fbpx

Norge tillater eggsanking på rødlistet art.


Det kan være du tror at vi i Norge er så flinke med dyr og natur, og at vi ikke har mange rødlistede dyr. Det er kanskje ikke så rart du tror det, da vi stadig har blitt fortalt at det er så bra her, vi har så høy standard.

Sannheten er en annen.

3 måsegg i et reir.
Foto: Lämpel, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

Faktum er at veldig mange måker, og fugler generelt, er rødlistet. 9 ut av 11 måker i Norge er på rødlista. Når man så ser at det er lov å plukke eggene til en rødlistet art som har en 30-50% tilbakegang i bestanden; forstår man at det er en sterk kognitiv dissonans hos miljødirektoratet.


Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, mener at tradisjonen med å høste egg ikke påvirker bestanden, og at den langvarige tradisjonen for sanking av egg har stor betydning for folk. Skal en «tradisjon» være viktigere enn måkens overlevelse? Det er overhodet ikke et argument som holder når arten står i fare for å dø ut.

Fiskemåke på et svaberg med sjø i bakgrunnen.
Foto: gailhampshire. CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

For de aller fleste er det logisk at det å stjele egg fra måker helt klart vil påvirke bestanden. Det tar tid og mye energi for fuglene å legge egg og få unger, de sliter allerede med å finne nok mat til seg selv da 93 % av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.
Mange bestander nærmer seg kollaps på grunn av for stort press på fiskeressursene. Forurensning, mikroplast, mindre oksygen i havet, overfiske og global oppvarming er også medvirkende faktorer. (Ferskvannsfisk har hatt en nedgang på 76 % globalt siden 1970, inkludert en kollaps på 93 % i Europa.)

En fiskebåt med dogfish og annenfisk i et berg på båten.
Foto: John Wallace, NOAA/NMFS/NWFSC/FRAMD

På rødlista over truede arter ser vi en stor overvekt av fugler. Du kan se våre rødlistede dyr på Instagram, der vi siden mars har lagt ut ca. 3 rødlistede dyr om dagen. Vi er ennå ikke gjennom listen og fortsetter til alle får sin rettmessige plass og blir synliggjort. Når vi har gått igjennom rødlista i Norge vil vi fortsette å legge ut truede dyr fra resten av verden. Hvor lenge vi må fortsette å legge ut før alle har blitt avbildet, forteller en historie i seg selv. Her finner du vår Instagram: dyrenes_hus


Vårt standpunkt er tydelig, vi må hjelpe fiskemåken og andre dyr som er truet. Vi kan ikke fortsette å utnytte eller utsette dyrene for flere påkjenninger når de sliter i utgangspunktet, og de sliter på grunn av våre handlinger. Det blir helt feil å belaste dyrene enda mer ved å ta eggene deres.

Utrydningstruede måker i Norge:

  • Dvergmåke
  • Fiskemåke
  • Gråmåke
  • Hettemåke
  • Krykkje
  • Svartbak
  • Polarmåke
  • Sabinemåke
  • Ismåke

Grønlandsmåke og sildemåke er de eneste måkene som ikke enda er rødlistet.
Det er litt av en tankevekker.


Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: WWF, Marine Stewardship Council, Naturvernforbundet, ippcc, Geographyrealm, NRK Nordland, Artsdatabanken.

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Bildet viser en ørn som står på gult gress på bakken. Venstre vinge er borte og det er blod der vingen er revet vekk av vindturbinene. Ørnen har hodet vendt mot kameraet og høyre vingen er foldet ut.
Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalteren på Smøla etter at den ble funnet drept av en vindturbin på i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte».
Foto: Ulla FalkdalenPublisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet.

Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter?

Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer.

Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/
https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece
https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Tekst: Christina Fjeldavi