fbpx

Dyrenes Hus reagerer sterkt på Mattilsynets uttalelse

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus reagerer sterkt på Jan Egil Aronsen uttalelse til NRK 11.07.2021.

Han sier: «Jeg tror løsningen er samarbeidet som vi har med de frivillige. Det utgjør et viktig bidrag.» Jan Egil Aronsen er avdelingsleder for Mattilsynet i Telemark.

Mattilsynet, eller Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, er den norske tilsynsmyndighet for planterfiskdyr og næringsmidler. Altså et statlig organ sier rett ut at «samarbeidet» med de frivillige, eller dyrevernsorganisasjonene og privatpersoner som jobber for å hjelpe dyr i nød, er løsningen?

Foto: Lynn Moltzau

Vi jobber vettet av oss for å hjelpe dyr og bruker enorme summer på redningsarbeid, vi tar kostnadene selv eller får hjelp gjennom medlemskontigenter og donasjoner. De aller fleste av oss har ikke nok ressurser til å hjelpe alle og vi har ikke fasilitetene som skal til. Vi tar av fritiden vår for å hjelpe dyrene.

I vår organisasjon er det ingen som er lønnet, mens mattilsynet som er et statlig organ som skal hjelpe dyr, har lønnede arbeidstagere.

Vi ser på denne uttalelsen som en ansvarsfraskrivelse og en innrømmelse om at de legger børen på oss. Det virker som hjemløse dyr er en bi-sak, ikke viktig nok til å sette inn ressurser og midler på- la heller de frivillige ta regningen!

Hvilket samarbeid?

Hvilket samarbeid er det snakk om? Der Mattilsynet avliver, gir vi heller dyrene en sjanse. Etter vår erfaring og kjennskap til Mattilsynets rutiner, vet vi at de ikke oppstallingsmuligheter for dyr og avlivning er den enkleste, og sikkert rimeligste løsningen. Når avlivning er løsningen er det kanskje ikke så merkelig at kattens status er så lav i samfunnet, når selv staten (et statlig organ) signaliserer dette?

Det er lov å bli frustrert når liv har så liten betydning for et statlig organ. Og når ansvaret tydelig legges på oss uten at vi, de mange organisasjonene landet rundt, får tildelt noen som helst slags midler for tiden, kostnadene og arbeidet som legges ned i redningsarbeidet for hjemløse, dumpede dyr.

Vi ser at det er en økning i år av dumpede og hjemløse dyr. Vi kaller det koronaeffekten. Selv ikke nå stiller mattilsynet opp da deres ressurser ikke strekker til og de ikke har kapasitet til annet enn brannslukking. https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/

Ja, vi har til tider et samarbeid med mattilsynet, men det er et tilfeldig samarbeid.

Dyrenes hus er åpne for samarbeid

Vi samarbeider gjerne med mattilsynet, om det er det Jan Egil Aronsen eller andre lokalavdelinger ønsker. Men da forventer vi at vi formaliserer et samarbeid og utarbeider gode rutiner for dette. Samtidig at vi da får tildelt midler for arbeidet. Mattilsynet kan ikke fortsette å lene seg på alle frivillige organisasjoner og privatpersoner som tar kostnadene for arbeidet.

Hjelpeplikten

Vil ikke myndigheten ta seg råd til å hjelpe dyr annet enn å avlive de? Gjelder ikke dyrevelferdsloven for Mattilsynet? Når mattilsynet innrømmer at det er et problem, er det riktig å legge kostnadene over på andre? Det er sjokkerende å høre en avdelingsleder si dette og innrømme at det er et problem. Det kan peke mot at mattilsynet er unntatt hjelpeplikten når det er avlivning som er deres mest brukte «løsning».

