fbpx

Vi trenger din hjelp!

Det er høysesong og mange katter kommer inn. Vi ser effekten av korona, der mange har tatt til seg et nytt familiemedlem og nå ikke har tid eller vil ha katten lenger. Vi trenger sårt din hjelp som fosterhjem for at kattene vi får inn skal få en sjanse til å leve.

Kan du hjelpe kattene? Vi tar inn engstelige katter som ofte har blitt født ute og som kommer fra kattekolonier. Kolonikatter tar som regel lengre tid å sosialisere.

Derfor ønsker vi at du kan stille som fosterhjem for minst 4 mnd. Å være fosterhjem er et tålmodighetsarbeide, og sosialiseringen skjer på kattens premisser.

Har du den tålmodigheten og et hjerte for dyr? Da trenger kattene deg!

Du vil få mat, sand og alt utstyr som katten trenger. Bor du i Oslo, Asker eller Bærum?
Ta kontakt med oss i dag for å hjelpe en stakkars sjel.

Vi leverer katten til deg og henter ved nødvendig veterinærbesøk. Selv om du selv ikke kan være fosterhjem selv, ber vi deg om å hjelp til å kunne nå ut til de som kan hjelpe kattene.


Snakk med venner og familie. Vi håper å hjelpe flest mulig fra en uviss skjebne og et liv full av lidelse.

Takk for at du bidrar.

❤

Send e-post til: post@dyreneshus.no

Les mer om å være fosterhjem her:https://dyreneshus.no/fosterhjem/

Storbriannia vil være ledende innen dyrevelferd.

RSPCA, Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals har sammen med 50 andre dyreorganisasjoner gitt ut en splitter ny rapport kalt «Act Now For Animals». Med 40 forslag som dekker familiedyr, viltliv og husdyr.

Rapporten foreslår de prioriteringer som må til for å skape et samfunn som balanserer måten vi avler, lever og jobber med dyr på.

De har kommet sammen fra hele dyrevelferdssektoren for å forsterke sine stemmer på vegne av dyrene. Dette er deres største sjanse til å gi dyrene en stemme og gjøre flere endringer enn noen gang før.

En ape i et bur
animal abuse. portrait of a sad monkey in a cage.

Å drive samfunnsendring er ikke enkelt. Å bygge enighet når det er motstridende prioriteringer og tilsynelatende større og viktigere utfordringer er vanskelig, men de mener prisen for et bedre liv for millioner av dyr er verdt å kjempe for.

Dette er vi selvfølgelig enige med og heier fram forslagene. Vi ser frem til den dagen Norges organisasjoner samarbeider i like stort omfang for å bedre tilstandene til dyrene her i landet.

Her finner du rapporten: https://view.pagetiger.com/actnowforanimals/1

Tekst: Lynn Moltzau

https://www.rspca.org.uk/get…/campaign/actnowforanimals…

Romeo

Romeo er en nydelig sort liten puma med et ørlite snev av en hvit krage (kanskje snakk om 50-60 hvite pelshår på halsen) Han er en gutt på litt under to år som er klar for å flytte ut fra fosterhjemmet og han søker nå sitt nye hjem.
Han har vokst opp på en koloni i Ås og hadde et tøft møte med mennesker før han kom inn til Dyrenes Hus.

Det har ført til at han har vært en stund i fosterhjem for å bli trygg. Romeo er fremdeles litt røff med lekene sine, derfor kan han nok passe best i et hjem uten små barn.

Han er en skikkelig kosegutt, men sitter ikke på fanget ennå. Med litt tid og tålmodighet kan det godt hende han blir en pus som elsker å ligge i fanget. Romeos favorittleker er små grå lekemus som han kan kaste rundt i evigheter. Så han håper på at hans nye kjærlige hjem har noen gøyale små lekemus han kan jage etter i hele huset.

Han er en sosial gutt og det er ekstra hyggelig at han alltid kommer og hilser på fostermor når hun kommer hjem. Han elsker å bli børstet, røyter lite og er enkel i matveien. Tørrfôr er topp! Rett og slett en veldig herlig gutt.

