulver innenfor sonen.

Den norske ulven som antas å ha streifet rundt i Norge og Sverige i rundt 12 000 år, ble ifølge forskere som har brukt år på å studere genetikken til ulvene som bor i regionen, erklært utryddet i år.

Det finnes ikke genetiske spor igjen av den. Ulvene som nå bor i Norge og Sverige kommer opprinnelig fra Finland. Vi har utryddet den norske ulven, nå er genetisk sårbarhet fra innavl den største trusselen ulvebestanden står overfor.

Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Ulven har vært fredet her i landet siden 1971. Allikevel tillates det hvert år jakt på den sårbare ulvestammen, og fra 2018 har regjeringen tillatt jakt innenfor ulvesonen.

Fyrverkeri − mareritt eller kos?

Mange hunder og katter har overhodet ikke problemer med synet og lyden av fyrverkeri, mens andre rett og slett er livredde! Så nyttårsaften og andre festlige anledninger kan være en sann prøvelse både for dyrene og oss i flokken deres. Aldri stikker så mange livredde dyr av som på nettopp nyttårsaften, derfor bør vi begynne så tidlig som mulig å gradvis gjøre dem kjent med lyden og avdramatisere den så godt det er mulig.

At hunder og katter er redde for høye lyder er helt naturlig. Lyder trigger nervesystemet og dyrene kan bli engstelige og noen livredde. Det at de føler trang til å flykte er rett og slett et overlevelsesinstinkt. De opplever verden gjennom sine svært velutviklede sanser – ører, øyne og nese. Du kan se tegn på redsel ved at hunden vandrer rundt, blir rastløs og ikke klarer å roe seg. De kan også begynne å skjelve, og vil ikke spise verken mat eller godbiter. Hundene kan også pipe, bjeffe og ule.

Hos katter er det ofte ikke like lett å se. De kan f.eks. gjemme seg, og legge ørene flatt bakover. Et annet tegn på at de er utilpass kan f.eks. være at de tisser utenfor dokassen.

Det er utrolig viktig å holde hunden og katten innendørs på dager vi kan vente oss fyrverkeri. På den måten reduserer vi eksponeringen for lydene, og hindrer at de flykter i redsel. Og selvsagt er vi der sammen med dem!

Litt beroligende musikk og noen ekstra gode godbiter, kan være nok for de dyrene som ikke er så lydsensitive. Men problemet er at vi vet jo ikke om vi har med et lydredd eller avslappet kjæledyr å gjøre før den «store prøvelsen» kommer. For hunder og katter er lyden av fyrverkeri ulik mange andre høye lyder så som torden. Fyrverkerilyden er ofte nær bakken, og følges ofte av voldsom piping og lysblink, noe som kan oppleves skremmende. Derfor bør vi starte tidlig med lydtreningen. Den beste måten å forberede hunden din på fyrverkeri på er å sørge for at den er komfortabel med lyden før «den store dagen».

Vi opplevde selv at vår første hund ble fryktelig stresset og løp rundt og bjeffet og skulle TA fyrverkeriet i alle timene fra «prøveoppskyting» på ettermiddagen, via barnas fyrverkeri tidlig på kvelden og frem til langt over midnatt. Med ham har jeg tilbragt nyttårsaften på badet med radio og godbiter, i kjellerboden i blokken vi bodde i, og tilslutt noen år hvor vi flyktet til fjells med ham.

Da vi etterhvert fikk en ny hund skjønte vi at noe burde gjøres for å tilvenne henne til høye lyder, og gjøre alt vi kunne for at spetakkelkveldene skulle bli så gode som mulig. En ting er nyttårsaften hvor vi er forberedt på bråk, verre er det med alle de overraskende fyrverkerioppskytingene når noe skal feires rundt oss. Jeg leste meg opp på nettet og fant raskt frem til en fyrverkeri- og torden-CD som var å få kjøpt. Jeg startet da vår schipperke Milja var rundt 12 uker.

Fremgangsmåten var at vi satt rolig i stuen og spilte CD-en med svært lav lyd, mens vi gjorde hverdagslige ting som å lese aviser og prate sammen. Etter kort tid økte jeg lyden litt og fortsatte med hverdagslivet. Det gikk ikke lang tid før vi kunne øke lyden betraktelig uten at Milja reagerte overhodet. Etter noen uker spilte vi den livaktige CD-en på full guffe i stuen! Milja var så avslappet med disse lydene at hun la seg til å sove rett foran høyttalerne. Det er henne du ser på bildet over her!

CD-en vi brukte, Clix Noises And Sounds, besto i tillegg til alle typer fyrverkerilyder, også av torden, skyting, tog og høylytt trafikk. Mange veterinærer selger liknende CD-er, og du finner også et utall varierte lydspor på f.eks. Youtube. Det viktige er at du ikke forserer noe, og bruker den tiden det tar å gradvis venne hunden eller katten til lydsporene. Resultatet hos oss er at vi har en hund som ikke kunne bry seg mindre om fyrverkeri og voldsom torden.

I årene siden har vi spilt den sporadisk i desember, og et poeng er at vi mennesker alltid sitter avslappet i sofaen eller rolig gjør dagligdagse ting mens den spilles. Og det er ikke for sent å begynne når hunden er voksen/redd!

Tekst: Lajla Wegger Tosterud

Dyrenes Stemme 2021

Magasinet vårt er ferskt ute fra pressen! Nå er det bare å bestille til deg selv, familie og venner. Her har du 56 sider spekket med spennende artikler om dyr, dyrehold, grønn mat, quiz m.m.

Les om hvordan det er å være fosterhjem. Les historier fra adoptivhjemmene med koselige hilsener fra kattene og mye annet.

Her finner du flere utgaver av bladet: https://dyreneshus.no/butikk/

Dyrenes Stemme 2021
Medlemsbladet  for Dyrenes Hus – Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn.

Pris:120 kr inkludert porto

Betaling på Vipps: # 54535
Betaling til konto:1503.53.42599
Merk betalingen med «Medlemsblad».
Send oss en e-post med screenshot av innbetalingen.
post@dyreneshus.no
Legg ved navn og adresse til den som skal ha bladet tilsendt.
OBS: Medlemmer får bladet gratis.

https://dyreneshus.no/butikk/

Krise for dyrevelferden

Det har lenge vært kjent at mattilsynet ikke har nok ressurser, men at det er så ille som det fortelles om i denne artikkelen, visste vel ingen.

