fbpx

Jaktsesong for Norges eneste ville kattedyr.

1. februar starter gaupejakta her i Norge. På tross av at gaupa, som våre andre store rovdyr, er en sterkt utrydningstruet og rødlistet dyreart. I 2020 ble det registrert 66,5 ynglinger her i landet, og dermed er antallet ynglinger for første gang på åtte år så vidt over stortingets vedtatte bestandsmål på 65 årlige ynglinger. Det burde være grunn til optimisme og glede på gaupas vegne, men resulterer isteden i en kvotejakt på hele 82 dyr.

‘Vi åpner nå forsiktig for kvotejakt for å forhindre skade på beitedyr i de to nordligste fylkene. Målet er at bestanden holder seg på Stortingets bestandsmål, slik at rovviltnemnda kan ta over forvaltningsansvaret. En lav kvote gjør det også enklere å iverksette skadefelling ved behov’, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Dette var før kvotejakta i 2020 som sørget for at 53 gauper mistet livet, i tillegg til 6 gauper som døde i områder det ikke var åpnet for jakt. Fellingstillatelse på 82 dyr kan overhodet ikke regnes som ‘forsiktig’.

Gaupa (Lynx lynx) blir kjønnsmoden i 2-3 års alderen, og en gaupemor får vanligvis 2-3 unger per kull. Snittalderen for gauper som lever vilt er kun 4-5 år. Det sier seg da selv hvor sårbar bestanden er i forhold til å reprodusere seg, spesielt når de blir utsatt for så store uttak som det er lagt opp til i år. Gaupejakta er en stor trussel for overlevelsen til Nordens eneste viltlevende kattedyr. Skal vi sikre at gaupa får ha sin naturlige plass i Norsk natur også i fremtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Gaupa er lett gjenkjennelig med sin sortflekkede pels. Om sommeren er den rødgrå, mens den blir mer gråhvit i fargen om vinteren. Ytterst på de spisse ørene har gaupa karakteristiske svarte hårdusker og halen er kort med svart tupp. Den har kraftig kinnskjegg og lange ben som ender i store poter med klør som kan trekkes inn på samme måte som en tamkatt. De store potene fungerer omtrent som truger om vinteren.

Som de fleste kattedyr, er gaupa en skikkelig akrobat og kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften. Den har en kraftig kroppsbygning, kan bli 120 cm lang fra snute til halespiss og 60 -75 cm høy. Hunngauper veier opptil 17 kg, og hanngauper opptil 25 kg.

Gaupa lever hovedsakelig i de nordlige delene av Eurasia – fra Skandinavia til Sibir. I tillegg finnes det spredte forekomster av gaupe i Sentral- og Øst-Europa. Den lever i løv- og barskog over hele landet vårt med unntak av Vestlandet, og trives godt i bratt og ulendt terreng. Revirstørrelsen varierer veldig, en hunngaupe med unger vandrer vanligvis i et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha opptil tre ganger så store revir.

I første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet. Etter at det ble innført skuddpremie på kattene i 1845 ble bestanden kraftig redusert. Rundt 1930 var gaupa så godt som utryddet i landet vårt, men senere har arten gradvis økt i mengde og utbredelse. Skuddpremien ble først avskaffet i 1980 og etter 1994 har det blir gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Gaupa er nattaktiv og holder seg for det meste i ro om dagen. Den er veldig sky og har god kamuflasje i den flotte pelsen som gjør det vanskelig å få øye på den. En gaupe kan fint gå to-tre mil i løpet av et døgn, og patruljerer territoriet sitt via faste vandreruter. Den markerer med urin, luktflekker, kloremerker og lignende for å holde rivaliserende katter unna.

En nyfødt gaupeunge veier omkring 350 gram. Til sammenligning veier en nyfødt kattunge vanligvis i underkant av 100 gram. Som kattunger, er gaupeungene blinde når de fødes og kan ikke trekke inn klørne. Når de fødes er pelsen deres mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig rundt buken. Dette gjør at de er godt kamuflert inne i det mørke hiet, noe som er en fordel når moren må forlate dem for å jakte.

Når gaupeungene er rundt fire uker gamle tar de sine første skritt utenfor hiet. De lever utelukkende på morsmelk de første to månedene, men fortsetter å die helt til de er fem måneder gamle. Gaupemora er helt alene om foreldreansvaret og er derfor avhengig av å oppfostre sine små i et område med god tilgang på mat slik at hun kan skaffe nok å spise til seg selv og ungene. Når de er fem måneder gamle er de fullt utvokst og blir med moren på jaktturer for å lære. Mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge et rådyr på egen hånd. Likevel holder de seg sammen med moren til hun får sitt neste kull.

Gaupa er ikke kresen, og spiser både rådyr, hare, rein og sau i tillegg til smågnagere og skogsfugl. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet, men forfølger ikke byttedyr over lange avstander. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i jaktforsøkene sine enn de andre rovdyrene i Norge.

