fbpx

Skal vi ha båndtvang på katter?

Katter utgjør en faktisk trussel mot fuglelivet og det er et reellt problem. I følge Norsk ornitologisk forening dreper de ca. 7 000 000 fugler årlig, i tillegg til smågnagere, ekorn, småfugl, reptiler, amfibier og større virvelløse dyr.

bengal kitten and harness in front of white background

Men i debatten om hvor mange fugl katter tar, må vi også ta i betrakning vår egen innvirkning på naturen og hva vi kan gjøre som er forebyggende..Vi tillater hogst i hekke og yngletiden. Som oftest er det såkalt flatehogst. Alt av trær fjernes i et område og livsgrunnlaget for alle, ikke bare fugler- forsvinner i områdene. Skogsmaskinene jobber døgnet rundt gjennom hele året og utsetter flora og fauna for store påkjenninger.Cirka halvparten av artene på rødlisten lever i skogen og har skogbruk som hovedtrussel.

Recently clear cut rainforest, Hoh Rainforest, Olympic NF

I tillegg har vi utbygning av veier, industriområder, boligområder og vindkraft. Med den forurensning det medfører på land og i vann (inkludert lydforurensning som kan virke forstyrrende for dyrelivet) Vi spiser oss inn på dyrenes områder og fjerner mer og mer av deres livsgrunnlag.

Windmills for electric power production. Arctic View, Havoysund, Northern Norway aerial photography.

Om vi nå innfører obligatorisk kastrering og ID-merking av alle katter som ikke skal brukes for avl, vil vi ha redusert antallet katter i Norge. Studier viser at katter som får mer kjøtt i maten, jakter mindre. Hvis vi i tillegg leker med katten minst ti minutter daglig, vil det ytterligere redusere katters behov for jakt.

Det blir litt feil å bare se på kattenes innvirkning og gjøre katten til svarteper, uten å samtidig gjøre endringer i skogbruket og stille krav til katteiere.

Hvorfor har vi §15 i naturmangfoldsloven om den ikke tas hensyn til, og hvorfor får skogbruket et frikort her?

Vi bare lurer. Hva tenker du? Skal alle katter eller bare ukastrerte katter gå i bånd? Skal de få hele skylden eller skal vi ha litt sunnere debatt der vi diskuterer flere aspekter?

Kilde: https://www.birdlife.no/
Tekst: Lynn Moltzau

Kattens første år

Du har fått et lite pelskledd nurk på rundt 12 uker inn i livet ditt, og nå skal dere i fellesskap legge grunnlaget for et langt og hyggelig liv sammen. Men hva kan du forvente av dette første året, og hva må du tenke på og følge opp?

Fire små tabby kattunger i et håndkle-
Foto: David Mark

Utvikling av psyke og fysikk
Kattungens første leveår er kritisk for utviklingen av psyke og fysikk. Når kattungen flytter inn hos deg er det mye som er nytt for den, og den bør tas imot i rolige og kontrollerte omgivelser. Om du har barn i huset er det viktig å forklare dem at kattungen trenger fred og ro for å kunne finne seg til rette i det nye hjemmet sitt.

De første dagene trenger kattungen nærhet og trygghet i den nye familien, og det er lurt å introdusere små deler av huset eller leiligheten av gangen, og så utvide området gradvis. Pass på at huset er ‘kattungesikkert’ – kattunger er nysgjerrige og vil gjerne utforske små åpninger og de vil tygge på alt – de kan fort skade seg om huset ikke er tilrettelagt. Vaskemaskiner, tørketromler og mikrobølgeovner bør sjekkes før de settes i gang og varme kokeplater bør passes på. Pass også på å sikre åpne vinduer slik at ikke kattungen kan komme seg ut, og vær obs så den ikke kommer i klem i når du lukker døren.

