fbpx

Kraftig økning av dyr på avveie

Koronaeffekten er ikke å benekte.

Dyrenes Hus har erfart at det har vært veldig lett å adoptere ut katter under koronatiden. Vi har ikke trengt å annonsere kattene som vi vanligvis gjør. Adopsjonene har gått av seg selv og det har vært mange henvendelser per katt.

De siste 3- 4 mnd har vi merket at markedet er mettet og det har nesten stoppet opp.

3 kattunger i et bur.


De som har ønsket seg familiedyr, som har vurdert å være fosterhjem, eller som rett og slett ville ha selskap, har det siste året skaffet seg ett eller flere familiedyr.



Vanskelig å finne fosterhjem og adoptere ut
katter

Resultatene av dette ser vi tydelig. Nå er det vanskelig å adoptere ut, og det er nesten like vanskelig å finne fosterhjem. Interessen er liten og adopsjoner tar lengre tid enn normalt. Bare i Oslo og Viken ble det registrert 2550 dyr på avveie i følge tall fra juni 2021.

Mange organisasjoner melder om det samme, og vi får flere henvendelser sammenlignet med i fjor fra både privatpersoner og organisasjoner, som spør om hjelp og som forhører seg om vi kan ta imot innfangede katter.


Vi frykter en sommer og vinter vi ikke har sett på lenge, og vi jobber med holdningskampanjer for å informere om viktigheten av å kastrere, ID-merke og vaksinere familiedyrene.

Det er altfor lett å spekulere i liv, altfor lett å skaffe seg dyr og det er liten til ingen kontroll rundt kjøp og salg av dyr. Hvem som helst kan avle og selge.

Prisene har skutt i været

Vi ser at prisene på katter har økt. Der kattene før hadde en symbolsk sum, er det nå langt flere som selger katter for 2-7000 kroner eller mer. Gjennomsnittsprisen på blandingskatter ligger nå på 2000 til 3500 kr. Mange prøver seg ved å si at kattene er halvt rasekatt og tillater seg å ta høye summer, eller enda verre, de lyver og selger blandingskatter som f.eks renraset Maine Coon. Det tragiske er at folk er godtroende og kjøper, til tross for manglende stamtavle, helsesjekk og vaksinering.

Kattefabrikker

Privatpersoner driver rovdrift på sine egne katter og lar de føde kull etter kull, uten sjans til å la kattemor hente seg inn og hvile mellom kullene. I mange tilfeller selges kattene uten vaksiner og uten å ha blitt helsesjekket. Hvorfor?

Jo, det koster å ta dyrene med til veterinæren. Seriøse avlere vil vaksinere, gi ormekurer, helsesjekke og ID-merke kattene. Avhengig av alder vil de også ofte kastreres. «Rasekatter» selges som kosekatter og har derfor ikke stamtavle og er heller ikke registrert i NRR. Når ting ikke er på stell med det mest grunnleggende, risikerer man å kjøpe syke katter.

Hva kan gjøres?

Salg og kjøp av levende dyr må reguleres. Det må stilles krav til avlere, enten det er rasekatt eller vanlig huskatt. Et minstekrav bør være at selgere står frem med eget navn og riktig kontaktinformasjon. Regjeringen må komme på banen og innføre obligatorisk ID-merking og kastrering av katter som ikke skal brukes til avl. Kastrering vil hindre oppvekst av flere kattekolonier og spredning av sykdommer.

To hjemløse kattunger i en låve.

Det er altfor enkelt å skaffe seg dyr slik det er nå. For å beskytte dyrene og øke deres status, vil regulering av salg og kjøp være et steg i riktig retning, samtidig vil en slik lovendring bevisstgjøre folk og få dyrs verdi på agendaen.

Til sist, en oppfordring til alle kattefamilier: kastrer, ID-merk og vaksiner katten din.

Du kan hjelpe kattene ved å bli fosterhjem: https://dyreneshus.no/fosterhjem/
Våre adopsjonsklare katter: https://dyreneshus.no/category/dyr/katt/

Kilder: NRK, Dyrebar, Finn
Tekst: Lynn Moltzau

Forvillede og eierløse katter

Hadelandspuser2

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret,
jf Dyrevelferdslovens §4. Nødhjelpen skal utføres av veterinær, og er enten avlivning eller enkel behandling.

Dyrenes Hus har flere ganger forsøkt å få til samarbeid med Mattilsynet i saker som omhandler forvillede og eierløse katter, men erfarer at Mattilsynet kun responderer utfra nødretten der vi har med synlig syke eller skadde katter å gjøre. Når det kommer til hva man definerer som et «hjelpeløst» dyr som utløser nødrett, er Mattilsynet mer eksklusive.

