Omsorgen for dyrene blir vel aldri så tydeliggjort som det blir gjennom tragedier som utspiller seg i krig. Engasjementet for flyktninger og familiedyr er enormt fra både europeiske og internasjonale hjelpegrupper. Veletablerte hjelpegrupper og mindre dyrevernsorganisasjoner samt privatpersoner samler seg og bidrar for et felles mål. Mat, medisiner og utstyr samles inn til dyrene og veterinærer jobber frivillig for å lindre sår og skader, samt gi dyrene nødvendige vaksiner slik at de kan forflytte seg over grensene.
Sosiale medier er med på å løfte frem hjelpearbeidet og spiller en stor og viktig rolle i dette arbeidet. Ikke minst er de med på å øke dyrs status, og det i såpass stor grad at til og med dyrs status i krig og på flukt har vært diskutert i EU, hos høykommissæren for flyktninger og i de enkelte land som nå mottar titusener av flyktninger.
Dagbladet skriver at dette kanskje er den største forflytningen av familiedyr noensinne. Det er anslagsvis flere hundre tusen familiedyr som flykter sammen med sine kjære. Storbritannia var blant de første som ønsket ukraineres kjæledyr velkommen, og Mattilsynet har også gjort flere unntak fra regelverket for å hjelpe ukrainernes firbeinte familiemedlemmer.
De stadige reportasjene og bilder av flykninger med dyr under jakken, dyr som sover sammen med familien sin i bomberom, gjør noe med oss. Det gir håp, gir oss en tro på at vi skal komme oss gjennom dette også, og ikke minst gir det dyr den velfortjente plassen de har i menneskers liv.
Det viser oss hvor viktige familiedyrene er og hvor stor rolle de har i våre liv.
Dyra våre er familien vår.