Tricolor kattemor  med sine fire små kattunger.
Foto: david diaz

Alt nødvendig utstyr bør være på plass før kattungen kommer – kattedo, mat- og vannskål, transportbur og klatrestativ/kloremøbler. Har du en annen katt eller hund fra før, er det viktig at introduksjonen av den nye kattungen skjer gradvis og på dyrenes egne premisser. Husk at barn må lære å respektere katten. Katten bør ha fred ved matskålen, på toalettet og når den sover.

En leken liten kattunge er vanskelig å motstå, og det er viktig at man setter av mye tid til å leke med den lille. Husk imidlertid på at hender ikke er leker! Det er fort å glemme så lenge kattungen er liten og hverken klorer eller biter særlig hardt, selv når den er på sitt ivrigste. Men lærer du katten dette tidlig ved å bruke lekepinner eller annet istedenfor hendene dine, slipper du mange år med biting og kloring fordi katten ikke har lært eller forstått at det ikke er god oppførsel.

En lys kattunge leker med en fjær.
Foto: 888LC

Kattungen vil bruke mye tid på å vaske og stelle seg, men mange katter trenger likevel hjelp med å stelle pelsen – spesielt langhårede katter som fort kan få floker. Det er derfor lurt å venne kattungen til å bli børstet, og de fleste katter setter stor pris på dette ekstra pelsstellet. Det kan derfor lønne seg å investere i en myk kattungebørste, og gjøre dette til en daglig kosestund.

Selv om de fleste katter ikke har behov for å få klippet klørne sine, kan det oppstå situasjoner senere i kattens liv der dette blir nødvendig. Det er derfor også lurt å venne kattungen til at du håndterer potene dens fra den er liten.

En katt i et transportbur.

Mange katter kan være vanskelige å få inn i reiseburet når man for eksempel skal til veterinæren. Det anbefales derfor at dette får stå fremme allerede fra første dagen kattungen flytter inn i sitt nye hjem. Sørg for at døren holder seg åpen eller fjern den helt. Legg et godt teppe inne i reiseburet og gjerne ett teppe over buret også, og plasser det et sentralt sted i huset der kattungen kommer til å oppholde seg mye. Legg gjerne noen godbiter inne i reiseburet nå og da slik at kattungen forbinder det med noe positivt, og oppmuntre kattungen til å bruke buret som en hule og en hvileplass. Eventuelle barn bør få beskjed om at kattungen skal få være i fred når den er i reiseburet.

Tenner

Kattungen har melketenner frem til den blir 4-6 måneder gammel, og ved 6 måneders alder skal alle melketennene ha blitt erstattet av permanente tenner. Dersom du mistenker at ikke alle melketennene har falt ut, bør du få sjekket dette hos en veterinær da det kan ha betydning for hvordan bittet til katten utvikler seg.

Det er lurt å venne kattungen til å pusse tenner fra den er liten, da 80% av katter får tannproblemer i løpet av livet. Daglig pussing av tennene forhindrer plakk og tannstein for en katt på akkurat samme måte som for oss mennesker, og det er derfor en god investering for fremtiden. Du kan bruke en myk babytannbørste eller mikrofiberklut som kan settes på fingeren og en tannkrem tilpasset katter. Veterinæren eller dyrebutikken hjelper deg med å finne riktig utstyr.

Kattetenner
Foto: Mirko Sajkov

Vaksinering

Mange kattunger har fått første vaksine før de flytter til nye hjem, og da skal neste vaksine gis fire uker etter den første for at kattungen skal være godt nok beskyttet. Om kattungen ikke allerede er vaksinert, anbefales det at den første vaksinen gis ved 12 uker og den andre ved 16 ukers alder. Vaksinen beskytter mot de viktigste kattesykdommene kattungen kan tenkes å utsettes for – kattepest og katteinfluensa. Etter disse to første vaksinene, skal katten re-vaksineres hvert år.

Ormekur

Kattungen skal allerede ha fått flere ormekurer i løpet av sine første leveuker, og den du overtar kattungen fra skal gi opplysninger om dette. Det er anbefalt at ormekur gis når kattungen er 2-3 uker, og deretter ved avvenning. Deretter skal ormekur gis ved behov – en utekatt bør få ormekur 3-4 ganger i året, mens en innekatt kun trenger ormekur om det er påvist orm i avføringen. Katten må ha årlige helsesjekker for å få resept på ormekur, og det er viktig at dosen er tilpasset kattens vekt.