Romeo er kastrert, vaksinert og ID-merket. Han har tidligere vært litt sjalu på andre katter, så han vil nok trives aller best alene, eller med en yngre katt som han kan leke med.

Romeo er aktiv og vil trenge gode jakt- og utemuligheter.


Ønsker du å gi denne kattene et godt hjem, send oss en e-post med informasjon om deg selv og fortell litt om hvordan dine boforhold er. Legg også ved ditt telefonnummer : adopsjon@dyreneshus.no

Vi tar et omplasseringsgebyr på 980 kroner per katt ved adopsjon. Dette dekker noen av våre kostnader i forbindelse kastrering, ID-merking og nødvendig veterinærbehandling av katten før den er klar til å flytte til sitt nye hjem.

Det er viktig for oss på Dyrenes Hus å finne riktig hjem til hver og en av kattene våre. Derfor ber vi om forståelse for at det kan ta litt tid før du får svar på din henvendelse.

Dumping av dyr og Microchipping

Det er altfor lett! Hva lærer vi våre barn når det igjen er et rekordår for dumping av dyr. Har dyr virkelig så liten verdi? Det skal ikke være så enkelt at du ved ferie eller når du finner ut at det ikke sto til forventningene, dumper dyret i skogen, i søpla, langs en motorvei eller dyret kastes i elven.

Handlingene er stygge, ansvarsløse og hjerterå.

Vi tror oss kanskje langt på vei innen dyrevelferd i Norge, at vi har en høyere standard og respekt for liv her enn i andre land. De økende antall med dumping av dyr i Norge viser dessverre en helt annen realitet for vårt land. Rekordåret for dumping i 2018 har ført til at både Miljøpartiet det Grønne og Dyrebeskyttelsen nå krever at myndighetene handler og blir seg sitt ansvar bevisst.

Meldeplikt
Alle har meldeplikt i Norge.
Finner du et dyr som lider, er påkjørt og drept eller har behov for hjelp, er du pliktig til å melde fra. Flere tar kontakt med Mattilssynet. Mattilsynet har ikke ressurser når det gjelder å ivareta kjæledyr over tid. Det ender derfor dessverre altfor ofte opp med avlivning om ikke en frivillig organisasjon kan ta på seg å omplassere dyret.

Dyrenes Hus har ikke noen statistikk på hvor mange som avlives når politi, kommune eller mattilsynet kontaktes. Derfor oppfordrer vi til at nærmeste dyrevernorganisasjon kontaktes om det er håp for dyrene som det meldes fra om. Selv «ville» katter har stor suksessrate med sosialisering, og mange finner seg nye gode hjem.


For enkelt å skaffe seg dyr
Det dukker stadig opp historier vedrørende mishandlede og skadede dyr, hamstring av dyr m.m. Det har blitt enklere og rimeligere å skaffe seg dyr og handle på impuls. Innføring av obligatorisk merking vil virke preventivt på impulskjøp og forebyggende på dumping ved at eier kan identifiseres og stilles til ansvar. Det er heller ikke krav til kunnskap om dyrenes behov før innkjøp.

Obligatorisk ID merking

Miljøpartiet Det Grønne fremsatte den 20.06.2019 et representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, samt å utrede generell ID-merking av familiedyr.

Obligatorisk ID-merking er et minimum for å understreke dyrs rettslige status, og for å redusere hjemløshet og vanskjøtsel. Dette forslaget støtter Dyrenes Hus absolutt og vil komme til å følge tett med på høringen og vedtaket.

Hvordan ID-merke
Mikroschipmerking er den vanligste formen for ID-merking i Norge og den mest utbredte.

En rødstripet ung katt med hvite poter er hos veterinæren. Veterinæren holder kattens hode med venstre hånd og microchipper katten med en spesialkanyle hun har i høyre hånd.
Her blir katten Id-merket med en microchip i nakken

Det gjøres ved at en liten elektronisk chip på størrelsen med et riskorn injiseres i nakken på dyret. Chippen har sin unike kode som registreres på katten og knyttes opp mot eier. Injiseringen innebærer lite smerte og chippen blir med dyret livet ut.

