fbpx

Minos og Kira

Minos var cirka 1 år gammel når han kom til fosterhjemmet for 1,5 år siden. Han var da en stor og kraftig gutt. Han veier 3,9 kg, altså ganske liten og slank og er nå 2 år og 7 mnd.

Minos var en sky og redd katt da han kom til nåværende fosterhjem, han er fortsatt litt forsiktig med nye mennesker, men vil myke opp når dere blir kjent. Men han gjemmer seg for nye mennesker og det tar litt tid før du får hans tillit.

Minos ELSKER kos og børsting. Da har han det som plommen i egget og koser seg veldig.
Han gir beskjed når han vil ha kos når man viser frem børsten. Han kan også koses han på magen mens han spiser, og børstes på magen.

Nå er han så tillitsfull mot fosterfamilien sin at han går som en araberhest ved siden av beina deres når han ønsker kos, og gjerne flere runder i leiligheten

Minos elsker kattemat Gourmet Mousse, alt annet våtfor spiser han ikke. Da slikker han bare i seg sausen. Men saus er bra det også-. Ellers spiser han alt av kvalitetstørrfôr.

Han er fortsatt var på nye mennesker og kan gjemme seg under sofaen når han hører heisen Men han er verdens peneste, søteste og snilleste gutt med herlig silkemyk pels.

Minos er en sensibel, tilbakeholden, blyg og forsiktig katt. Han har blitt bestevenn med sin kattevenninne Kira og de må bo sammen hos sin adopsjonsfamilie.
Han tar seg av venninen sin ved å vaske henne og være sammen med henne hvor enn hun er. De leker og kosesloss mye. Skulle de måtte skilles vil nok Minos bli veldig deprimert og savne henne enormt.

Minos er ikke redd støvsugeren lenger, fortsetter faktisk å sove når fostermor støvsuger. Godgutten er ute på balkongen hver dag og han trives veldig der.

Han har ingen problemer med lyder, som for eksempel en mikser eller blender.

Minos søker en familie som har erfaring med katter og som har mye tålmodighet og kjærlighet. SIden han ennå er beskjeden ovenfor nye mennesker vil det ta litt tid for han å bli trygg på familien- men når han får være sammen med sin venn Kira vil overgangen bli lettere for han.

Kira

Kira er en herlig jente som er 2 år gammel, født 02.06.2018 Hun veier 4,9 kg og har meget tykk pels.

Kira kom fra et kjærlig hjem de eieren kunne ikke ha henne lenger. Eieren elsket Kira så mye at hun kom ofte på besøk, også på Kiras 2års bursdag.

Kira har en forkjærlighet for vann. Hun er ikke redd og kan til og med bli med inn i dusjen eller svømme i et badekar. Hun drikker fra vannkranen og sover gjerne i vasken.

Kira har blitt vant med og elsker kos på morgenen. Ja, kos gjennom hele dagen. Hun venter på fosterfamilien foran soveromsdøra på morgenen, står de opp for sent skraper hun på døra. «Kom ut da! Nå er det tid for kos og mat !»

Kira er leken og elsker laserpekeren, men den kan hun holde på lenge. Men hun elsker all form for lek. Liker å være aktiv og bli aktivisert. Så den nye familien hennes må kunne gi henne masse oppmerksomhet og kos.

Hun pleier å fange insekter, trives meget godt på terrassen der hun kan se på fuglene og alt annet som skjer der. På terrassen pleier hun å spasere rundt potteplantene og legger seg opp i dem. Der er hun verdens fineste pynt og jordekke. Hun kan bæres, hun synes det er kos å bli båret rundt i leiligheten på «sightseeing» Kira kan noen triks, f. eks å gi labb når hun får godbiter.

Hun liker også å leke og sloss med bestekameraten sin Minos.

Kira er høflig og venter alltid til Minos har spist ferdig før hun spiser, fordi hun vet at han trenger det. Ellers elsker hun å utforske skap, sove i skap, skittentøyskurven eller andre kule steder. Det er alltid litt moro og sjarmerende å finne henne på nye sovesteder.

