fbpx

Smuglerhunder og ulovlig import av valper.

Man kan lures til å tro at hundene en finner på finn er fra Norge, men slik er det ikke alltid. Det selges mange smuglerhunder på finn og nylig har mattilsynet hentet inn 13 valper som er satt på isolat. Vi føler med familiene som har mistet sine kjære og som ennå ikke vet skjebnen til kjæledyrene sine, men sjansen for at de avlives er dessverre stor.


Regelverket ved import av kjæledyr fra andre land har vi for en veldig god grunn. Man vet ikke hva hundene kan bringe inn til landet av sykdommer. Rabies er en av sykdommene vi heldigvis har vært frie for hittil. Men med økt ulovlig import av smuglerhunder øker risikoen for at sykdommen også kommer hit. Dersom man blir smittet, og behandling ikke iverksettes før symptomer inntreffer, er rabies 100% dødelig for mennesker.

En mops står på parkettgulvet. Det er en søt valp som ser rett på deg.
Mops. Foto: Free-Photos 


Revens lille bendelorm/Dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) kan smitte fra gnagere i skogen til hund som erstatning for rev. Mennesket kan deretter få i seg smittefarlige egg av denne parasitten fra bl.a. hunder, eller fra rå bær/sopp som er forurenset med slike egg.

Dette kan være meget alvorlig for oss, og i verste fall føre til sykdom med dødelig utgang
Dersom parasitten introduseres i norsk fauna, kan det føre til en sterk begrensning av vår bruk av norsk natur. Parasittens smittefarlige egg er svært motstandsdyktige og kan overleve i minst ett år ute i naturen, slik at i infiserte områder vil det være forbundet med risiko å plukke bær og/eller sopp.

En chihuahua med potene opp på et bord. Sort hvitt bilde med bare hodet til hunden synlig. Ørene står rett opp og hunden ser litt til venstre.
Chihuahua. Foto: HG-Fotografie


I tillegg kan smuglerhunder ha vært utsatt for store lidelser før de kommer til landet og de kan ha levd under forferdelige forhold. Hundene kommer fra avlsfarmer, såkalte valpefabrikker der det eneste målet er å avle frem så mange valper som mulig på kortest mulig tid. Tispene blir grovt utnyttet og er fødselsmaskiner som føder valper flere ganger i året. Når de så tar fysisk og psykisk skade av den konstante påkjennelsen det er å gå gravid og ha valper kontinuerlig, blir de avlivet. Innavl og fokus på rasetypiske egenskaper kan også gi valpene medfødte skader. Selgerne betaler en veterinær noen euro for å stemple dokumenter, men dokumentene på smuglerhunder er så godt som alltid falske eller mangelfulle.

Når hundene føres inn over grensen blir bena ofte tapet sammen og hundene blir dopet ned for å holde dem rolige. Hundene gjemmes under seter og i hulrom. Mange dør under transporten til Norge eller blir så medtatt fra reisen at de må avlives.


Valpefabrikker er big business i fra Øst-Europa. Etterspørselen er stor og så lenge vi er villige til å betale for hundene vil det alltid være et marked. De vanligste hundene som smugles inn er små «motehunder» som mops, chihuahua og fransk bulldog.

En Fransk bulldog som er kjempesøt. Den ser rett på deg, er i sort hvitt med hvit bakgrunn og man skimter halsbåndet i bakgrunnen.
Fransk bulldog. Foto: jlvalente 

Sjekkliste ved kjøp:

  • Besøk oppdretter før kjøp, sørg for at du får de nødvendige vaksinasjonspapirene, hundepass og stamtavle.
  • Krev at hunden har en nydatert valpeattest og er grunnvaksinert.
  • Be om å få se valpenes mor.
  • Sørg for en god kjøpekontrakt.
  • Godta aldri ettersending av dokumentasjon.
  • Vær skeptisk til kjøp av hunder over nett.