Flere ansatte i mattilsynet står nå frem og forteller om de faktiske forholdene, at de ikke rekker over alle klager, kasserer hundrevis av meldinger, enten etter en telefon eller uten oppfølging overhodet, og at de sjeldent har tid til å følge opp de tilfellene de regner som alvorlige. Selv ti meldinger om ett og samme dyrehold kan være for lite for mattilsynet for å ta tak i det.

NRK har snakket med flere titalls frustrerte inspektører over hele landet. De frykter reaksjoner fra lederne hvis de snakker høyt om forholdene. Inntrykket vi sitter med etter å ha lest artikkelen er at det finnes mange gode folk i MT som inderlig vil hjelpe dyrene, men at de i stedet er fanget i papirarbeid, ressursmangel og bruker en stor en del av tiden til brannslukking. Ja, det har blitt så ille at de ønsker å slutte.

Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har, sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim. Antallet tilsyn har sunket fra 10.000 i året til under 3000 og det er 63 færre veterinærer i Mattilsynet enn for ti år siden.

En anonym inspektør forteller at de har lange rødlister der de vet at dyrevelferden er helt katastrofal og at de må plukke ut noen få og la resten ligge.

I Mattilsynets avdeling i Telemark reiser ikke inspektørene lenger ut for å sjekke hvordan dyr har det, nesten uansett hvor alvorlige tips de får. Hvilken funksjon har da mattilsynet annet enn rutinekontroll på slakterier, blodprøver av høns m.v, og skrive ut reiseattester?

I mens lider dyrene, de dør i sin egen møkk, sulter eller tørster i hjel. Blir overlatt til seg selv, blir mishandlet, fryser i hjel. Listen er lang og vond.

I 2019 ble det utført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. De ble funnet kritikkverdige på alle punkter.

Mattilsynet fungerer ikke. Når tilsyn og dyrevern er på bakerste rekke er det på høy tid at ansvaret for dyrevelferden flyttes over til dyrepolitiet, på høy tid å øke kapasiteten hos dyrepolitiet og at midlene overføres til faktisk dyrevelferdsarbeid.

Vi er langt fra et foregangsland innen dyrevelferd, slik stortinget ønsker at vi skal være. Tvert i mot viser sannheten seg å være en helt annen.

https://www.nrk.no/…/veterinaerer-roper-varsko-fra…

Kilder: Riksrevisjonen, NRK, KPMG, https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/
Tekst: Lynn Moltzau

Argentina forbyr lakseoppdrett

Argentina er det første i land i verden som forbyr lakseoppdrett.

Det er en fantastisk nyhet, og vi håper flere vil følge etter av hensyn til fisken, miljøet og folkehelsen.

Det er rett og slett flaut at Argentina har større handlingskraft, mer omtanke for miljøet og fiskenes dyrevelferd, enn oss. Men kudos til Argentina som forbyr lakseoppdrett.

Da det ble strengere restriksjoner på oppdrettsfisk her i landet i 1985, søkte norske lakseoppdrettere seg til Argentina. Argentina har færre statlige reguleringer og en kystlinje som ligner den norske.

Mengden av antibiotika som blir brukt i chilensk lakseoppdrett er mangfoldige ganger høyere enn det som er tillatt i Norge. Det har vært opptil 3500 ganger høyere. I 2019 skrøt Norge av å være best i verden på lavt antibiotikabruk i oppdrett.

Det er kanskje ikke så smart å skryte på seg, når den totale bruken av antibiotika nok har økt men de norske lakseoppdrettene i Argentina. Norge har en nasjonal strategiplan mot antibiotikaresistens og mange land opplever at infeksjonssykdommer ikke kan behandles grunnet antibiotikaresistens. Det blir helt feil å «sette bort» oppdrettet og skape et problem i et annet land. Eller hva mener du?

Avgjørelsen om å flytte oppdrettsnæringen til Argentina viser i seg selv at næringen ikke er bra. Tvert i mot, den er svært ødeleggende for et sårbart økosystem. Oppdrettet i Argentina har hatt utslipp av avføring, antibiotika og kjemikalier, samt algeoppblomstringer, lakselus, sykdomsutbrudd og dertil manglende dyrevelferd for selve laksen. Forbudet kommer etter observasjoner av store negative miljøkonsekvenser – observert og erfart av lokalbefolkningen.

I Norge derimot, har fiskeriministeren varslet at vi skal femdoble produksjonen av oppdrettslaks og ørret frem til 2050. Skal vi ikke heller ta lærdom fra Argentina og kutte ned en næring som er usunn også for våre kyst, vårt miljø og som ikke prioriterer dyrevelferd?

Vinglesyke

Vinglesyke er forårsaket av bornaviruset.

Viruset fikk navnet sitt etter et utbrudd i den tyske byen Borna i 1885 hvor et stort antall hester ble syke. Men bornaviruset ble først isolert på 1970-tallet, fra en død hest. Viruset er et lineært enkeltkjedet nevrotropisk RNA-virus. Fra et evolusjonært perspektiv er dette et veldig gammelt virus.

Det er en sykdom som rammer det sentrale nervesystemet hos katter og gir symptomer som karakteriseres av stive, ustabile bevegelser. Kattene får vanskeligheter for å holde seg oppreist, gå og hoppe.

Sykdommen har lenge vært kjent i Sentral-Europa og forekommer hos primater, hest, sau og fjørfe. I Sverige har viruset også blitt påvist hos gaupe.

Det er fortsatt usikkert hvordan katter smittes med vinglesyke, men man vet at hannkatter som oppholder seg mye utendørs, rammes oftere enn hunnkatter. Rammede katter kan være i alle aldre, men det er uvanlig at de er yngre enn et år gamle. 
Sykdommen er mer vanlig hos katter som får lov til å streife fritt utendørs, og den er mer vanlig hos hannkatter enn hos hunnkatter. Den forekommer i alle aldre, men er ekstremt sjelden hos katter yngre enn tolv måneder.

