fbpx

Tegn på sykdom hos katter

Katter er veldig flinke til å skjule smerte og det er ikke lett å se på katten at den har det vondt eller har andre plager. Ikke kan de si fra til heller, så det er opp til oss å følge med og sjekke om alt er ok med kattene våre.

Det er mange symptomer som helt klart og tydelig viser deg at det kan være noe galt, slik som at katten halter, har vedvarende diaré og kaster opp mye. De mer subtile symptomene kan det være lett å overse i en travel hverdag.

Men noen tegn er indikasjoner på at det kan være noe galt med katten.

For eksempel at det indre øyelokket synes, det er ikke et symptom på en bestemt sykdom, men når det indre øyelokket synes hele tiden kan det vise til at katten er syk.

Manglende matlyst eller evne til å spise og drikke kan også være et tegn.
Er katten i tillegg slapp, burde man ta en tur til veterinæren. Disse er små endringer som ikke er så lett å oppdage med det første.

Har katten din plutselig økt appetitt? Vi skal ikke nevne alle sykdommer, men det som med en gang kommer til minne ved økt appetitt er graviditet og mark. Parasitter er ganske vanlig hos utekatter.

Du kjenner din katts vaner, og når oppførselen til katten endres er det lurt å sjekke litt nærmere. Har du en katt som elsker å leke og ikke lenger er så interessert i lek? Eller en som alltid hopper opp i sofaen eller vinduskarmen, og nå ikke lenger gjør det? Klør den seg mye i ørene eller andre steder? Ta deg tid til å sjekke 🙂

Vi har tatt med noen generelle sykdomstegn på denne oversikten som man kan ha som en liten huskelapp. Bare en liten påminnelse til alle dere som har pelsbarn.

For mer informasjon om spesifikke sykdommer kan du benytte deg av dyreklinikkenes egne hjemmesider for korrekt informasjon. Er du bekymret eller i tvil, ring din veterinær.

Tekst: Lynn Moltzau

Litt om drektighet hos katt

Katter blir kjønnsmodne ved 6 måneders alder, litt avhengig av når på året de blir født. En drektighet varer normalt fra 57-69 dager

Solan
Foto: Lynn Moltzau

Fødselsrede

Rett før fødselen er det mange katter som lager et fødselsrede. For eksempel i et bortgjemt hjørne, i en pappeske, eller inne i et skap. Den kan fylle redet med varme klær og stoffer for å holde de nyfødte lune og varme. 
Selvstendige katter kan gjemme seg bort når fødselen kommer, mens de som er mer avhengige av eierne sine kan være mer kontaktsøkende.
Lag en fødekasse i god tid før fødselen, en pappeske med pledd i fungerer fint.
En dør kan kuttes ut i kassen med en “terskel” som kattemor lett kan komme over, men som er høy nok til å holde kattungene inne. Noen katter liker å føde på bad som har varmekabler.

Fødselen

Når fødselen er nærstående pleier katten å vaske seg mye nedentil. Selve fødselen pleier å gå greit. Når kattemor får veer og vannet går, vil fødselen som regel starte etter en halv time. Fostervannet vil se ut som vann, ikke lukte mye og ha fra klar til lett grønn farge. Vær rolig ved fødselen og når kattungene kommer, la moren få bite hull i fostersekken, vaske ungen og bite over navlestrengen. Etterbyrden kommer som regel rett etter hver unge og denne spiser mor opp. Ungene kommer som regel med et mellomrom på 5 til 60 minutter. Det hender også at katten tar seg pause og gjenopptar fødselen etter en halv til en hel dag. Om mor ikke vasker og steller ungene kan du hjelpe til. Gni forsiktig med et håndkle sliksom moren ville vasket katten.

Ulla med sine barn
Foto: Lynn Moltzau

Etter fødselen

Noen katter kan være litt forvirret og ikke ta seg av de nyfødte. Da kan du steppe inn, sørge for at ungene får frie luftveier og holder seg varme. De kan ennå ikke regulere egen kroppstemperatur. Om mor ikke tar seg av kattungene selv kan du klippe navlestrengen 2 cm fra navlen med en sterilisert saks. Blør navlestrengen kan du knyte den igjen med en sterilisert bomullstråd. En varmeflaske kan legges under et pledd og inntil kattungene for å hjelpe de å holde stabil kroppstemperatur.

Kroppstemperatur

Pass på at ungene ligger tørt og varmt og at de får i seg råmelk så fort som mulig. Råmelk bør de få i seg innen to timer etter fødsel. Både kattemor og kattunger trenger behandling mot spolorm fra de er ca 3 uker gamle da kattungene kan bli infisert med spolormlarver utskilt fra morsmelken. 

Frastøting

Frastøting er når kattemor ikke vil ha noe med kattungen å gjøre. Det kan være tegn på at kattungen er syk. Når dette skjer gjelder det å handle raskt for å redde kattungen. Da er det ikke nok med morsmelkserstatning, katten må til veterinær og sjekkes, samt muligens tilføres væske.

