fbpx

Endringer i Naturmangfoldloven – en krigserklæring mot våre store rovdyr

Fredag 5. juni var FNs verdensdag for miljøet, og temaet for årets dag var ‘Time for Nature’ med fokus på naturmangfold. I årevis har forskere advart oss om at vår utnyttelse av dyr og natur har alvorlige konsekvenser.

FN sier: ‘Hver gang en art dør ut som følge av menneskelig aktivitet gambler vi med økosystemene våre. Ingen vet med sikkerhet hvor mange arter verden tåler at blir utryddet, eller hvor mye av naturmangfoldet som kan bli forstyrret, før økosystem kollapser. Dersom en art dør ut er det ingenting som kan bli gjort for å bringe den tilbake. Og dersom et økosystem kollapser kan det være umulig å få det til å fungere igjen’

Et bærekraftig naturmangfold er selve livsgrunnlaget for menneskene på jorda. Allikevel vedtok Stortinget sent onsdag kveld Arbeiderpartiets forslag om endringer i Naturmangfoldsloven.

Loven regulerer blant annet lisensjakt på ulv, gaupe og andre rovdyr, og nå endres §18 slik at det skal ‘legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd’

Foto: Ihaksi

Bestandsmålet er et minsteantall dyr bestemt av Stortinget får å sikre artens overlevelse. Norge er forpliktet av Bernkonvensjonen til å holde bestanden av våre rovdyr på et nivå som skal samsvare med ‘økonomiske og vitenskapelige krav’, men sier ikke noe om hvor dette nivået ligger.

Med den vedtatte lovendringen gjøres minsteantallet til tak på antall rovdyr, og det betyr i praksis at når bestandsmålet for rovdyr er nådd blir dette et selvstendig kriterium for å gi fellingslisens. I Arbeiderpartiets forslag sies det at ‘Vilkåret for felling skal ansees å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse’

Foto: Daniel Bracklow

Rundt 3 000 dyr, planter og andre arter er truet av utryddelse i Norge, på grunn av oss mennesker. Samtlige av våre fire store rovdyr, ulv, gaupe, brunbjørn og jerv, er rødlistet. Forskere fra den uavhengige stiftelsen NINA (Norsk institutt for naturforskning) mener at de lave bestandsmålene for rovdyr satt av norske politikere sikrer at våre kritisk utrydningstruede rovdyr for all fremtid vil fortsette å være kritisk truet.

Bernkonvensjonen og Naturmangfoldloven finnes nettopp for å sikre levedyktigheten til slike arter, og debatten har derfor i stor grad handlet om hvorvidt lovendringen i seg selv er et brudd på våre internasjonale forpliktelser. Bernkonvensjonen skal beskytte truede arter, ikke minimere dem.

Uavhengig av om lovendringen er et brudd på Bernkonvensjonen, er den helt klart et brudd på intensjonen bak den.

Foto: Maya7777

Det er trist å konstatere at våre politikere både tillater og jobber for en utrydningspolitikk overfor våre sterkt truede rovdyr. Regjeringen svikter rovdyrene og de svikter dermed også alle oss som står på dyrene side.

Det Stortinget nå har gjort, er å gjøre Naturmangfoldloven meningsløs for de truede rovdyrene. NOAH har gått til rettsak mot staten for å redde rovdyra våre, og vi håper virkelig dette vil føre frem – det kan være deres siste håp.

Kilder: NOAH, Dagbladet, FN, Aftenposten, WWF

Tekst: Lynn Moltzau

Hva skal vi med ulven?

Hva skal vi med rovdyra? I vår vestlige verden er vi opplært til å måle alle tings verdi i kroner og øre. Da kommer gjerne ulven og de andre rovdyra våre ut på minussiden, målt opp mot tap av beitedyr, og jaktkvoter på storvilt.

Men alt kan ikke måles i økonomiske verdier, og heldigvis er det blant Norges befolkning et stort flertall for at vi skal ha ulv i Norsk natur. Allikevel er det ulvemotstanderne som får spalteplass og gehør hos politikere og media med sin skremselspropaganda.