Kjøp av smuglerhunder støtter en kynisk næring som påfører dyrene mye lidelse, ikke vær en del av problemet. Ikke fall for en «billigere» hund ved rask avgjørelse eller andre lokkemidler smuglerne bruker.

Ved mistanke om forsøk på omsetning eller innførsel av smuglede hunder bør du varsle Mattilsynet på 22 40 00 00.


Kilder: Matilsynet, Vg, Tv2, Hunden.no

Tekst: Lynn Moltzau


Sele kontra halsbånd

Hunder trenger mosjon og trening utendørs, og da er spørsmålet:
Skal du bruke sele eller halsbånd?

Både seler og halsbånd finnes i utallige varianter. Uansett hvilken type du velger skal det være behagelig for hunden din. Det er viktig å velge en sele eller halsbånd som passer til din type hund. En rottweiler trenger kanskje en annen type (ikke bare størrelse) enn f.eks en puddel.

Seler er et godt alternativ for alle raser, og selens form bidrar til å fordele trykket på et større område slik at det ikke gjør vondt for hunden hvis den drar i båndet.

Både seler og halsbånd må være laget av et behagelig, solid materiale og størrelsen må tilpasses godt.

Sele til venstre, Halsbånd til høyre.

Skal du ut på løpetur med hunden, ønsker du å være sikker på at hunden er trygg og komfortabel. Et halsbånd gir effektiv kontroll, mens seler ofte er mer komfortable i og med den bredere trykkfordelingen.

Fordeler med halsbånd:
-Bra for valper som misliker følelsen av sele og krever komfort.
Bruk av sele kan likevel innlæres fra tidlig alder.
– Enkle å ta av og på.

Ulemper med halsbånd:
– Ethvert lite rykk og draing i båndet kan øke faren for en nakkeskade.

– Halsbånd kan øke øyetrykket, noe som kan forverre eventuelle eksisterende øyeproblemer.

– Man har også sett at halsbånd kan forårsake skjoldbruskkjertelproblemer.

– Atferdsproblemer på grunn av smerte og skade, og øre- og øyeproblemer fra nakketrykk kan forekomme.

Halsbånd

Fordeler med sele:
– Seler er et effektivt treningsverktøy, spesielt for valper.

– Seler er flotte for spesifikke raser som f.eks. mops som kan ha puste- og øyeproblemer.

– Seler gir god kontroll på hunden.

– Seler fordeler trykket over et større område, og er mer behagelig for hunden

Ulemper med sele:
Hunden din liker muligens ikke følelsen av sele. Men kan tilvennes selen.


Sele
Foto: Verschoren Maurits

Hun om Hund skriver;
«Stadig flere bruker sele på hunden istedenfor halsbånd. Det skyldes blant annet at vi blir mer bevisste på at halsbånd kan skade hunden. Deriblant kan de gi muskel- og skjelettskader og økt intraokulært trykk (væsketrykk inne i øyet). I en tidligere studie, der halsbånd og sele ble sammenlignet, viste resultatene at halsbånd reduserte blodstrømmen i hjernen, muligens grunnet en innsnevring av øvre hulvene. Og hunder med kjettingstrup har fått påvist skader i strupehodet, spiserøret, luftrøret samt skjoldbruskkjertelen.

Vi vet altså allerede mye om risikoer knyttet til bruk av halsbånd. Men hittil har ingen undersøkt hvordan halsbånd påvirker hundens nakke når det er større krefter involvert, som hvis hunden drar i båndet eller eier rykker i det. I en studie som ble utgitt i april, ville forskerne undersøke dette.»

KIlder: Hun om Hund

Dumping av dyr og Microchipping

Det er altfor lett! Hva lærer vi våre barn når det igjen er et rekordår for dumping av dyr. Har dyr virkelig så liten verdi? Det skal ikke være så enkelt at du ved ferie eller når du finner ut at det ikke sto til forventningene, dumper dyret i skogen, i søpla, langs en motorvei eller dyret kastes i elven.

Handlingene er stygge, ansvarsløse og hjerterå.