Hun er meget nysgjerrig og åpen for alt nytt. Hun er selvsikker, søt og elskverdig.Dagens highlight for henne er: Støvsuging.

Kira og Minos søker et hjem med utemuligheter. Begge er kastrert, vaksinert og ID-merket.

Ønsker du å gi disse kattene et godt hjem, send oss en e-post med informasjon om deg selv og fortell litt om hvordan dine boforhold er. Legg også ved ditt telefonnummer : adopsjon@dyreneshus.no

Vi tar et omplasseringsgebyr på 980 kroner per katt ved adopsjon. Dette dekker noen av våre kostnader i forbindelse kastrering, ID-merking og nødvendig veterinærbehandling av katten før den er klar til å flytte til sitt nye hjem.

Det er viktig for oss på Dyrenes Hus å finne riktig hjem til hver og en av kattene våre. Derfor ber vi om forståelse for at det kan ta litt tid før du får svar på din henvendelse.

Harry og Ship

Når Harry og Ship kom til oss første gang, så var det to gutter som var veldig nysgjerrige og forsiktige.
Den tryggeste plassen for de to var under sofaen.

Etterhvert som tiden har gått har begge guttene blitt mer og mer trygge og de er nå to brødre som leker veldig godt sammen. Vi vil at disse gutta skal få være sammen for alltid, og de adopteres ut som et par. Gutta er 25 uker gamle i skrivende stund.

Harry
Harry er den som ble tryggest først.
Det tok ikke lang tid før han følte seg hjemme og det tok heller ikke lang tid før han begynte å leke. Harry er den som er mest glad i mat og som også er flinkest til å tigge etter mat.

Ship
Ship var den som var mest forsiktig i begynnelsen, han er fortsatt var når noen beveger seg i rommet og gjemmer seg av og til under sofaen.

Selv om Ship fortsatt er litt skvetten elsker han kos. Han var den første av de to guttene som malte. Ship er også glad i mat, men tigger ikke like mye som broren sin.

De er et flott team og vil gjerne fortsette å være det.
De håper inderlig at de kan få fortsette å bo sammen hos en kjempefin familie som elsker katter. Gutta-Boyz må ha hage og utemuligheter slik at de kan få gå ut til våren. De gleder seg til å oppleve alt livet har å by på.

Nysgjerrige som de er vil de finne mye spenning i sommerfugler, vaiende gresstrå og små ting som beveger i vinden.

De er kastrert, vaksinert og ID-merket.

Om dere eller du er den rette familien for disse to småbøllene, så send en e-post til:

post@dyreneshus.no

Ønsker du å gi disse kattene et godt hjem, send oss en e-post med informasjon om deg selv og fortell litt om hvordan dine boforhold er. Legg også ved ditt telefonnummer: post@dyreneshus.no

Vi tar et omplasseringsgebyr på 980 kroner per katt ved adopsjon. Dette dekker noen av våre kostnader i forbindelse kastrering, ID-merking og nødvendig veterinærbehandling av katten før den er klar til å flytte til sitt nye hjem.

Det er viktig for oss på Dyrenes Hus å finne riktig hjem til hver og en av kattene våre. Derfor ber vi om forståelse for at det kan ta litt tid før du får svar på din henvendelse.

Vakre Luis

Luis har gått ute i nesten ett år, han er en tøff pus som har overlevd sommer og vinter helt alene. Men så kom han til Dyrenes Hus og til et godt fosterhjem etterhvert.
Han er en stille pus som sjelden mjauer og sjelden maler. 


Luis leter etter  en dedikert eier som gjerne vil bruke tid på å knytte seg til ham og få ham til å føle tilhørighet.

Luis ligger og sover med hodet opp. Munnen er halvåpen og tennene er synlige. Han er mest hvit med sorte ører og han er litt sort ned til det venster øyne. Øynene er lukket og han har en søt rosa nese.