Dyrenes Hus kjenner ikke til at det er noen spredning av viruset i Norge, men vet at den forekommer i Mälardalen i Sverige og i noen andre deler av Sverige.

Symptomer

Hovedsymptomet er vingling og balansevansker. Katter med vinglesyke kan til å begynne med få feber, bli svake og miste appetitten. Disse symptomene etterfølges av balanse- og bevegelsesforstyrrelser. Kattenes bevegelser blir spastiske, langsomme, som om de beveger seg i sakte film, og vinglingen er tydeligst i bak-kroppen.

De kan falle overende gjentatte ganger da de ikke klarer å styre kroppen, og dermed kan de skade seg, spesielt hodet, ved harde fall. Rammede katter viser atferdsforandringer som å bli mer kontaktsøkende og kjærlige med eier og de kan mjaue ofte og overdrevent mye. Andre kan bli aggressive eller gjespe mer, og noen får stirrende øyne.

På noen kan du merke at de får vondt når du klapper dem på korsryggen. Kattene kan også få vanskeligheter med å dra inn klørne. De kan i blandt få forstoppelse. 

Utviklingen av sykdommen kan gå veldig raskt, med kraftig forverret allmenntilstand i løpet av en uke. De fleste katter avlives innen 2 mnd.

Smitteveier

Viruset smitter mest sannsynlig via nerver i nese- og munnhulen og transporteres via nervene til det sentrale nervesystemet. Det smitter også gjennom direkte kontakt fra mor til fosteret. Inkubasjonstiden varierer etter mengden av virus. I andre dyrearter varierer det fra 20 dager hos rotter, til 6 måneder hos hester. Tegnene og symptomene på vinglesyken er en kombinasjon av selve viruset og kroppens reaksjon på den.

Viruset har blitt isolert fra fugleskitt og det er mistanke om at dette kan være en av smittekildene i naturen.

Smitter det til mennesker?

Viruset infiserer primater, inkludert mennesker. Virkningen på mennesker er kontroversiell. Det er noen teorier om at viruset kan forårsake symptomer som gjør at den smittede ser ut til å være psykisk syk, for eksempel psykotisk, bipolar eller deprimert.

Diagnostikk

Det kreves en obduksjon da de symptomer katten viser er karakteristiske men ikke diagnostiske. Blodprøve og ryggmargsvæskeprøve kan vise forandringer som er forenlig med vinglesyke, men de kan ikke fastslå diagnosen.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kurerer vinglesyke. Preparater som demper betennelsen i nervesystemet brukes ofte. Hos noen katter har den generelle tilstanden blitt bedre når de har mottatt antiviral medisinsk behandling, men forbedringen har bare vært midlertidig. Du kan også gi preparater som midlertidig reduserer betennelsen i nervesystemet. Hvis sekundær bakteriell hjernehinnebetennelse oppstår, kan den behandles med antibiotika. Også andre legemiddler har blitt prøvd men effekten av disse er ikke undersøkt grundig nok. 

Prognose

Enkelte katter med vinglesyke blir veldig raskt alvorlig syke. Andre katter, som overlever den akutte fasen, utvikler kroniske men mildere symptomer. Noen katter lever mange år etter de blir syke med vinglesyke . Det forekommer også katter som etter å ha levd lenge med vinglesyke får tilbakefall og blir akutt syke igjen. De fleste katter med sykdommen, ca 80%, har antistoffer mot bornaviruset i blodet.

Hvis katten din er syk, er det viktig at du raskt kontakter veterinær.

Litteratur

  • Berg A-L, Reid-Smith R, Larsson M & Bonnett B. Case control study of feline borna disease in Sweden. Vet Rec 1998b, 142, 715-717.
  • Hultin Jäderlund K. Feline borna disease – a nervous system disorder in cats. Proc 13th ECVIM-CA Congress, Uppsala September 2003.
  • Lundgren A-L. Borna disease virus infection in cats: On the etiopatogenesis of feline non-suppurative meningoencephalomyelitis (staggering disease). PhD-thesis, SLU, Uppsala, 1995.
  • Ström B, Andrén B & Lundgren A-L: Idiopathic non-suppurative meningoencephalomyelitis (Staggering disease) in the Swedish cat: a study of 33 cases. Europ J Compan Anim Practice, 1992, 3, 9-13.
  • Wensman JJ: Borna Disease Virus and its Hosts. Studies on virus-host interactions and virus detection. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae, Doctoral thesis No. 2011:62.
  • Wensman JJ, Jäderlund KH, Holst BS & Berg M. Borna disease virus infection in cats. Vet J in press
  • Wensman JJ, et al 2012. Markers of Borna disease virus infection in cats with staggering disease. J Feline Med Surg 14, 573-582. 

Kilder: Anicura, SVA
Tekst: Lynn Moltzau

Hvorfor øker utryddelsesraten?

En ny rapport fra Intergovernmental Science-Policy Platform om biologisk mangfold og økosystemer, advarer om en farlig tilbakegang av naturen ettersom utryddelsesraten skyter i været for arter rundt om i verden.

Mer enn 40 prosent av amfibier, nesten 33 prosent av korallrev, og mer enn en tredjedel av alle marine pattedyr er truet. I tillegg har dyrebestanden på land falt med minst 20 prosent. De fleste av truslene mot dyr er forårsaket av mennesker.

New Zealand Kaka papegøye (Nestor meridionalis)

Krypskyting, handel med dyreliv og jakt setter alle dyr i fare, men det er en enda mer skremmende trussel mot truede arter som blir ignorert: landbruket. Avskoging, tap av habitat, overfiske, global oppvarming og andre problemer knyttet til dyreoppdrett setter ville arter i fare for å kollapse.

Det industrielle landbruket spiser opp mer og mer av vår dyrkbare jord og fører til at flere og flere arter blir truet.

Hvordan kan DU på en enkel måte være til hjelp for å endre på dette? Spis mindre kjøtt; 44 prosent av husdyrutslippene er i form av metangass, og 27 prosent i form av karbondioksid. I tillegg avskoges store områder, blandt annet i regnskogen, for å gi dyrene plass.