ID-merking

Om du har adoptert din kattunge fra en dyrevernorganisasjon eller kjøpt den fra en oppdretter, vil den antagelig allerede være ID-merket innen du overtar den. Hvis ikke, anbefaler vi på det sterkeste å ID-merke kattungen så raskt det lar seg gjøre. ID-merkingen gjøres ved at en liten mikrochip legges under huden mellom skulderbladene til kattungen. Denne chip’en inneholder et unikt ID-nummer som registreres i DyreID sitt register samt hos din veterinær. Dersom kattungen i løpet av livet skulle komme på avveie, vil denne mikrochippen gjøre det mulig å spore den tilbake til deg og det er en mye større sjanse for at du får katten din tilbake.

Kastrering

Det anbefales at både hunnkatter og hannkatter kastreres for å unngå uønskede kattunger. En kastrert hunnkatt vil heller ikke få livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene, og risikoen for svulster i jurene minimeres. Kastrerte hannkatter blir ofte roligere og holder seg nærmere hjemmet, og det er mindre sjanse for uønsket atferd som spraying/markering og slåsskamper med andre hannkatter. Kattungen kan kastreres fra den er 12 uker gammel, så lenge vekt og allmenntilstand tilsier at det er medisinsk forsvarlig.  Katten bør kastreres innen den er 6 måneder gammel. Du kan lese mer om hvorfor du bør kastrere katten din her:
Hvorfor kastrere katten?

En katt på operasjonsbordet

Forsikring

Dyrenes Hus anbefaler alle å forsikre familiedyrene sine, og din nye kattunge bør ikke være noe unntak. Forsikring gir en økonomisk trygghet som igjen kan føre til rask behandling i tilfelle sykdom eller ulykke. Det finnes mange forsikringsselskap som tilbyr forsikring av katt, og vilkårene varierer – undersøk derfor hvilken forsikring som passer deg og din katt best. Mange forsikringsselskaper gir rabatt dersom katten er ID-merket.

Årlig helsesjekk

Det er viktig å komme inn i en god rutine med årlig helsesjekk hos veterinær, og denne kombineres vanligvis med den årlige re-vaksinasjonen. Da blir katten sjekket grundig fra værhårene til haletippen, og eventuelle helseproblemer kan oppdages på et tidlig stadium.  Du kan lese mer om hvorfor den årlige sjekken er så viktig her: 
Hvorfor årlig helsesjekk

Hva skal kattungen spise?

En kattunge (fra 0 – 1 år) har større energibehov enn en voksen katt, og bør derfor få spesialtilpasset fôr (kattungefôr) Den skal alltid ha tilgang på vann og tørrfor, og den kan med hell også få våtfôr daglig, da det sikrer at den får i seg nok væske.

Det finnes et mylder av forskjellige fôrmerker der ute, og for å hindre at kattungen vokser opp til å bli en kresen katt, kan du gjerne variere på hva du gir den å spise. Det kan komme til nytte senere i kattens liv om den må få spesialfôr på grunn av sykdom eller yndlingsfôret går ut av produksjon. Husk bare på at katten er en ren kjøtteter, så sørg for å velge fôrtyper som hovedsakelig er basert på kjøtt og kjøttråvarer.

Husk også at kattungen ikke skal ha melk, da katter mangler det enzymet som spalter laktosen i melken og derfor faktisk er laktoseintolerante. Les mer om kattens matvaner og ernæringsbehov her: Kattens matvaner og ernæringsbehov.

En tigerstripet voksen katt spiser tørrfôr som ligger på bakken.
Foto: Surprise

Ute eller innekatt?