Luis er en tålmodig, uredd og litt rampete katt som er veldig tydelig på sine følelser.

Hvis noe gjør han utrygg begynner han å si fra ved å knurre, men er med på det meste.

Han lar seg løftes og nusses på osv, men det betyr ikke nødvendigvis at han nyter det (enda).

Det virker som om han aldri riktig har tilhørt noen og at han ikke alltid skjønner språket og tegnene mellom katt og menneske.
Derfor søker han deg som kan vise han at vi mennesker er allrighte vi, og at han kan være trygg på at nå er han hos sin for alltid familie.

Han er veldig glad i mat og vil mer enn gjerne smake på absolutt alt du spiser.
Er det mat inne i bildet er han ikke langt unna.

Han sitter ikke på fanget, ikke enda hvertfall, men legger seg gjerne i fotenden av sengen om natten.

Luis ligger på sofaen, det er et nærbilde der han ligger med forbena i kors.Han har sort rygg, hale, ører og nedover på venstre side av hodet. Hvite kjaker, snute bryst og labber.

Han søker et hjem som har god plass med muligheter til å gå ut etterhvert.
Han har bevist at jaktinstinktet er helt intakt ved at han stadig jakter på fostermors katt – det er mulig det også er litt sjalusi inne i bildet. Moro er det hvertfall.

Han liker seg godt i vinduskarmen der han har god oversikt over gaten og nabolaget.

 Luis er en vakker katt som fortjener masse kos og oppmerksomhet i trygge og stabile omgivelser.

Luis er ID-merket, kastrert og vaksinert.

Kunne du tenke deg å adoptere Luis? Ta kontakt på : post@dyreneshus.no

Nye kjæledyrpass fra 1.juni 2016

Fredag

Den 1. juni 2016 trer nye EU-regler i kraft i Norge. Endringene medfører blant annet krav om ny passtype for ferierende hunder, katter og ildere som ikke har pass fra før. Det nye EU-regelverket vil hovedsakelig videreføre dagens vilkår for å reise eller handel med hunder, katter og ildere, men noen endringer blir det.

Ved reise eller handel mellom EØS-stater skal alle dyr være ID-merket, vaksinert mot rabies og ha pass. Det blir krav om at pass som utstedes etter 1. juni skal være av en ny og sikrere type, men har de pass av den gamle typen vil disse fortsatt være gyldige så lenge dyret lever. Vi anbefaler likevel dyreeiere som trenger pass for ferieturen i sommer, til å vente slik at de kan få det nye passet etter 1. juni.

Det nye regelverket vil ikke endre kravet om at hunder som innføres til Norge skal være behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis). Dette skal fortsatt gjelde. Til og fra Sverige vil det nå være krav om pass (og dermed ID-merking) for alle dyr, men rabiesunntaket gjelder fremdeles. Ved reise eller import til EU fra listeførte tredjestater skal dyrene være ID-merket, vaksinert mot rabies og ha helsesertifikat.

Hvis dyrene kommer fra ikke-listeførte tredjestater som ikke er fri for eller har like god rabiesstatus som EØS-statene, skal de i tillegg være kontrollert for antistoffer mot rabies med tilfredsstillende resultat.Kravene om at hunder, katter og ildere som det handles med mellom EØS-statene må komme fra registrerte virksomheter og gjennomgå klinisk veterinærundersøkelse vil fortsatt gjelde. Nytt blir at tilsvarende krav gjøres gjeldende for import fra tredjestater.

Når det gjelder andre kjæledyr gir reglene også nye vilkår for å ha med kjæledyr som for eksempel fugler, kaniner og gnagere på reise. Vilkårene vil være rimelige og ikke strengere enn vilkårene for handel med de samme dyreslagene. Vilkårene for handel endres ikke.