Vi tror oss kanskje langt på vei innen dyrevelferd i Norge, at vi har en høyere standard og respekt for liv her enn i andre land. De økende antall med dumping av dyr i Norge viser dessverre en helt annen realitet for vårt land. Rekordåret for dumping i 2018 har ført til at både Miljøpartiet det Grønne og Dyrebeskyttelsen nå krever at myndighetene handler og blir seg sitt ansvar bevisst.

Meldeplikt
Alle har meldeplikt i Norge.
Finner du et dyr som lider, er påkjørt og drept eller har behov for hjelp, er du pliktig til å melde fra. Flere tar kontakt med Mattilssynet. Mattilsynet har ikke ressurser når det gjelder å ivareta kjæledyr over tid. Det ender derfor dessverre altfor ofte opp med avlivning om ikke en frivillig organisasjon kan ta på seg å omplassere dyret.

Dyrenes Hus har ikke noen statistikk på hvor mange som avlives når politi, kommune eller mattilsynet kontaktes. Derfor oppfordrer vi til at nærmeste dyrevernorganisasjon kontaktes om det er håp for dyrene som det meldes fra om. Selv «ville» katter har stor suksessrate med sosialisering, og mange finner seg nye gode hjem.


For enkelt å skaffe seg dyr
Det dukker stadig opp historier vedrørende mishandlede og skadede dyr, hamstring av dyr m.m. Det har blitt enklere og rimeligere å skaffe seg dyr og handle på impuls. Innføring av obligatorisk merking vil virke preventivt på impulskjøp og forebyggende på dumping ved at eier kan identifiseres og stilles til ansvar. Det er heller ikke krav til kunnskap om dyrenes behov før innkjøp.

Obligatorisk ID merking

Miljøpartiet Det Grønne fremsatte den 20.06.2019 et representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, samt å utrede generell ID-merking av familiedyr.

Obligatorisk ID-merking er et minimum for å understreke dyrs rettslige status, og for å redusere hjemløshet og vanskjøtsel. Dette forslaget støtter Dyrenes Hus absolutt og vil komme til å følge tett med på høringen og vedtaket.

Hvordan ID-merke
Mikroschipmerking er den vanligste formen for ID-merking i Norge og den mest utbredte.

En rødstripet ung katt med hvite poter er hos veterinæren. Veterinæren holder kattens hode med venstre hånd og microchipper katten med en spesialkanyle hun har i høyre hånd.
Her blir katten Id-merket med en microchip i nakken

Det gjøres ved at en liten elektronisk chip på størrelsen med et riskorn injiseres i nakken på dyret. Chippen har sin unike kode som registreres på katten og knyttes opp mot eier. Injiseringen innebærer lite smerte og chippen blir med dyret livet ut.

En slik chip gjør det også mulig for eierne å installere katteluker med chipavleser. Chippen åpner luken for bare ditt eller dine dyr og gjør det derfor tryggere for både dyr og mennesker. Dyrene kan komme og gå som de vil og det forhindrer at fremmede dyr kommer inn. Dette gir økt frihet og trivsel for både dyr og eier.


Fare for avlivning uten Chip
Noen kommuner påtar seg å avlive dyr uten chip for å redusere bestandene.
Eier er umulig å identifisere og finne uten id-merking eller elektronisk chip.
Kommunen avliver da katter som har et hjem. Bekymrede dyreiere leter i nabolaget, henger opp plakater og legger ut mat, uten å vite at kommunen har tatt tak for å hindre vekst av kattekolonier og avlivet kattene.

En rødstipet katt med gule øyne går ute i naturen. Det er kveld og mørkt, Katten ser mot kameraet, Det er ugress rundt katten og den tråkker over en planke som ligger på marken.
Katter uten chip står i fare for å bli avlivet. Foto: Eberhard Grossgasteiger



Mattilsynet henviser også på sine egne sider til helsetjenesten i kommunen hvis katter er et problem. Hva som skjer videre ved slike bekymringsmeldinger avhenger av om kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke. Det oppfordres på Mattilsynets sider å kontakte politiet om hjemløse katter er et helse- eller miljøproblem. Også her kan vi bare forestille oss hva som blir dyrets skjebne, om organisasjoner blir kontaktet eller ikke.

