fbpx

Verdensdagen for isbjørner

Isbjørnen er verdens største landlevende rovpattedyr, og er fra naturens side tilpasset et liv under tøffe forhold i arktiske strøk. Denne ikoniske bjørnen tilbringer en stor del av livet på isen, og er derfor helt avhengig av isdekket hav for å overleve. Den hvite, tette pelsen og det tykke fettlaget isolerer godt mot kulden, og gir god kamuflasje når isbjørnen sniker seg over havisen på jakt etter sel.

En isbjørn sitter i blått vann med overkroppen over vannet.

Den kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år, og er utbredt på Svalbard, i Russland, Øst-Grønland og Nord-Amerika. Det stadig varmere klimaet i Arktis gjør livet vanskelig for isbjørnen – områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. En studie publisert i Nature i fjor, viser at isbjørnen kan være utryddet innen 2100.

En isbjørnmor med unge. Tett nærbilde der de har hodene tett sammen og ser mot venstre ut av bildet.
Isbjørn med unge

Selv om den globale oppvarmingen skulle bli begrenset til 2,4 grader, om lag en halv grad over målet fastsatt i Parisavtalen, vil det ifølge forskerne mest sannsynlig bare utsette isbjørnens utryddelse. Det er ikke de økte temperaturene i seg selv som er det store problemet for bjørnene, men tapet av havis som gjør det vanskeligere og vanskeligere for dem å jakte mat og å forflytte seg.

For hver dyreart som forsvinner, blir vår verden et fattigere sted. Men vi gir ikke opp håpet på at klimaendringene kan bremses og at det finnes en fremtid for isbjørnen! Og husk at vi alle kan bidra ved å gjøre vårt beste for å leve mer klimavennlig!

Kilder; Wikipedia, Nettavisen, Polarhistorie.no, WWF
Tekst: Heidi Stokke

Eldre katter fortjener også kjærlighet

Kattunger er morsomme og ganske så uimotståelige, men de fleste dyrevernorganisasjoner har også eldre katter som sårt trenger et nytt hjem. De eldre kattene blir ofte oversett til fordel for yngre og ‘søtere’ katter, men det er faktisk mange fordeler ved å adoptere en godt voksen katt!

Hos den voksne katten er personligheten tydeligere – vil du ha en skikkelig kosepus som helst tilbringer tiden i sofakroken sammen med deg, eller vil du ha en selvstendig og mer egenrådig katt? Hos en voksen katt vet du hva du får, mens gemyttet til en kattunge er mye mer uforutsigbart og kan endres etter hvert som katten vokser til. 

Bilde av hodet til en tigerstripet katt. Men hodet på skrå og blikket ned.

Har du små barn, bør du absolutt vurdere å adoptere en voksen katt heller enn en kattunge. Kattunger er skjørere enn fullvoksne katter, og kan lett bli skadet om de blir mistet når man bærer på dem, de kan komme i klem i døråpninger og bli tråkket på i vanvare. En eldre katt tåler mer, og har lært seg å unngå situasjoner der den kan komme til skade.

Eldre katter er også vanligvis mer tålmodige og setter større pris på å få kos, mens en kattunge sjelden har tålmodighet til å sitte stille for å bli kjælt med. Med en eldre katt vil du kunne få vite på forhånd om den trives sammen med barn, hunder, andre katter osv.

En voksen omplasseringskatt kan vanligvis få begynne å være utendørs etter fire uker, mens en kattunge ikke kan være ute uten tilsyn før de er minst 8 måneder gamle da stedsansen deres ikke er ferdig utviklet. 

En mann med rutete skjorte og kort blondt hår med lang lugg sitter i sofaen og drikker fra en kopp, ved siden av ham er et en voksen tigerstripet katt.

Å ha en kattunge i hus, er som å ha en rampete unge og du må rydde unna eller sikre pyntegjenstander og annet du ikke vil skal herjes med og regne med å finne kattungen hengende i stuegardinene nå og da. Kattunger krever i tillegg mye lek og aktivisering for å få utløp for all sin ungdommelige energi.

En voksen katt har rast fra seg, og selv om mange av dem fremdeles setter stor pris på å leke med eieren sin, går det ikke like hardt ut over møbler og inventar. I tillegg vil den voksne katten klare seg bedre alene hjemme mens du for eksempel er på jobb. 

En katt ligger opp ned på gulvet, nærbilde av hode til katten som er opp ned og ser rett i kameraet med grønne øyne og fine hvite værhår. Katten er en mørk tricolor.

Som med oss mennesker, kan katter få helseplager på sine eldre dager. Om du adopterer en seniorkatt fra en dyrevernorganisasjon, vil du få vite om katten har noen underliggende sykdommer på forhånd og kan ta en avgjørelse på om du har tid og økonomi til å håndtere dette. Helseplager kan selvfølgelig også oppstå på et senere tidspunkt, men dette gjelder like så mye for kattunger og yngre katter.

Alle katter, uansett alder, bør få jevnlig veterinærtilsyn, og i samarbeid med veterinær kan eventuelle helseplager håndteres på en god måte. Akkurat som oss mennesker, fortjener katten en god alderdom på tross av at kroppen kanskje etterhvert bærer preg av et langt liv levd. 

En rød og hvit katt ligger på kanten av en mur. Bak katten er det et grønt gittergjerde. slik som brukes i hager. Katten ser mot kameraet og har halvlukkede øyne. Den har rufsete ører og bærer preg av å ha levd et langt liv og hatt noen slosskamper.

En voksen katt vil sannsynligvis bli like knyttet til deg som en kattunge ville blitt, og fordi det er ekstra vanskelig å finne hjem til godt voksne katter gjør du en spesielt god gjerning med å åpne hjemmet ditt for en av dem.  

Mange av dem kan ha levd tøffe liv ute som hjemløse, og setter ekstra pris på et varmt, trygt og godt hjem. Andre har havnet på et hjelpesenter fordi den opprinnelige eieren deres døde, at de har blitt fraflyttet eller har kommet bort fra hjemmet sitt.

Uansett fortjener også eldre katter trygghet, varme og omsorg, og de har mye kjærlighet å gi!

Kilder: Dyrebeskyttelsen, The SprucePets, RSPCA
Tekst: Heidi Stokke

Smuglerhunder og ulovlig import av valper.

Man kan lures til å tro at hundene en finner på finn er fra Norge, men slik er det ikke alltid. Det selges mange smuglerhunder på finn og nylig har mattilsynet hentet inn 13 valper som er satt på isolat. Vi føler med familiene som har mistet sine kjære og som ennå ikke vet skjebnen til kjæledyrene sine, men sjansen for at de avlives er dessverre stor.


Regelverket ved import av kjæledyr fra andre land har vi for en veldig god grunn. Man vet ikke hva hundene kan bringe inn til landet av sykdommer. Rabies er en av sykdommene vi heldigvis har vært frie for hittil. Men med økt ulovlig import av smuglerhunder øker risikoen for at sykdommen også kommer hit. Dersom man blir smittet, og behandling ikke iverksettes før symptomer inntreffer, er rabies 100% dødelig for mennesker.

En mops står på parkettgulvet. Det er en søt valp som ser rett på deg.
Mops. Foto: Free-Photos 


Revens lille bendelorm/Dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) kan smitte fra gnagere i skogen til hund som erstatning for rev. Mennesket kan deretter få i seg smittefarlige egg av denne parasitten fra bl.a. hunder, eller fra rå bær/sopp som er forurenset med slike egg.

Dette kan være meget alvorlig for oss, og i verste fall føre til sykdom med dødelig utgang
Dersom parasitten introduseres i norsk fauna, kan det føre til en sterk begrensning av vår bruk av norsk natur. Parasittens smittefarlige egg er svært motstandsdyktige og kan overleve i minst ett år ute i naturen, slik at i infiserte områder vil det være forbundet med risiko å plukke bær og/eller sopp.

En chihuahua med potene opp på et bord. Sort hvitt bilde med bare hodet til hunden synlig. Ørene står rett opp og hunden ser litt til venstre.
Chihuahua. Foto: HG-Fotografie


I tillegg kan smuglerhunder ha vært utsatt for store lidelser før de kommer til landet og de kan ha levd under forferdelige forhold. Hundene kommer fra avlsfarmer, såkalte valpefabrikker der det eneste målet er å avle frem så mange valper som mulig på kortest mulig tid. Tispene blir grovt utnyttet og er fødselsmaskiner som føder valper flere ganger i året. Når de så tar fysisk og psykisk skade av den konstante påkjennelsen det er å gå gravid og ha valper kontinuerlig, blir de avlivet. Innavl og fokus på rasetypiske egenskaper kan også gi valpene medfødte skader. Selgerne betaler en veterinær noen euro for å stemple dokumenter, men dokumentene på smuglerhunder er så godt som alltid falske eller mangelfulle.

Når hundene føres inn over grensen blir bena ofte tapet sammen og hundene blir dopet ned for å holde dem rolige. Hundene gjemmes under seter og i hulrom. Mange dør under transporten til Norge eller blir så medtatt fra reisen at de må avlives.


Valpefabrikker er big business i fra Øst-Europa. Etterspørselen er stor og så lenge vi er villige til å betale for hundene vil det alltid være et marked. De vanligste hundene som smugles inn er små «motehunder» som mops, chihuahua og fransk bulldog.

En Fransk bulldog som er kjempesøt. Den ser rett på deg, er i sort hvitt med hvit bakgrunn og man skimter halsbåndet i bakgrunnen.
Fransk bulldog. Foto: jlvalente 

Sjekkliste ved kjøp:

  • Besøk oppdretter før kjøp, sørg for at du får de nødvendige vaksinasjonspapirene, hundepass og stamtavle.
  • Krev at hunden har en nydatert valpeattest og er grunnvaksinert.
  • Be om å få se valpenes mor.
  • Sørg for en god kjøpekontrakt.
  • Godta aldri ettersending av dokumentasjon.
  • Vær skeptisk til kjøp av hunder over nett.

Kjøp av smuglerhunder støtter en kynisk næring som påfører dyrene mye lidelse, ikke vær en del av problemet. Ikke fall for en «billigere» hund ved rask avgjørelse eller andre lokkemidler smuglerne bruker.

Ved mistanke om forsøk på omsetning eller innførsel av smuglede hunder bør du varsle Mattilsynet på 22 40 00 00.


Kilder: Matilsynet, Vg, Tv2, Hunden.no

Tekst: Lynn Moltzau


Jerven – et mystifisert rovdyr.