Det samme er tilfellet for å dyrke mat til dyrene. 77% av dyrkbar jord brukes til husdyr, enten som land for beite eller land for å dyrke dyrefôr. Enorme ressurser blir i tillegg brukt på frakt, vanning, kjemisk gjødsling, fungisider pg pestisider m. v. som igjen er skyldig i høyt forbruk og store utslipp av CO2, samt kraftig forurensning.

Mindre etterspørsel av kjøtt fører til mindre forbruk, og det er ikke mye å forlange at du har en eller flere grønne dager i uka, når det kan hjelpe planeten, dyrene, miljøet, klimaendringene og alle og alt som lever på planeten.

På tide å ta stilling til det som skjer i verden, og ta bærekraftige valg hver dag.
Det er i disse små hverdagsavgjørelsene at vi som forbrukere kan utøve vår forbrukermakt.

Her kan du lese litt om landbruket på verdensbasis: https://www.onegreenplanet.org/…/chart-shows-worlds…/

Kilder: Sentientmedia, onegreenplanet, ourworldindata

Tekst: Lynn Moltzau

Dyrenes Hus reagerer sterkt på Mattilsynets uttalelse

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus reagerer sterkt på Jan Egil Aronsen uttalelse til NRK 11.07.2021.

Han sier: «Jeg tror løsningen er samarbeidet som vi har med de frivillige. Det utgjør et viktig bidrag.» Jan Egil Aronsen er avdelingsleder for Mattilsynet i Telemark.

Mattilsynet, eller Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, er den norske tilsynsmyndighet for planterfiskdyr og næringsmidler. Altså et statlig organ sier rett ut at «samarbeidet» med de frivillige, eller dyrevernsorganisasjonene og privatpersoner som jobber for å hjelpe dyr i nød, er løsningen?

Foto: Lynn Moltzau

Vi jobber vettet av oss for å hjelpe dyr og bruker enorme summer på redningsarbeid, vi tar kostnadene selv eller får hjelp gjennom medlemskontigenter og donasjoner. De aller fleste av oss har ikke nok ressurser til å hjelpe alle og vi har ikke fasilitetene som skal til. Vi tar av fritiden vår for å hjelpe dyrene.

I vår organisasjon er det ingen som er lønnet, mens mattilsynet som er et statlig organ som skal hjelpe dyr, har lønnede arbeidstagere.

Vi ser på denne uttalelsen som en ansvarsfraskrivelse og en innrømmelse om at de legger børen på oss. Det virker som hjemløse dyr er en bi-sak, ikke viktig nok til å sette inn ressurser og midler på- la heller de frivillige ta regningen!

Hvilket samarbeid?

Hvilket samarbeid er det snakk om? Der Mattilsynet avliver, gir vi heller dyrene en sjanse. Etter vår erfaring og kjennskap til Mattilsynets rutiner, vet vi at de ikke oppstallingsmuligheter for dyr og avlivning er den enkleste, og sikkert rimeligste løsningen. Når avlivning er løsningen er det kanskje ikke så merkelig at kattens status er så lav i samfunnet, når selv staten (et statlig organ) signaliserer dette?

Det er lov å bli frustrert når liv har så liten betydning for et statlig organ. Og når ansvaret tydelig legges på oss uten at vi, de mange organisasjonene landet rundt, får tildelt noen som helst slags midler for tiden, kostnadene og arbeidet som legges ned i redningsarbeidet for hjemløse, dumpede dyr.

Vi ser at det er en økning i år av dumpede og hjemløse dyr. Vi kaller det koronaeffekten. Selv ikke nå stiller mattilsynet opp da deres ressurser ikke strekker til og de ikke har kapasitet til annet enn brannslukking. https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/

Ja, vi har til tider et samarbeid med mattilsynet, men det er et tilfeldig samarbeid.

Dyrenes hus er åpne for samarbeid

Vi samarbeider gjerne med mattilsynet, om det er det Jan Egil Aronsen eller andre lokalavdelinger ønsker. Men da forventer vi at vi formaliserer et samarbeid og utarbeider gode rutiner for dette. Samtidig at vi da får tildelt midler for arbeidet. Mattilsynet kan ikke fortsette å lene seg på alle frivillige organisasjoner og privatpersoner som tar kostnadene for arbeidet.

Hjelpeplikten

Vil ikke myndigheten ta seg råd til å hjelpe dyr annet enn å avlive de? Gjelder ikke dyrevelferdsloven for Mattilsynet? Når mattilsynet innrømmer at det er et problem, er det riktig å legge kostnadene over på andre? Det er sjokkerende å høre en avdelingsleder si dette og innrømme at det er et problem. Det kan peke mot at mattilsynet er unntatt hjelpeplikten når det er avlivning som er deres mest brukte «løsning».

Foto: Lynn Moltzau

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forlater-pus-nar-ferien-er-over-1.15557035?fbclid=IwAR1TEMBYRx2KfhttixFtwP0vvrK-39oHSVNPmC4uQpZlVG0v7rkz7XquD2A

«Mattilsynet har ikke kapasitet til å følge opp meldinger om hjemløse katter», sier også Jan Egil Aronsen. Vi ser at de heller ikke har kapasitet til å følge opp alle bekymringsmeldinger og avvik i landbruket. Vi spør, hva er galt med dette bildet? Når tilsynet ikke har nok ressurser til å gjøre jobben de er satt til?

Vi ser med fortvilelse på en økning i dumpede dyr og vi får nå flere henvendelser enn vanlig, men vårt inntak er sprengt. Da veldig mange allerede har skaffet seg familiedyr i året som gikk, har vi også problemer med å skaffe fosterhjem. Det fører til at de kattene vi har tatt inn ikke kommer seg videre, og det hoper seg opp med flere dyr som trenger hjelp. Det kan vi kalle en krise, uten fosterhjem får vi ikke hjulpet dyrene, og når adopsjonene også går veldig tregt, da kan dere selv tenke dere hvordan det er.

Alle kattene vi tar inn får helsesjekk, vaksiner, ormekur, ID-chip og de blir kastrert. Dette er en selvfølge for oss, dette er god dyrevelferd og en forsikring for kattene. Vaksinene forebygger smitte av farlige sykdomer, ID-chippen sikrer at man kan raskt finne tilbake til kattens eier, kastreringen forebygger at «våre» katter er opphav til uønskede kull og oppblomstring av flere kattekolonier.