Her i Norge er det vanlig å ha katter som får gå ut og inn som de selv ønsker, og de aller fleste katter trives godt med det. Noen ganger er det imidlertid ønskelig å ha en katt som kun er inne – om man for eksempel ikke har et egnet og trygt uteområde, katten skal brukes til avl eller rett og slett ikke trives utendørs. De fleste katter kan trives godt som innekatter, men det krever mye av deg som eier for å tilby innekatten et hjem som er stimulerende nok slik at katten har mulighet til å utfolde seg og leve ut sin naturlige adferd.

En kattunge har ingen stedsans før den er ca 9 måneder gammel, og kan lett gå seg bort. Den bør derfor aldri være alene ute før den er minst 9 måneder gammel og den må selvfølgelig være kastrert før den eventuelt slippes ut.

Det kan være en fordel å ta med kattungen ut i sele dersom den tolererer det. Da kan den få bli kjent med området og med luktene og lydene i trygghet sammen med deg, og inntil den er gammel nok til å få prøve seg uten selen. De første gangene kattungen er løs ute, bør ytterdøren stå åpen så den kan løpe i trygghet dersom den blir skremt. Rop på katten ofte og gi den en godbit når den kommer, så blir den vant til å kalles inn og forbinder det med noe positivt.

Dersom katten etter hvert som den blir gammel nok skal få lov til å være ute alene, kan det være lurt å investere i en katteluke. Disse kan fås i mange prisklasser og modeller – fra de helt enkle til de mer avanserte som leser av kattens ID-chip og sørger for at bare kattene som tilhører ditt hus kan komme inn og ut.

Dyrenes Hus oppfordrer alle katteeiere til å holde kattene sine inne om natten, da dette minsker risikoen for påkjørsler og angrep fra ville dyr som reven.

Det er et stort ansvar å ta til seg en liten forsvarsløs kattunge, men med litt innsats og kunnskaper ligger alt til rette for at du og katten din skal få et langt, morsomt og lykkelig liv sammen!

Info om innekatt: Innekatt

Huskeliste:

  • Vaksinering
  • Ormekur
  • ID-merking
  • Kastrering
  • Forsikring
  • Årlig helsesjekk
Flyer med huskeliste om hva som må gjøres første året.

Kilder: Evidensia, Jesperpus, FOD, Kattehjelpen, Dyrekassen
Tekst: Heidi Stokke

Dumping av dyr og Microchipping

Det er altfor lett! Hva lærer vi våre barn når det igjen er et rekordår for dumping av dyr. Har dyr virkelig så liten verdi? Det skal ikke være så enkelt at du ved ferie eller når du finner ut at det ikke sto til forventningene, dumper dyret i skogen, i søpla, langs en motorvei eller dyret kastes i elven.

Handlingene er stygge, ansvarsløse og hjerterå.

Vi tror oss kanskje langt på vei innen dyrevelferd i Norge, at vi har en høyere standard og respekt for liv her enn i andre land. De økende antall med dumping av dyr i Norge viser dessverre en helt annen realitet for vårt land. Rekordåret for dumping i 2018 har ført til at både Miljøpartiet det Grønne og Dyrebeskyttelsen nå krever at myndighetene handler og blir seg sitt ansvar bevisst.

Meldeplikt
Alle har meldeplikt i Norge.
Finner du et dyr som lider, er påkjørt og drept eller har behov for hjelp, er du pliktig til å melde fra. Flere tar kontakt med Mattilssynet. Mattilsynet har ikke ressurser når det gjelder å ivareta kjæledyr over tid. Det ender derfor dessverre altfor ofte opp med avlivning om ikke en frivillig organisasjon kan ta på seg å omplassere dyret.

Dyrenes Hus har ikke noen statistikk på hvor mange som avlives når politi, kommune eller mattilsynet kontaktes. Derfor oppfordrer vi til at nærmeste dyrevernorganisasjon kontaktes om det er håp for dyrene som det meldes fra om. Selv «ville» katter har stor suksessrate med sosialisering, og mange finner seg nye gode hjem.