Jerven i Norge er ett av våre rødlistede rovdyr, noe som betyr at den er sterkt truet. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier 8-20 kilo. Hannene blir tyngst. Jerven er tettbygd og kan minne litt om en bjørn. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. Jerven er det største mårdyret i Norge. Den har et ekstremt kraftig bitt, som kan knuse tykke bein og frossent kjøtt. Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau. Jerven har god nytte av smågnagere som føde, og den får fram flest unger i gode smågnagerår.

Foto: Daniel Brachlow

Jerven er ikke en spesielt god jeger men kan nedlegge syke/skadde dyr. Den kan også ta sau og tamrein på beite. Den er en typisk åtselspiser, og spiser åtsler spesielt etter ulv og gaupe. Åtslene den ikke får spist med en gang gjemmer den på forskjellige steder.

Lisensfellingsperioden på jerv er fra 10 september til 15 februar. Stortinget (merk dere det) har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger. De siste åra har bestanden av jerv ligget over dette målet. I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 jerv. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper. Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. I bestandsgrunnlaget har imidlertid nemndene inkludert 14 døde ynglinger, i alt 54 døde dyr. I stedet for å trekke fra de døde dyrene, la nemndene bruttotallet på 63 kull til grunn da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: litolka

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har myndighet til å fatte vedtak om hvor og hvordan ekstraordinære uttak av jerv skal settes i gang. Slike vedtak skal fattes i nær dialog med de regionale rovviltnemndene, og gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). På denne tiden av året, i februar-mars, føder jerven ungene sine i et hi. De dier moren i ni-ti uker, og tar sine første skritt utenfor hiet i slutten av april. (Hvis de kommer så langt).

På bakgrunn av ønsket om å effektivisere lisensfellingen er nye virkemidler forsøkt. Nå har imidlertid KLD tillatt bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn. Andre tiltak er knyttet til utvidet bruk av snøscooter.Deretter starter den – for mange – uetiske «jakten» hiuttak. For når det er snakk om UTTAK er dette et ord som ikke klinger så ille i manges ører som ordet DRAP. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Norge har tillatt hijakt på jerv i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: Dennis Jacobsen

Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Ungene drepes først, deretter mor. Rovdyrbestandene holdes kunstig lave i Norge, og rovdyra får ikke mulighet til å fylle sine funksjoner i økosystemene. Rovdyr har nemlig viktige roller. De tar ut syke og skadde byttedyr, og er dermed med på å hindre sykdomsepidemier hos hare, rype, hjort, elg og andre dyr vi mennesker liker å spise.

En annen jaktform er bruk av jervebås. Regelverket for å ta i bruk dette er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Godkjente båser skal være merket med eiers navn og telefonnummer. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås. Det er flere steder ønsket å få bruke snøscooter for å lette arbeidet med å sjekke båsene.

Rovdyr og beitedyr i samme område betyr konflikt. Som oftest er det rovdyra som må bøte med livet når de har angrepet sau eller tamrein som blir sluppet ut på beite. Selv i nasjonalparker i Norge blir rovdyr felt dersom de tar beitedyr. I Trollheimen er jerven utryddet. Rovdyr gir store naturopplevelser for oss mennesker når vi er så heldige å oppleve dem i levende live. I tillegg til det viktigste argumentet for at vi skal ha rovdyr i Norge: Hvem er vi til å bestemme at en naturlig forekommende art skal utryddes?

Kilder: Rovviltportalen, Rovdata, WWF Norge, Politiet: Lisensfelling av jerv SABIMAs kronikk: Det årvisse jervemordet, publisert i Klassekampen 23.2.2015
Naturvernforbundet
Div. tidsskrifter

Tekst: Heidi Smedsrud

DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL

Kjære medlemmer,

For å ivareta alles sikkerhet under den pågående pandemien har vi i år valgt å avholde årsmøtet digitalt. Av den grunn flyttes møtet fra den opprinnelige datoen som var 24. mars, til perioden 17. april – 24. april. Møtet holdes over 8 dager, så alle kan sette seg inn i sakene og stemme når det passer. Mer info om den valgte løsningen kan dere finne her: https://www.digitalearsmoter.no/for-medlemmer

EN mac book er oppslått og vi ser skjermen og tastaturet. PÅ skjermen står det: DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL , møtet holdes over 8 dager. Det ligger en tigerstripet katt foran med en pote mot tastaturet.  Vi ser bare bakhodet med ørene og poten til katten.
Cat working on laptop. Adorable maine coon cat looking at blank screen of laptop, sitting on owners legs on bed.Copy space.Funny situation, cat freelancer in home. Phone photo

De som ikke har mulighet eller ikke ønsker å delta på det digitale årsmøtet, vil få muligheten til å stemme ved årets styrevalg pr. post, på samme måte som i fjor. Møteinvitasjon og mer informasjon sendes ut i posten i løpet av ett par uker. Frist for å melde innsaker er 31. mars.

Ta vare på hverandre, og vis hensyn!

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Bildet viser en ørn som står på gult gress på bakken. Venstre vinge er borte og det er blod der vingen er revet vekk av vindturbinene. Ørnen har hodet vendt mot kameraet og høyre vingen er foldet ut.
Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalteren på Smøla etter at den ble funnet drept av en vindturbin på i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte».
Foto: Ulla FalkdalenPublisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet.

Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter?

Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer.

Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/
https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece
https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Tekst: Christina Fjeldavi

Forny medlemskapet ditt for 2021

En liten påminnelse til deg som er betalende medlem; Forny gjerne medlemskapet ditt for 2021. Gjør en forskjell gjennom å støtte dyrene via medlemskapet ditt. Dyrene trenger oss mer enn noen gang. Dumping av dyr øker hvert år, tilfeller av grov mishandling avdekkes jevnlig og både rovdyra og husdyra våre trenger beskyttelse.

Søt liten kattunge sitter på bakken ved en vegg. Den ser søtt opp med hodet litt på skrå.




Vi trenger din hjelp til å kunne gjøre enda mer. Ved å fornye medlemskapet ditt støtter du vårt arbeid med å redde inn katter. Vi jobber hands on hele året med kattekolonier og innfangst av katter som har kommet bort.

Medlemskap koster kr. 350,- i året. Alle medlemmer får foreningens tidskrift Dyrenes Stemme tilsendt. Medlemskapet betales inn til konto 1503.53.42599. Merk innbetalingen med ditt navn, adresse og «medlemskontigent». Du kan også betale via Vipps. #54535

Månedsgiver:
Vil du bli månedsgiver setter du opp en avtale-giro i banken din med ønsket sum som betales inn til konto 1503.53.42599. Det er også mulig og betale månedlig via Vipps.

Takk for at du bryr deg om dyrs velferd og gjør en forskjell!

Nærbilde av en kattunge med hvit og rød pels som sover på et grått pledd.

Strengere smittevernstiltak

I dag har det kommet nye smittevernstiltak. Vi i Dyrenes Hus tar helse, hygiene og smittevernstiltak på alvor og har derfor innført inntaksstopp av utstyr og mat fra private donasjoner. Vi setter alltid stor pris på donasjoner og henter mer en gjerne donasjoner igjen når smittefaren har avtatt.

Bilde av medisinske munnbind i blått og hvitt.

Ta vare på dere selv og vær forsiktige.

Jaktsesong for Norges eneste ville kattedyr.

1. februar starter gaupejakta her i Norge. På tross av at gaupa, som våre andre store rovdyr, er en sterkt utrydningstruet og rødlistet dyreart. I 2020 ble det registrert 66,5 ynglinger her i landet, og dermed er antallet ynglinger for første gang på åtte år så vidt over stortingets vedtatte bestandsmål på 65 årlige ynglinger. Det burde være grunn til optimisme og glede på gaupas vegne, men resulterer isteden i en kvotejakt på hele 82 dyr.

‘Vi åpner nå forsiktig for kvotejakt for å forhindre skade på beitedyr i de to nordligste fylkene. Målet er at bestanden holder seg på Stortingets bestandsmål, slik at rovviltnemnda kan ta over forvaltningsansvaret. En lav kvote gjør det også enklere å iverksette skadefelling ved behov’, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Dette var før kvotejakta i 2020 som sørget for at 53 gauper mistet livet, i tillegg til 6 gauper som døde i områder det ikke var åpnet for jakt. Fellingstillatelse på 82 dyr kan overhodet ikke regnes som ‘forsiktig’.

Gaupa (Lynx lynx) blir kjønnsmoden i 2-3 års alderen, og en gaupemor får vanligvis 2-3 unger per kull. Snittalderen for gauper som lever vilt er kun 4-5 år. Det sier seg da selv hvor sårbar bestanden er i forhold til å reprodusere seg, spesielt når de blir utsatt for så store uttak som det er lagt opp til i år. Gaupejakta er en stor trussel for overlevelsen til Nordens eneste viltlevende kattedyr. Skal vi sikre at gaupa får ha sin naturlige plass i Norsk natur også i fremtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Gaupa er lett gjenkjennelig med sin sortflekkede pels. Om sommeren er den rødgrå, mens den blir mer gråhvit i fargen om vinteren. Ytterst på de spisse ørene har gaupa karakteristiske svarte hårdusker og halen er kort med svart tupp. Den har kraftig kinnskjegg og lange ben som ender i store poter med klør som kan trekkes inn på samme måte som en tamkatt. De store potene fungerer omtrent som truger om vinteren.

Som de fleste kattedyr, er gaupa en skikkelig akrobat og kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften. Den har en kraftig kroppsbygning, kan bli 120 cm lang fra snute til halespiss og 60 -75 cm høy. Hunngauper veier opptil 17 kg, og hanngauper opptil 25 kg.

Gaupa lever hovedsakelig i de nordlige delene av Eurasia – fra Skandinavia til Sibir. I tillegg finnes det spredte forekomster av gaupe i Sentral- og Øst-Europa. Den lever i løv- og barskog over hele landet vårt med unntak av Vestlandet, og trives godt i bratt og ulendt terreng. Revirstørrelsen varierer veldig, en hunngaupe med unger vandrer vanligvis i et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha opptil tre ganger så store revir.

I første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet. Etter at det ble innført skuddpremie på kattene i 1845 ble bestanden kraftig redusert. Rundt 1930 var gaupa så godt som utryddet i landet vårt, men senere har arten gradvis økt i mengde og utbredelse. Skuddpremien ble først avskaffet i 1980 og etter 1994 har det blir gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Gaupa er nattaktiv og holder seg for det meste i ro om dagen. Den er veldig sky og har god kamuflasje i den flotte pelsen som gjør det vanskelig å få øye på den. En gaupe kan fint gå to-tre mil i løpet av et døgn, og patruljerer territoriet sitt via faste vandreruter. Den markerer med urin, luktflekker, kloremerker og lignende for å holde rivaliserende katter unna.