Foto: Lynn Moltzau

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/forlater-pus-nar-ferien-er-over-1.15557035?fbclid=IwAR1TEMBYRx2KfhttixFtwP0vvrK-39oHSVNPmC4uQpZlVG0v7rkz7XquD2A

«Mattilsynet har ikke kapasitet til å følge opp meldinger om hjemløse katter», sier også Jan Egil Aronsen. Vi ser at de heller ikke har kapasitet til å følge opp alle bekymringsmeldinger og avvik i landbruket. Vi spør, hva er galt med dette bildet? Når tilsynet ikke har nok ressurser til å gjøre jobben de er satt til?

Vi ser med fortvilelse på en økning i dumpede dyr og vi får nå flere henvendelser enn vanlig, men vårt inntak er sprengt. Da veldig mange allerede har skaffet seg familiedyr i året som gikk, har vi også problemer med å skaffe fosterhjem. Det fører til at de kattene vi har tatt inn ikke kommer seg videre, og det hoper seg opp med flere dyr som trenger hjelp. Det kan vi kalle en krise, uten fosterhjem får vi ikke hjulpet dyrene, og når adopsjonene også går veldig tregt, da kan dere selv tenke dere hvordan det er.

Alle kattene vi tar inn får helsesjekk, vaksiner, ormekur, ID-chip og de blir kastrert. Dette er en selvfølge for oss, dette er god dyrevelferd og en forsikring for kattene. Vaksinene forebygger smitte av farlige sykdomer, ID-chippen sikrer at man kan raskt finne tilbake til kattens eier, kastreringen forebygger at «våre» katter er opphav til uønskede kull og oppblomstring av flere kattekolonier.

Avhengig av hva kattene trenger kan det koste oss alt fra 3500 til 6000 kr per katt for standard veterinærtilsyn og behandling. Har kattene andre helseproblemer tar vi også de kostnadene, tenner og andre kirurgiske inngrep kan koste dyrt og kan fort komme opp i 50 000 for bare èn katt.

Foto: Lynn Moltzau

Hvorfor bruker vi så mye penger på kattene spør du kanskje? Det er en selvfølge! Dyrene fortjener livets rett og vi nekter å la en annen persons skjødesløshet gå utover et uskyldig dyr. Har man tatt til seg et dyr, et liv, så har man et ansvar for det!

På tide med en revisjon av mattilsynets rolle innen dyrevelferd og en revisjon av dyrevelferdsloven og hjelpeplikten.

Vi trenger hjelp, vi kan ikke fortsette å være de som betaler prisen for dyrene, følelsesmessig, økonomisk og helsemessig. Ja, for det tærer på å se så mye lidelse og være vitne til hva vi mennesker får oss til å gjøre.

Vi trenger hjelp fra kommunene, politikerne og Mattilsynet. Dyrevelferden må tas på alvor, den må inn i partiprogrammene og opp på agendaen.

Kilder: NRK, Nationen
Tekst: Lynn Moltzau

Mattilsynet varsler om uvarslede tilsynskontroller

I fjor var bortimot 70% av tilsynene i grisefjøs forhåndsvarslet. Det sier seg selv at eventuelle «feil og mangler» da kan ryddes opp i forveien og at Mattilsynet lett kan få et uriktig bilde av griseindustriens faktiske forhold.

En gris står på leire.

Hvis helhetsbildet ser bra ut på storparten av gårdene, er det ikke vanskelig å tenke seg at kontrollene trappes ned. Selv på de gårdene der det har vist seg å være alvorlige brudd på dyrevelferden kan det være mangel på videre oppfølging.

Dette fører til at bøndene fortsetter å bryte loven og dyrene fortsetter å lide. Jada, vi vet at Mattilsynet har manglende ressurser, men det kan ikke fortsette å være go-to unnskyldnigen som tys til igjen og igjen når dyr lider.

Sauer i et fjøs.

Dyrevelferden må få høyere prioritet når tilfellene er så alvorlige, og hensynet til dyrenes velferd må gå foran næringsinteressen.