Voksne gauper tilbringer mesteparten av tiden for seg selv, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. Det finnes fire nålevende gaupearter i verden, og alle kan gjenkjennes på at de har kort hale og de karakteristiske hårduskene på øretuppene. I tillegg til vår skandinaviske gaupe, har vi også Kanadisk gape, Rødgaupe (Nordamerika) og Pantergaupe (finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania) Av disse fire gaupeartene, er det kun Rødgaupa som ikke ansees som utrydningstruet.

Rovdyra er en del av naturen og har like mye livets rett som våre tamdyr. Verden er nå inne i den 6. masseutryddelsen. Bare de neste 20 årene kan mer enn 500 virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr) forsvinne for godt som følge av menneskelige inngrep i naturen, ifølge en ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Science.

Hastigheten på utryddelsen av arter som nå pågår, er langt raskere enn om naturen hadde fått utvikle seg naturlig. De siste 100 årene har 543 arter gått tapt iflg. forskerne. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut. Nå tyder altså alt på at utryddelsen av våre medskapninger bare går fortere og fortere.

Vi har utnevnt oss selv til herskere over denne sårbare lille kloden vår. Med den makten kommer et stort ansvar som vi dessverre overhodet ikke har klart å leve opp til så langt i menneskehetens historie.

Når en dyreart er utryddet, er den borte for alltid.

Kilder: Miljødirektoratet, Rovdata, WWF, Naturvernforbundet, ABCnyheter.no, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke

KOKOSNØTTEN, ET STØRRE MILJØPROBLEM ENN ANTATT

Foto: Robert Goldenowl

For noen dager siden kom det frem at kokosnøttfarmer i Thailand bruker Svinehalemakaker til å høste kokosnøtter. Disse apene fanges ulovlig i regnskogen når de er små babyer, tas fra familiene sine og trenes ved hjelp av brutale metoder til å plukke opptil 1 000 kokosnøtter per dag. Denne praksisen er utbredt over hele Sørøst-Asia, men fordi det er ulovlig å bruke aper som arbeidskraft finnes det ikke noen eksakte tall over hvor mange aper som holdes i fangenskap på kokosfarmene.

Nå viser det seg at kokosnøttindustrien er et enda større miljøproblem og enda mer problematisk ut ifra et dyrevernperspektiv. Produksjonen av kokosnøtter er enda mer truende for dyr og planter enn den forhatte palmeoljen, ifølge ny forskning.

‘Resultatene viser at produksjonen av kokosnøtt truer flere truede arter enn tidligere antatt. Det er mye forvirring rundt produksjonen av vegetabilske oljer og hva som regnes som miljøvennlig’ sier professor Douglas Sheil fra NMBU – Norges miljø- og vitenskapelige universitet. Han er en del av et forskerteam som har studert produksjonen av vegetabilske oljer og effektene disse avlingen har på natur og miljø.

Beregninger viser at produksjonen av kokosolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje. Du synes kanskje ikke det høres så mye ut?

Mariannebrillefuglen. Illustrasjon: Henrik Grönvold

I 2018 ble det produsert 3,2 millioner tonn med kokosolje på verdensbasis, og dette tallet har holdt seg ganske jevnt de senere årene. Kokosoljeproduksjonens påvirkning av truede arter er vesentlig høyere enn andre vegetabilske oljer – til sammenligning påvirker produksjonen av palmeolje 3,8 truede arter, olivenolje 4,1 truede arter og soyaolje 1,3 truede arter pr. million liter.

Hovedårsaken til at kokosolje er så skadelig for det biologiske mangfoldet er at den hovedsakelig dyrkes på tropiske øyer med et rikt artsmangfold og mange stedegne arter.
Det finnes vel knapt noen menneskelig aktivitet som har forandret vår verden mer enn jordbruket, og en stadig økende befolkningsvekst og medfølgende behov for mat, fôr og biodrivstoff har ført til at åkerland og beiteområder nå dekker over 40% av klodens landareal. Dette har naturligvis stor effekt på klima og biologisk mangfold.

Foto: Artem Beliaikin

Dyrking av kokosnøtter antas allerede å ha bidratt til utryddelse av flere stedsegne arter, for eksempel Mariannebrillefuglen på Seychellene og en type flyvende hund som kun finnes på atollen Ontong Java på Salomonøyene. Andre arter som enda ikke er utryddet, men som trues av kokosnøttproduksjonen inkluderer Pilandok, en liten drøvtygger som kun lever på noen få fillipinske øyer og Sangihe Tarsier, en primat som bor på den indonesiske øya Sangihe.

Kokosnøttpalmer liker seg best i tropisk klima og vokser hovedsakelig langs kysten av Sørøst-Asia. De største kokoseksportørene er Indonesia og Fillipinene. Som med de fleste avlinger vi mennesker dyrker, fordriver også kokospalmene på de stadig voksende plantasjene andre plantearter – og med dem de dyra og insektene som er avhengige av dem for å overleve.

