fbpx

Hva skal vi med ulven?

Hva skal vi med rovdyra? I vår vestlige verden er vi opplært til å måle alle tings verdi i kroner og øre. Da kommer gjerne ulven og de andre rovdyra våre ut på minussiden, målt opp mot tap av beitedyr, og jaktkvoter på storvilt.

Men alt kan ikke måles i økonomiske verdier, og heldigvis er det blant Norges befolkning et stort flertall for at vi skal ha ulv i Norsk natur. Allikevel er det ulvemotstanderne som får spalteplass og gehør hos politikere og media med sin skremselspropaganda.

Mange eksperter er overbevist om at vi nå er inne i jordas sjette masseutryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som har skylden. Så mye som en million arter anslås å være truet av utryddelse på verdensbasis, mange av dem i løpet av noen få tiår. Bare i lille Norge er rundt 3000 dyr, planter og andre arter truet. Blant disse finner vi alle de fire store rovdyra våre.

I 2018-19 er det blitt påvist kun 84 til 87 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord. Ulven i Norge (og Sverige) stammer kun fra et fåtall dyr, og når bestanden holdes på et så kunstig lavt nivå som forvaltningen i dag sørger for, trues ulvene av innavl. Det vil si at det er lite genetisk variasjon i bestanden, noe som igjen gir svekket motstandskraft mot parasitter og sykdom. Det er dessverre ikke gjort noen vitenskapelig utredning her i landet på hvor mange ulv vi trenger for at bestanden skal være levedyktig, men alt tyder på at dagens bestand er altfor lav. Det bestandsmålet som er vedtatt av Stortinget, med tre helnorske valpekull i året, gjør at ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse. Ulven har levd i Norge i tusenvis av år, og er en like naturlig del av norsk natur som dompap, elg og rype. Inntil Stortinget i 1845 vedtok å utrydde den, fantes en sammenhengende ulvebestand som strakte seg gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland.

Allerede på ulvejaktas første dag i 2020 ble fire av de seks ulvene som holder til i Letjennareviret skutt. Dette revieret ligger innenfor ulvesonen, og hele 180 (!) jegere deltok i jakten. 11. januar stoppet fylkesmannen jakten i dette området, etter at en genetisk viktig ulv beveget seg inn i reviret. Kanskje gir det håp for de to gjenlevende ulvene i flokken.

NOAH mener at staten har feiltolket naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, og at de som et resultat av dette har felt ulv ulovlig i ulvesonen. De går nå rettens vei for å stanse jakten innenfor ulvesonen, og vil i løpet av januar i samarbeid med sin advokat stevne staten på bakgrunn av de to vedtakene som er gjort om jakt i ulvesonen.

Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, og ulven har vært fredet her i landet siden 1971. Allikevel tillates det hvert år jakt på den sårbare ulvestammen, og fra 2018 har altså også regjeringen tillatt jakt innenfor ulvesonen.

Dyrenes Hus er glade for at en stor organisasjon som NOAH leder an i kampen om ulvens fremtid i Norge.

Kilder: NOAH, NRK, Forsnkning.no, WWF, Naturvernforbundet, Rovdata, Landbruk 24, Fylkesmannen
Foto: Andrea Bohl

Tekst: Heidi Stokke

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945