For mer informasjon, kontakt din veterinær eller din nærmeste avdeling i Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/nye_kjaeledyrpass_fra_1_juni_2016

Forebygg dyretragedier – kastrer katten din!

flyers_kastrering-web (2)
Dyrenes Hus mener at den enkelte katteeier har et selvstendig ansvar for å sørge for å kastrere katten sin og forebygge nye dyretragedier med uønskede kattungekull, men vi synes det er veldig positivt, at veterinærene også tar sitt samfunnsansvar og tilbyr en rimelig pris på denne tjenesten. Det gjør det lettere for katteeiere å ta den riktige beslutningen.

Dyrenes Hus tar også sitt samfunnsansvar. Vi legger ut fortløpende informasjon på vår facebookside om de veterinærene som tilbyr kastrering til redusert pris i februar og mars. Vi tar derfor i mot tips om veterinærer som har kastreringskampanjer i februar og/eller mars. Ta kontakt med den enkelte klinikk for nærmere informasjon og timeavtale. NB! Noen har kampanjer kun en begrenset periode – så det er viktig å være rask på labben! Her kommer oppdatert liste. Fortsett å tips oss!

AniCura Dyreklinikken, Sotra
Aksdal Dyreklinikk, Førresfjorden (Tysvær)
Arken Kragerø Dyreklinikk, Kragerø
Asker Dyreklinikk, Asker
Bjørkelangen Dyreklinikk, Bjørkelangen
Dyrlegene på Hadeland, Hadeland
E-Vet, Elverum
Evidensia Kolsås Dyrehospital, Bærum
Evidensia Bærum Dyreklinikk, Bærum
Evidensia Groruddalen, Oslo
Frogn Smådyrspraksis, Heer
Jeløy Dyreklinikk, Nes/Rygge (for katteiere som bor i Jeløy/Nes/Rygge området)
Karmsund Dyreklinikk, Haugalandet
Lier Dyreklinikk, Lier
Lillehammer Dyreklinikk, Lillehammer
Moss Dyreklinikk, Moss (for katteeiere som bor i Moss og området rundt)
Nedre Glomma Dyreklinikk, Rolvsøy
Romsås Dyreklinikk, Oslo
Råde Veterinærpraksis, Råde (for katteeiere som bor i Råde område)
Solør Dyreklinikk, Flisa
Son Dyrelinikk, Son (for katteeiere som bor i Son området)
Tropehagen Dyreklinikk, Sarpsborg
Vestfold Dyrehospital, Tønsberg
Veterinærklinikken Hanne Kure, Rygge (for katteeiere som bor i Ryggeområdet)
Veterinær Maria Nilsson, Svinndal (for katteeiere som bor i Svinndalområdet)

Forvillede og eierløse katter

Hadelandspuser2

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret,
jf Dyrevelferdslovens §4. Nødhjelpen skal utføres av veterinær, og er enten avlivning eller enkel behandling.

Dyrenes Hus har flere ganger forsøkt å få til samarbeid med Mattilsynet i saker som omhandler forvillede og eierløse katter, men erfarer at Mattilsynet kun responderer utfra nødretten der vi har med synlig syke eller skadde katter å gjøre. Når det kommer til hva man definerer som et «hjelpeløst» dyr som utløser nødrett, er Mattilsynet mer eksklusive.

I saker som omhandler kattekolonier oppstått hos kjent eier, erfarer vi at Mattilsynet inntar en enda mer defensiv rolle. I disse sakene, er ikke hjelperen heller regnet for å være part, enda både Mattilsynet og alle andre forstår at pålegg om reduksjon av antall katter er en uoverkommelig oppgave for eier alene – og bistand fra dyrevernsorganisasjoner eller andre private hjelpere – er helt nødvendig for å få fremdrift i sakene. Kostnadene for å hjelpe disse kattene kan fort komme opp i både fem- og sekssifrede beløp avhengig av koloniens størrelse. Dette er store utgifter for privatpersoner – og organisasjoner som ikke mottar noen form for offentlig støtte.

