Mange hunder og katter har overhodet ikke problemer med synet og lyden av fyrverkeri, mens andre rett og slett er livredde! Så nyttårsaften og andre festlige anledninger kan være en sann prøvelse både for dyrene og oss i flokken deres. Aldri stikker så mange livredde dyr av som på nettopp nyttårsaften, derfor bør vi begynne så tidlig som mulig å gradvis gjøre dem kjent med lyden og avdramatisere den så godt det er mulig.
At hunder og katter er redde for høye lyder er helt naturlig. Lyder trigger nervesystemet og dyrene kan bli engstelige og noen livredde. Det at de føler trang til å flykte er rett og slett et overlevelsesinstinkt. De opplever verden gjennom sine svært velutviklede sanser – ører, øyne og nese. Du kan se tegn på redsel ved at hunden vandrer rundt, blir rastløs og ikke klarer å roe seg. De kan også begynne å skjelve, og vil ikke spise verken mat eller godbiter. Hundene kan også pipe, bjeffe og ule.
Hos katter er det ofte ikke like lett å se. De kan f.eks. gjemme seg, og legge ørene flatt bakover. Et annet tegn på at de er utilpass kan f.eks. være at de tisser utenfor dokassen.
Det er utrolig viktig å holde hunden og katten innendørs på dager vi kan vente oss fyrverkeri. På den måten reduserer vi eksponeringen for lydene, og hindrer at de flykter i redsel. Og selvsagt er vi der sammen med dem!
Litt beroligende musikk og noen ekstra gode godbiter, kan være nok for de dyrene som ikke er så lydsensitive. Men problemet er at vi vet jo ikke om vi har med et lydredd eller avslappet kjæledyr å gjøre før den «store prøvelsen» kommer. For hunder og katter er lyden av fyrverkeri ulik mange andre høye lyder så som torden. Fyrverkerilyden er ofte nær bakken, og følges ofte av voldsom piping og lysblink, noe som kan oppleves skremmende. Derfor bør vi starte tidlig med lydtreningen. Den beste måten å forberede hunden din på fyrverkeri på er å sørge for at den er komfortabel med lyden før «den store dagen».
Vi opplevde selv at vår første hund ble fryktelig stresset og løp rundt og bjeffet og skulle TA fyrverkeriet i alle timene fra «prøveoppskyting» på ettermiddagen, via barnas fyrverkeri tidlig på kvelden og frem til langt over midnatt. Med ham har jeg tilbragt nyttårsaften på badet med radio og godbiter, i kjellerboden i blokken vi bodde i, og tilslutt noen år hvor vi flyktet til fjells med ham.
Da vi etterhvert fikk en ny hund skjønte vi at noe burde gjøres for å tilvenne henne til høye lyder, og gjøre alt vi kunne for at spetakkelkveldene skulle bli så gode som mulig. En ting er nyttårsaften hvor vi er forberedt på bråk, verre er det med alle de overraskende fyrverkerioppskytingene når noe skal feires rundt oss. Jeg leste meg opp på nettet og fant raskt frem til en fyrverkeri- og torden-CD som var å få kjøpt. Jeg startet da vår schipperke Milja var rundt 12 uker.
Fremgangsmåten var at vi satt rolig i stuen og spilte CD-en med svært lav lyd, mens vi gjorde hverdagslige ting som å lese aviser og prate sammen. Etter kort tid økte jeg lyden litt og fortsatte med hverdagslivet. Det gikk ikke lang tid før vi kunne øke lyden betraktelig uten at Milja reagerte overhodet. Etter noen uker spilte vi den livaktige CD-en på full guffe i stuen! Milja var så avslappet med disse lydene at hun la seg til å sove rett foran høyttalerne. Det er henne du ser på bildet over her!
CD-en vi brukte, Clix Noises And Sounds, besto i tillegg til alle typer fyrverkerilyder, også av torden, skyting, tog og høylytt trafikk. Mange veterinærer selger liknende CD-er, og du finner også et utall varierte lydspor på f.eks. Youtube. Det viktige er at du ikke forserer noe, og bruker den tiden det tar å gradvis venne hunden eller katten til lydsporene. Resultatet hos oss er at vi har en hund som ikke kunne bry seg mindre om fyrverkeri og voldsom torden.
I årene siden har vi spilt den sporadisk i desember, og et poeng er at vi mennesker alltid sitter avslappet i sofaen eller rolig gjør dagligdagse ting mens den spilles. Og det er ikke for sent å begynne når hunden er voksen/redd!
Tekst: Lajla Wegger Tosterud