I Sørøst-Asia er det hovedsakelig regnskog som hogges ned til fordel for kokospalmer og oljepalmer, og den Indonesiske regnskogen huser noen av de mest kritisk truede av alle dyrearter på planeten, deriblant Sumatratigeren og Orangutangen.

Sumatratiger.
Foto: Noella

Kokosolje brukes i dag i en lang rekke produkter – både i matvarer og kosmetikk, og blir av mange ansett som sunn og miljøvennlig – og som et bedre alternativ enn palmeolje. Kokosmelk anses i tillegg av mange som et dyrevennlig alternativ til kumelk.

Men hva er egentlig dyre- og miljøvennlig? Det viktigste med denne studien av produksjon av vegetabilske oljer og deres effekt på natur, er at all produksjon har konsekvenser. Alle landbruksvarer – også de som produseres i mer hjemlige strøk – har sine negative miljøpåvirkninger.

Det er en stadig økende trend at miljø- og dyrevennlige forbrukere aktivt leter etter og velger produkter som oppfyller deres etiske krav. Produsenter, butikker, forhandlere, regjeringer og interesseorganisasjoner kappes om å fortelle oss forbrukere hva vi skal bruke pengene våre på. Resultatet er at informasjonen til forbrukerne ofte er både motstridende og forvirrende.

‘Det er behov for klarere og tydeligere informasjon rettet mot dem som skal kjøpe produktet. Vi må gjøre det enklere å handle miljøvennlig, men informasjonen må også være troverdig’ konkluderer Douglas Sheil.

Kilder: Forskning.no, NMBU, GlobalTrade, Pulitzer Center.
Tekst: Heidi Stokke

Endringer i Naturmangfoldloven – en krigserklæring mot våre store rovdyr

Fredag 5. juni var FNs verdensdag for miljøet, og temaet for årets dag var ‘Time for Nature’ med fokus på naturmangfold. I årevis har forskere advart oss om at vår utnyttelse av dyr og natur har alvorlige konsekvenser.

FN sier: ‘Hver gang en art dør ut som følge av menneskelig aktivitet gambler vi med økosystemene våre. Ingen vet med sikkerhet hvor mange arter verden tåler at blir utryddet, eller hvor mye av naturmangfoldet som kan bli forstyrret, før økosystem kollapser. Dersom en art dør ut er det ingenting som kan bli gjort for å bringe den tilbake. Og dersom et økosystem kollapser kan det være umulig å få det til å fungere igjen’

Et bærekraftig naturmangfold er selve livsgrunnlaget for menneskene på jorda. Allikevel vedtok Stortinget sent onsdag kveld Arbeiderpartiets forslag om endringer i Naturmangfoldsloven.

Loven regulerer blant annet lisensjakt på ulv, gaupe og andre rovdyr, og nå endres §18 slik at det skal ‘legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd’

Foto: Ihaksi

Bestandsmålet er et minsteantall dyr bestemt av Stortinget får å sikre artens overlevelse. Norge er forpliktet av Bernkonvensjonen til å holde bestanden av våre rovdyr på et nivå som skal samsvare med ‘økonomiske og vitenskapelige krav’, men sier ikke noe om hvor dette nivået ligger.

Med den vedtatte lovendringen gjøres minsteantallet til tak på antall rovdyr, og det betyr i praksis at når bestandsmålet for rovdyr er nådd blir dette et selvstendig kriterium for å gi fellingslisens. I Arbeiderpartiets forslag sies det at ‘Vilkåret for felling skal ansees å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse’

Foto: Daniel Bracklow

Rundt 3 000 dyr, planter og andre arter er truet av utryddelse i Norge, på grunn av oss mennesker. Samtlige av våre fire store rovdyr, ulv, gaupe, brunbjørn og jerv, er rødlistet. Forskere fra den uavhengige stiftelsen NINA (Norsk institutt for naturforskning) mener at de lave bestandsmålene for rovdyr satt av norske politikere sikrer at våre kritisk utrydningstruede rovdyr for all fremtid vil fortsette å være kritisk truet.

Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven finnes nettopp for å sikre levedyktigheten til slike arter, og debatten har derfor i stor grad handlet om hvorvidt lovendringen i seg selv er et brudd på våre internasjonale forpliktelser. Bernkonvensjonen skal beskytte truede arter, ikke minimere dem.

Uavhengig av om lovendringen er et brudd på Bernkonvensjonen, er den helt klart et brudd på intensjonen bak den.

Foto: Maya7777

Det er trist å konstatere at våre politikere både tillater og jobber for en utrydningspolitikk overfor våre sterkt truede rovdyr. Regjeringen svikter rovdyrene og de svikter dermed også alle oss som står på dyrene side.

Det Stortinget nå har gjort, er å gjøre Naturmangfoldloven meningsløs for de truede rovdyrene. NOAH har gått til rettsak mot staten for å redde rovdyra våre, og vi håper virkelig dette vil føre frem – det kan være deres siste håp.

Kilder: NOAH, Dagbladet, FN, Aftenposten, WWF

Tekst: Lynn Moltzau