Avhengig av hva kattene trenger kan det koste oss alt fra 3500 til 6000 kr per katt for standard veterinærtilsyn og behandling. Har kattene andre helseproblemer tar vi også de kostnadene, tenner og andre kirurgiske inngrep kan koste dyrt og kan fort komme opp i 50 000 for bare èn katt.

Foto: Lynn Moltzau

Hvorfor bruker vi så mye penger på kattene spør du kanskje? Det er en selvfølge! Dyrene fortjener livets rett og vi nekter å la en annen persons skjødesløshet gå utover et uskyldig dyr. Har man tatt til seg et dyr, et liv, så har man et ansvar for det!

På tide med en revisjon av mattilsynets rolle innen dyrevelferd og en revisjon av dyrevelferdsloven og hjelpeplikten.

Vi trenger hjelp, vi kan ikke fortsette å være de som betaler prisen for dyrene, følelsesmessig, økonomisk og helsemessig. Ja, for det tærer på å se så mye lidelse og være vitne til hva vi mennesker får oss til å gjøre.

Vi trenger hjelp fra kommunene, politikerne og Mattilsynet. Dyrevelferden må tas på alvor, den må inn i partiprogrammene og opp på agendaen.

Kilder: NRK, Nationen
Tekst: Lynn Moltzau

Kraftig økning av dyr på avveie

Koronaeffekten er ikke å benekte.

Dyrenes Hus har erfart at det har vært veldig lett å adoptere ut katter under koronatiden. Vi har ikke trengt å annonsere kattene som vi vanligvis gjør. Adopsjonene har gått av seg selv og det har vært mange henvendelser per katt.

De siste 3- 4 mnd har vi merket at markedet er mettet og det har nesten stoppet opp.

3 kattunger i et bur.


De som har ønsket seg familiedyr, som har vurdert å være fosterhjem, eller som rett og slett ville ha selskap, har det siste året skaffet seg ett eller flere familiedyr.



Vanskelig å finne fosterhjem og adoptere ut
katter

Resultatene av dette ser vi tydelig. Nå er det vanskelig å adoptere ut, og det er nesten like vanskelig å finne fosterhjem. Interessen er liten og adopsjoner tar lengre tid enn normalt. Bare i Oslo og Viken ble det registrert 2550 dyr på avveie i følge tall fra juni 2021.

Mange organisasjoner melder om det samme, og vi får flere henvendelser sammenlignet med i fjor fra både privatpersoner og organisasjoner, som spør om hjelp og som forhører seg om vi kan ta imot innfangede katter.


Vi frykter en sommer og vinter vi ikke har sett på lenge, og vi jobber med holdningskampanjer for å informere om viktigheten av å kastrere, ID-merke og vaksinere familiedyrene.

Det er altfor lett å spekulere i liv, altfor lett å skaffe seg dyr og det er liten til ingen kontroll rundt kjøp og salg av dyr. Hvem som helst kan avle og selge.

Prisene har skutt i været

Vi ser at prisene på katter har økt. Der kattene før hadde en symbolsk sum, er det nå langt flere som selger katter for 2-7000 kroner eller mer. Gjennomsnittsprisen på blandingskatter ligger nå på 2000 til 3500 kr. Mange prøver seg ved å si at kattene er halvt rasekatt og tillater seg å ta høye summer, eller enda verre, de lyver og selger blandingskatter som f.eks renraset Maine Coon. Det tragiske er at folk er godtroende og kjøper, til tross for manglende stamtavle, helsesjekk og vaksinering.

Kattefabrikker

Privatpersoner driver rovdrift på sine egne katter og lar de føde kull etter kull, uten sjans til å la kattemor hente seg inn og hvile mellom kullene. I mange tilfeller selges kattene uten vaksiner og uten å ha blitt helsesjekket. Hvorfor?

Jo, det koster å ta dyrene med til veterinæren. Seriøse avlere vil vaksinere, gi ormekurer, helsesjekke og ID-merke kattene. Avhengig av alder vil de også ofte kastreres. «Rasekatter» selges som kosekatter og har derfor ikke stamtavle og er heller ikke registrert i NRR. Når ting ikke er på stell med det mest grunnleggende, risikerer man å kjøpe syke katter.

Hva kan gjøres?

Salg og kjøp av levende dyr må reguleres. Det må stilles krav til avlere, enten det er rasekatt eller vanlig huskatt. Et minstekrav bør være at selgere står frem med eget navn og riktig kontaktinformasjon. Regjeringen må komme på banen og innføre obligatorisk ID-merking og kastrering av katter som ikke skal brukes til avl. Kastrering vil hindre oppvekst av flere kattekolonier og spredning av sykdommer.

To hjemløse kattunger i en låve.

Det er altfor enkelt å skaffe seg dyr slik det er nå. For å beskytte dyrene og øke deres status, vil regulering av salg og kjøp være et steg i riktig retning, samtidig vil en slik lovendring bevisstgjøre folk og få dyrs verdi på agendaen.

Til sist, en oppfordring til alle kattefamilier: kastrer, ID-merk og vaksiner katten din.

Du kan hjelpe kattene ved å bli fosterhjem: https://dyreneshus.no/fosterhjem/
Våre adopsjonsklare katter: https://dyreneshus.no/category/dyr/katt/

Kilder: NRK, Dyrebar, Finn
Tekst: Lynn Moltzau

Canada Goose dropper pelsen,- nesten.


Vi jubler over at selskapet Canada Goose har sluttet å bruke ulvepels. Canada Goose ble grunnlagt med filosofien om at det å lage klær av høy kvalitet ikke trenger å gå på bekostning av planeten. Det har så absolutt gått ut over prærieulven.

Foto av en kbinne med Canada Goosejakke med pelskant. Hetten med pelskant er trukket opp på hodet. Hun ser mot en schaefer som står til venstre i bildet.


Ulvene ble fanget med fotsakser, en særdeles grusom fangstmetode som innebærer ekstrem smerte, ofte over lang tid. Noen ulver blir så desperate at de river av seg benet for å komme fri fra fellen. Canada Goose sier selv at de må bruke pels på jakkene sine fordi de er ment for ekstrem kulde, men hvorfor brukes den da bare som en pyntekant? Hvor mye varmer denne pyntekanten deg i minusgrader? Den er best egnet som en «snøfanger» når det laver ned, og til det funker en fuskepels like så bra.