En slik chip gjør det også mulig for eierne å installere katteluker med chipavleser. Chippen åpner luken for bare ditt eller dine dyr og gjør det derfor tryggere for både dyr og mennesker. Dyrene kan komme og gå som de vil og det forhindrer at fremmede dyr kommer inn. Dette gir økt frihet og trivsel for både dyr og eier.


Fare for avlivning uten Chip
Noen kommuner påtar seg å avlive dyr uten chip for å redusere bestandene.
Eier er umulig å identifisere og finne uten id-merking eller elektronisk chip.
Kommunen avliver da katter som har et hjem. Bekymrede dyreiere leter i nabolaget, henger opp plakater og legger ut mat, uten å vite at kommunen har tatt tak for å hindre vekst av kattekolonier og avlivet kattene.

En rødstipet katt med gule øyne går ute i naturen. Det er kveld og mørkt, Katten ser mot kameraet, Det er ugress rundt katten og den tråkker over en planke som ligger på marken.
Katter uten chip står i fare for å bli avlivet. Foto: Eberhard Grossgasteiger



Mattilsynet henviser også på sine egne sider til helsetjenesten i kommunen hvis katter er et problem. Hva som skjer videre ved slike bekymringsmeldinger avhenger av om kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke. Det oppfordres på Mattilsynets sider å kontakte politiet om hjemløse katter er et helse- eller miljøproblem. Også her kan vi bare forestille oss hva som blir dyrets skjebne, om organisasjoner blir kontaktet eller ikke.

Mattilsynet har ikke hjemmel i loven til å ta friske katter i forvaring, og om det ikke finnes samarbeid med relevante organisasjoner er da veien til avlivning kort.


Egenverdi
Ved å innføre obligatorisk ID-merking signaliseres det at dyr har en egenverdi og at de skal behandles med respekt. Det vil føre til færre hjemløse dyr når sannsynligheten for gjenforening med eier øker. Med chipavleser kan man enkelt lese av hvem som eier dyrene på dyreid.no og ta kontakt med eier. Dyr uten eier har per dags dato ikke noe rettsvern i Norge. Det er først når de har en eier at de er beskyttet av lovverket. Nettopp dette styrker kravet om ID-merking av dyr.


Trygghet for dyreeier.
For eieren ligger det en trygghet i å merke sine dyr da det vil gjøre en gjenforening lettere.
Har dyret vært utsatt for en ulykke er det også bedre å få vite om det enn å gå i det uvisse. Chipleser lånes ut av flere dyrevernsorganisasjoner og chipnummer sjekkes på dyreid.no
I mange tilfeller rykker frivillige ut for å hjelpe til og har egen chipleser for å avlese dyrets chip.


Dyrevernsorganisasjonenes rolle
Slik stillingen er i dag ligger ansvaret for hjemløse dyr på frivillige organisasjoner.
Dyrevernorganisasjoner fanger inn dyr, tar dyrene med til veterinær for helsesjekk, vaksinering, chipping og kastrering. De gjør det de kan for å gi dyrene en god helse og gode hjem. Mye tid og ressurser går med. De fleste som jobber med dette er ulønnede frivillige eller enkeltpersoner uavhengige av en organisasjon.

Ved ID-merking vil trykket på dyrevernorganisasjoner avta og det blir færre dyr å fange inn, som igjen kan gi mer tid til holdningsskapende arbeid. Tiden på hjelpesenter vil minske og frigjør plasser til andre dyr som trenger hjelp.

Det er ingen andre i Norge som har en klar oppgave om å hjelpe dyr i nød. Verken Mattilsynet, politiet, kommunene eller viltnemdene.


Rettsvern og dyrs status
Når dyr har et rettsvern vil det øke deres status og ansvarliggjøre eiere. I flere land er ID-merking obligatorisk. I disse land har vi sett en stor reduksjon av hjemløse dyr.
I følge Miljøpartiet de Grønnes forslag er 90% av dyrene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen katter. Kaniner øker i antall. 

Hvor mange smådyr som dansemus, hamstre og rotter som dumpes, finnes det ingen tall på. Man må likevel anta at antallet er stort.

Det viser seg at størrelsen står i direkte sammenheng med dyrs status.
Jo mindre dyret er, jo mindre status har det. Mange ønsker ikke å bruke mye penger på et dyr som i utgangspunktet kanskje kostet 200 kr. Verken på ID-merking eller veterinær.

