fbpx

Skal vi ha båndtvang på katter?

Katter utgjør en faktisk trussel mot fuglelivet og det er et reellt problem. I følge Norsk ornitologisk forening dreper de ca. 7 000 000 fugler årlig, i tillegg til smågnagere, ekorn, småfugl, reptiler, amfibier og større virvelløse dyr.

bengal kitten and harness in front of white background

Men i debatten om hvor mange fugl katter tar, må vi også ta i betrakning vår egen innvirkning på naturen og hva vi kan gjøre som er forebyggende..Vi tillater hogst i hekke og yngletiden. Som oftest er det såkalt flatehogst. Alt av trær fjernes i et område og livsgrunnlaget for alle, ikke bare fugler- forsvinner i områdene. Skogsmaskinene jobber døgnet rundt gjennom hele året og utsetter flora og fauna for store påkjenninger.Cirka halvparten av artene på rødlisten lever i skogen og har skogbruk som hovedtrussel.

Recently clear cut rainforest, Hoh Rainforest, Olympic NF

I tillegg har vi utbygning av veier, industriområder, boligområder og vindkraft. Med den forurensning det medfører på land og i vann (inkludert lydforurensning som kan virke forstyrrende for dyrelivet) Vi spiser oss inn på dyrenes områder og fjerner mer og mer av deres livsgrunnlag.

Windmills for electric power production. Arctic View, Havoysund, Northern Norway aerial photography.

Om vi nå innfører obligatorisk kastrering og ID-merking av alle katter som ikke skal brukes for avl, vil vi ha redusert antallet katter i Norge. Studier viser at katter som får mer kjøtt i maten, jakter mindre. Hvis vi i tillegg leker med katten minst ti minutter daglig, vil det ytterligere redusere katters behov for jakt.

Det blir litt feil å bare se på kattenes innvirkning og gjøre katten til svarteper, uten å samtidig gjøre endringer i skogbruket og stille krav til katteiere.

Hvorfor har vi §15 i naturmangfoldsloven om den ikke tas hensyn til, og hvorfor får skogbruket et frikort her?

Vi bare lurer. Hva tenker du? Skal alle katter eller bare ukastrerte katter gå i bånd? Skal de få hele skylden eller skal vi ha litt sunnere debatt der vi diskuterer flere aspekter?

Kilde: https://www.birdlife.no/
Tekst: Lynn Moltzau

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Bildet viser en ørn som står på gult gress på bakken. Venstre vinge er borte og det er blod der vingen er revet vekk av vindturbinene. Ørnen har hodet vendt mot kameraet og høyre vingen er foldet ut.
Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalteren på Smøla etter at den ble funnet drept av en vindturbin på i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte».
Foto: Ulla FalkdalenPublisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet.

Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter?

Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer.

Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/
https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece
https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Tekst: Christina Fjeldavi