Foto av en coyote, prærieulv.


Vi skriver brukes da jakkene fortsatt er i bruk og i salg med pels på. Fra 2022 skal Canada Goose bare bruke resirkulert pels og har startet et «Fur Buy Back Program». Problemet er alle som blir påvirket av mote. Signaleffekten er ikke ønskelig, fangst av dyr og salget av pels fortsetter så lenge produktene brukes. Det hadde vært en fantastisk nyhet om bruken av pels opphørte totalt.


Nyheten kommer med enda en stor bismak;
Dette kan smake av grønnvasking da Canada Goose er storforbrukere av dun som kommer fra industrigjess. Gjessene (og ender) gjennomlever et liv i lidelse. Mye av dunet kan komme fra gåseleverproduksjonen, der gjess og ender tvangfores med lange rør som presses ned strupen deres. De lever ofte under forferdelige forhold og gjessene kan bli ribbet levende for dunet.

En ccoyote blandt gule strå sett fra siden.


Tvangsforing er forbudt i Norge, men når du kjøper produkter med dun, er det stor sannsynlighet for at du støtter denne type dyremishandling.

Selv om bedriftene bedyrer at de ikke bruker dun, pels eller andre dyrematerialer som medfører lidelse, har de ikke kapasiteten til å forsikre seg at det ikke skjer, og kanskje heller ikke interessen. Canada Gooses pelsfrie politikk vil spare utallige prærieulver fra å bli lemlestet og drept i grusom metallfelle. Vi får håpe at Canada Goose vil utvide denne «miljøbevisstheten» og inkludere gjess og ender. Selv om avgjørelsen om å bli «pelsfrie» er god og en viktig seier for dyrene, har den en veldig bitter bismak når det på den andre hånden viser seg at Canada Goose fortsatt er medskyldige i at dyr lider,

Det beste du kan gjøre er å la vær å kjøpe og bruke, dun og pels. Det er vi, forbrukere som skaper markedet for hva enn det skulle være,- gjennom å kjøpe det.

Ta bevisste valg, styr unna produkter som går utover andre, enten det er dyr eller natur.
Ta hensyn til dyrene og ta ansvar. 🙂

Her kan du lese om brutte løfter mht dun: https://www.svt.se/nyheter/inrikes/fyra-ar-efter-skrackfilmen-dunet-saljs-fortfarande


https://www.livekindly.co/canada-goose-fur-free/?fbclid=IwAR2rpBNgMJXVRjmlNjcZPzNnAr8hnr1T4O6dnpsh4ElgjBxD_X5u9iYlZr8.

Kilder: Livekindly, SVT, dyrsrettigheter, Canada Goose
Tekst: Lynn Moltzau

Mattilsynet varsler om uvarslede tilsynskontroller

I fjor var bortimot 70% av tilsynene i grisefjøs forhåndsvarslet. Det sier seg selv at eventuelle «feil og mangler» da kan ryddes opp i forveien og at Mattilsynet lett kan få et uriktig bilde av griseindustriens faktiske forhold.

En gris står på leire.

Hvis helhetsbildet ser bra ut på storparten av gårdene, er det ikke vanskelig å tenke seg at kontrollene trappes ned. Selv på de gårdene der det har vist seg å være alvorlige brudd på dyrevelferden kan det være mangel på videre oppfølging.

Dette fører til at bøndene fortsetter å bryte loven og dyrene fortsetter å lide. Jada, vi vet at Mattilsynet har manglende ressurser, men det kan ikke fortsette å være go-to unnskyldnigen som tys til igjen og igjen når dyr lider.

Sauer i et fjøs.

Dyrevelferden må få høyere prioritet når tilfellene er så alvorlige, og hensynet til dyrenes velferd må gå foran næringsinteressen.

Mattilsynet tar også i liten grad i bruk de strengeste virkemidlene, og bare i de seneste ukene har vi sett flere alvorlige tilfeller på brudd av dyrevelfedsloven; Bonde avliver sau med slegge i Møre og Romsdal, sulter de til døde. En annen bonde i Målselv sultet 83 sauer til døde, enda en bonde i Dalana er skyldig i det samme.


Norun Haugen mener det bør opprettes et eget dyretilsyn som overtar ansvaret for dyrevelferd og at tilsynet bør legges under Klima- og miljødepartementet

Når Mattilsynet ikke fungerer optimalt vil det være langt bedre å opprette et eget dyretilsyn som har fullt fokus på dyrevelferden, og midler nok til å utføre jobben.

En ting er tydelig, mange dyr lider. En endring må til og Mattilsynet må først og fremst ta hensyn til dyrene, ikke bonden.

Kilder: Dagsavisen, NRK, Norun Haugen: på innsiden av kjøttindustrien.
Tekst: Lynn Moltzau

Vi trenger din hjelp!

Det er høysesong og mange katter kommer inn. Vi ser effekten av korona, der mange har tatt til seg et nytt familiemedlem og nå ikke har tid eller vil ha katten lenger. Vi trenger sårt din hjelp som fosterhjem for at kattene vi får inn skal få en sjanse til å leve.

Kan du hjelpe kattene? Vi tar inn engstelige katter som ofte har blitt født ute og som kommer fra kattekolonier. Kolonikatter tar som regel lengre tid å sosialisere.

Derfor ønsker vi at du kan stille som fosterhjem for minst 4 mnd. Å være fosterhjem er et tålmodighetsarbeide, og sosialiseringen skjer på kattens premisser.

Har du den tålmodigheten og et hjerte for dyr? Da trenger kattene deg!

Du vil få mat, sand og alt utstyr som katten trenger. Bor du i Oslo, Asker eller Bærum?
Ta kontakt med oss i dag for å hjelpe en stakkars sjel.

Vi leverer katten til deg og henter ved nødvendig veterinærbesøk. Selv om du selv ikke kan være fosterhjem selv, ber vi deg om å hjelp til å kunne nå ut til de som kan hjelpe kattene.


Snakk med venner og familie. Vi håper å hjelpe flest mulig fra en uviss skjebne og et liv full av lidelse.