For enkelt å skaffe seg dyr
Det dukker stadig opp historier vedrørende mishandlede og skadede dyr, hamstring av dyr m.m. Det har blitt enklere og rimeligere å skaffe seg dyr og handle på impuls. Innføring av obligatorisk merking vil virke preventivt på impulskjøp og forebyggende på dumping ved at eier kan identifiseres og stilles til ansvar. Det er heller ikke krav til kunnskap om dyrenes behov før innkjøp.

Obligatorisk ID merking

Miljøpartiet Det Grønne fremsatte den 20.06.2019 et representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, samt å utrede generell ID-merking av familiedyr.

Obligatorisk ID-merking er et minimum for å understreke dyrs rettslige status, og for å redusere hjemløshet og vanskjøtsel. Dette forslaget støtter Dyrenes Hus absolutt og vil komme til å følge tett med på høringen og vedtaket.

Hvordan ID-merke
Mikroschipmerking er den vanligste formen for ID-merking i Norge og den mest utbredte.

En rødstripet ung katt med hvite poter er hos veterinæren. Veterinæren holder kattens hode med venstre hånd og microchipper katten med en spesialkanyle hun har i høyre hånd.
Her blir katten Id-merket med en microchip i nakken

Det gjøres ved at en liten elektronisk chip på størrelsen med et riskorn injiseres i nakken på dyret. Chippen har sin unike kode som registreres på katten og knyttes opp mot eier. Injiseringen innebærer lite smerte og chippen blir med dyret livet ut.

En slik chip gjør det også mulig for eierne å installere katteluker med chipavleser. Chippen åpner luken for bare ditt eller dine dyr og gjør det derfor tryggere for både dyr og mennesker. Dyrene kan komme og gå som de vil og det forhindrer at fremmede dyr kommer inn. Dette gir økt frihet og trivsel for både dyr og eier.


Fare for avlivning uten Chip
Noen kommuner påtar seg å avlive dyr uten chip for å redusere bestandene.
Eier er umulig å identifisere og finne uten id-merking eller elektronisk chip.
Kommunen avliver da katter som har et hjem. Bekymrede dyreiere leter i nabolaget, henger opp plakater og legger ut mat, uten å vite at kommunen har tatt tak for å hindre vekst av kattekolonier og avlivet kattene.

En rødstipet katt med gule øyne går ute i naturen. Det er kveld og mørkt, Katten ser mot kameraet, Det er ugress rundt katten og den tråkker over en planke som ligger på marken.
Katter uten chip står i fare for å bli avlivet. Foto: Eberhard Grossgasteiger



Mattilsynet henviser også på sine egne sider til helsetjenesten i kommunen hvis katter er et problem. Hva som skjer videre ved slike bekymringsmeldinger avhenger av om kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke. Det oppfordres på Mattilsynets sider å kontakte politiet om hjemløse katter er et helse- eller miljøproblem. Også her kan vi bare forestille oss hva som blir dyrets skjebne, om organisasjoner blir kontaktet eller ikke.

Mattilsynet har ikke hjemmel i loven til å ta friske katter i forvaring, og om det ikke finnes samarbeid med relevante organisasjoner er da veien til avlivning kort.


Egenverdi
Ved å innføre obligatorisk ID-merking signaliseres det at dyr har en egenverdi og at de skal behandles med respekt. Det vil føre til færre hjemløse dyr når sannsynligheten for gjenforening med eier øker. Med chipavleser kan man enkelt lese av hvem som eier dyrene på dyreid.no og ta kontakt med eier. Dyr uten eier har per dags dato ikke noe rettsvern i Norge. Det er først når de har en eier at de er beskyttet av lovverket. Nettopp dette styrker kravet om ID-merking av dyr.


Trygghet for dyreeier.
For eieren ligger det en trygghet i å merke sine dyr da det vil gjøre en gjenforening lettere.
Har dyret vært utsatt for en ulykke er det også bedre å få vite om det enn å gå i det uvisse. Chipleser lånes ut av flere dyrevernsorganisasjoner og chipnummer sjekkes på dyreid.no
I mange tilfeller rykker frivillige ut for å hjelpe til og har egen chipleser for å avlese dyrets chip.