Mattilsynet tar også i liten grad i bruk de strengeste virkemidlene, og bare i de seneste ukene har vi sett flere alvorlige tilfeller på brudd av dyrevelfedsloven; Bonde avliver sau med slegge i Møre og Romsdal, sulter de til døde. En annen bonde i Målselv sultet 83 sauer til døde, enda en bonde i Dalana er skyldig i det samme.


Norun Haugen mener det bør opprettes et eget dyretilsyn som overtar ansvaret for dyrevelferd og at tilsynet bør legges under Klima- og miljødepartementet

Når Mattilsynet ikke fungerer optimalt vil det være langt bedre å opprette et eget dyretilsyn som har fullt fokus på dyrevelferden, og midler nok til å utføre jobben.

En ting er tydelig, mange dyr lider. En endring må til og Mattilsynet må først og fremst ta hensyn til dyrene, ikke bonden.

Kilder: Dagsavisen, NRK, Norun Haugen: på innsiden av kjøttindustrien.
Tekst: Lynn Moltzau

Vi trenger din hjelp!

Det er høysesong og mange katter kommer inn. Vi ser effekten av korona, der mange har tatt til seg et nytt familiemedlem og nå ikke har tid eller vil ha katten lenger. Vi trenger sårt din hjelp som fosterhjem for at kattene vi får inn skal få en sjanse til å leve.

Kan du hjelpe kattene? Vi tar inn engstelige katter som ofte har blitt født ute og som kommer fra kattekolonier. Kolonikatter tar som regel lengre tid å sosialisere.

Derfor ønsker vi at du kan stille som fosterhjem for minst 4 mnd. Å være fosterhjem er et tålmodighetsarbeide, og sosialiseringen skjer på kattens premisser.

Har du den tålmodigheten og et hjerte for dyr? Da trenger kattene deg!

Du vil få mat, sand og alt utstyr som katten trenger. Bor du i Oslo, Asker eller Bærum?
Ta kontakt med oss i dag for å hjelpe en stakkars sjel.

Vi leverer katten til deg og henter ved nødvendig veterinærbesøk. Selv om du selv ikke kan være fosterhjem selv, ber vi deg om å hjelp til å kunne nå ut til de som kan hjelpe kattene.


Snakk med venner og familie. Vi håper å hjelpe flest mulig fra en uviss skjebne og et liv full av lidelse.

Takk for at du bidrar.

❤

Send e-post til: post@dyreneshus.no

Les mer om å være fosterhjem her:https://dyreneshus.no/fosterhjem/

Storbriannia vil være ledende innen dyrevelferd.

RSPCA, Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals har sammen med 50 andre dyreorganisasjoner gitt ut en splitter ny rapport kalt «Act Now For Animals». Med 40 forslag som dekker familiedyr, viltliv og husdyr.

Rapporten foreslår de prioriteringer som må til for å skape et samfunn som balanserer måten vi avler, lever og jobber med dyr på.

De har kommet sammen fra hele dyrevelferdssektoren for å forsterke sine stemmer på vegne av dyrene. Dette er deres største sjanse til å gi dyrene en stemme og gjøre flere endringer enn noen gang før.

En ape i et bur
animal abuse. portrait of a sad monkey in a cage.

Å drive samfunnsendring er ikke enkelt. Å bygge enighet når det er motstridende prioriteringer og tilsynelatende større og viktigere utfordringer er vanskelig, men de mener prisen for et bedre liv for millioner av dyr er verdt å kjempe for.

Dette er vi selvfølgelig enige med og heier fram forslagene. Vi ser frem til den dagen Norges organisasjoner samarbeider i like stort omfang for å bedre tilstandene til dyrene her i landet.

Her finner du rapporten: https://view.pagetiger.com/actnowforanimals/1

Tekst: Lynn Moltzau

https://www.rspca.org.uk/get…/campaign/actnowforanimals…

Hva er overskuddsdyr?