I saker som omhandler kattekolonier oppstått hos kjent eier, erfarer vi at Mattilsynet inntar en enda mer defensiv rolle. I disse sakene, er ikke hjelperen heller regnet for å være part, enda både Mattilsynet og alle andre forstår at pålegg om reduksjon av antall katter er en uoverkommelig oppgave for eier alene – og bistand fra dyrevernsorganisasjoner eller andre private hjelpere – er helt nødvendig for å få fremdrift i sakene. Kostnadene for å hjelpe disse kattene kan fort komme opp i både fem- og sekssifrede beløp avhengig av koloniens størrelse. Dette er store utgifter for privatpersoner – og organisasjoner som ikke mottar noen form for offentlig støtte.

Før jul tilskrev Dyrenes Hus Landbruks- og Matdepartementet, med spørsmål om hvorvidt det kan settes av midler i statsbudsjettet som kan øremerkes arbeid med forvillede og eierløse katter. Svaret foreligger nå – og er ikke overraskende – nedslående lesning:

«Det settes ikke av offentlige midler til forebygging og håndtering av større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven §4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr, hjemlet i dyrehelsepersonelloven §14. Staten dekker dermed normalt ikke utgifter forbundet med innfanging, omplassering eller avlivning av eierløse katter. Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å foreslå å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter».

I praksis er eierløse dyr fullstendig uten rettsvern dersom privatpersoner eller organisasjoner ikke hjelper. Det gjelder også der dyrene har en eier, men som ikke er i stand til å ivareta «eiendommen» sin.

Dyrenes Hus mener at katter som er forvillede og eierløse, samt katter i kolonier med kjent eier, er å definere som «hjelpeløse» i lovens forstand. Vi mener at Mattilsynets praktisering av regelverket for det offentliges hjelpeplikt tolkes for strengt. Norge har ingen villkatter i sin fauna med unntak av gaupa. Alle andre katter er å regne som domestiserte. Katter som står uten eier og vandrer gatelangs eller danner uhåndterbare kolonier hos privatepersoner, er å regne som «hjelpeløse», og det offentlige med Mattilsynet har en hjelpeplikt.

I første omgang trenger vi en endring av praktiseringen av regelverket fra Matilsynest side, i andre omgang trenger vi en endring av loven for å sikre dyrene et rettsvern de i dag ikke har.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus
Hadelandspuser3

Offentlig midler til praktisk og direkte dyrevernsarbeid

Bastian 1

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner å søke på. Felles for de alle, er at de ikke gjelder dyrevern. Ordningen med tilskudd per vervet medlem, gjelder heller ikke for organisasjoner som jobber med dyrevern. I et demokratisk land som det Norge ønsker å fremstå som, er dette svært urettferdig.

Dyrenes Hus bidrar med et samfunnsnyttig arbeid, som mange forveksler med en offentlig tjeneste. Slik som også de andre små og store dyrevernsorganisasjonene i Norge, prioriterer vi å hente inn løse og utegående katter i nærmiljøet. På den måten forebygges opphopning av kattekolonier med påfølgende dyretragedier. Kattekoloniene oppstår fordi enkeltkatter forblir gående løse og formere seg i rekordfart. Vår erfaring er at de store kattekoloniene oppstår i all hovedsak i kommuner som ikke har etablerte dyrebeskyttelser i sitt nærområde.

Vi bistår også lokalbefolkningen i betydelig grad med å gi råd hvordan man finner igjen savnet katt, eller hvordan finne eier til funnet katt. Vi låner ut chipavlesere og fangstkasser gratis. Vi driver kontinuerlig opplysningsarbeid for å få flere til å kastrere kattene sine.

Politiet ser ikke på forvillede og hjemløse dyr som en prioritert oppgave. Mattilsynet har høy terskel for når de rykker ut. Da skal katten være skadet eller utgjøre en helsefare, og da blir den avlivet. Viltnemnda er ikke opptatt av katter.

Det er et stort gap mellom det offentliges ansvar for forvillede og hjemløse dyr, og det behovet som faktisk finnes. Dyrenes Hus og de mange andre private dyrevernsorganisasjonene i Norge, fyller dette gapet. Det er også svært kostnadskrevende. I 2015 regner vi med å bruke neste kr 600.000 bare i veterinærutgifter!

Vi mener at det må sette av øremerkede midler til kommunene over statsbudsjettet, slik at også frivillige organisasjoner som arbeider med dyrevern, kan søke om tilskudd.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/tilskudd-fra-landbruks–og-matdepartementet/id2358197/