Dyrevernsorganisasjonenes rolle
Slik stillingen er i dag ligger ansvaret for hjemløse dyr på frivillige organisasjoner.
Dyrevernorganisasjoner fanger inn dyr, tar dyrene med til veterinær for helsesjekk, vaksinering, chipping og kastrering. De gjør det de kan for å gi dyrene en god helse og gode hjem. Mye tid og ressurser går med. De fleste som jobber med dette er ulønnede frivillige eller enkeltpersoner uavhengige av en organisasjon.

Ved ID-merking vil trykket på dyrevernorganisasjoner avta og det blir færre dyr å fange inn, som igjen kan gi mer tid til holdningsskapende arbeid. Tiden på hjelpesenter vil minske og frigjør plasser til andre dyr som trenger hjelp.

Det er ingen andre i Norge som har en klar oppgave om å hjelpe dyr i nød. Verken Mattilsynet, politiet, kommunene eller viltnemdene.


Rettsvern og dyrs status
Når dyr har et rettsvern vil det øke deres status og ansvarliggjøre eiere. I flere land er ID-merking obligatorisk. I disse land har vi sett en stor reduksjon av hjemløse dyr.
I følge Miljøpartiet de Grønnes forslag er 90% av dyrene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen katter. Kaniner øker i antall. 

Hvor mange smådyr som dansemus, hamstre og rotter som dumpes, finnes det ingen tall på. Man må likevel anta at antallet er stort.

Det viser seg at størrelsen står i direkte sammenheng med dyrs status.
Jo mindre dyret er, jo mindre status har det. Mange ønsker ikke å bruke mye penger på et dyr som i utgangspunktet kanskje kostet 200 kr. Verken på ID-merking eller veterinær.

Status og tilbud står i direkte sammenheng med dette. Veterinærer har mindre medisinsk erfaring og ekspertise når det kommer til små dyr da det er færre som tar smådyr som f.eks gnagere til veterinæren. 

Vi oppfordrer de som har dyr til å ID-merke.

Vurderer du å skaffe deg eller adoptere et dyr, er det viktig å sette seg inn i dyrets behov og adferd før anskaffelse. Har du plass nok, tid nok til å gi de et fullverdig liv?

Du kan være en viktig brikke i å øke dyrs status i samfunnet gjennom den omsorg og omtanke du gir. Du kan være dyrenes advokat gjennom å stemme for ID-merking.

Tekst: Lynn Moltzau

Foto: Lynn Moltzau

Kilder: Stortinget.no og Mattilsynet

ANSVARSFRASKRIVELSE FRA LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dyrenes Hus tar hvert år inn et stort antall hjemløse, nødstilte og utegående katter. Noen av kattene er heldigvis id.merket, og vi finner tilbake til eier. Dessverre er langt de fleste hverken kastrerte eller id.merkede, og med kattenes formeringsevne, er disse med på å opprettholde en ond sirkel med utefødte kattunger og nød.

Dyrenes Hus har tilskrevet Landbruks-og Matdepartementet med forespørsel om påbudt id-merking av kjæledyr, herunder katter spesielt. Igår mottok vi det nedslående svaret, hvor departementet frasier seg et hvert ansvar – med ingen planer om å innføre påbud:

«Departementet ser at antall katter som merkes er økende. Et forskriftskrav om merking vil forutsette håndheving fra Mattilsynet for at kravet skal ha tilstrekkelig effekt. For å fange opp katteeiere som ikke selv ser nytten av å id-merke katten sin, vil Mattilsynet måtte føre tilsyn i svært mange private hjem. Vi har derfor per i dag ingen konkrete planer om å innføre krav om ID-merking av katter».

Dette betyr at kampen fortsette for å få et lov- og regelverk på plass som ansvarliggjør den enkelte hunde-og katteeier, slik at vi kan få forebygget de dyretragediene som vi i dyrebeskyttelsen daglig ser og opplever.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860

Id.merk katten din!