Fellesferien er her og dyreparker i inn- og utland reklamerer med dyrefødsler og søte små dyreunger. Det er Facebook-kampanjer, live-sendinger og navnekonkurranser, og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av disse hjelpeløse små. Uansett hvilken dyreart de tilhører, rører de ved noe dypt inne i oss.

Foto: Jimmy Chan

Men hvordan har det seg at det hvert år kommer nye unger til, mens antallet voksne dyr i dyreparkene gjerne er konstant? Hvor blir det av disse nydelige små når de ikke er så små lengre?

Voksne og barn strømmer til dyreparkene for å se på bjørneunger, sjimpansebabyer, ulvevalper og løveunger. Ett år eller to frem i tid er de borte til fordel for nye unger, og borte er også en rekke andre friske, unge dyr.

I 2001 gjorde Rådet for dyreetikk en vurdering av norske dyreparkers avlivning av friske dyr, og bekreftet at det ‘generelt fødes langt flere dyr i dyreparkene enn det antallet som dør naturlig, og det antallet som etterspørres fra andre dyreparker. Det produseres på sett og vis en «vare» med kort holdbarhet og dyreunger er blitt brukt bevisst og aktivt i markedsføringen.

Om hvorvidt dette kan ansees som etisk forsvarlig sier Rådet for Dyreetikk blant annet at «Det er ikke likegyldig om dyreunger som har kommet til verden får leve eller ikke» og konkluderer med at «Dersom dyreparkene produserer et stort antall dyreunger hvert år, vel vitende om at de fleste må avlives etter endt sesong», mener Rådet at en slik «bruk og kast»-mentalitet vitner om manglende respekt for liv.

Denne vurderingen ble gjort for nesten 20 år siden, men praksisen har endret seg lite i norske dyreparker på tross av at dyrevelferdsloven krever at det tas hensyn til ‘dyrs egenverdi’, og fastsetter at fremvisning av dyr er forbudt dersom det vekker ‘allmenne, etiske reaksjoner’. Men dyreparkenes praksis med å avlive friske dyr for å gi plass til nye dyreunger holdes skjult for allmennheten, Pressen som gjerne promoterer dyreungenes ankomst i beste sendetid – glimrer med sitt fravær når det gjelder å opplyse om hva som skjer med dyra i etterkant.

Foto: Janko Ferlic

Praksisen med å stadig avle frem nye dyreunger som trekkplaster for turistsesongen, for senere å avlive dem skjer over hele verden, men særlig i Europa. EAZA (European Association of Zoos and Aquaria) anslår at omtrent 3 000 – 5 000 såkalte ‘overskuddsdyr’ avlives hvert eneste år i Europas dyrehager. I tillegg finnes det dyrehager som ikke er tilsluttet EAZA, så antallet er sannsynligvis mye høyere. EAZA selv anbefaler å avle og drepe noen arter, som for eksempel flodhest.

I USA og andre land utenfor Europa tar man også livet av ‘overskuddsdyr’, men prevensjon brukes også i mye større grad for å hindre tilkomst av for mange dyreunger. Samtidig er kjøp og salg av overskuddsdyrene en billionindustri som fører til at dyr avlet opp i dyrehager for eksempel ender opp som sirkusdyr eller i «roadside zoos» (Privateide dyrehager – ofte kjent for dårlig dyrevelferd og utnytting av dyr og dyreunger). En del av dyrene ender opp i oppdrettsparker – hovedsakelig innenfor ‘canned hunting’ industrien der dyr som er vant til mennesker skytes ned inne på inngjerdede områder av trofejegere.

For europeiske dyrehager kan skjebnen til ‘overskuddsdyr som blir solgt heller enn avlivet bli tragisk. Et eksempel er broren til Kristiansand Dyrepark sin maskot Julius, som i dag lever i et 14 m2 betongbur i Thailand med tre andre aper. Som på mystisk vis forsvant da NOAH igangsatte en kampanje for å få han fri.