Takk for at du bidrar.

❤

Send e-post til: post@dyreneshus.no

Les mer om å være fosterhjem her:https://dyreneshus.no/fosterhjem/

Israel forbyr pels

Miljøverndepartementet i Israel meldte i helgen at det de forbyr pels. Israel blir dermed det første landet i verden som forbyr pels. Denne historiske seieren vil beskytte utallige rev, mink, kaniner og andre dyr fra et liv i lidelse, som ofte ender med en brutal død.

Brytes forbudet kan man få bot på 18 600 kr, (tall fra juni 2021) eller ett års fengsel.

«Plagg av pels kan ikke skjule den brutale drapsindustrien som produserer dette. » uttalte Israels miljøminister Gila Gamliel.

Rødrev

Det vil fremdeles være tillatt med pelshandel for vitenskapelig forskning, undervisning og religiøse formål. Ortodokse jøder (Haredi-menn) bærer kakeformede sabelhatter kjent som shtreimels på sabbats- og høytidsdager, selv om importører nå må søke om spesielle tillatelser, vil det fortsatt være tillatt å bruke disse.

La oss håpe at Haredi-mennene innser at disse plaggene innebærer mye lidelse for dyrene og at de også avvikler bruken av pels på sine hatter. Det er uetisk å sette hensynet til religiøse skikker foran hensynet til dyrs lidelser.

For den religiøse, fortjener ikke alle Guds skapninger den samme respekt som de i sine skrifter og handlinger søker å gi til sine medmennesker?

Shtreimelhatt av sabelpels. Foto: Moshe Yaakov Weiss. https://en.wikipedia.org/wiki/Shtreimel#/media/File:Moshe_Yaakov_Weiss.jpg


Israel var det første landet i verden som allerede i 2009 la fram et lovforslag om totalforbud mot pels. Lovforslaget gjaldt pelsfarmer, handel og produksjon av pels og pelsprodukter. Nå har de endelig, 12 år etter, innført forbudet mot skinn- og pelshandel. Forbudet trer i kraft om seks måneder.

Når vi nå vet at det å samle store mengder syke og stressede dyr i trange områder, under uhygieniske forhold, gir den perfekte grobunn for sykdommer som kan være dødelige også for mennesker, er det på tide at flere land avvikler og innfører forbud mot pelsdrift og salg av pels. Koronavisruset har som kjent under pandemien blitt funnet på minkfarmer i flere land og har vært en av årsakene til at pelsdriften har blitt og blir faset ut raskere.

Det er bare en håndfull byer til nå som har forbudt all salg av pels, det gjelder noen byer i USA og Sao Paulo i Brasil.

Forhåpentligvis vil andre nasjoner følge etter, og forby salg av pelsprodukter. Vi håper at Norge også tar avstand fra denne unødvendige næringen og de lidelser pelsdyrene utsettes for!

Kilder; Peta, Nationen, timesofisrael, BBC
Tekst: Lynn Moltzau

Dyrenes Stemme 2020

Nå kan du nyte 2020-utgaven av medlemsbladet vårt på nett. Ønsker du papirutgaven av magasinet så kan det bestilles i nettbutikken; https://dyreneshus.no/butikk/

Griseindustriens tomme løfter

Det ble lovet og forkynt, grisene skal ha det bra i Norge. Gilde kommer med den ene annonsen etter den andre og sier at kun de som følger deres standard for dyrevelferd, får levere kjøtt til dem. Fatland og Nortura er også med på notene, og lover å kun bruke gris fra godkjente gårder med forbedret dyrevelferd.

To skitne griser bak et gitter. De står på møkk.

Praktisk talt alle aktørene i kjøttbransjen sa for 2 år siden at «alle dyr skal ha det bra». Løftet ble gjentatt i debatter, intervjuer og i reklamer. Du kan stole på oss! Vi garanterer! Tomme ord, brutte løfter og laber reaksjon.

Ikke alle grisene går fritt, mange står i forferdelig trange båser ennå, så trange at de ikke engang får snudd seg. De vokser opp og lever på sementgulv. De vasser i sin egen møkk og er dekket fra topp til tå av skitt og urin. Andre steder er de stuet sammen, altfor mange i ett område, som sild i tønne.

Og dette spiser vi? Finner vi oss i at dyrene behandles sånn?

Nei, det er mange som ikke vil delta i en slik behandling av dyrene og velger vekk gris. For når vi kjøper grisekjøtt er vi deltagende i disse handlingene, og vi tror at mange flere vil slutte å spise grisekjøtt etter denne avsløringen.

Vi vet at det er et gjentagende problem, at løfter ikke holdes og at dyrene behandles som søppel. Forbrukerne og samfunnet har krav på å vite hvordan norsk mat produseres, derfor må videoovervåkning opp nå, tiltakene må skjerpes og kontrollen må mangedobles.

To skitne griser ser inn i kameraet. De er i en sementbås med sementvegger og har mye skitt på hodene.

Vi går mot en burløs fremtid, End the Cage Age er et krav for husdyrhold som støttes i mange land, som man jobber mot. Nok en gang viser Norge at vi velger å gå bakover og at dyrevelferden i landet vårt er lite prioritert. Vi er utrolig skuffet over de gårdene det gjelder, og vi vet med sikkerhet at det gjelder flere enn de som ble undersøkt her.

Vi er også skuffet over Gilde som lovet å ikke kjøpe inn kjøtt fra gårder som ikke oppfyller kravene de hadde: De har ikke utestengt alle bønder med dårlig dyrevelferd. Flere av bøndene i aktivistenes materiale leverte kjøtt så sent som i 2021.

Pressen, den fjerde statsmakt, gjør riktig i dele informasjonen om tingenes faktiske tilstand slik at vi alle kan ta et informert valg og slik at vi kan jobbe videre for å bedre forholdene til dyrene.

Hva kan endres?

– Mattilsynet burde ikke lenger forhåndsvarsle sine besøk, da vil vi for alltid få et usant bilde av de faktiske forholdene ved dyrehold.

– Dyrevelferden for husdyra må defineres sterkere og skrives inn i de Norske Lover med en presisjon som ikke gir rom for misforståelser eller feiltolkninger.