Status og tilbud står i direkte sammenheng med dette. Veterinærer har mindre medisinsk erfaring og ekspertise når det kommer til små dyr da det er færre som tar smådyr som f.eks gnagere til veterinæren. 

Vi oppfordrer de som har dyr til å ID-merke.

Vurderer du å skaffe deg eller adoptere et dyr, er det viktig å sette seg inn i dyrets behov og adferd før anskaffelse. Har du plass nok, tid nok til å gi de et fullverdig liv?

Du kan være en viktig brikke i å øke dyrs status i samfunnet gjennom den omsorg og omtanke du gir. Du kan være dyrenes advokat gjennom å stemme for ID-merking.

Tekst: Lynn Moltzau

Foto: Lynn Moltzau

Kilder: Stortinget.no og Mattilsynet

Offentlig midler til praktisk og direkte dyrevernsarbeid

Bastian 1

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner å søke på. Felles for de alle, er at de ikke gjelder dyrevern. Ordningen med tilskudd per vervet medlem, gjelder heller ikke for organisasjoner som jobber med dyrevern. I et demokratisk land som det Norge ønsker å fremstå som, er dette svært urettferdig.

Dyrenes Hus bidrar med et samfunnsnyttig arbeid, som mange forveksler med en offentlig tjeneste. Slik som også de andre små og store dyrevernsorganisasjonene i Norge, prioriterer vi å hente inn løse og utegående katter i nærmiljøet. På den måten forebygges opphopning av kattekolonier med påfølgende dyretragedier. Kattekoloniene oppstår fordi enkeltkatter forblir gående løse og formere seg i rekordfart. Vår erfaring er at de store kattekoloniene oppstår i all hovedsak i kommuner som ikke har etablerte dyrebeskyttelser i sitt nærområde.

Vi bistår også lokalbefolkningen i betydelig grad med å gi råd hvordan man finner igjen savnet katt, eller hvordan finne eier til funnet katt. Vi låner ut chipavlesere og fangstkasser gratis. Vi driver kontinuerlig opplysningsarbeid for å få flere til å kastrere kattene sine.

Politiet ser ikke på forvillede og hjemløse dyr som en prioritert oppgave. Mattilsynet har høy terskel for når de rykker ut. Da skal katten være skadet eller utgjøre en helsefare, og da blir den avlivet. Viltnemnda er ikke opptatt av katter.

Det er et stort gap mellom det offentliges ansvar for forvillede og hjemløse dyr, og det behovet som faktisk finnes. Dyrenes Hus og de mange andre private dyrevernsorganisasjonene i Norge, fyller dette gapet. Det er også svært kostnadskrevende. I 2015 regner vi med å bruke neste kr 600.000 bare i veterinærutgifter!

Vi mener at det må sette av øremerkede midler til kommunene over statsbudsjettet, slik at også frivillige organisasjoner som arbeider med dyrevern, kan søke om tilskudd.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/tilskudd-fra-landbruks–og-matdepartementet/id2358197/

Forvaltningspraksis må endres

Buster3

Dessverre tapte Dyrenes Beskytter i Kristiansand saken de hadde anlagt mot staten ved Mattilsynet.

Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt, og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholder.

Dyreholder er den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold gjennom mating av «et visst omfang». Gjennom mating av «et visst omfang» påtar man seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp inkludert kontakt med veterinær, og annen oppfølging av katten. Nødmating i seg selv vil neppe være tilstrekkelig for å få status som dyreholder.

Man kan nødmate uten å få status som dyreholder, men når ikke Mattilsynet hører av seg, hvor lenge kan man holde på før status endres? Når så Mattilsynet endelig kommer på banen, er det kun avlivning og felleskremering som veterinærene får dekket. Ønsker man at katten skal få rett til en fremtid i nytt hjem, må man betale for det selv. Om man hadde status som «nødmater» frem til besøket hos veterinæren, vil man definitivt få status som «dyreholder» dersom men beslutter at dyret har rett til å leve. Dette på tross av at det så fint heter i dyrevelferdsloven at dyret har «en egenverdi».

