Visste du at det antas å finnes mellom 50 000 og 100 000 hjemløse katter i Norge?
Alle disse hjemløse kattene har en gang hatt ett hjem, eller er etterkommere av katter som har tilhørt noen. De hjemløse kattene lever korte liv preget av sykdom, skader og lidelse og de rekker gjerne å bringe til verden flere kull med kattunger som fødes inn i en vanskelig og usikker tilværelse før en altfor tidlig død.
Den beste måten å hindre at antallet hjemløse katter stiger, er å kastrere katten sin, og den eneste konkrete, mulige ulempen med kastrering – uansett om det gjelder hannkatt eller hunnkatt, er en tendens til vektøkning hos katten. Dette kan lett kontrolleres dersom man som katteeier holder øye med kattens matinntak og vekt.
Dessverre finnes det ett par hardnakkede myter om kastrering av katter;
Myte: Hunnkatten må få et kull med kattunger før hun kastreres.
Dette har ingen vitenskapelig begrunnelse, og katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk.
Myte: Det er dyreplageri å kastrere hannkatter.
Dette stemmer ikke. Katten kommer seg raskt etter inngrepet, og det er mindre sjanse for at katten i etterkant vil kommer i slosskamp med andre katter, streifer langt hjemmefra og markerer revir.
En kjønnsmoden, ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt kan i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man i teorien kunne ende opp med over 89 millioner katter. Hovedgrunnen til at det ikke blir så mange katter som dette, er at en stor andel av kattene ikke overlever lenge. Kastrering forhindrer at mange katter lider og dør av sult, kulde, skader og sykdom.
I tillegg til at man unngår uønskede kattunger, sikrer kastrering at en hunnkatt ikke vil få livmorbetennelser eller cyster på eggstokkene. Kastrering minimerer også risikoen for jursvulster. Hunnkatten slipper å gå på p-piller, som gir økt risiko for utvikling av ondartede jursvulster og livmorbetennelse. P-piller er forøvrig ikke et sikkert prevensjonsmiddel for katt – katten kan kaste opp eller spytte ut pillen når du ikke ser det.
Kastrering av hannkatter gjør at deres seksualdrift og atferd som henger sammen med denne atferden opphører. Det gjør at en kastrert hannkatt gjerne er roligere, holder seg nærmere hjemmet sitt, noe som minsker sjansen for at katten blir borte eller utsatt for en ulykke, og at katten vanligvis ikke havner i slagsmål med andre katter.
I tillegg minsker det sannsynligheten for at katten vil spraye og markere sitt revir – noe som er en illeluktende affære! En kastrert hannkatt kan selvfølgelig heller ikke bli opphav til uønskede kattungekull.
Å kastrere en hunnkatt vil si at veterinæren opererer bort eggstokker og livmor mens katten er i full narkose. Inngrepet gir noen sting på magen, og katten vil få en skjerm eller body for å hindre at hun slikker på operasjonssåret. Hun vil være relativt pigg igjen etter ett par dager, og stingene fjernes etter ca 10 dager, med mindre hun er sydd med den typen sting som forsvinner av seg selv. Tidligere var det vanlig å sterilisere hunnkatter. Ved en sterilisering blir kun egglederne hos katten kuttet, og katten beholder da sin kjønnsdrift.
Kastrering av hannkatt gjøres ved at testikler og bi-testikler tas bort. Pungen blir ikke sydd igjen etterpå, men får gro sammen av seg selv. Selve inngrepet gjøres vanligvis mens katten er i full narkose, og katten vil normalt være pigg igjen etter en til to dager.
Vær oppmerksom på at en katt som har fått beroligende medikamenter eller har vært bedøvet, har problemer med selv å holde varmen. Den kan også være ustø på bena og sjangle .Pass derfor på at katten har det varmt og trygt i etterkant av operasjonen og at du sikrer rommet slik at den ikke kommer til skade. Begrens løping, hopping og leking den første tiden. Dette gjelder spesielt for hunnkatter, da kastrering er et større inngrep for en hunnkatt enn en hannkatt. Følg ellers instruksene du har fått av din veterinær.
Både kastrering av hannkatt og hunnkatt er rutineinngrep for de aller fleste veterinærer og kan gjøres fra katten er ca 12 uker gammel. Dersom kattens vekt og øvrige helsetilstand tilsier at det er forsvarlig. Kastrering bør gjøres innen katten er 6 måneder gammel, og katter som enda ikke er kastrerte bør ikke få lov til å være utendørs alene.
Husk også på at ved å kastrere katten din, er du med på å øke kattens status i samfunnet. Kastrering bidrar til at det blir færre kattungekull og dermed vanskeligere å få tak i en katt. Forhåpentligvis vil dette på sikt føre til at det blir slutt på at katter gis bort gratis. I de flestes øyne har noe man må betale for en høyere verdi og det vil forhåpentligvis føre til flere ansvarlige katteeiere.
Kilder: Evidensia, Agria, Dyrebeskyttelsen Norge, Mattilsynet
Tekst: Heidi Stokke