– Kreve høyere strafferammer som gjør at overtredelser blir straffet så kraftig at et virker avskrekkende for andre å ikke ha dyras beste i tankene.

– Videoovervåkning og sporbarhet, som med appen Arla Iris som er i bruk i Finland. Der hygiene og forholdene på gården overvåkes og kan sjekkes i appen.

Vi advarer mot sterke bilder og videoer på siste del av artikkelen. Men vi vil si at det er viktig at vi vet om omfanget av misbruket av dyrene, ja- for dette er misbruk, neglekt og burde ikke forekomme.


Nei, det er ikke slik på alle gårder. Men så lenge det er slik på mange gårder, må vi informere om det og få til endringer. Det vi er vitne til i denne artikkelen gjør oss flaue over å være mennesker. Vi tror de bøndene som behandler dyrene bra og som gjør så godt de kan, også er flaue og litt sinte på vegne av det som skjer.

Og til slutt et lite ordtak til ettertanke:

«If you are neutral in situations of injustice, you have chosen the side of the oppressor. «

Desmund Tutu

Skriv under for å bedre grisenes levevilkår her: www.betonggrisene.no

Les hele artikkelen her: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/griseindustriens-brutte-lofter-1.15472297?fbclid=IwAR1Xg1GibOCnuCpM8d_icq2FR8CsYdKgXu36-Se887VtpllbMVPpzq6uq84

Kilder: NRK, Nortura, Fatland
Tekst: Lynn Moltzau

Nortura vil øke grisens transporttid på Østlandet

Nortura ønsker å sentralisere slaktingen på Østlandet til kun én plass, dermed risikerer nå grisene å få lengre transporttid. Dyrevernaktivist Norun Hagen som gikk undercover i flere år for å avdekke forholdene i Norsk landbruk, uttaler at dette er helt feil vei å gå.

Grisene blir stresset, reagerer på bevegelsene og blir bilsyke.

Hans Thorn Wittussen, som er visekonsernsjef i Nortura sier at grisen tåler dette godt. Kanskje ikke overraskende at dette kommer fra konsernsjefen som kan tenkes er mer opptatt av «effektivisering» og profitt, og som selv uttaler at endringen er nødvendig for å øke lønnsomheten i selskapet.

Den 7. juni vil styret i Nortura etter all sannsynlighet vedta å legge ned dagens griseslakting på Rudshøgda i Ringsaker og legge alt til Tønsberg. Nortura slakter i dag 34 000 tonn gris på Østlandet. 16 000 tonn slaktes i Tønsberg og 18 000 tonn på Rudshøgda.

På Norturas egne nettsider står det: Selv om dyra er alet opp for å bli mat, skal de behandles med omsorg og respekt. De skriver også at de forbedrer dyretransporten hele tiden.

Lengre transporttider er ikke bare dårlige nyheter for grisene, det sender også et sterkt signal ut om at lønnsomhet trumfer dyrevelferden, som det så altfor ofte gjør.

Dette er å gå bakover, der vi heller burde utvikle oss og forbedre forholdene og korte ned reisetiden.

Kilder: NRK, Nortura, Sciencedirect
Tekst: Lynn Moltzau

Luftforurensning fra landbruket er skadelig for mennesker

Nå viser en studie utført i USA at luftforurensning fra gårder i Duplin County er knyttet til rundt 98 for tidlige dødsfall per år, hvorav 89 er direkte knyttet til utslipp forårsaket av svin.

Panorama view of new modern pig farm exterior

Disse tapene er blant mer enn 17.000 årlige dødsfall som skyldes forurensning fra gårder over hele USA, ifølge forskning publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.Husdyrhold er ansvarlig for 80 prosent av dødsfallene fra forurensning knyttet til matproduksjon.

Gasser assosiert med avføring/urin og dyrefôr produserer små, lungeirriterende partikler som føres avgårde med vinden. De fire hovedgassene som produseres fra dyrenes avføring og urin, er hydrogensulfid, metan, ammoniakk og karbondioksid. I høye konsentrasjoner kan hver av disse gassene utgjøre en helsetrussel for mennesker og husdyr. Årlig utgjør utslippene flere dødsfall enn forurensning fra kullkraftverk. Likevel, mens forurensning fra kraftverk, fabrikker og kjøretøy er regulert i henhold til Clean Air Act, er det lavere krav til regulering av luftkvaliteten rundt gårder.

Det er bare med slike avanserte nye luftmålere at det har blitt mulig å fastslå konsekvensene av forurensning produsert fra gårder flere kilometer unna. Vi har nok ikke samme intensive landbruk som det er i USA, men det er verdt å ta i betraktning at luftbårne avgasser fra større anlegg kan ha stor effekt på vår helse.

Hva så med dyrene, som ofte står rett over og puster inn avgassene? Har de hatt en studie på dette også eller telles det bare som uhell eller ukjente dødsårsaker?

Kilder: Washington post, nasdonline
Tekst: Lynn Moltzau

Valentino dropper pels

Valentino har kunngjort at de vil forby pels! Valentino er et italiensk luksusmotehus som ble grunnlagt i 1960. Merket selges på alle kontinenter.

«Den pelsfrie holdningen er helt i tråd med verdiene i vårt selskap. Nå kjører vi på og undersøker alternative materialer med tanke på større oppmerksomhet rundt miljøet, for de kommende samlingene,» uttaler konsernsjef Jacopo Venturini.

Valentinos kunngjøring kommer i kjølvannet av en rekke andre luksusmerker som har snudd ryggen til pels. Tidligere i år kunngjorde Alexander McQueen og Balenciaga at de ikke lenger ville bruke pels, mens Michael Kors, Gucci Prada, Versace og Chanel også har sluttet å bruke pels i samlingene sine.

I tillegg till dette, kunngjorde Valentino i 2020 at det ikke lenger ville bruke alpakkaull og avsluttet handelen med Mallkini, verdens største privateide alpakkaoppdrett i Peru, etter avsløringer om dyremishandling innen alpakkaindustrien.

Det skjer veldig mye positivt i moteindustrien nå. Dyrenes Hus jubler over avgjørelsen og ser frem til dagen da det blir et globalt forbud mot bruk av pels.

Kilder: Peta og onegreenplanet
Tekst: Lynn Moltzau