En nyfødt gaupeunge veier omkring 350 gram. Til sammenligning veier en nyfødt kattunge vanligvis i underkant av 100 gram. Som kattunger, er gaupeungene blinde når de fødes og kan ikke trekke inn klørne. Når de fødes er pelsen deres mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig rundt buken. Dette gjør at de er godt kamuflert inne i det mørke hiet, noe som er en fordel når moren må forlate dem for å jakte.

Når gaupeungene er rundt fire uker gamle tar de sine første skritt utenfor hiet. De lever utelukkende på morsmelk de første to månedene, men fortsetter å die helt til de er fem måneder gamle. Gaupemora er helt alene om foreldreansvaret og er derfor avhengig av å oppfostre sine små i et område med god tilgang på mat slik at hun kan skaffe nok å spise til seg selv og ungene. Når de er fem måneder gamle er de fullt utvokst og blir med moren på jaktturer for å lære. Mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge et rådyr på egen hånd. Likevel holder de seg sammen med moren til hun får sitt neste kull.

Gaupa er ikke kresen, og spiser både rådyr, hare, rein og sau i tillegg til smågnagere og skogsfugl. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet, men forfølger ikke byttedyr over lange avstander. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i jaktforsøkene sine enn de andre rovdyrene i Norge.

Voksne gauper tilbringer mesteparten av tiden for seg selv, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. Det finnes fire nålevende gaupearter i verden, og alle kan gjenkjennes på at de har kort hale og de karakteristiske hårduskene på øretuppene. I tillegg til vår skandinaviske gaupe, har vi også Kanadisk gape, Rødgaupe (Nordamerika) og Pantergaupe (finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania) Av disse fire gaupeartene, er det kun Rødgaupa som ikke ansees som utrydningstruet.

Rovdyra er en del av naturen og har like mye livets rett som våre tamdyr. Verden er nå inne i den 6. masseutryddelsen. Bare de neste 20 årene kan mer enn 500 virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr) forsvinne for godt som følge av menneskelige inngrep i naturen, ifølge en ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Science.

Hastigheten på utryddelsen av arter som nå pågår, er langt raskere enn om naturen hadde fått utvikle seg naturlig. De siste 100 årene har 543 arter gått tapt iflg. forskerne. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut. Nå tyder altså alt på at utryddelsen av våre medskapninger bare går fortere og fortere.

Vi har utnevnt oss selv til herskere over denne sårbare lille kloden vår. Med den makten kommer et stort ansvar som vi dessverre overhodet ikke har klart å leve opp til så langt i menneskehetens historie.

Når en dyreart er utryddet, er den borte for alltid.

Kilder: Miljødirektoratet, Rovdata, WWF, Naturvernforbundet, ABCnyheter.no, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke

Smitteforebyggende tiltak

Smitterådene ble nylig endret og som følge av dette vil Dyrenes Hus utsette adopsjoner frem til etter 31. januar.

Denne endringen trer i kraft da det ikke er lov med besøk frem til denne datoen, og vi setter våre frivillige, fosterhjem og adopsjonshjem sin sikkerhet høyt. I tillegg iverksettes det strengere rutiner ved henting og levering av utstyr. Bur og annet vil bli vaskes ned og desinfiseres nøye.

Alle våre frivillige vil bruke munnbind og hansker ved levering og henting av mat, sand og utstyr. Besøk på huset vil ikke være mulig. Våre fosterhjem og frivillige er informert om endringene. Det oppfordres til utvidet renhold av berøringspunkter som f. eks dørhåndtak, lysbrytere, flater, og at alle har grundige rutiner for håndvask og bruker hånddesinfeksjon når det ikke er mulig å vaske hendene.

Vi holder god hygiene, sørger for godt renhold og reduserer dermed risikoen for smitte gjennom bruk av felles utstyr. Gjennom å ikke avholde adopsjonsmøter reduserer vi kontakt mellom personer, som igjen reduserer eventuell smitterisiko.

Vi vil av nødvendighet fortsatt måtte bringe våre katter til veterinæren om det blir portforbud. Dyreklinikkene har også innført strengere rutiner ved håndtering av utstyr og dyr.

Hold dere trygge!

To hender over en vask med såpebobler på. Det renner vann ut av kranen og man kan se en uklar såpedispenser i oransje som står  bakerst på vasken.
God håndhygiene er viktig

Endringer i Naturmangfoldloven – en krigserklæring mot våre store rovdyr

Fredag 5. juni var FNs verdensdag for miljøet, og temaet for årets dag var ‘Time for Nature’ med fokus på naturmangfold. I årevis har forskere advart oss om at vår utnyttelse av dyr og natur har alvorlige konsekvenser.

FN sier: ‘Hver gang en art dør ut som følge av menneskelig aktivitet gambler vi med økosystemene våre. Ingen vet med sikkerhet hvor mange arter verden tåler at blir utryddet, eller hvor mye av naturmangfoldet som kan bli forstyrret, før økosystem kollapser. Dersom en art dør ut er det ingenting som kan bli gjort for å bringe den tilbake. Og dersom et økosystem kollapser kan det være umulig å få det til å fungere igjen’

Et bærekraftig naturmangfold er selve livsgrunnlaget for menneskene på jorda. Allikevel vedtok Stortinget sent onsdag kveld Arbeiderpartiets forslag om endringer i Naturmangfoldsloven.

Loven regulerer blant annet lisensjakt på ulv, gaupe og andre rovdyr, og nå endres §18 slik at det skal ‘legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd’

Foto: Ihaksi

Bestandsmålet er et minsteantall dyr bestemt av Stortinget får å sikre artens overlevelse. Norge er forpliktet av Bernkonvensjonen til å holde bestanden av våre rovdyr på et nivå som skal samsvare med ‘økonomiske og vitenskapelige krav’, men sier ikke noe om hvor dette nivået ligger.

Med den vedtatte lovendringen gjøres minsteantallet til tak på antall rovdyr, og det betyr i praksis at når bestandsmålet for rovdyr er nådd blir dette et selvstendig kriterium for å gi fellingslisens. I Arbeiderpartiets forslag sies det at ‘Vilkåret for felling skal ansees å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse’

Foto: Daniel Bracklow

Rundt 3 000 dyr, planter og andre arter er truet av utryddelse i Norge, på grunn av oss mennesker. Samtlige av våre fire store rovdyr, ulv, gaupe, brunbjørn og jerv, er rødlistet. Forskere fra den uavhengige stiftelsen NINA (Norsk institutt for naturforskning) mener at de lave bestandsmålene for rovdyr satt av norske politikere sikrer at våre kritisk utrydningstruede rovdyr for all fremtid vil fortsette å være kritisk truet.

Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven finnes nettopp for å sikre levedyktigheten til slike arter, og debatten har derfor i stor grad handlet om hvorvidt lovendringen i seg selv er et brudd på våre internasjonale forpliktelser. Bernkonvensjonen skal beskytte truede arter, ikke minimere dem.

Uavhengig av om lovendringen er et brudd på Bernkonvensjonen, er den helt klart et brudd på intensjonen bak den.

Foto: Maya7777

Det er trist å konstatere at våre politikere både tillater og jobber for en utrydningspolitikk overfor våre sterkt truede rovdyr. Regjeringen svikter rovdyrene og de svikter dermed også alle oss som står på dyrene side.

Det Stortinget nå har gjort, er å gjøre Naturmangfoldloven meningsløs for de truede rovdyrene. NOAH har gått til rettsak mot staten for å redde rovdyra våre, og vi håper virkelig dette vil føre frem – det kan være deres siste håp.

Kilder: NOAH, Dagbladet, FN, Aftenposten, WWF

Dyrenes Stemme 2019

Dyrenes Hus eget magasin. 45 sider fullstappet med spennende stoff om dyr, miljø og litt quiz. Ta en titt!

Årsmøte 2020

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus

INVITERER TIL ÅRSMØTE

Tidspunkt:  Onsdag 24. juni 2020 – kl. 18:00

Sted: Scandic Victoria hotell, Rosenkrantz’ gate 13, 0160 Oslo

Dagsorden: 

  1. Godkjenning av innkallingen 
  2. Godkjenning av dagsordenen 
  3. Valg av møteleder, referent, tellekorps og møtevitner 
  4. Oppsummering fra året som har gått 
  5. Revidert regnskap for 2019 
  6. Styrets forslag til budsjett for inneværende år 
  7. Saker fra styret; 

7.1 Forslag til reviderte vedtekter

7.2 Forslag til endret praksis for frivillighetshonorar

7.3 Huset – veien videre

        8.    Innkomne saker

8.1 Styrets ignorering av foreningens historie, brudd på vedtektene §2 og handlinger i strid med årsmøtevedtak (innsendt av Sølvi Frøland Svoren)

8.2 Ferden videre for politisk gruppe i Dyrenes Hus (innsendt av Tone Vestgård)

8.3 Utestengelse (innsendt av Lynn Moltzau)

8.4 Valg av styremedlemmer (innsendt av Lynn Moltzau)

8.5 Daglig leder (innsendt av Lynn Moltzau)

8.6 Frivillghetshonorar (innsendt av Lynn Moltzau)

8.7 Forslag til ny logo (innsendt av Lynn Moltzau)

9.    Valg av nytt styre

Praktisk informasjon: 

Myndighetene åpnet 7.mai for arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer, med ansvarlig arrangør, forutsatt at de nye smittevernreglene på én meter avstand mellom mennesker overholdes.

Dette gjør det mulig for oss å avholde vårt utsatte årsmøte før fellesferien.

Vi vil selvfølgelig sørge for at alle kan holde god avstand til hverandre, og vi vil gjøre vårt ytterste for at hensynet til smittevern ivaretas på en god måte.

Møteinnkallingen vil bli sendt ut pr. post til alle som har stemme- og talerett iht. våre vedtekter §8 i løpet av denne uken (uke 21). Øvrige medlemmer er selvfølgelig også velkomne til å delta på møtet.

Medlemmer som har betalt kontingent for året før og har vært medlem i minst 6 måneder har tale-, forslags- og stemmerett iht. foreningens vedtekter §8, 2. Ledd 

Frist for å melde inn saker til behandling på årsmøtet var satt til kl. 24.00, søndag 8. mars 2020. Den opprinnelige årsmøtedatoen var 24. mars 2020. Møtet måtte utsettes som følge av myndighetenes anbefalinger og av hensyn til alles sikkerhet i forbindelse med korona-pandemien. Det er ikke åpnet for å sende inn nye saker til behandling på det utsatte møtet.