Mange eksperter er overbevist om at vi nå er inne i jordas sjette masseutryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som har skylden. Så mye som en million arter anslås å være truet av utryddelse på verdensbasis, mange av dem i løpet av noen få tiår. Bare i lille Norge er rundt 3000 dyr, planter og andre arter truet. Blant disse finner vi alle de fire store rovdyra våre.

I 2018-19 er det blitt påvist kun 84 til 87 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord. Ulven i Norge (og Sverige) stammer kun fra et fåtall dyr, og når bestanden holdes på et så kunstig lavt nivå som forvaltningen i dag sørger for, trues ulvene av innavl. Det vil si at det er lite genetisk variasjon i bestanden, noe som igjen gir svekket motstandskraft mot parasitter og sykdom. Det er dessverre ikke gjort noen vitenskapelig utredning her i landet på hvor mange ulv vi trenger for at bestanden skal være levedyktig, men alt tyder på at dagens bestand er altfor lav. Det bestandsmålet som er vedtatt av Stortinget, med tre helnorske valpekull i året, gjør at ulven konstant forvaltes på grensen til utryddelse. Ulven har levd i Norge i tusenvis av år, og er en like naturlig del av norsk natur som dompap, elg og rype. Inntil Stortinget i 1845 vedtok å utrydde den, fantes en sammenhengende ulvebestand som strakte seg gjennom Norge, Sverige, Finland og Russland.

Allerede på ulvejaktas første dag i 2020 ble fire av de seks ulvene som holder til i Letjennareviret skutt. Dette revieret ligger innenfor ulvesonen, og hele 180 (!) jegere deltok i jakten. 11. januar stoppet fylkesmannen jakten i dette området, etter at en genetisk viktig ulv beveget seg inn i reviret. Kanskje gir det håp for de to gjenlevende ulvene i flokken.

NOAH mener at staten har feiltolket naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, og at de som et resultat av dette har felt ulv ulovlig i ulvesonen. De går nå rettens vei for å stanse jakten innenfor ulvesonen, og vil i løpet av januar i samarbeid med sin advokat stevne staten på bakgrunn av de to vedtakene som er gjort om jakt i ulvesonen.

Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven, og ulven har vært fredet her i landet siden 1971. Allikevel tillates det hvert år jakt på den sårbare ulvestammen, og fra 2018 har altså også regjeringen tillatt jakt innenfor ulvesonen.

Dyrenes Hus er glade for at en stor organisasjon som NOAH leder an i kampen om ulvens fremtid i Norge.

Kilder: NOAH, NRK, Forsnkning.no, WWF, Naturvernforbundet, Rovdata, Landbruk 24, Fylkesmannen
Foto: Andrea Bohl

Tekst: Heidi Stokke

Mennesket og rovdyra

Konflikten mellom de store rovdyra og mennesker er nok like gammel som menneskeheten selv. I starten var vi selv byttedyr, så ble vi rivaler som konkurrerte om de samme jaktmarkene og byttedyra.

Mennesket viste etter hvert sin dominans over rovdyra – vi la kontinentene under oss. Etter hvert som vi ble flere, ble både rovdyr og andre dyr og fugler fortrengt fra stadig nye områder. Da vi begynte å holde husdyr, blusset nok konflikten med rovdyra opp i enda større omfang enn tidligere.

Foto av en gaupe med storte øredusker som står rett opp. Gaupen har nydelige gule øyne og et rolig uttrykk i ansiktet.
Gaupe

Mennesket som art forandrer balansen i naturen i en mye større grad og i et mye høyere tempo enn noen annen art på kloden.

Gjennom generasjoner har vi mer eller mindre målbevisst endret floraen og faunaen på jorden. Ville vekster fortrenges av våre foredlede kornsorter, rotvekster, frukttrær og bærbusker.

Gjennom selektiv avl har vi forandret våre husdyr slik at mange av de ikke lenger er i stand til å leve uten mennesker til å ta vare på seg. Et godt eksempel er moderne saueraser som brukes til ullproduksjon – ulla deres slutter aldri å vokse, så de er helt avhengige av å bli klippet av mennesker.