Før jul tilskrev Dyrenes Hus Landbruks- og Matdepartementet, med spørsmål om hvorvidt det kan settes av midler i statsbudsjettet som kan øremerkes arbeid med forvillede og eierløse katter. Svaret foreligger nå – og er ikke overraskende – nedslående lesning:

«Det settes ikke av offentlige midler til forebygging og håndtering av større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven §4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr, hjemlet i dyrehelsepersonelloven §14. Staten dekker dermed normalt ikke utgifter forbundet med innfanging, omplassering eller avlivning av eierløse katter. Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å foreslå å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter».

I praksis er eierløse dyr fullstendig uten rettsvern dersom privatpersoner eller organisasjoner ikke hjelper. Det gjelder også der dyrene har en eier, men som ikke er i stand til å ivareta «eiendommen» sin.

Dyrenes Hus mener at katter som er forvillede og eierløse, samt katter i kolonier med kjent eier, er å definere som «hjelpeløse» i lovens forstand. Vi mener at Mattilsynets praktisering av regelverket for det offentliges hjelpeplikt tolkes for strengt. Norge har ingen villkatter i sin fauna med unntak av gaupa. Alle andre katter er å regne som domestiserte. Katter som står uten eier og vandrer gatelangs eller danner uhåndterbare kolonier hos privatepersoner, er å regne som «hjelpeløse», og det offentlige med Mattilsynet har en hjelpeplikt.

I første omgang trenger vi en endring av praktiseringen av regelverket fra Matilsynest side, i andre omgang trenger vi en endring av loven for å sikre dyrene et rettsvern de i dag ikke har.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus
Hadelandspuser3

Er det så farlig da?

I lys av, og i kjølevannet etter, Mattilsynets seminar i høst om «Menneskeliggjøring av dyr – til eiers eller dyrets beste?», har Dyrenes Hus tygget litt på hva vi skal mene med utgangspunkt i at dyr har en egenverdi.

I begrepet «å menneskeliggjøre dyr», ligger det mange fasetter. Det kan f.eks. være å foretrekke dyret fremfor menneskevenner og familie. Hvordan man sørger over et dyr som dør. Hvordan man omtaler dyret eller snakker med det. Noen ganger handler det mer om eiers forhold til andre mennesker enn om eiers forhold til dyret. Men i de fleste tilfeller handler det om en genuin respekt for dyret som et medlem av familien. Det skal ha mat, omsorg og stell.

Det å pynte en katt eller en hund i ulike kostymer, smykker og klær, er vel strengt tatt ikke til dyrets beste, men handler vel mer om eiers forfengelighet. Men er det nå så farlig da?

Det er en trend i tiden å pynte sine familiemedlemmer, og gjøre de til accessorize som matcher antrekket til kvinnen i huset. Ja, for vi tror nemlig at dette fenomenet er kjønnsdelt. Vi kan se på for eksempel Kim Kardashian hvor hennes datter North alltid er kledd opp som en «mini-me» av sin mor, eller Angelina Jolie som alltid sørger for at ektemannen Brad Pitt matcher henne perfekt på den røde løperen. Paris Hilton var vel kanskje en av de første som startet med å pynte sitt kjæledyr på samme måte, og puttet hunden sin i en dyr designerveske som hun stolt tok med på byen.

At fenomenet er kjønnsdelt erfarte vi selv da vi for noen år siden fotoshoppet et bilde av flotte Ivar og la ut på Facebook. Vi puttet på han en 17.mai sløyfe. Innlegget var et våre mest delte og kommenterte noensinne. Den feminine siden hadde kommentarer som «Ååå – så søøøøt», «nydelige Ivar», «så flott en pus», «så fin sløyfe» osv. Herreavdelingen hadde gjennomgående kommentarer som «han ser ikke ut til å like det», «sitter ikke den litt stramt?», «det der må gjøre vondt», «en katt skal ikke ha sløyfe» osv. Det kunne virke som herrene kjente på følelsen av «å bli pyntet», mens damene nøt resultatet av pyntingen.