For å sikre en rettferdig og demokratisk prosess, tillates maks 1 fullmakt per oppmøte medlem. Fullmakten må være skriftlig og kopi av gyldig legitimasjon må legges ved. Fullmaktsskjema fås ved henvendelse til styret@dyreneshus.no 

Sakspapirene kan sendes på e-post etter forespørsel (styret@dyreneshus.no). De vil også være tilgjengelige i møtelokalet.

Av smittevernhensyn vil det kun være tillat å være totalt 50 personer i møtelokalet, og vi ber deg om å holde deg hjemme dersom du har symptomer som kan tyde på at du kan være smittet av Covid-19.

Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen! 

Med vennlig hilsen 

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus v/styret 

Coronavirus og kjæledyr

DYREPASS:
Dyrenes Hus har dessverre ikke kapasitet til å ta inn andres kjæledyr. Forhør deg med venner og familie om noen kan ta seg av dyrene dine om du selv blir smittet.
I tilfelle du skulle bli innlagt på sykehus eller blir pålagt karantene, kan det være smart å allerede nå ha en plan for stell og pass av dyrene dine. Dette er spesielt viktig for deg som har hunder som trenger daglige turer.

Dagligvarer: Mat kan bestilles på nett om nødvendig. I tillegg til nettbasert dagligvare har mange vanlige matbutikker også hjemlevering.

Hjelp: Appen Nabohjelpen og grupper på nett/facebook kan benyttes for å få hjelp til diverse for deg som ikke har venner og familie i umiddelbar nærhet.

Medisiner: Bruk nettapotek for bestilling av nødvendige medisiner.

Dyrepass: Det finnes mange dyrepensjonat og dyrehotell som passer dyr mot betaling.

https://www.gulesider.no/dyrepensjonat+oslo/bedrifter

Det er allerede mange privatpersoner som tilbyr hjelp i Osloområdet gjennom nabohjelpen.

Så vidt vi vet hittil, smitter ikke coronaviruset fra menneske til dyr eller omvendt. Vi ber allikevel alle dyreeiere å ta sine forhåndsregler. Vask hendene ofte, ikke kyss dyrene og unngå nærkontakt med andre mennesker.

Besøk folkehelseinstituttets nettsider for oppdatert informasjon om coronaviruset: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/fakta-om-koronavirus-coronavirus-2019-ncov/

Mennesket og rovdyra

Tekst: Heidi Stokke

Konflikten mellom de store rovdyra og mennesker er nok like gammel som menneskeheten selv. I starten var vi selv byttedyr, så ble vi rivaler som konkurrerte om de samme jaktmarkene og byttedyra.

Mennesket viste etter hvert sin dominans over rovdyra – vi la kontinentene under oss. Etter hvert som vi ble flere, ble både rovdyr og andre dyr og fugler fortrengt fra stadig nye områder. Da vi begynte å holde husdyr, blusset nok konflikten med rovdyra opp i enda større omfang enn tidligere.

Foto av en gaupe med storte øredusker som står rett opp. Gaupen har nydelige gule øyne og et rolig uttrykk i ansiktet.
Gaupe

Mennesket som art forandrer balansen i naturen i en mye større grad og i et mye høyere tempo enn noen annen art på kloden.

Gjennom generasjoner har vi mer eller mindre målbevisst endret floraen og faunaen på jorden. Ville vekster fortrenges av våre foredlede kornsorter, rotvekster, frukttrær og bærbusker.

Gjennom selektiv avl har vi forandret våre husdyr slik at mange av de ikke lenger er i stand til å leve uten mennesker til å ta vare på seg. Et godt eksempel er moderne saueraser som brukes til ullproduksjon – ulla deres slutter aldri å vokse, så de er helt avhengige av å bli klippet av mennesker.

Alle de store rovdyra vi har i Norge er utrydningstruet, men som rovdyr i resten av verden har de en viktig rolle på toppen av næringskjeden.

De er nødvendige for å opprettholde balansen i naturen. Bestandene av byttedyr blir mer robuste når rovdyra jakter på de syke og svake dyrene. Rovdyra motvirker også sykdomsutbrudd hos byttedyr og bidrar til å hindre overbeiting.

Etter hvert som menneskene trenger lengre inn i villmarka med sin bebyggelse og sitt jordbruk, krymper områdene der de ville dyra kan leve uberørt av oss. De store rovdyras naturlige byttedyr forsvinner eller flytter på seg, våre tamme beitedyr overtar – og konflikten er et faktum.

Foto av en ulv med uklar bakgrunn av høstløv og gress. Ylven står i gresset og ser til høyre side. Vi ser den forfra.
Foto: Steve

Her i Norge er det særlig ulven som får gjennomgå, selv om de andre store rovdyra (bjørn, gaupe og jerv i tillegg til rovfuglen kongeørna) også av mange regnes som uønskede i norsk natur.

Fremst i ulvestriden står gjerne sauenæringa, som hevder at ulven påfører de store tap av beitedyr hvert eneste år. Men hvorfor tar ulven i det hele tatt sau? Naturlig bytte for en norsk ulv er elg, rådyr, hare, smågnagere, rev og annet. Grunnen til at ulven kan felle så store dyr som elg, er at ulver samarbeider ved å jakte i flokk.

De vil spesialisere seg på det byttedyret det er mest av i reviret sitt – er det mye elg, jakter ulven på elg. Er det mye rådyr, spiser den mest rådyr.

Men de store ulveflokkene finnes ikke lengre i Norge. I 2018-19 er det blitt påvist kun 84 til 87 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord. Sauen er i utgangspunktet ikke spesielt attraktiv mat for ulver. Når de jakter alene eller i små flokker, gjerne i områder der våre sauer og lam på utmarksbeite har fortrengt mye av de vanlige byttedyrene, er det naturlig at sauen blir en del av ulvens meny.

For noen dager siden kunne vi imidlertid lese på NRK.no og i Dagsavisen at antallet påviste rovviltskader på sau hittil i sommer er lavere enn i samme periode helt siden år 2000. Dette ifølge tall fra Miljødirektoratet. For ulv er det påviste tapet av sau det laveste siden 2008. Bondelaget på sin side hevder at disse tallene skyldes at det knapt er sau igjen i områder med ulv. Uansett vil det sannsynligvis alltid være ett visst tap av tamme beitedyr til rovdyr så lenge disse ferdes i samme områder. Vi kan gjøre tiltak med strømførende rovdyrgjerder, hyppigere tilsyn med beitedyra, vokterhunder, saueraser bedre tilpasset å leve sammen med rovdyr osv., men vi kommer ikke unna at vi deler naturen med andre som også har livets rett.

Et annet argument som ofte trekkes frem av rovdyrmotstandere, er folks redsel for de store rovdyra. Redsel er ikke alltid rasjonell, og kan ikke nødvendigvis stagges ved å henvise til fakta. At noen opplever det som ubehagelig og skremmende når ulven traver over gårdsplassen, må vi respektere. Ulven har gjennom uminnelige tider fått ‘dårlig omtale’ her i landet – i religiøs og mytologisk sammenheng ble ulven sett på som ond, farlig og destruktiv (som for eksempel Fenrisulven). Feilaktige myter og påstander om ulven lever dessverre i beste velgående også i dag. (Naturvernforbundet har laget en god gjennomgang av de viktigste: https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/fakta-og-myter-om-ulv-article37571-747.html

Sterke krefter jobber for at rovdyra våre skal utryddes. Det kan virke som om politikerne våre hører mer på rovdyrmotstanderne enn den langt større andelen nordmenn som ønsker bærekraftige bestander av rovdyr i norsk natur. Gjennom generasjoner har vi mennesker forandret naturen slik at vi kan utnytte mest mulig av klodens ressurser. Vi har gjort oss til herskere over alt som lever her. Med denne makten kommer et stort ansvar. Vi må aldri glemme at mennesket er det største rovdyret av alle. Vi er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse. Verdens arter forsvinner nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Dette kommer til å få større konsekvenser enn vi kan forestille oss.

Evolusjonen er en nådeløs mekanisme, ingenting som er overflødig, unødvendig eller ikke har noen funksjon i det store kretsløpet som er livet, overlever særlig lenge. Hvilken rett har egentlig vi mennesker til å avgjøre hvilke arter som skal få fortsette å eksistere? Dyra kan ikke snakke for seg selv – det er opp til oss å tale deres sak! Avslutningsvis vil jeg sitere høvding Seattle som en påminnelse til oss alle; ‘Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyrene var borte, ville menneskene dø av ensomhet i sjelen, for det som skjer med dyrene, det skjer også med menneskene. Alle ting henger sammen. Det som rammer jorden, rammer også jordens barn’

Kilder: BioWeb, University College London AEON/Jacob Mikanowski, NRK, WWF, Naturvernforbundet, Dagsavisen, Ringerikes Blad, Rovdyrsenteret, Rovdyrdata, NIBIO, Foreningen Våre Rovdyr.

På besøk hos dyresheltere i Bosnia

Tekst: Mona Smedsrud og Mette S. Lunde 

Bilder: Mette S. Lunde, Edina Pasic og Mona Smedsrud 

Vi er to godt voksne damer som er blitt gode venner via Facebook gjennom gruppen «Mette’s Aid for Dogs». Mette S. Lunde er leder for gruppen med Mona Smedsrud som nestleder. 

Etter å ha blitt enige om at vi burde reise til Bosnia for å se på forholdene våre venner der sliter med av hjelpe og redningsarbeid – og å besøke flere offentlige sheltere som gruppen støtter økonomisk hver uke, lot vi handling følge tanke. 

Medlemmer av den vesle gruppen, våre venner, venners venner, og Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn – Dyrenes Hus, klarte på utrolig vis å støtte våre planer om å hjelpe flest mulige hjemløse dyr og vi samlet inn hele kr 21 525! Utrolig! Vi fikk hunde- og katteutstyr, pledd, klær og halsbånd i alle størrelser og farger. (mange fra Solør dyreklinikk). 

Bildet viser en mengde utstyr  til katter og hunder. Det er mange pledd, tennisballer, hundebånd og tyggeleker. Det er et lite klorestativ til katt, små poser med godis til hunder og et stort handlenett med teksten Dyrenes Hus. Det er et lite berg av gaver.
Vi dro med koffertene fulle av gaver.

Dag 1
Første dag på turen var spikret fra første planlegging: Vi skulle møte vår felles Facebook-venn Edina Pasic, også kalt «Sarajevos engel». 

Edina Pasic får daglige henvendelser om dumpede, skadde og trengende dyr.
Hun sier aldri nei til et dyr i nød. Hun tar de fleste rett til veterinær, sørger for at de får behandling og får de plassert i betalte hundepensjoner. Om hun er heldig, i fosterhjem som tar seg betalt. Deretter må det skaffes faste sponsorer til disse. 