Faretegn ved fødsel: 

-Mørkebrun utflod eller blødninger
-Ingen unge har kommet 30-60 min etter fostervannet har gått
-Sterke, regelmessige veer i 30 min uten at det kommer en unge
-Svake, uregelmessige veer i mer enn 3 timer
-Kattemor frastøter seg kattungene

Kattungene skal være hos mor til de er minst 12 uker gamle. Kattungen bør få vaksine ved 12 uker, og andre del av vaksinen 4 uker etter.

Katter kan bli drektige igjen tre uker etter fødsel. 
Pass derfor på å kastrere katten når ungene har flyttet. Kastrering av kattemor mens kattungene ennå er i hus kan være en risiko for en nyoperert katt. Kattungene er ganske så viltre og mamma er fortsatt et yndet objekt å leke med, noe som passer dårlig med en nyoperert mamma.

Kattemor kan bli mer kosete ved drektighet, men hun kan også bli sky.
Katter opplever også morgenkvalme og katter får normalt mellom 2 og 5 kattunger. <3

Tekst: Lynn Moltzau

Planter som er giftige for katter

De fleste katter elsker å tygge på gress, og ingen vet med sikkerhet hvorfor de gjør det. Den rådende teorien er at det hjelper dem med å få hårballer gjennom systemet. Gress er ufarlig for katter, men mange tygger gjerne også på andre planter om de får mulighet til det. Noen av våre vanligste planter kan imidlertid være svært giftige eller ha irriterende plantesaft!

Påskelilje
Foto: Jill Wellington

Det er ganske uvanlig at katter dør av å ha spist på planter, men jevnlig havner katter hos veterinæren etter å ha tygget på prydplanter og blomster i de tusen hjem. I verste fall blir kattens nyrer så skadet at den ikke overlever, og det skjer særlig om katten spiser på planter i liljefamilien.

Som katteeiere må vi derfor være ekstra forsiktige med hvilke planter vi har hjemme og hvor de er plassert, spesielt dersom man har en katt som liker å smake på blomster og planter.

Valmue
Foto: Rebekka D

Symptomene på forgiftning varierer etter hvilken type plante katten har fått i seg, men de vanligste symptomene er nedsatt almenntilstand, nedsatt matlyst, magesmerter, brekninger og diaré. Hvis din katt har noen av disse symptomene, bør du kontakte din veterinær for å rådføre deg. Skulle katten bli dårligere, må du oppsøke veterinær så raskt som mulig!

Giftige potteplanter:

  • Liljeplanter (f.eks. slektene Lilium og Hemerocallis)
  • Julerose
  • Julestjerne
  • Svibel (særlig løken)
  • Oleander
  • Engletrompet
  • Amaryllis
  • Asalea
  • Alpefiol
  • Ildtopp
  • Cycklamen
  • Hortensia
  • Korallbær
  • Tulipan (særlig løken)

Potteplanter med irriterende plantesaft:

  • Flittiglise
  • Fredslilje
  • Gullranke
  • Prikkblad
  • Rosenkalla

Giftige snittblomster

Calla
  • Liljer (f.eks. slektene Lilium og Hemerocallis)
  • Gnist
  • Liljekonvall
  • Påskelilje
  • Amaryllis
  • Anemone
  • Hyasint
  • Iris
  • Misteltein
  • Kristtorn
  • Valmue

Snittblomster med irriterende plantesaft:

  • Calla
  • Flamingoblomst

I felleskatalogen finner du en komplett liste over planter som er giftige – både for mennesker og dyr! https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/planter/alle

Kilder: Agria, Potespor i Hjertet, Forskning.no, Jesperpus Blogg

Tekst: Heidi Stokke

Kattens matvaner og ernæringsbehov

Vi mennesker liker å variere kostholdet vårt og tror at dyr også blir lei av å spise det samme dag etter dag. Realiteten er at katter er vanespisere. De fleste foretrekker faktisk å spise den maten de er vant til. Det er derfor svært viktig med gode matmaner fra katten er ung.

Mange katteeiere vil gi katten sin mest våtfor/boksmat fra dagligvarebutikker fordi de ser at katten liker smaken så godt. Da er det veldig lett å skape en kresen katt. Får den reker og kokt fisk hver gang den ikke vil spise tørrfòr, vil den fortsette å ikke spise tørrfòr. Man bør derfor prøve å være streng med seg selv og ikke falle for kattens bedende øyne. Men det er viktig at man påser at katter ikke sultestreiker. Dette kan lede til problemer med kattens lever. Skal du venne katten til et nytt fôr er det lurt å gradvis blande inn litt og litt av det nye fôret inn i den maten katten er vant med fra før. (kilde: http://www.dyrehelse.no/pasienter/katt/foring/ )

Fettsyrene i fet fisk er svært gunstig for katter og hunder (spesielt de med kroniske helseproblemer/betennelser), og det er en god idé å inkludere fet fisk i kostholdet 1-3 ganger per uke. Fortynnet tunfisk er ikke den største kilden til fettsyrer. Sardiner, laks eller makrell (i vann, kokt eller stekt) er en mye bedre kilde.