Kjæledyr som hund og katt er for lengst blitt en viktig del av familien som et fullverdig medlem. Vi tolker det å pynte dyret som et uttrykk for nettopp det. Og det synes vi er positivt. Men det skal ikke gjøre vondt, og pynten skal ikke være på for lenge av gangen slik at det blir ubehagelig. Dyret skal ha sin frihet, kunne løpe rundt, vifte med halen, sniffe rundt i gresset, leke og ha det gøy på dyrs vis. Det skal være regelen. Pynten skal være unntaket.

Ha en fortsatt fin adventstid!

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

Ivar17mai

Offentlig midler til praktisk og direkte dyrevernsarbeid

Bastian 1

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner å søke på. Felles for de alle, er at de ikke gjelder dyrevern. Ordningen med tilskudd per vervet medlem, gjelder heller ikke for organisasjoner som jobber med dyrevern. I et demokratisk land som det Norge ønsker å fremstå som, er dette svært urettferdig.

Dyrenes Hus bidrar med et samfunnsnyttig arbeid, som mange forveksler med en offentlig tjeneste. Slik som også de andre små og store dyrevernsorganisasjonene i Norge, prioriterer vi å hente inn løse og utegående katter i nærmiljøet. På den måten forebygges opphopning av kattekolonier med påfølgende dyretragedier. Kattekoloniene oppstår fordi enkeltkatter forblir gående løse og formere seg i rekordfart. Vår erfaring er at de store kattekoloniene oppstår i all hovedsak i kommuner som ikke har etablerte dyrebeskyttelser i sitt nærområde.

Vi bistår også lokalbefolkningen i betydelig grad med å gi råd hvordan man finner igjen savnet katt, eller hvordan finne eier til funnet katt. Vi låner ut chipavlesere og fangstkasser gratis. Vi driver kontinuerlig opplysningsarbeid for å få flere til å kastrere kattene sine.

Politiet ser ikke på forvillede og hjemløse dyr som en prioritert oppgave. Mattilsynet har høy terskel for når de rykker ut. Da skal katten være skadet eller utgjøre en helsefare, og da blir den avlivet. Viltnemnda er ikke opptatt av katter.

Det er et stort gap mellom det offentliges ansvar for forvillede og hjemløse dyr, og det behovet som faktisk finnes. Dyrenes Hus og de mange andre private dyrevernsorganisasjonene i Norge, fyller dette gapet. Det er også svært kostnadskrevende. I 2015 regner vi med å bruke neste kr 600.000 bare i veterinærutgifter!

Vi mener at det må sette av øremerkede midler til kommunene over statsbudsjettet, slik at også frivillige organisasjoner som arbeider med dyrevern, kan søke om tilskudd.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/tilskudd-fra-landbruks–og-matdepartementet/id2358197/

Forvaltningspraksis må endres

Buster3

Dessverre tapte Dyrenes Beskytter i Kristiansand saken de hadde anlagt mot staten ved Mattilsynet.

Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt, og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholder.

Dyreholder er den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold gjennom mating av «et visst omfang». Gjennom mating av «et visst omfang» påtar man seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp inkludert kontakt med veterinær, og annen oppfølging av katten. Nødmating i seg selv vil neppe være tilstrekkelig for å få status som dyreholder.

Man kan nødmate uten å få status som dyreholder, men når ikke Mattilsynet hører av seg, hvor lenge kan man holde på før status endres? Når så Mattilsynet endelig kommer på banen, er det kun avlivning og felleskremering som veterinærene får dekket. Ønsker man at katten skal få rett til en fremtid i nytt hjem, må man betale for det selv. Om man hadde status som «nødmater» frem til besøket hos veterinæren, vil man definitivt få status som «dyreholder» dersom men beslutter at dyret har rett til å leve. Dette på tross av at det så fint heter i dyrevelferdsloven at dyret har «en egenverdi».