Edinas gode venn Caki Bravo var vår sjåfør gjennom Sarajevo på kryss og tvers.
Og hvilken dyrevenn han viste seg å være! Planen var å besøke ulike private hundepensjoner der Edina hadde sine reddede dyr. Mange fra Mette-gruppen er sponsorer for flere av hundene her, og vi hadde lovet å se til disse. 

Så skjedde det da; Edina fikk en telefon om en hund i nød og kursen ble satt for å ta imot denne stakkaren. Det viste seg å være en liten valp på ca 5 mnd, hardt angrepet av hudsykdommen demodex. Han var i dårlig form og det bar rett til veterinær med valpen. Inne hos veterinæren døpte vi han til Emil. Deretter gikk turen til et fosterhjem som Edina hadde klart å ordne for Emil. 

Hunden Emil sitter i en seng og har høyre labb i en menneskehånd. Han ser litt redd ut og har ørene ned og ut til siden. Han har brune ører og brun pels rundt øynene. Snuten  er brun med hvit pels rundt som går opp mellom øynene. Store brune øyne ser på deg og han ser engstelig ut.
Resten av kroppen har veldig lite pels. Du ser bare skrukkete hud.
Emil

Nå bar det videre for å kjøpe hundemat som vi skulle ha med oss til shelteret vi skulle besøke: Gladno Poljes offentlige shelter. Her leverte vi mat og fikk omvisning av hovedfrivillig der. Gladno Polje er et offentlig drevet shelter, men de frivillige har etter hvert fått friere tøyler til å utbedre der. 

På vei hjem var vi innom en kirkegård som ikke lenger var i bruk og som var helt overgrodd. Caki matet hundene her hver eneste kveld. Vi sørget for at han alltid hadde mat i bilen til disse. 





Dag 2
Det var en lørdag, og den ukedagen de frivillige fikk adgang til Praca, et offentlig såkalt «shelter», men som i realiteten var alt annet enn dette.
På Praca havner hunder som hundefangerne plukker opp fra gaten, de blir brutalt behandlet, både under innfanging og i selve «shelteret». Vi skulle få være med inn, til tydelig misnøye fra vaktene. De skulle ha passene våre, og fotfulgte oss slik at vi ikke skulle ta bilder. 

90 bokser med våtfor hadde vi med oss denne dagen, takket være innsamlede midler. Samtlige hunder fikk seg et godt måltid. Men det er kun en dag i uka at frivillige får adgang til dette shelteret. Gudene vet hva eller hvor mye de får resten av uka, de var iallfall ihjelsultne da vi var der.

Det er altså det offentlige som drifter slike steder. Hundefangere frakter hunder dit og jo flere hunder de får tak i, desto mer penger i lomma.
For befolkningen for øvrig: er de ute av syne, ute av sinn. 

Dette er det mest nitriste stedet vi noensinne har sett hvor hunder lever sine liv. Noen av hundene vi så var nyankomne. De logret og ville hilse og ha kos. Andre hadde vært der i årevis. Et foruroligende høyt antall var så vettskremte at vi aldri så de og de gjemte seg inne i avlukkene sine. De turte ikke engang å komme ut for å spise den fristende maten vi hadde med til dem denne dagen. 

Bildet fra et rom i shelteret. Det er et hvitt mur rom med tå små lave murbåser i enden av rommet. Det er lave åpninger med buet topp. I i det venstre lille rommet, ligger det en brun og hvit hund og ser ut.
Hundene var så redde at de ikke kom ut.

Utenfor bygget er det et relativt stort område med gress og noen busker. Tidligere var det luftegårder her. Disse er nå borte. De ansatte gadd ikke å plukke opp etter hundene ute også, så luftegårdene er fjernet. Dermed står de stakkars sjelene innestengt HELE tiden. 

Enkelte av blikkene hundene gav oss kommer vi aldri til å glemme. Vi får tårer i øynene bare ved å tenke tilbake og å se på bildene vi fikk tatt i smug. 

Mange mennesker i Bosnia har et hjerte for dyr, men de har ikke inntekter og økonomi til å kjøpe skikkelig mat til dem. Vi var innom en slik familie. Nå fikk de mat til både hunder og katter. Hundene fikk halsbånd vi hadde med oss, til stor glede for familien. Da Edina fikk greie på at de hadde fire ukastrerte katter der, kunne vi heldigvis betale for dem.
De ble hentet inn og kastrert dagen etter, betalt av norske givere. 

Neste stopp var hos dyrlegen for å hente Emil. Emil hadde vært til behandling mens vi var i Praca. Han ble kjørt tilbake til fosterhjemmet, og denne gangen hadde vi med oss masse leker og halsbånd til alle hundene der. 

Ikke før hadde vi satt oss i bilen så var det stopp igjen. Vi oppdaget katter som gikk og lette i søppelcontainere. Skrekken var å finne en sekk med kattunger oppe i en container, men denne gangen var det «bare» mat kattene lette etter. Caki fant frem mat til de, mat som ble lagt på pappplater på bakken. Dette er livet til mange «bin cats» – katter som kommer og går som skygger, og lever av menneskers søppel. 

Og enda var ikke dagen over: Vi var med Edina på besøk til ulike private pensjoner der hun har sine hunder plassert. Heldigvis hadde vi med leker til både store og små hunder som ble utdelt på de ulike stedene vi besøkte. 

Vi måtte innom og hilse på «kjendisen» Thor, hunden som ble funnet med en diger svulst på det ene forbenet. Takket være lynrask innsamling via Facebook, kunne han opereres. Nå løp han rundt og lekte med de andre hundene der, og det var bare et lite arr igjen som minnet om svulsten. 

På vei ut fra kjendisbesøket møtte vi på et par katter som så ut til å være drektige. Edina ble tydelig forferdet, dette var katter som knapt var 4 måneder gamle, bare kattunger selv. Noen av våre givere hadde ønsket at gaven deres skulle brukes til kastreringer, så dette betalte vi. Da kattene ble fanget inn viste det seg at det var fire katter der også. Alle fire ble kastrert takket donasjonene vi hadde med oss. 

Siste stopp denne kvelden var i shelteret til Amir Susic, trodde vi. Her var det hunder i alle størrelser og det var mange som skulle hilses på. Så ble vi traktert på bosnisk vis.
Kaffe, mineralvann og sjokoladekake. Var det skjebnen som gjorde at vi ble sittende en god stund? 

Idet vi skulle reise, kom en av Amirs venner innom og fortalte om fire forlatte valper på den andre siden av dalen. Folk hadde allerede ringt inn til hundefangerne om valpene. Det betydde en dødsdom for de fire nydelige små valpene om intet ble gjort! På bosnisk og engelsk ble det bestemt at disse skulle reddes neste morgen. Det var søndag og da hadde visst hundefangerne fri, så det hastet.

4 valper er samlet rund en stor matskål fylt til randen med mat. De står kranset rund skålen og alle har hodet ned i maten- Foran valpene står to fylte vannskåler og en stor hvit vanndunk. De står på bakken og det er mye tørket gress på bakken.  De to nærmeste valpene er beige og de to bakerste er beige og sorte. De har halvlangt hår og ser velfødd ut.
Amir reddet 4 valper

Vi la ut historien om de fire valpene i alle mulige grupper på Facebook. Edina tryglet alle fosterhjemmene hun kjente om å ta de inn, og alle var enige om at kostnadene skulle vi fikse. Å redde livene til valpene kom i første rekke. Og det ordnet seg.

Tidlig neste morgen var Amir på plass med bur, og valpene ble kjørt til fosterhjemmet som ville ta dem imot, det var samme sted der «vår» Emil bodde. Valpene fikk sponsorer via Facebook og den første var en venn fra Dyrenes Hus!

Når de blir gamle nok og har fått alle vaksiner, blitt steriliserte og chippet, skal de reise til nye hjem i Nederland. Jo, dette må ha vært skjebnen! 

Dag 3
Denne dagen skulle vi forlate Sarajevo og dra til byen Zenica ca. sju mil nordover. På veien dit kjøpte vi mat til Zunovnica offentlige shelter. All denne maten betalte vi 350 € for. Vi takker våre venner hjemme for at vi kunne bruke penger på all denne hundematen. Heldigvis stilte Amir med stor bil slik at all dyrematen kom med. Skjebnen igjen! 

En palletruck står til venstre i bildet og har en pall med store sekker med hundefôr på gaffelen. Det står en mann litt bøyd foran pallen som er i ferd med å kutte opp plasten rundt pallen. Han har grønn langbukse, grå t-skjorte og brunt kort hår. Til høyre for han står det en mann på ca 30 år med sorte shorts og sko, sort t-skjorte og han har mørkt hår med sideskill. Han har kroppen vendt fra oss med hodet vendt til venstre mot kameraet. Til høyre i bildet ses enden av en hvit van som har bakluken oppe. Bak pallen til høyre står det en skallet mann på ca 40 år og lener seg mot vanen.  Rett bak pallen er det en kort eldre mann med grått hår som vi ser fra høyresiden, bare hode og skuldre er synlige bak pallen med hundemat. Bak alle er det en liten grønn ås med løvtrær og taket av et hus med orange taksten skimtes gjennom vinduet på palletrucken.
Kun 350 euro for en pall med hundemat

Da vi kom til shelteret Zunovnica, var det ingen på jobb. En ansatt hadde kommet for å låse opp, slik at vi skulle få satt fra oss maten. Det var ikke gjort rent på uteplassen (betongdekke selvfølgelig) siden fredag. Men vann hadde de heldigvis i store tønner.

Så kom sjokket: Noen hadde bare satt fra seg en valp innenfor gjerdet! Om valpen hadde klart å komme gjennom nettingen og inn til de store hundene ville han ikke levd lenge.

Over shelteret fløy kråkene som bare ventet på at den vesle kroppen skulle rote seg ut i åpent lende og bli et måltid. Amir Susic tok ham med tilbake til sitt shelter og plasserte ham i karantene. Valpen var så bitteliten, kanskje bare 3 uker gammel. Og som om ikke det var nok: Den vesle kroppen var muligens smittet med parvovirus. Veterinærutdannede Amir ga ham medisin hver tredje time døgnet rundt. Vi takker skjebnen for at han fikk hjelp så tidlig og krysser fingrene for at han vil klare seg. Sånn flaks det var for ham at vi kom akkurat den dagen! Skjebnen igjen! 