Alle de store rovdyra vi har i Norge er utrydningstruet, men som rovdyr i resten av verden har de en viktig rolle på toppen av næringskjeden.

De er nødvendige for å opprettholde balansen i naturen. Bestandene av byttedyr blir mer robuste når rovdyra jakter på de syke og svake dyrene. Rovdyra motvirker også sykdomsutbrudd hos byttedyr og bidrar til å hindre overbeiting.

Etter hvert som menneskene trenger lengre inn i villmarka med sin bebyggelse og sitt jordbruk, krymper områdene der de ville dyra kan leve uberørt av oss. De store rovdyras naturlige byttedyr forsvinner eller flytter på seg, våre tamme beitedyr overtar – og konflikten er et faktum.

Foto av en ulv med uklar bakgrunn av høstløv og gress. Ylven står i gresset og ser til høyre side. Vi ser den forfra.
Foto: Steve

Her i Norge er det særlig ulven som får gjennomgå, selv om de andre store rovdyra (bjørn, gaupe og jerv i tillegg til rovfuglen kongeørna) også av mange regnes som uønskede i norsk natur.

Fremst i ulvestriden står gjerne sauenæringa, som hevder at ulven påfører de store tap av beitedyr hvert eneste år. Men hvorfor tar ulven i det hele tatt sau? Naturlig bytte for en norsk ulv er elg, rådyr, hare, smågnagere, rev og annet. Grunnen til at ulven kan felle så store dyr som elg, er at ulver samarbeider ved å jakte i flokk.

De vil spesialisere seg på det byttedyret det er mest av i reviret sitt – er det mye elg, jakter ulven på elg. Er det mye rådyr, spiser den mest rådyr.

Men de store ulveflokkene finnes ikke lengre i Norge. I 2018-19 er det blitt påvist kun 84 til 87 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord. Sauen er i utgangspunktet ikke spesielt attraktiv mat for ulver. Når de jakter alene eller i små flokker, gjerne i områder der våre sauer og lam på utmarksbeite har fortrengt mye av de vanlige byttedyrene, er det naturlig at sauen blir en del av ulvens meny.

For noen dager siden kunne vi imidlertid lese på NRK.no og i Dagsavisen at antallet påviste rovviltskader på sau hittil i sommer er lavere enn i samme periode helt siden år 2000. Dette ifølge tall fra Miljødirektoratet. For ulv er det påviste tapet av sau det laveste siden 2008. Bondelaget på sin side hevder at disse tallene skyldes at det knapt er sau igjen i områder med ulv. Uansett vil det sannsynligvis alltid være ett visst tap av tamme beitedyr til rovdyr så lenge disse ferdes i samme områder. Vi kan gjøre tiltak med strømførende rovdyrgjerder, hyppigere tilsyn med beitedyra, vokterhunder, saueraser bedre tilpasset å leve sammen med rovdyr osv., men vi kommer ikke unna at vi deler naturen med andre som også har livets rett.

Et annet argument som ofte trekkes frem av rovdyrmotstandere, er folks redsel for de store rovdyra. Redsel er ikke alltid rasjonell, og kan ikke nødvendigvis stagges ved å henvise til fakta. At noen opplever det som ubehagelig og skremmende når ulven traver over gårdsplassen, må vi respektere. Ulven har gjennom uminnelige tider fått ‘dårlig omtale’ her i landet – i religiøs og mytologisk sammenheng ble ulven sett på som ond, farlig og destruktiv (som for eksempel Fenrisulven). Feilaktige myter og påstander om ulven lever dessverre i beste velgående også i dag. (Naturvernforbundet har laget en god gjennomgang av de viktigste: https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/fakta-og-myter-om-ulv-article37571-747.html

Sterke krefter jobber for at rovdyra våre skal utryddes. Det kan virke som om politikerne våre hører mer på rovdyrmotstanderne enn den langt større andelen nordmenn som ønsker bærekraftige bestander av rovdyr i norsk natur. Gjennom generasjoner har vi mennesker forandret naturen slik at vi kan utnytte mest mulig av klodens ressurser. Vi har gjort oss til herskere over alt som lever her. Med denne makten kommer et stort ansvar. Vi må aldri glemme at mennesket er det største rovdyret av alle. Vi er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse. Verdens arter forsvinner nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Dette kommer til å få større konsekvenser enn vi kan forestille oss.