Vi mistenker at Mattilsynet spekulerer i dyrvernsorganisasjonenes og veterinærenes velvilje. På den ene siden har man en plikt til å hjelpe nødstilte dyr, men på den andre siden venter Mattilsynet så lenge med å respondere på henvendelse, at hjelperen har blitt dyreholder med alt ansvaret det innebærer, før man har fått sukk for seg. Adgangen til å få dekket nødvendige utgifter forsvinner når statusen endres fra «nødmater» til «dyreholder».

Lovverket fremstår som en ren Kafkaprosess, hvor dyrene til syvende og sist blir taperne. Staten har gardert seg i alle ledd for å slippe unna ansvar og kostnader.Dommen i Kristiansand betyr ikke annet enn at forvaltningspraksis må endres, eller at lovverket må endres. Noe annet er uholdbart og uverdig.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.nrk.no/sorlandet/dyrt-a-hjelpe-eierlose-dyr-1.12601650

Hjelpepliktens Kafkaprosess

Bærums Verk katten

Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt, og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholder.

Dyreholder er den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold gjennom mating av «et visst omfang». Gjennom mating av «et visst omfang» påtar man seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp inkludert kontakt med veterinær, og annen oppfølging av katten. Nødmating i seg selv vil neppe være tilstrekkelig for å få status som dyreholder.

Dyrenes Hus har hatt flere saker i sommer med nødstilte katter, hvor vi har bedt om bistand fra Mattilsynet. Vi har ennå ikke fått svar i noen av sakene. Hva skal man så gjøre? Man kan nødmate uten å få status som dyreholder, men når ikke Mattilsynet hører av seg, hvor lenge kan man holde på før status endres? Når så Mattilsynet endelig kommer på banen, er det kun avlivning og felleskremering som veterinærene får dekket. Ønsker man at katten skal få rett til en fremtid i nytt hjem, må man betale for det selv. Om man hadde status som «nødmater» frem til besøket hos veterinæren, vil man definitivt få status som «dyreholder» dersom men beslutter at dyret har rett til å leve. Dette på tross av at det så fint heter i dyrevelferdsloven at dyret har «en egenverdi».

Vi mistenker at Mattilsynet spekulerer i dyrvernsorganisasjonenes og veterinærenes velvilje. På den ene siden har man en plikt til å hjelpe nødstilte dyr, men på den andre siden venter Mattilsynet så lenge med å respondere på henvendelse, at hjelperen har blitt dyreholder med alt ansvaret det innebærer, før man har fått sukk for seg. Adgangen til å få dekket nødvendige utgifter forsvinner når statusen endres fra «nødmater» til «dyreholder».

Dyrenes Beskytter i Kristiansand går nå rettens vei for å få praksisen prinsipielt belyst. Vi er imidlertid bekymret for utfallet da hjelpeplikten i lovverket fremstår som en ren Kafkaprosess, hvor dyrene til syvende og sist blir taperne dersom hardt settes mot hardt. Staten har gardert seg i alle ledd for å slippe unna ansvar og kostnader.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Ma-betale-dyrt-for-a-hjelpe-katter-2859706.html#.VcCuxgWl57g.facebook
http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/forvilledeeierlose_katter.1448

Dyrevernets kanossa-gang

Markerer katten din?

Hasseforside

Katter er territoriale, og det å markere «tomtegrensen» med en stråle eller flere er helt normalt. Så også høylytte diskusjoner med frekke inntrengere (gjerne nattestid når nabolaget forøvrig ønsker å sove!) Verre er det når markering av eiendom foregår innomhus.

Med alle de kattene Dyrenes Hus tar inn, erfarer vi en en gang i blant dette problemet. Vi forsøker da alltid først å finne ut hva/hvem katten føler behov for å synliggjøre grensen for. Ikke sjelden er det en annen dominant katt eller en katt den ikke er trygg på/blir nervøs for. Da kan løsningen være å flytte katten til et fosterhjem uten andre katter. I andre tilfeller kan den reagere når det er endringer i familiedynamikken f.eks. en ny baby i huset, eller et nytt voksent familiemedlem som kanskje ikke er særlig begeistret for katten, og vis a versa (ikke glem at katter er smarte dyr!).