Vi mistenker at Mattilsynet spekulerer i dyrvernsorganisasjonenes og veterinærenes velvilje. På den ene siden har man en plikt til å hjelpe nødstilte dyr, men på den andre siden venter Mattilsynet så lenge med å respondere på henvendelse, at hjelperen har blitt dyreholder med alt ansvaret det innebærer, før man har fått sukk for seg. Adgangen til å få dekket nødvendige utgifter forsvinner når statusen endres fra «nødmater» til «dyreholder».

Lovverket fremstår som en ren Kafkaprosess, hvor dyrene til syvende og sist blir taperne. Staten har gardert seg i alle ledd for å slippe unna ansvar og kostnader.Dommen i Kristiansand betyr ikke annet enn at forvaltningspraksis må endres, eller at lovverket må endres. Noe annet er uholdbart og uverdig.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.nrk.no/sorlandet/dyrt-a-hjelpe-eierlose-dyr-1.12601650

DET SKAL BLI ENKLERE Å REDDE LIV

ForsideForskrift om dyrepensjonater og liknende” fra 1978 og ”Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning” fra 1985 trer ut av kraft fra 1. januar 2016, og erstattes av den nye ”Forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr”.

Den nye forskriften vil gjøre det lettere å drive omplasseringsvirksomhet av bl.a. katter. Slik nåværende forskrift fungerer, kan man få avslag fra kommunen, selv om stedet oppfyller Mattilsynets krav. Med den nye forskriften holder det at Mattilsynet godkjenner.

Det stilles fortsatt strenge krav til omplasseringsstedene i den nye forskriften, men unødige bygningstekniske krav, og krav om godkjenning fra kommunen er fjernet. Alle som driver omplasseringsvirksomhet skal fremdeles sende melding om virksomheten til Mattilsynet, noe som er bra slik at tilsyn kan føres.

Dyrenes Hus sin drift er godkjent av Mattilsynet og kommunen etter gjeldende regelverk, men vi hilser likevel en oppmykning velkommen. Nå venter vi bare på en lovendring i forhold til Dyrevelferdslovens §32, som gjør at Mattilsynet kan omplassere dyr fra vanskjøtsel, selv om eier nekter og vil avlive. Når lovendringen kommer, vil Mattilsynet ha behov for å koordinere sitt arbeid i samarbeid med omplasseringsentrene. Dyrenes Hus er beredt – og ser frem til et slik samarbeid. Det vil redde mange liv.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-08-11-958

Dyrevernets kanossa-gang

Torbjørn 3

Har du lurt på hvorfor, eller irritert deg over, at vi i dyrebeskyttelsen stadig tigger om penger? Det å arbeide for dyrs rettigheter og dyr i nød, får ingen offentlig støtte. Det forundrer folk, som forventer en «offentlig» tjeneste – og service – fra sin lokale dyrebeskyttelse. Ikke så rart, når alt annet samfunnsnyttig arbeid mottar offentlig støtte. Rammen for det arbeidet som dyrebeskyttelsen nedlegger er forankret i Dyrevelferdsloven og tilstøtende lov- og regelverk. Departementet som er ansvarlig er Landbruksdepartementet – og forvaltningsorganet er Mattilsynet.

I andre departementer er tonen en annen. Organisasjoner som sogner til disse mottar støtte per medlem. Så også de ulike trossamfunn. Det betyr at det eneste man trenger om å gjøre for å generere inntekter til organisasjonen er å signere at man ønsker å være medlem + oppgi sin mailadresse. Dermed er det lett å bli medlem – man trenger ikke betale en krone. Det gjør staten for deg. For dyrevernsorganisasjonene er det annerledes. Vi får ikke en krone for de medlemmene vi verver. Medlemmene må punge ut selv.

Vi trenger derfor politisk vilje og engasjement, til å få endret ordningen slik den er i dag. Vi som representerer dyrene og gjør et stort samfunnsnyttig arbeid på vegne av det offentlige, ønsker å få de samme ordninger for medlemskap som de andre ideelle organisasjonene som ikke er underlagt Landbruksdepartementet. Det er ikke mer en rett og rimelig etter vår mening.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus