Jerven i Norge er ett av våre rødlistede rovdyr, noe som betyr at den er sterkt truet. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier 8-20 kilo. Hannene blir tyngst. Jerven er tettbygd og kan minne litt om en bjørn. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. Jerven er det største mårdyret i Norge. Den har et ekstremt kraftig bitt, som kan knuse tykke bein og frossent kjøtt. Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau. Jerven har god nytte av smågnagere som føde, og den får fram flest unger i gode smågnagerår.
Jerven er ikke en spesielt god jeger men kan nedlegge syke/skadde dyr. Den kan også ta sau og tamrein på beite. Den er en typisk åtselspiser, og spiser åtsler spesielt etter ulv og gaupe. Åtslene den ikke får spist med en gang gjemmer den på forskjellige steder.
Lisensfellingsperioden på jerv er fra 10 september til 15 februar. Stortinget (merk dere det) har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger. De siste åra har bestanden av jerv ligget over dette målet. I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 jerv. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper. Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. I bestandsgrunnlaget har imidlertid nemndene inkludert 14 døde ynglinger, i alt 54 døde dyr. I stedet for å trekke fra de døde dyrene, la nemndene bruttotallet på 63 kull til grunn da jaktkvoten ble bestemt.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) har myndighet til å fatte vedtak om hvor og hvordan ekstraordinære uttak av jerv skal settes i gang. Slike vedtak skal fattes i nær dialog med de regionale rovviltnemndene, og gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). På denne tiden av året, i februar-mars, føder jerven ungene sine i et hi. De dier moren i ni-ti uker, og tar sine første skritt utenfor hiet i slutten av april. (Hvis de kommer så langt).
På bakgrunn av ønsket om å effektivisere lisensfellingen er nye virkemidler forsøkt. Nå har imidlertid KLD tillatt bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn. Andre tiltak er knyttet til utvidet bruk av snøscooter.Deretter starter den – for mange – uetiske «jakten» hiuttak. For når det er snakk om UTTAK er dette et ord som ikke klinger så ille i manges ører som ordet DRAP. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Norge har tillatt hijakt på jerv i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt.
Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Ungene drepes først, deretter mor. Rovdyrbestandene holdes kunstig lave i Norge, og rovdyra får ikke mulighet til å fylle sine funksjoner i økosystemene. Rovdyr har nemlig viktige roller. De tar ut syke og skadde byttedyr, og er dermed med på å hindre sykdomsepidemier hos hare, rype, hjort, elg og andre dyr vi mennesker liker å spise.
En annen jaktform er bruk av jervebås. Regelverket for å ta i bruk dette er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Godkjente båser skal være merket med eiers navn og telefonnummer. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås. Det er flere steder ønsket å få bruke snøscooter for å lette arbeidet med å sjekke båsene.
Rovdyr og beitedyr i samme område betyr konflikt. Som oftest er det rovdyra som må bøte med livet når de har angrepet sau eller tamrein som blir sluppet ut på beite. Selv i nasjonalparker i Norge blir rovdyr felt dersom de tar beitedyr. I Trollheimen er jerven utryddet. Rovdyr gir store naturopplevelser for oss mennesker når vi er så heldige å oppleve dem i levende live. I tillegg til det viktigste argumentet for at vi skal ha rovdyr i Norge: Hvem er vi til å bestemme at en naturlig forekommende art skal utryddes?
Kilder: Rovviltportalen, Rovdata, WWF Norge, Politiet: Lisensfelling av jerv SABIMAs kronikk: Det årvisse jervemordet, publisert i Klassekampen 23.2.2015
Naturvernforbundet
Div. tidsskrifter
Tekst: Mona Smedsrud