En katt kan også reagere med markering dersom den kommer til et nytt sted hvor den får tilgang til hele huset med en gang. Det kan bli veldig stressende for katten. Vi anbefaler alltid – uansett katt – at man begynner med introduksjon i nytt hjem med et rom ad gangen. Da kan katten rolig og forsiktig utforske rom for rom med snusing, og «tomtegrensen» markeres forsiktig med vennlige stryking fremfor stinky urin.

Dyrenes Hus har forøvrig god erfaring med å bruke Feliway. Feliway inneholder beroligende feromoner, og er absolutt verd et forsøk dersom katten markerer. Produktet finnes i flere varianter, og selges ulike steder f.eks på Dyresjappa.no

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Privat

http://www.dyresjappa.no/categories/beroligende?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified&anp_mid=15220540&anp_rid=695906937

KATTEHÅR I SOFAEN

RosafurminatorFurminatorDersom du er plaget av kattehår i sofaen, finnes det råd. Ukentlig pelsstell av katten, spesielt dersom den er semilanghåret eller langhåret er påkrevet. Men også korthårskatter kan ha godt av et børstetak eller flere – spesielt i midtsesongen. Dyrenes Hus vil anbefale Furminator som fjerner alt løst hår på katten i løpet av noen minutters pelsstell.

Du kan kjøpe Furmiator i de flest dyrebutikker, eller bestille de på nett f.eks hos Dyresjappa.no som selger de for kun kr 399 per stk.

Tekst og foto: Sølvi Frøland Svoren

http://www.dyresjappa.no/products/furminator-deluxe-til-katt

Ikke reis fra katten din!

Sara_122 (2)

«Katten klarer jo seg selv», sier mange; «bare et døgn eller to går da fint.»

Nei, det gjør ikke det. Det er faktisk straffbart å reise fra katten uten å sørge for daglig tilsyn. Eiere som reiser fra dyrene sine uten dyrepasser, slipper dyr ut i naturen eller setter dem bort for å dø, vil nå kunne risikere å få et gebyr som er langt større enn det ville kostet å betale for pass av dyret. Det nærmer seg ferietid, og erfaringsvis er det mange katter som vil legge ut på vandring fordi de blir overlatt til seg selv.

Noen ganger har eier faktisk sørget for pass, en nabo som stikker innom med mat og sjekker at alt står bra til, mens katten går fritt ut og inn av katteluken. Dyrenes Hus anbefaler ikke dette, men det er ikke ulovlig. En klar forutsetning er at katten er kastrert og chippet. Det beste er imidlertid at den holdes inne, og at naboen låner nøkkel. Litt kjedelig for katten, men da er den i alle fall trygg. Å komme hjem til en sur katt er tross alt bedre enn å komme hjem til en skadet katt eller ingen katt.

Det finnes flere dyrepensjonater, og Dyrenes Hus anbefaler å benytte disse dersom man ikke får naboer eller andre til å stikke innom når man er bortreist. Dyrenes Hus er glad for at regelverket nå er strammet opp for å sikre dyrene det tilsynet de trenger og har krav på. Vi har sett nok av dyretragedier med bakgrunn i at dyr er blitt overlatt til seg selv. Vi ønsker en holdningsendring hvor fokuset er på dyreeiers ansvar, fremfor unnskyldninger om «hendelige uhell» der kjæledyr er blitt borte, drept eller skadet.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.budstikka.no/meninger/nyheter/dyrenes-hus/ikke-reis-fra-katten-din-uten-tilsyn/s/5-55-109685

http://www.budstikka.no/nyheter/dyr/dyrebeskyttelsen/na-kan-du-fa-bot-for-a-reise-fra-katten/s/5-55-112253