IMG_2579aW

Ved inntak av katter på Dyrenes Hus påtar vi oss eierskapet ved å gi katten et navn og registrere chip i Dyreidentitetsregisteret + tar kostnadene for katten. Dette er en del av vår policy. Vi mener at alle dyr har en egenverdi, og for en katt innebærer det bl.a. å ha en juridisk identitet og en ansvarlig eier. Dersom opprinnelig eier dukker opp etter at katten er tatt inn, må eierskifte foretas i Dyreidentitetsregisteret dersom den skal tilbake. Vi stiller da krav om at opprinnelig eier refunderer alle kostnader vi har hatt på katten, mens den har vært hos oss. Det mener vi er rimelig, da kostnadene er de samme som opprinnelig eier ville ha hatt, dersom katten ikke hadde vandret avgårde: mat og veterinærutgifter.

Dyrenes Hus vil derfor anbefale alle å sørge for å chippe katten sin, slik at tvistespørsmål om eierskap og ansvar kan unngås. Det fortjener katten. Våren med parringstid, og sommeren med ferietid, er høysesong for kattevandringer. Så bestill time hos veterinær i dag. Og når katten din først er inne for chipping, sørg for å samtidig kastrere og vaksinere den. De fleste veterinærer har rabattert pakkepris på chip, kastrering og vaksinering.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

htthttp://dyreneshus.no/2016/02/forvillede-og-eierlose-katter/
p:// www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/forvilledeeierlose_katter.1448
http://www.dyreidentitet.no/
http://www.dyrebar.no/savnetfunnet

Det juridiske eierskapet til katten

Nye kjæledyrpass fra 1.juni 2016

Fredag

Den 1. juni 2016 trer nye EU-regler i kraft i Norge. Endringene medfører blant annet krav om ny passtype for ferierende hunder, katter og ildere som ikke har pass fra før. Det nye EU-regelverket vil hovedsakelig videreføre dagens vilkår for å reise eller handel med hunder, katter og ildere, men noen endringer blir det.

Ved reise eller handel mellom EØS-stater skal alle dyr være ID-merket, vaksinert mot rabies og ha pass. Det blir krav om at pass som utstedes etter 1. juni skal være av en ny og sikrere type, men har de pass av den gamle typen vil disse fortsatt være gyldige så lenge dyret lever. Vi anbefaler likevel dyreeiere som trenger pass for ferieturen i sommer, til å vente slik at de kan få det nye passet etter 1. juni.

Det nye regelverket vil ikke endre kravet om at hunder som innføres til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Dette skal fortsatt gjelde. Til og fra Sverige vil det nå være krav om pass (og dermed ID-merking) for alle dyr, men rabiesunntaket gjelder fremdeles. Ved reise eller import til EU fra listeførte tredjestater skal dyrene være ID-merket, vaksinert mot rabies og ha helsesertifikat.

Hvis dyrene kommer fra ikke-listeførte tredjestater som ikke er fri for eller har like god rabiesstatus som EØS-statene, skal de i tillegg være kontrollert for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat.Kravene om at hunder, katter og ildere som det handles med mellom EØS-statene må komme fra registrerte virksomheter og gjennomgå klinisk veterinærundersøkelse vil fortsatt gjelde. Nytt blir at tilsvarende krav gjøres gjeldende for import fra tredjestater.

Når det gjelder andre kjæledyr gir reglene også nye vilkår for å ha med kjæledyr som for eksempel fugler, kaniner og gnagere på reise. Vilkårene vil være rimelige og ikke strengere enn vilkårene for handel med de samme dyreslagene. Vilkårene for handel endres ikke.

For mer informasjon, kontakt din veterinær eller din nærmeste avdeling i Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/nye_kjaeledyrpass_fra_1_juni_2016

Dyrene og deres mennesker

Benny3

Vi har lovverk og regelverk. Vi har dyr som defineres som eiendom. Vi har Mattilsyn, praksis og tolkning av regelverk. Og vi har følelser. Det å være engasjert i dyrevern, handler like mye om å jobbe med mennesker som med dyr.