En liten sort valp sitter på bakken blant ugress. Valpen er litt  trukket sammen med halen rundt seg til venstre. Valpen er sort og har halvlangt hår. Ørene henger ned foran og den ser ned og til høyre.
Noen hadde dumpet en 3 uker gammel valp på shelteret

Ferden gikk videre til Zenica. Der tok vi farvel med Edina og Caki og ble tatt imot av Jelena Despot. En fantastisk dame, virkelig en primus motor for Sapa Zenica, den lokale dyrevernsgruppa i byen Zenica. Denne lille, men svært dedikerte gruppen med dyrevenner gjør en utrolig jobb for de dyrene som er hjemløse, dumpet, mishandlet, skadde og syke i sitt nærområde. Sapa Zenica snur aldri ryggen til et dyr i nød, uansett hvor fortvilt situasjonen deres er. Jelena er et levende leksikon når det gjelder hundene. Hun kjenner navnet på alle, vet når og hvor de ble reddet og ellers alt som er verdt å vite om den enkelte hund. Og hundene elsker henne. 

Zenica hadde for inntil et par år siden rundt 3000 hjemløse hunder. Dette var hunder som innbyggerne var kjent med og de fleste hadde noen i nabolaget som de matet og holdt øye med. I januar 2017 endret forholdene seg drastisk. Byen fikk nytt bystyre og borgermester som satte i gang klappjakt på alt som fantes av hjemløse hunder. Av de rundt 3 000 hundene som levde i byen, ble 2700 tatt av dage på bestialske og grusomme måter. En håndfull frivillige fra Sapa Zenica jobbet natt og dag for å berge så mange hunder som de maktet. De reddet livet til rundt 300 hunder.

Å holde 300 hunder med mat, yte nødvendig veterinærhjelp til skadde dyr, gi hundene tak over hodet og mye mer hver eneste måned, krever betydelige summer. Sapa Zenicagruppa har til enhver tid ca 300 hunder innlosjert i private pensjoner. Riktignok har en del hunder blitt adopterte, men for hver hund som går ut kommer minst en ny inn. Disse pensjonene tar 30 euro, 300 kr pr måned for å ha en hund innlosjert. 

Vi besøkte vi flere ulike sheltere i Zenica. Vi hilste på og fotograferte hunder som har sponsorer fra Mette-gruppen, og naturligvis mange andre. Alle steder hadde de også katter, men de hadde 0 interesse av oss eller hundene. 

Dag 4
Vi startet med et besøk i dyrebutikken der Mirela Feriz jobber. Mirela er såkalt president for Sapa Zenica, og i butikken får gruppen kjøpt mat til hundene med solide rabatter.
Det fikk vi også glede av da vi handlet der. En stor boks våtfor koster ca 14 norske kroner, og for en 10 kg sekk med tørrfôr gikk det med drøye 30 kroner. Mens vi var der så vi en liten handlekurv med noen få bokser hundemat i. Og vi fikk høre at det var donert av kunder til hundene som stod i et såkalt kill-shelter i byen. 

3 sekker med 10 kilo hundemat i hver sekk står lent opp til en hvit murvegg. De er lilla og hvite og det står Monami øverst på sekkene. Foran sekkene er det to brett med hundemat i bokser. Det er tolv i hver pakke og de er pakket inn i plast.
Vi fikk handlet mat til hundene.

Rundt om i Bosnia er det dessverre mange offentlige «sheltere» hvor de stakkarene hundene hundefangerne tar, havner. Dette er rene kill-sheltere, hvor hundene etter kort tid tas av dage. Det skjer ved gassing, kvelning eller annet vis dersom ingen gjør krav på hundene. På mange av stedene har ingen utenforstående adgang. 

I Zenica er det altså også et slikt sted. Damene i Sapa Zenica-gruppa har ikke adgang dit. Men de har likevel en som klarer å komme seg inn. Hver lørdag drar hun dit for å gi litt mat til de dødsdømte hundene. Hun gir hundene kokt ris og brød. Dersom hun av og til har ordentlig hundemat blander hun hundematen opp med ris og brød. De få boksene så virkelig stusselige ut tatt i betraktning at det er 160 hunder der. Selvsagt fylte vi på. Denne gangen fikk de tre sekker med tørrfôr og et par brett med boksemat i tillegg til det som sto der fra før. Mette har fått tilsendt bilder av lykkelige hunder som spiser seg mette, kanskje for siste gang i sitt liv.

Du ser en innhengning med stormasket metallgitter, Bak gitteret er det en gresskledd skråning som har delvis sol og skygge . Inne i innhengningen er det ett  hvitt hundehus av tre med bølgetak. En sort og hvit hund har halve kroppen ut av åpningen på hundehuset og spiser fra en nesten tom metallskål, Til høyre for hunden sitter en kvinne med sort hår på huk og deler ut mat i 7 metallboller. Hun har rosa langarmet genser med grå strikket vest. Hun holder en stor boks i hendene. 4 andre hunder spiser og nærmer seg skålene med mat. 3 av hundene ser ut til å være sky, med ørene ned og bakover.
Det er kanskje siste gang i sitt liv de får spist seg helt mette.

Tilstandene og behandlingen av dyrene sjokkerte folk hjemme, og mange har sendt donasjoner som er øremerket mat til dyrene i kill-shelteret. Vi takker så mye for det.

Men neste uke, og uken deretter er det nok ikke mye mat i kurven. 

Turen gikk så til forskjellige pensjoner hvor vi satte igjen all maten vi hadde klart å få med oss. Deretter var det tid for å hilse på hunder som i dag hadde de fått ny forsyning av mat betalt av hundevenner i Norge. I mellomtiden hadde også flere av Sapa-damene kommet med kaffe, mineralvann og sjokoladekake. 

Neste stopp var et hundepensjon der handikappede hunder gikk fritt rundt oss. Fantastisk å se og oppleve dette, etter all elendigheten vi hadde sett de siste dagene! 

De andre hundene holdt til i et bygg som tidligere hadde vært låve. Som i alle pensjonene vi besøkte blir disse hundene sluppet løs både morgen og kveld. Da kan de kan få ut litt energi. Mens hundene er ute og leker blir båsene spylt og børstet.
Mat og nytt vann blir satt frem til de. På dagtid blir de holdt inne i skyggen. 

Siste post på programmet denne dagen var et besøk for å avslutte et par ting og ta flere bilder av sponsede hunder hos Sanela. Et nytt bevis på at selv de beste planer fort kan gå i vasken.

Mette greide å bli bitt av en hund hun ikke burde satt seg ned for å klappe. Hun endte opp på legevakten for behandling og stivkrampevaksine. På grunn av dette gikk vår plan om besøke shelteret The Bark Ark som ligger nord i landet, i vasken. I stedet brukte vi en dag til i Zenica. 

Dag 5
Shelterbesøk utenfor byen. Velkomstkomiteen besto av en sjarmerende gjeng hunder med ulike handicap og diagnoser. Noen var trebeinte og jaget bilen vi kom i. Andre var gamle og giktiske, noen hadde bare ett øye. Her ble vi sjarmert i senk av sju valper som hadde blitt funnet i en plastpose, knytt igjen og slengt i søpla! Heldigvis ble de oppdaget og kom til shelteret. Valpene bodde i en egen innhegning under epletrærne og var ofte ute og hilste på de andre som gikk løse. Den gamle giktiske Bella hadde utnevnt seg selv til «tante» for valpene, og passet på at ingen andre kom for nær. Vi ble også sjarmert av en liten hund med bare ett øye. Det andre øyet hadde kråkene hakket ut da han var valp. De hadde også en hund som var lam i bakparten. Den lå i et rom for seg med dørene på vidt gap slik at den fikk fulgt med og fikk besøk av de andre hundene flere ganger i løpet av dagen. Shelteret hadde også et lite basseng der de ga hundene vanntrening. 

Du ser en innhegning laget av stormasket armeringsjern og hønsenetting. Utenfor innhengningen litt i bakgrunnen er det gressplen, et hundehus og skyggen av en sort hund som ser mot hundene i forgrunnen. Et hvitt laken og et hvitt stort håndkle henger på gjerdet og gir valpene litt skygge. Det er et veldig stort bur inne i innhegningen og foran buret er det tre hvite og lysebrune valper samlet med snuten ned i en matskål av metall. Helt foran i bildet er det fire valper i ring rund en annen matskål full av mat. Et par steder langs gjerdet kan du se at hundene har gravd hull.
Valpene har en egen innhegning under epletrærne

Blant de mange hundene som stod i båser hilste vi på flere hunder som Mette kjente, hunder som venner fra gruppen var sponsorer for. Her kunne vi konstatere at bedre kunne ikke hundene hatt det i betalt pensjon. Shelteret tok med glede imot mye av hundeutstyret vi hadde fått som gaver fra norske venner. Her forsvant husets katter da vi kom. De hadde vel sitt å drive på med. 

Dag 6
Vi startet med en ny tur til Mirelas dyrebutikk der vi tok med alt det var plass til i bilen. Nå var det tid for en runde med mating av Zenicas løshunder. Det var også en selsom opplevelse: å se hvordan disse hundene bodde, hvordan mange tok vare på de og ikke minst hvor lykkelige de ble over et måltid mat. 

To av hundene bodde i et nedlagt MC-lokale. Hver dag kom en av MC-gutta kjørende og sjekket at hundene hadde det bra og fylte opp med friskt vann. Gutta hadde fått laget en luke i veggen så hundene hadde sin egen inngangsdør. MC-gutta har gitt klar beskjed om at dersom hundefangerne nærmer seg de to maskotene deres, kom de til å gjøre kort prosess med dem! En liten solskinnshistorie, midt i alt det triste. 

Ved et lokalt marked tok formannen imot noen sekker tørrfôr som han skulle fôre hundene med noen dager fremover.

Du ser eveggen av et lagerbygg. Langs rampen er det stablet sekker, banankasser og nettingsekker med en slags frukt. Det er mange trekasser stablet oppå hverandre. En mann med brun t-skjorte. Beige lang vest med mange lommer og beige lang shorts står til høyre i bildet. Han har hendene på hoftene og har satt brillene sine opp i det grå håret. Han er omtrent 55 år og står og snakker med en kvinne til høyre for seg. Hun har hvit t-skjorte, sorte langbukser og sandaler og har også hendene på hoftene. Hun har briller og har bundet opp håret i en liten knute i nakken. Foran til venstre i bildet er det fem hunder som spiser tørrfor som ligger på bakken. Hundene er ustelte og skitne i pelsen. Rett bak de er det 3 store bakker med hele vannmeloner og bak de to som snakker er det trekurver med poteter. Foran poteten står en åpnet og halvtom sekk med Monami hundemat.

Deretter bar det ut av byen og inn på en stor byggeplass. Der var det fôringstid for både hunder og katter. Alle fikk, også den sist ankomne som hadde gjemt sine seks små valper under en container. 