Evolusjonen er en nådeløs mekanisme, ingenting som er overflødig, unødvendig eller ikke har noen funksjon i det store kretsløpet som er livet, overlever særlig lenge. Hvilken rett har egentlig vi mennesker til å avgjøre hvilke arter som skal få fortsette å eksistere? Dyra kan ikke snakke for seg selv – det er opp til oss å tale deres sak! Avslutningsvis vil jeg sitere høvding Seattle som en påminnelse til oss alle; ‘Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyrene var borte, ville menneskene dø av ensomhet i sjelen, for det som skjer med dyrene, det skjer også med menneskene. Alle ting henger sammen. Det som rammer jorden, rammer også jordens barn’

Kilder: BioWeb, University College London AEON/Jacob Mikanowski, NRK, WWF, Naturvernforbundet, Dagsavisen, Ringerikes Blad, Rovdyrsenteret, Rovdyrdata, NIBIO, Foreningen Våre Rovdyr.

Tekst: Heidi Stokke

«Follow the money»

The money trail – eller pengesporet på godt norsk i ulvesaken – leder oss til Norges Jeger og fiskeforbund. For hvem tjener egentlig penger på å utrydde ulven? Det er faktisk ikke sauebonden slik mange tror.

Miljødirektoratets tall fra 2016, viser at det kun er en liten andel av sauebestanden som tas av ulv. De aller fleste sauer som dør på beite, dør av parasitter, sykdom, ulykker, flått, spyfluelarver, eller etter å ha spist planten Rome som er svært giftig for lam. Tallene viser klart at det å utrydde ulven ikke vil gjøre leveforholdene for sauen tryggere. Så hvorfor dette fokuset på ulv?

Kanskje dette slett ikke dreier seg om ulv vs sau/sauebønder, men om en helt annen næringsinteresse? Jakt er en utbredt aktivitet i ulvesonen, og deler av sonen har blant landets største tetthet av jegere. Antall solgte jaktkort har gått betydelig ned i mange områder med tilhold av ulv, og flere lokale jeger- og fiskerforeninger opplever at de går i underskudd.

En sau er et husdyr som har en eier. I tillegg til vanlig forsikring, har eier lovfestet rett til full erstatning dersom gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein. En sauebonde vil med andre ord ikke tape en krone på å sende sine dyr ut beite med risiko for å bli drept eller lemlestet av rovdyr. Hvilke vurderinger kan man da anta at sauebonden gjør når han sender sauene sine på beite- i og rett ved – ulvesonen, om ikke det forelå en kompensasjon for rovdyrtap?

Jakt er regulert, og skal i utgangspunktet kun drives for å sikre en balanse i økosystemet i fravær av rovdyr som står på toppen av næringskjeden. Det vi ser nå, er at når rovdyrene er på plass for å gjøre jobben sin, blir de en konkurrent til jegerne som gjør hevd på terrengene.

Det å skyve sauen i frontlinjen slik at de beiter i eller rundt ulvesonen er uetisk og dypt urettferdig for sauen. De er tamdyr og ikke avlet for å klare seg uten tilsyn i naturen. Hvordan skal vi kunne beskytte den når ikke sauebonden selv gjøre det, og når ikke politikerne ser de økonomiske interessene som ligger bak kravet fra Norges Jeger og fiskeforbund om å utrydde ulven?

https://www.njff.no/nyheter/Documents/NJFFs%20tilleggsutredning%20om%20ulv%20-%20KLD%20februar%202017.pdf
http://www.nationen.no/article/plante-dreper-lam/