Vanskjøtsel av dyr eller opphopning av uhåndterbare kattekolonier, handler ikke alltid om slemme, psykopatiske dyrehatere. Tvert i mot. Det handler ofte om dyreelskere, men som ikke klarer å ta vare på «eiendommen» sin. Det kan handle om økonomi, rus, psykisk sykdom, eller andre forhold som det er umulig for oss andre å forstå. Terskelen for å be om hjelp kan være for høy, eller man tror at det ikke er hjelp å få. Det kan dreie seg om en forestilling om at man er den eneste som kan gjøre noe for dyret, eller at man rett og slett ikke ser at dyrene lider da forholdene de lever under har blitt «normalen» for eier.

Lirking og luring, tidkrevende godsnakking med dyreiere som – bevisst eller ubevisst – vanskjøtter sine dyr, er den «makten» vi dyrevernere har i forhold til å hjelpe dyr, der eierne selv ikke forstår dyrenes beste. Mattilsynet har makten og hjemmelen til å gripe inn, men bruker den ofte ikke, og gjemmer seg bak «forvaltningspraksis» og rigid regelverk for saksbehandling. Kostnadene tar Mattilsynet ikke før saken er blitt så alvorlig at avlivning er det eneste humane å gjøre for dyret.

Vi som er engasjerte i dyreverns «bransjen», er sosialarbeidere. For dyrene og menneskene deres. Vi gjør et stort samfunnsnyttig arbeid, og hadde ønsket at vi fikk anerkjennelse for det i form av kommunal økonomisk støtte. Vi etterlyser også en oppmykning av Mattilsynets forvaltningspraksis, og regelverket for å gripe inn. Vi ønsker et samarbeid slik at vi kan hjelpe Mattilsynet, og ikke omvendt slik det er i dag. Vi må tigge om hjelp på vegne av dyrene. Slik bør det ikke være.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

KATTER PÅ VANDRING

ChipavleserDyreneshuschipavleser

I disse dager er mange katter på vandring. Noen katter er forlatt av en ferierende eiere, mens andre har feriepassere som de ikke er helt fornøyd med. Mange naboer opplever å få besøk av kosesyke katter som savner sosial kontakt, mat og oppmerksomhet. Dyrenes Hus blir daglig nedringt av fortvilte naboer som opplever nettopp dette. Vi sier det samme hver gang:

1. Sjekk savnet annonser på www.dyrebar.no
2. Legg ut funnetannonse på www.dyrebar.no (gratis)
3. Ta utskrift av annonsen og heng opp strategiske steder i nærmiljøet.
4. Del annonsen på de ulike kattegruppene på facebook, f.eks. Funnet og savnede hunder og katter.
5. Ta katten til veterinær og sjekk om katten har chip (gratis)
6. Dersom katten virker velfødd og nylig har dukket opp, kan du nøye deg med å kun observere den.
6. Dersom katten virker tynn, sulten og pjusk, må du ta den inn, gi den mat og omsorg.
7. Dersom eier ikke melder seg innen 14 dager etter at du har gjort alt dette, ta kontakt med nærmeste dyrebeskyttelse dersom du selv ikke kan ta hånd om katten i det videre.

Alle veterinærer og dyrebeskyttelser har chipavlesere. Noen dyrebutikker også, som f.eks. Dyresjappa på Torshov i Oslo. I tillegg kan du kjøpe en selv på nettet. Vi anbefaler den som heter Mini MaxII. Liten, nett, og lett å bruke. Det er også greit å ha en chipavleser i bilen dersom du skulle komme over en død katt i veikanten. Da kan du raskt få tak i eier dersom katten er chippet.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Kjetil Olsen Vethe/Budstikka

http://www.dyrebar.no/savnetfunnet
http://www.budstikka.no/nyheter/asker/dyr/ingen-ville-ta-seg-av-dod-katt/s/5-55-114419