En sort voksen hund med beige labber står i en steinrøys og strekker seg mot en isoporbeholder med mat i. Bak hunden ser du litt av en blå container. Mellom bena på hunden og under kontaineren kan du skimte 5 hundevalper som også spiser av maten.
Hundene på byggeplassen fikk seg mat.

Så var det en siste tur til Sanelas pensjon der vi kjøpte opp hele Sapa Zenicas lager av lightere, en masse kulepenner og 50 postkort med bilde av noen av hundene. Mye ble solgt i Mette-gruppen allerede før vi hadde reist derfra. En kjærkommen ekstrainntekt til rescuere som driver på uten en krone i offentlig tilskudd. 

Vi var klare for retur tilbake til Sarajevo. 

Vår sjåfør Caki Bravo som hadde insistert på å hente oss, sendte plutselig SMS om at han var forsinket. Da han kom, viste det seg at han hadde måttet klatre ned en slags sjakt og redde en liten hund som hadde falt ned eller blitt kastet ned. En snarrådig tilskuer hadde fått Cakis mobil og filmet det hele. Den beskjedne mannen gjorde ikke noe nummer av hendelsen, annet enn at han var lykkelig over at hunden levde. 

Turen gikk rett til hotellet, ut med bagasjen og av gårde igjen. Til vår store glede gikk turen til pensjonen der både «vår» Emil og de fire huskyvalpene bodde. Heldig var det at vi hadde lagt igjen såpass med leker fra Norge der! Barna i huset var flinke til å leke med valpene og se etter dem. Mens hundene var opptatt med oss, fikk alle kattene i huset nyte sitt måltid med kattemat i fred. I samme område visste Caki om mange hjemløse katter, og de fikk også sin porsjon med mat. 

5 katter ses ovenifra og spiser fra en rektangulær plastbolle som er fylt med mat. Det er to sorte katter, en tigerstripet og to som er sorte og hvite.
Kattene fikk også mat.

Dag 7
(Hjelp, uka vår hadde snart gått!). I dag skulle vi være med å mate Sarajevos hjemløse hunder og katter. Atter en gang dro vi til dyrebutikken og handlet alt vi fikk plass til.
Men i varmen orket ingen dyr å komme ut fra sine skjulesteder i skyggen. 

Change of plans – begynte å bli vant til det. Turen gikk til Amir og hans godhjertede familie. Der hvor den lille, parvosyke valpen bodde. Vi fikk hilse på ham. 

Nå var det blitt såpass kjølig at vi kunne dra ut og finne de hjemløse hundene. De fleste holdt til på industriområder som hadde vaktmenn ved inngangen. Vaktene var greie og slapp oss inn, et par steder hjalp de sågar til med å kalle på hundene. Et av stedene hadde hele 40 hunder. En av vaktene fikk noe hundemat som han skulle mate hundene med fremover. Om hundefangerne kom ville han ikke slippe de inn. Helt til slutt på turen var vi oppom og matet Cakis «Cemetary-dogs» ‘Kirkegårdshunder’. Dette arbeidet tok halve natten. 

Da vi forlot Bosnia ved daggry synes vi at vi hadde fått gjort og opplevd utrolig mye på disse få dagene. Alle leker, tepper, halsbånd og hundeklær, gaver fra Norge var delt ut.
To av koffertene våre som var blitt ødelagte var blitt til senger for hunder som slapp å ligge rett på sementen og resten av vår lokale valuta var gitt til mat for hjemløse dyr.
Så heldige vi er som fikk møte alle disse gode menneskene! 

Da vi satt på Gardermoen noen timer senere var det en helt surrealistisk følelse. Om bare noen timer ville vi være hjemme igjen og det meste ville være som vanlig. Bortsett fra minnene og noen av de fryktelige historiene vi hadde fått høre disse dagene. Ting som ble fortalt oss i fortrolighet og ikke vil bli lagt ut noen steder. 

Regnskapet viser at vi har gjort en forskjell for mange av Bosnias hjemløse dyr.
Vi har betalt for sterilisering av hele 13 katter (det er mange som slipper å bli født det).
Vi har kjøpt mat til hunder og katter som har opplevd utrolig mye ondskap av mennesker. Vi har betalt veterinærregninger, vi har vært med på å redde fem små, uskyldige valper fra de brutale hundefangerne. Men som et av mottoene for rescuere er:

«En liten forskjell for deg kan gjøre en stor forskjell, ja forandre hele livet til dyret det gjelder».

Vi håper denne historien kan formidle at selv små beløp som samles inn kan utgjøre en stor forskjell. Uttrykket «et beløp for lite» gjelder ikke. 

Mette har i grunnen laget en grei oppsummering av hvordan vi opplevde Bosnia: 

«Bosnia er et underlig land. Snart tjuefem år etter Balkankrigens slutt, har de fortsatt ikke kommet seg på fote. Mismotet rår etter det jeg kan se, og korrupsjon er et fremtredende trekk. Arbeidsledigheten er svært høy, og de som er unge i dag, har vel sant å si ikke for mye grunn til optimisme. Søppel flyter overalt og vi ser mangt et uferdig byggeprosjekt som ser ut som om det bare er oppgitt. Forlatte hus med kulehull står som en påminnelse om krigen. Sosial og økonomisk trygghet slik vi kjenner det fra Norge, er fraværende. Dårlig service, sur og uhøflig betjening i butikker og på hotellene. Dyrene som ikke har bedt om noen verdens ting er prisgitt likegyldigheten, hatet og ondskapen til så altfor mange. Derfor kan en påkjørt hund ligge skadd i veibanen i dagevis, uten at folk reagerer. Hunder slås til døde, skallen knuses og de får ørene og hale skjåret. Bare fordi de har bjeffet utenfor skoler, ikke er gode nok vakthunder eller har bitt i en sko. Tusener av hunder stues bort i avsidesliggende offentlige «sheltere» hvor de råtner opp eller slås ihjel. Valpekull dumpes i søppelet i gjenknyttede plastposer. Kattunger ligger forkomne i 39 graders varme og tørster til døde, mens folk passerer som ingenting. Listen er endeløs og skjebnene så hjerteskjærende at det ikke er til å holde ut. Samtidig er landet svært naturskjønt med frodige, grønne åser, vakre elver og innsjøer. Ikke så ulikt Norge mange steder. Bare så synd at forholdene og holdningene er som de er her. Priser meg lykkelig for at jeg er privilegert nok til å kunne dra hit for å hjelpe, og for de tvers igjennom gode menneskene jeg er så heldig å kjenne her, som utviser så stort hjertelag og en utrolig gjestfrihet. Men også for at jeg kan sette meg på flyet hjem.» 

Neste år kommer vi forhåpentligvis igjen. Med fulle kofferter selvfølgelig.

Det kunne gått fryktelig galt..


Møt Ulla. Ulla ble fanget inn av Sommerkatten og er en av de heldige kattene, til tross for at hun har opplevd mye vondt og traumatisk. Ulla ble funnet i en leilighet med bortimot 30 andre katter. Eier hadde et kattehold som absolutt ikke var optimalt.

Katten Ulla sitter på et grått fleeceteppe med rød søm på kantene inne i et grått transportbur. Hun har trukket seg sammen til en ball og ser redd ut. Hun er hvit på forkroppen og i ansiktet og er sort på toppen av hodet og bakkroppen. På nesen har hun et blodig sår som går opp til over øynene. Hun har gule øyne og store pupiller som tyder på at hun er redd og stresset.
Ulla, slik så hun ut når hun kom til Dyrenes Hus


Katteholdet var flere måneder tidligere blitt rapportert til Mattilsynet, men intet ble gjort før Sommerkatten reddet ut alle kattene og fordelte de på andre organisasjoner inkludert Dyrenes Hus.


Ulla var en av de tynneste, vi visste ikke hvordan de ville gå med henne. Når vi fikk henne var hun blodig og hadde uten tvil kjempet for maten og kjempet for å overleve.Det er i det hele tatt et under at Ulla og de andre kattene klarte seg alene så lenge.


Bildet viser hvordan Ulla så ut da Dyrenes Hus mottok henne fra Sommerkatten.
Vi brukte en uke på å vaske og stelle henne før vi fikk omplassert henne i et godt fosterhjem. Hun var sky og engstelig og gjemte seg på dagen. Om kveldene kom hun frem og spiste, og sakte helet sårene hennes seg.


Etter kort stund kom det en overraskende beskjed fra fosterhjemmet om at Ulla spiste veldig mye, og de trengte mer tørrfor.
Den lille jenta der, har hun allerede nesten spist opp en hel sekk med mat?


Litt etter dette kom det ny beskjed om at hun begynte å bli tykk. Vi valgte å sette Ulla på restriktiv diett og tenkte at det var traume hun hadde opplevd som gjorde at hun slukte maten, stakkars lille Ulla var redd for å gå uten mat og ha sulten gnagende i magen.


Etterhvert forsto vi det, eller rettere sagt fosterhjemmet så det og fortalte oss om symptomene de så. Ulla hadde båret på en hemmelighet, Ulla var drektig! Stakkars jenta spiste for flere, og vi som hadde bedt de porsjonere maten hennes!


Den 30 juni fødte Ulla 4 små sunne nøster i garderobeskapet til fosterforeldrene sine.
En liten tigerjente som kalles Vilde, Sol som er sort med hvit stripe opp på snuten, langhårede Sorte Elias med en liten hvit flekk i ansiktet og langhårete Sondre som er sort med hvitt bryst.

Ulla ligger oppå et grått fleeceteppe under sengen med sine fire små barn. Hun ligger med høyre forben ut og ser rett inn i kamera. Barna hennes ligger ved siden av og inntil henne og sover. Kattungen Sol er tydelig å se og er krøllet sammen til en U og sover godt. Sol er sort med hvite labber og hvit på underansiktet og opp mellon øynene
Ulla under sengen med sine 4 små
Foto: Lynn Moltzau


Ullamor og hennes små kan du se på instagram.


De har det bra nå, de er i et fantastisk fosterhjem som gjør alt de kan for at Ulla og barna skal ha det godt og trygt. Fosterforeldrene steller øynene på kattene daglig, da de har fått en infeksjon. De renser forsiktig vekk puss fra øynene og gir de øyensalve. De passer på at mor og barn har det bra og de er i tett kontakt med Dyrenes Hus.


Vi setter veldig stor pris på den omsorgen og omtanken fosterhjemmet har for Ulla og kattungene hennes. De gjør en kjempejobb.