Mattilsynet har ikke hjemmel i loven til å ta friske katter i forvaring, og om det ikke finnes samarbeid med relevante organisasjoner er da veien til avlivning kort.


Egenverdi
Ved å innføre obligatorisk ID-merking signaliseres det at dyr har en egenverdi og at de skal behandles med respekt. Det vil føre til færre hjemløse dyr når sannsynligheten for gjenforening med eier øker. Med chipavleser kan man enkelt lese av hvem som eier dyrene på dyreid.no og ta kontakt med eier. Dyr uten eier har per dags dato ikke noe rettsvern i Norge. Det er først når de har en eier at de er beskyttet av lovverket. Nettopp dette styrker kravet om ID-merking av dyr.


Trygghet for dyreeier.
For eieren ligger det en trygghet i å merke sine dyr da det vil gjøre en gjenforening lettere.
Har dyret vært utsatt for en ulykke er det også bedre å få vite om det enn å gå i det uvisse. Chipleser lånes ut av flere dyrevernsorganisasjoner og chipnummer sjekkes på dyreid.no
I mange tilfeller rykker frivillige ut for å hjelpe til og har egen chipleser for å avlese dyrets chip.


Dyrevernsorganisasjonenes rolle
Slik stillingen er i dag ligger ansvaret for hjemløse dyr på frivillige organisasjoner.
Dyrevernorganisasjoner fanger inn dyr, tar dyrene med til veterinær for helsesjekk, vaksinering, chipping og kastrering. De gjør det de kan for å gi dyrene en god helse og gode hjem. Mye tid og ressurser går med. De fleste som jobber med dette er ulønnede frivillige eller enkeltpersoner uavhengige av en organisasjon.

Ved ID-merking vil trykket på dyrevernorganisasjoner avta og det blir færre dyr å fange inn, som igjen kan gi mer tid til holdningsskapende arbeid. Tiden på hjelpesenter vil minske og frigjør plasser til andre dyr som trenger hjelp.

Det er ingen andre i Norge som har en klar oppgave om å hjelpe dyr i nød. Verken Mattilsynet, politiet, kommunene eller viltnemdene.


Rettsvern og dyrs status
Når dyr har et rettsvern vil det øke deres status og ansvarliggjøre eiere. I flere land er ID-merking obligatorisk. I disse land har vi sett en stor reduksjon av hjemløse dyr.
I følge Miljøpartiet de Grønnes forslag er 90% av dyrene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen katter. Kaniner øker i antall. 

Hvor mange smådyr som dansemus, hamstre og rotter som dumpes, finnes det ingen tall på. Man må likevel anta at antallet er stort.

Det viser seg at størrelsen står i direkte sammenheng med dyrs status.
Jo mindre dyret er, jo mindre status har det. Mange ønsker ikke å bruke mye penger på et dyr som i utgangspunktet kanskje kostet 200 kr. Verken på ID-merking eller veterinær.

Status og tilbud står i direkte sammenheng med dette. Veterinærer har mindre medisinsk erfaring og ekspertise når det kommer til små dyr da det er færre som tar smådyr som f.eks gnagere til veterinæren. 

Vi oppfordrer de som har dyr til å ID-merke.

Vurderer du å skaffe deg eller adoptere et dyr, er det viktig å sette seg inn i dyrets behov og adferd før anskaffelse. Har du plass nok, tid nok til å gi de et fullverdig liv?

Du kan være en viktig brikke i å øke dyrs status i samfunnet gjennom den omsorg og omtanke du gir. Du kan være dyrenes advokat gjennom å stemme for ID-merking.

Tekst: Lynn Moltzau

Foto: Lynn Moltzau

Kilder: Stortinget.no og Mattilsynet

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860