Noen dyreparker unnskylder avlspraksisen med at dyrene trenger å formere seg og å ta vare på unger for å leve ‘naturlige liv’. Men livet i en dyrepark er allerede fjernt fra et naturlig liv og det å føde unger og skulle ta seg av dem i en livssituasjon der dyrene er stressede og frustrerte, er langt fra god dyrevelferd.

Foto: Christine Sponchia

At dyremødre i dyreparker ofte ikke er i stand til å ta vare på ungene sine, og ikke sjelden blir fratatt ungene lenge før de er avvent, er en velkjent problemstilling. I mange tilfeller tas ungene fra mødrene selv der mødrene gjør en god jobb med å ta vare på dem. Dette fordi de skal brukes til show eller til nærkontakt med besøkende.

Dyreparkene selv hevder gjerne at de bidrar til bevaring av utrydningstruede dyrearter, men flesteparten av dyrene i dyreparkene er ikke utrydningstruet. Utrydningstruede dyr som avles frem i dyreparker vil heller ikke kunne settes fri for å bidra til sin arts overlevelse etter å ha blitt født og oppvokst i fangenskap i en vanlig dyrehage, der de har levd omgitt av mennesker.

Et annet argument dyreparkene gjerne bruker er at de bidrar til å spre kunnskap om dyr. En dyrehage kan lære deg mye om hvordan dyr oppfører seg i fangenskap, men lite om deres naturlige adferd når de lever i frihet.

Bare 6% besøker dyrehager for å lære mer om dyrene.

En studie av besøkende i dyreparker i USA viste at bare 6% av de besøkende oppga at de besøkte dyreparkene for å lære mer om dyra, mens 86% av de besøkende fortalte at formålet med besøket var rekreasjon og underholdning. Det er grunn til å tro at nordmenns besøk i dyreparker følger noenlunde samme mønster.

Det er godt dokumentert at ville dyr i fangenskap over hele kloden viser tegn på angst, stereotyp atferd og depresjoner. Det er faktisk så vanlig at det finnes et eget begrep for det, -zoochosis. Zoochosis betegner stereotyp adferd som svaing fra side til side, rastløs vandring frem og tilbake eller i sirkler, selvskading, overdrevet pelsstell, biting, oppkast eller spising av egne ekskrementer. Dette er adferd som er så godt som ukjent blant friske dyr i frihet. I dyreparker over hele verden er bruken av antidrepressiva, beroligende midler og antipsykotiske medisiner til dyr blitt skremmende vanlig.

Foto: Ian LIndsay

Dyrepark-lignende steder har eksistert helt tilbake rundt år 2 500 f. Kr. Veggrelieffer funnet i Egypt og Mesopotamia viser at herskere og aristokrater hadde såkalte menasjerier. Samlinger av levende, eksotiske dyr, gjerne bragt hjem fra ekspedisjoner i fjerne himmelstrøk. Det som kanskje kan kalles den moderne dyreparken ble populær på 18-tallet i den såkalte opplysningstiden da man ble opptatt av å studere dyr av vitenskapelige grunner. Den første moderne dyreparken ble bygget i 1793 i Paris.   

Tidligere var et besøk i en dyrehage den eneste måten folk kunne få se levende, eksotiske dyr. I dag har vi tilgang en nesten uendelig mengde opplysende og informative naturdokumentarer på TV og internett. Dette gir oss en unik mulighet til å lære mer om de ville dyra i deres naturlige leveområder.

Dyreparker er først og fremst business, og ingenting er bedre for besøkstallene enn uskyldige dyreunger. Velg derfor å gå forbi, og informer om hvorfor du ikke vil delta til de som spør hvorfor. Dyreparker er ikke «bevaring» av en art. Dyreparker er til for menneskets underholdning. Hadde det vært for å bevare arten, ville du mest sannsynlig sjeldent kunne se dyrene i parken, da de ville hatt store nok områder til å unngå våre stirrende blikk og høye lyder.

Kilder: NOAH, Animals Australia, National Geographic, Sentient Media
Tekst: Heidi Stokke