Ulla ligger på siden med forlabbene ut og hodet opp. Hun ser litt trøtt ut og hennes gulgrønne øyne er delvis lukket.
Ulla i dag
Foto: Lynn Moltzau


Det endte heldigvis godt for Ulla, og hun blir tryggere og tryggere for hver dag som går. Hun tillater nå å bli kost med, så nå går det bare fremover for Ulla og barna.


Vi vil oppdatere dere om Ulla og hennes familie utover høsten. Vi håper dere vil følge med på historien til Ulla og hennes 4 barn <3


Du kan også følge de her: https://www.instagram.com/dyrenes_hus/
All våre fosterpuser som er på Instagram får et dh etter sitt navn. For eksempel blir Ulla = #ulladh

Tekst og foto: Lynn Moltzau

Dumping av dyr og Microchipping

Det er altfor lett! Hva lærer vi våre barn når det igjen er et rekordår for dumping av dyr. Har dyr virkelig så liten verdi? Det skal ikke være så enkelt at du ved ferie eller når du finner ut at det ikke sto til forventningene, dumper dyret i skogen, i søpla, langs en motorvei eller dyret kastes i elven.

Handlingene er stygge, ansvarsløse og hjerterå.

Vi tror oss kanskje langt på vei innen dyrevelferd i Norge, at vi har en høyere standard og respekt for liv her enn i andre land. De økende antall med dumping av dyr i Norge viser dessverre en helt annen realitet for vårt land. Rekordåret for dumping i 2018 har ført til at både Miljøpartiet det Grønne og Dyrebeskyttelsen nå krever at myndighetene handler og blir seg sitt ansvar bevisst.

Meldeplikt
Alle har meldeplikt i Norge.
Finner du et dyr som lider, er påkjørt og drept eller har behov for hjelp, er du pliktig til å melde fra. Flere tar kontakt med Mattilssynet. Mattilsynet har ikke ressurser når det gjelder å ivareta kjæledyr over tid. Det ender derfor dessverre altfor ofte opp med avlivning om ikke en frivillig organisasjon kan ta på seg å omplassere dyret.

Dyrenes Hus har ikke noen statistikk på hvor mange som avlives når politi, kommune eller mattilsynet kontaktes. Derfor oppfordrer vi til at nærmeste dyrevernorganisasjon kontaktes om det er håp for dyrene som det meldes fra om. Selv «ville» katter har stor suksessrate med sosialisering, og mange finner seg nye gode hjem.


For enkelt å skaffe seg dyr
Det dukker stadig opp historier vedrørende mishandlede og skadede dyr, hamstring av dyr m.m. Det har blitt enklere og rimeligere å skaffe seg dyr og handle på impuls. Innføring av obligatorisk merking vil virke preventivt på impulskjøp og forebyggende på dumping ved at eier kan identifiseres og stilles til ansvar. Det er heller ikke krav til kunnskap om dyrenes behov før innkjøp.

Obligatorisk ID merking

Miljøpartiet Det Grønne fremsatte den 20.06.2019 et representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, samt å utrede generell ID-merking av familiedyr.

Obligatorisk ID-merking er et minimum for å understreke dyrs rettslige status, og for å redusere hjemløshet og vanskjøtsel. Dette forslaget støtter Dyrenes Hus absolutt og vil komme til å følge tett med på høringen og vedtaket.

Hvordan ID-merke
Mikroschipmerking er den vanligste formen for ID-merking i Norge og den mest utbredte.

En rødstripet ung katt med hvite poter er hos veterinæren. Veterinæren holder kattens hode med venstre hånd og microchipper katten med en spesialkanyle hun har i høyre hånd.
Her blir katten Id-merket med en microchip i nakken

Det gjøres ved at en liten elektronisk chip på størrelsen med et riskorn injiseres i nakken på dyret. Chippen har sin unike kode som registreres på katten og knyttes opp mot eier. Injiseringen innebærer lite smerte og chippen blir med dyret livet ut.

En slik chip gjør det også mulig for eierne å installere katteluker med chipavleser. Chippen åpner luken for bare ditt eller dine dyr og gjør det derfor tryggere for både dyr og mennesker. Dyrene kan komme og gå som de vil og det forhindrer at fremmede dyr kommer inn. Dette gir økt frihet og trivsel for både dyr og eier.


Fare for avlivning uten Chip
Noen kommuner påtar seg å avlive dyr uten chip for å redusere bestandene.
Eier er umulig å identifisere og finne uten id-merking eller elektronisk chip.
Kommunen avliver da katter som har et hjem. Bekymrede dyreiere leter i nabolaget, henger opp plakater og legger ut mat, uten å vite at kommunen har tatt tak for å hindre vekst av kattekolonier og avlivet kattene.

En rødstipet katt med gule øyne går ute i naturen. Det er kveld og mørkt, Katten ser mot kameraet, Det er ugress rundt katten og den tråkker over en planke som ligger på marken.
Katter uten chip står i fare for å bli avlivet. Foto: Eberhard Grossgasteiger



Mattilsynet henviser også på sine egne sider til helsetjenesten i kommunen hvis katter er et problem. Hva som skjer videre ved slike bekymringsmeldinger avhenger av om kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke. Det oppfordres på Mattilsynets sider å kontakte politiet om hjemløse katter er et helse- eller miljøproblem. Også her kan vi bare forestille oss hva som blir dyrets skjebne, om organisasjoner blir kontaktet eller ikke.

Mattilsynet har ikke hjemmel i loven til å ta friske katter i forvaring, og om det ikke finnes samarbeid med relevante organisasjoner er da veien til avlivning kort.


Egenverdi
Ved å innføre obligatorisk ID-merking signaliseres det at dyr har en egenverdi og at de skal behandles med respekt. Det vil føre til færre hjemløse dyr når sannsynligheten for gjenforening med eier øker. Med chipavleser kan man enkelt lese av hvem som eier dyrene på dyreid.no og ta kontakt med eier. Dyr uten eier har per dags dato ikke noe rettsvern i Norge. Det er først når de har en eier at de er beskyttet av lovverket. Nettopp dette styrker kravet om ID-merking av dyr.


Trygghet for dyreeier.
For eieren ligger det en trygghet i å merke sine dyr da det vil gjøre en gjenforening lettere.
Har dyret vært utsatt for en ulykke er det også bedre å få vite om det enn å gå i det uvisse. Chipleser lånes ut av flere dyrevernsorganisasjoner og chipnummer sjekkes på dyreid.no
I mange tilfeller rykker frivillige ut for å hjelpe til og har egen chipleser for å avlese dyrets chip.


Dyrevernsorganisasjonenes rolle
Slik stillingen er i dag ligger ansvaret for hjemløse dyr på frivillige organisasjoner.
Dyrevernorganisasjoner fanger inn dyr, tar dyrene med til veterinær for helsesjekk, vaksinering, chipping og kastrering. De gjør det de kan for å gi dyrene en god helse og gode hjem. Mye tid og ressurser går med. De fleste som jobber med dette er ulønnede frivillige eller enkeltpersoner uavhengige av en organisasjon.

Ved ID-merking vil trykket på dyrevernorganisasjoner avta og det blir færre dyr å fange inn, som igjen kan gi mer tid til holdningsskapende arbeid. Tiden på hjelpesenter vil minske og frigjør plasser til andre dyr som trenger hjelp.

Det er ingen andre i Norge som har en klar oppgave om å hjelpe dyr i nød. Verken Mattilsynet, politiet, kommunene eller viltnemdene.


Rettsvern og dyrs status
Når dyr har et rettsvern vil det øke deres status og ansvarliggjøre eiere. I flere land er ID-merking obligatorisk. I disse land har vi sett en stor reduksjon av hjemløse dyr.
I følge Miljøpartiet de Grønnes forslag er 90% av dyrene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen katter. Kaniner øker i antall. 

Hvor mange smådyr som dansemus, hamstre og rotter som dumpes, finnes det ingen tall på. Man må likevel anta at antallet er stort.

Det viser seg at størrelsen står i direkte sammenheng med dyrs status.
Jo mindre dyret er, jo mindre status har det. Mange ønsker ikke å bruke mye penger på et dyr som i utgangspunktet kanskje kostet 200 kr. Verken på ID-merking eller veterinær.

Status og tilbud står i direkte sammenheng med dette. Veterinærer har mindre medisinsk erfaring og ekspertise når det kommer til små dyr da det er færre som tar smådyr som f.eks gnagere til veterinæren. 

Vi oppfordrer de som har dyr til å ID-merke.

Vurderer du å skaffe deg eller adoptere et dyr, er det viktig å sette seg inn i dyrets behov og adferd før anskaffelse. Har du plass nok, tid nok til å gi de et fullverdig liv?

Du kan være en viktig brikke i å øke dyrs status i samfunnet gjennom den omsorg og omtanke du gir. Du kan være dyrenes advokat gjennom å stemme for ID-merking.

Tekst: Lynn Moltzau

Foto: Lynn Moltzau

Kilder: Stortinget.no og Mattilsynet

Forbrukermakt nytter!

Om du ikke er en av de mange som allerede har gått over til et kjøttfritt kosthold, vil vi anbefale at du kjøper kjøtt fra bønder som driver økologisk selv om det er litt dyrere. Også såkalte «produksjons-dyr», har en egenverdi. En gris er ikke bare en gris, men et levende vesen med følelser og behov, og som kan kjenne både smerte og ubehag.

I mange år har vi som forbrukere hatt fokus på pris og å få kjøpt kjøtt billigst mulig, og gjerne dratt til Sverige for å «harry-handle» der kjøtt er enda billigere enn i Norge. Leverandørene har justert seg etter våre behov med stadig større dyrehold for å gjøre produksjonen så billig som mulig. Det har hatt sine omkostninger for dyrevelferden. Vi må nå ta konsekvensen og endre vår forbruk. Vi kan ikke tillate at dyr skal lide kun for at vi skal spare penger.

Sjekk ut Dyrevernalliansens nettside med oversikt og informasjon om dyrevennlig forbruk. https://www.dyrevern.no/velg-dyrevennlig

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoLLAP/hoey-pris-for-billig-kjoett

Foto: Kristin Svorte

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Krav for innførsel av gatehunder er strammet inn

Foto: Privat

Fra 1.juli 2018 ble regelverket for innførsel av gatehunder strammet inn. Dette på bakgrunn av at Mattilsynet mener at innførsel av gatehunder medfører en betydelig risiko for at sykdommer innføres til Norge, og at det dermed ikke er mulig å gi tilfredsstillende helsegarantier for disse hundene. Endringene medfører at:

  • Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge.
     
  • Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet.

I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

Heldigvis finnes det håp for disse hundene likevel, da flere organisasjoner og ildsjeler jobber for å hjelpe hundene lokalt, og det er mulig å støtte disse.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Privat

Kilde: Mattilsynet