Kjære alle på Dyrenes Hus, særlig dere som husker Mumrik!
I dag er det igjen 12. oktober, noe som betyr Mumrik-jubileum nok en gang: Det er 3 år siden den gledens dag da vi fikk Mumrik fra dere på Dyrenes Hus. Han er litt av en personlighet og har vært til enorm glede og underholdning fra dag 1!
Siden sist har han vært involvert i en rekke konfrontasjoner med andre puser som har vært ubetenksomme nok til å krysse Mumriks demarkasjonslinjer (heldigvis som regel uten blodsutgydelser), og en rekke mus og dessverre noen fugler har måttet bite i gresset.
Mumrik tilbringer mye av dagene i sovende tilstand i sin egen kjellerstue, mens ettermiddager og kvelder ofte går med til å spise enorme porsjoner med Sheba (for tiden er det riktignok Royal Canin Intense Beauty som er konge), sove med meg på sofaen, og jage i rakettfart gjennom kattedøra på vei ut til jaktmarkene. Om nettene er det også av og til en trøtt Mumrik som inntar posisjon i sengen hos oss, men jaktmarkene kaller som regel lenge før vi mennesker blir tvunget til å slå opp øynene.
Mumrik har fortsatt sine raptuser med bølletendenser, og da går det som regel hardt ut over føttene til enkelte spesielt utvalgte personer som da får merke effekten av sylskarpe rovdyrtenner. All kos foregår selvsagt på Mumriks premisser, og alle som er for nærgående med rufsing i pelsen, forsøk på å løfte den 7,5 kg tunge Mumrik, eller bare forsøker å leke når han er i bøllemodus, får angre på dette når rovdyrtennene trenger seg gjennom huden.
Men Mumrik har sin myke side: Vi hilses velkommen hjem fra jobb med knurring og maling, riktignok med baktanker om servering av Sheba/Intense Beauty på kjøkkenet, og under hyrdestundene i sofabonde-sofaen er han det reneste kosedyr. Alle forsøk på korsstingsbroderier og strikking ender før eller siden med det man kan gjette seg til: Tråder og garnnøster ender i det villeste kaos etter at «kattungen» Mumrik har fått herje en stund med tekstilene.
Sommeren er selvsagt Mumriks favoritt-årstid, som medfører langvarige nattlige jaktekspedisjoner, soving i verandastol eller overvåking av fugler i godt vær, og løping i ekspressfart innenfor og utenfor demarkasjonslinjene dvs. grensene for den store tomta vår på Ås. 
I år var vi bortreist i tre uker i juli, noe som medførte et høyst ufrivillig opphold i kattepensjonatet – hos snille jenter, men med få muligheter til utfoldelse. Tross alt hadde han oppført seg pent og uten bølletendenser (sa jentene), men det var som ventet en overlykkelig Mumrik som kunne se igjen huset og jaktmarkene da ferien vår var over. Etter oppholdet i fengselet kom det for øvrig en lengre periode uten «bølle»-modus for rovdyret, kanskje i takknemlighet over løslatelsen. Som dere ser, Mumrik lever i aller beste velgående hos oss.
Dagen 12. oktober blir feiret som seg hør og bør med laksemiddag og champagne mens jubilanten er opptatt med musefangst og fuglekikking.
Hilsen Ivar Østby og Sølvi Sæle.
Tekst og foto: Ivar Østby
