I Norske hjem bor det ca 750 000 katter, og katten er det vanligste familiedyret i Norge.
Til sammenligning finnes det ca. 560 000 hunder. Men hvor stammer huskatten fra opprinnelig, og hvordan endte den opp i de tusen hjem?
Ca 10 000 år før vår tidsregning begynte mennesker å dyrke korn, og åkre og kornlagre tiltrakk seg store mengder med rotter og mus. Et kornlager fullt av smågnagere var et paradis for katter, og det tok nok ikke lang tid før bøndene så nytten av kattenes formidable jaktinstinkter. De første kattene som levde sammen med menneskene var antagelig ikke kjæledyr, men ble raskt tamme nok til at de foretrakk å holde seg i nærheten av mennesker og den enkle tilgangen på mat deres kornlagre representerte.
Nyere forskning viser at tamkatten slik vi kjenner den i dag, oppsto i gamle Egypt og sørvest-Asia. Deres stamfar er den afrikanske villkatten, Felis Silvestris.
Disse tidligste tamkattene fulgte med når bøndene flyttet på seg, og via de gamle handelsrutene ble katter spredt over store deler av verden. I dag finnes det tamkatter på alle kontinenter med unntak av Antarktis, og katten er antagelig verdens mest utbredte kjæledyr.
At menneskene knyttet sterke bånd til kattene allerede tidlig i vår sameksistens, finnes det mange eksempler på. De fleste kjenner nok til den egyptiske gudinnen Bast/Bastet som ble avbildet som halvt kvinne og halvt katt, og de utallige kattemumiene som har blitt funnet i Egypt. På 1800-tallet fant faktisk britene så mange kattemumier i at et britisk firma kjøpte 180 000 av dem som ble malt opp og brukt som gjødsel i jordbruket!
I Japan var det kattenes jobb å vokte Buddhistiske skrifter som ble transportert via skip fra Kina, og de ble raskt populære i figurer i både eventyr og skrekkhistorier. Du har kanskje sett de japanske figurene av vinkende katter som er populære i japanske restauranter her i landet? Maneki-Neko skal bringe hell og rikdom til sin eier, og er også populær i Kina.
I India ble katten opprinnelig ønsket velkommen på grunn av sin evne til å holde skadedyr og slanger unna. Og i det indiske eposet Mahabharata nevnes en katt ved navn Lomasa. Noen mener at historien om katten med støvlene stammer fra et gammelt indisk eventyr.
I Midtøsten var Islam en kattevennlig religion, og Muhammed selv gjorde det forbudt å skade eller drepe katter. Hans yndlingskatt var Muezza som hadde for vane å legge seg til å sove på bønnekappen hans. Så glad var han i Muezza, at han ved en anledning kuttet løs erme på bønnekappen som katten sov på, heller enn å forstyrre søvnen hennes.
Nyere forskning indikerer også at våre nordiske vikinger kan ha hatt med seg katter på sine skip for å holde rotter og mus unna! Katten er jo også en tilbakevendende figur i Norrøn mytologi – blant annet ble vognen til kjærlighetsgudinnen Frøya trukket av to katter.
I middelalderens Europa ble kattene demonisert og sett på som forbundsfeller med hekser og djevelen selv, og mange ble drept i et forsøk på å hindre spredningen av ‘ondskap’.
Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens gener for å finne svar på hvordan de endte opp i et så nært forhold til oss mennesker, og de har funnet en spesiell endring i genene som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Dette støtter teorien om at kattene har blitt tamme fordi mennesker gav dem mat og oppmerksomhet. De temmet seg altså egentlig selv og til egen fordel.
Forøvrig er det liten forskjell på genene og fysiologien til ville og tamme katter, og det er ikke før i moderne tid vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre. Trolig er dette fordi katten hele tiden har hatt den egenskapen vi har ønsket oss hos den – evnen til å jakte på mus og rotter, og holde hus og avling fri for skadedyr. Hos hunden har vi derimot bevisst avlet fram spesielle egenskaper til bestemte formål som jakt, det å trekke en slede eller være gjeterhund.
Flesteparten av tamkattene i Norge i dag, holdes nok mest for selskapet og kosens skyld, men dypt inne i selv den mest kjælne sofapus finnes skyggene av en ekte villkatt med en lang og spennende historie.
Kilder: International Cat Care, Mattilsynet, Forskning.no, Smithsonian Magazine, NTB, Catster
Tekst: Heidi Stokke
