fbpx

Jerven – et mystifisert rovdyr.

Jerven i Norge er ett av våre rødlistede rovdyr, noe som betyr at den er sterkt truet. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier 8-20 kilo. Hannene blir tyngst. Jerven er tettbygd og kan minne litt om en bjørn. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. Jerven er det største mårdyret i Norge. Den har et ekstremt kraftig bitt, som kan knuse tykke bein og frossent kjøtt. Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau. Jerven har god nytte av smågnagere som føde, og den får fram flest unger i gode smågnagerår.

Foto: Daniel Brachlow

Jerven er ikke en spesielt god jeger men kan nedlegge syke/skadde dyr. Den kan også ta sau og tamrein på beite. Den er en typisk åtselspiser, og spiser åtsler spesielt etter ulv og gaupe. Åtslene den ikke får spist med en gang gjemmer den på forskjellige steder.

Lisensfellingsperioden på jerv er fra 10 september til 15 februar. Stortinget (merk dere det) har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger. De siste åra har bestanden av jerv ligget over dette målet. I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 jerv. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper. Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. I bestandsgrunnlaget har imidlertid nemndene inkludert 14 døde ynglinger, i alt 54 døde dyr. I stedet for å trekke fra de døde dyrene, la nemndene bruttotallet på 63 kull til grunn da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: litolka

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har myndighet til å fatte vedtak om hvor og hvordan ekstraordinære uttak av jerv skal settes i gang. Slike vedtak skal fattes i nær dialog med de regionale rovviltnemndene, og gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). På denne tiden av året, i februar-mars, føder jerven ungene sine i et hi. De dier moren i ni-ti uker, og tar sine første skritt utenfor hiet i slutten av april. (Hvis de kommer så langt).

På bakgrunn av ønsket om å effektivisere lisensfellingen er nye virkemidler forsøkt. Nå har imidlertid KLD tillatt bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn. Andre tiltak er knyttet til utvidet bruk av snøscooter.Deretter starter den – for mange – uetiske «jakten» hiuttak. For når det er snakk om UTTAK er dette et ord som ikke klinger så ille i manges ører som ordet DRAP. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Norge har tillatt hijakt på jerv i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: Dennis Jacobsen

Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Ungene drepes først, deretter mor. Rovdyrbestandene holdes kunstig lave i Norge, og rovdyra får ikke mulighet til å fylle sine funksjoner i økosystemene. Rovdyr har nemlig viktige roller. De tar ut syke og skadde byttedyr, og er dermed med på å hindre sykdomsepidemier hos hare, rype, hjort, elg og andre dyr vi mennesker liker å spise.

En annen jaktform er bruk av jervebås. Regelverket for å ta i bruk dette er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Godkjente båser skal være merket med eiers navn og telefonnummer. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås. Det er flere steder ønsket å få bruke snøscooter for å lette arbeidet med å sjekke båsene.

Rovdyr og beitedyr i samme område betyr konflikt. Som oftest er det rovdyra som må bøte med livet når de har angrepet sau eller tamrein som blir sluppet ut på beite. Selv i nasjonalparker i Norge blir rovdyr felt dersom de tar beitedyr. I Trollheimen er jerven utryddet. Rovdyr gir store naturopplevelser for oss mennesker når vi er så heldige å oppleve dem i levende live. I tillegg til det viktigste argumentet for at vi skal ha rovdyr i Norge: Hvem er vi til å bestemme at en naturlig forekommende art skal utryddes?

Kilder: Rovviltportalen, Rovdata, WWF Norge, Politiet: Lisensfelling av jerv SABIMAs kronikk: Det årvisse jervemordet, publisert i Klassekampen 23.2.2015
Naturvernforbundet
Div. tidsskrifter

Tekst: Mona Smedsrud

Endringer i Naturmangfoldloven – en krigserklæring mot våre store rovdyr

Fredag 5. juni var FNs verdensdag for miljøet, og temaet for årets dag var ‘Time for Nature’ med fokus på naturmangfold. I årevis har forskere advart oss om at vår utnyttelse av dyr og natur har alvorlige konsekvenser.

FN sier: ‘Hver gang en art dør ut som følge av menneskelig aktivitet gambler vi med økosystemene våre. Ingen vet med sikkerhet hvor mange arter verden tåler at blir utryddet, eller hvor mye av naturmangfoldet som kan bli forstyrret, før økosystem kollapser. Dersom en art dør ut er det ingenting som kan bli gjort for å bringe den tilbake. Og dersom et økosystem kollapser kan det være umulig å få det til å fungere igjen’

Et bærekraftig naturmangfold er selve livsgrunnlaget for menneskene på jorda. Allikevel vedtok Stortinget sent onsdag kveld Arbeiderpartiets forslag om endringer i Naturmangfoldsloven.

Loven regulerer blant annet lisensjakt på ulv, gaupe og andre rovdyr, og nå endres §18 slik at det skal ‘legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd’

Foto: Ihaksi

Bestandsmålet er et minsteantall dyr bestemt av Stortinget får å sikre artens overlevelse. Norge er forpliktet av Bernkonvensjonen til å holde bestanden av våre rovdyr på et nivå som skal samsvare med ‘økonomiske og vitenskapelige krav’, men sier ikke noe om hvor dette nivået ligger.

Med den vedtatte lovendringen gjøres minsteantallet til tak på antall rovdyr, og det betyr i praksis at når bestandsmålet for rovdyr er nådd blir dette et selvstendig kriterium for å gi fellingslisens. I Arbeiderpartiets forslag sies det at ‘Vilkåret for felling skal ansees å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse’

Foto: Daniel Bracklow

Rundt 3 000 dyr, planter og andre arter er truet av utryddelse i Norge, på grunn av oss mennesker. Samtlige av våre fire store rovdyr, ulv, gaupe, brunbjørn og jerv, er rødlistet. Forskere fra den uavhengige stiftelsen NINA (Norsk institutt for naturforskning) mener at de lave bestandsmålene for rovdyr satt av norske politikere sikrer at våre kritisk utrydningstruede rovdyr for all fremtid vil fortsette å være kritisk truet.

Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven finnes nettopp for å sikre levedyktigheten til slike arter, og debatten har derfor i stor grad handlet om hvorvidt lovendringen i seg selv er et brudd på våre internasjonale forpliktelser. Bernkonvensjonen skal beskytte truede arter, ikke minimere dem.

Uavhengig av om lovendringen er et brudd på Bernkonvensjonen, er den helt klart et brudd på intensjonen bak den.

Foto: Maya7777

Det er trist å konstatere at våre politikere både tillater og jobber for en utrydningspolitikk overfor våre sterkt truede rovdyr. Regjeringen svikter rovdyrene og de svikter dermed også alle oss som står på dyrene side.

Det Stortinget nå har gjort, er å gjøre Naturmangfoldloven meningsløs for de truede rovdyrene. NOAH har gått til rettsak mot staten for å redde rovdyra våre, og vi håper virkelig dette vil føre frem – det kan være deres siste håp.

Kilder: NOAH, Dagbladet, FN, Aftenposten, WWF

Tekst: Lynn Moltzau