HVILKE MATVARER UTGJØR EN FARE FOR KATTEN DIN?
Noen matvarer som er spiselig for mennesker, og selv hundemat, kan utgjøre en fare for katter på grunn av deres forskjellige metabolisme. Noen kan forårsake kun milde fordøyelsesproblemer, mens andre kan forårsake alvorlig sykdom og død. Listen nedenfor inneholder noen vanlige matvarer som katter ikke skal mates med. Andre matvarer anbefales å være forsiktig med, eventuelt gis i veldig begrenset mengder og sjelden som f. eks. kun som snadder.

GIFTIG MAT SOM KJÆLEDYRET DITT IKKE SKAL SPISE
-Avokado og alle produkter fra avokadoplanten er giftig for mange dyr, deriblant hund, kanin, marsvin, rotter og fugl. Avokado inneholder et giftstoff – persin, som kan føre til skader på hjertemuskulatur, lunger og andre kroppsvev. Symptomer kan oppstå 24–48 timer etter inntak: slapphet, pustevansker, væskeansamlinger og i verste fall død.

Foto: Kasumi Loffler

-Løk, hvitløk og gressløk (rå, kokt, tørket, juice, pulver og i matvarer). Løk og hvitløk i enhver form kan gi en livstruende form for anemi hos katt og hund. De inneholder et stoff kalt tiosulfat. Stoffet skader røde blodceller og bryter ned hemoglobinen. Blodfattighet (anemi) vil oppstå da blodcellene ikke klarer å transportere nok oksygen rundt i kroppen. Symptomer: slapphet, nedsatt matlyst, bleke slimhinner, økt puste- og hjerterate, oppkast, diaré, gulsott og rød-brun farge på urinen.

Symptomene på løkforgiftning kan oppstå fort etter inntak, men det er mer vanlig at symptomene utvikler seg over 1-2 dager.

-Druer, rosiner og korinter o.l. Druer og rosiner inneholder et ukjent giftstoff, som kan gi livstruende akutt nyresvikt. Det har forekommet forgiftningstegn etter inntak av bare 7 rosiner. Det gjelder også ved inntak av bakst og kaker som inneholder rosiner.

-Vitamin- og jerntilskudd for mennesker Kan gi skade til fordøyelsessystemet og kan være giftig for leveren og nyrene.

MAT SOM SKAL UNNGÅS OG BEGRENSES
-Rått kjøtt, diverse typer og rå kylling. rått kjøtt kan inneholde bakterie slik som Salmonella and E. coli, som gir mage-tarm sykdom, oppkast og diaré og påfølgende dehydrasjon.

-Lever. Små mengder lever er OK, men for mye kan forårsake vitamin-A forgiftning. Dette er alvorlig og affiserer skjelettet. Symptomer: deformert bein og benskjørhet og i verste fall død.

-Fisk, rå og kokte varianter (som daglig kost). Fiskekjøtt inneholder ikke nok taurin for kattens daglige behov. Rå fisk kan også gi vitamin B-mangel. Taurin er en essensiell aminosyre som er helt nødvendig og bidrar til et sunt hjerte og godt syn. Taurin er også nødvendig for å danne gallesalter som støtter fordøyelsen. Et enzym i rå fisk ødelegger en essensielle B-vitamin, tiamin. Mangel på tiamin kan gi nevrologiske problemer

-Tunfisk, hermetisk (for humant konsum). Katter som får mengder av umettede fettsyrer f.eks. gjennom tunfisk risikerer å utvikle vitamin E-mangel og tiaminmangel med påfølgende ‘gult fett sykdom’ pansteatitis). Sykdommen er livsfarlig hvis den ikke blir behandlet. Tunfisk (i vann eller olje) i bittesmå godbiter kan ‘lyse opp’ menyen til enhver katt, men det skal ikke utgjøre daglig kost.

-Melk og meieriprodukter. Noen katter og hunder tåler ikke melk da de ikke har enzymet laktase som trengs i systemet til å bryte ned melken i fordøyelsen. Det kan føre til diaré. Laktosefri melk og Whiskas kattemelk kan gis til katten i stedet.

Foto: Trang Doan

– Salt og saltet mat. En del kattemat inneholder for store mengder salt, for å heve matens smak. Salter og mineraler vil øke kattens blodtrykk, noe som vil øke belastningen på hjerte og nyrer. I tillegg vil disse saltene være med på å danne krystaller og steiner i kattens nyrer, urinblære og urinveier.

-Bein fra fisk, kylling og lammekjøtt. Bein og beinbiter kan forårsake tarmobstruksjon eller perforasjoner i fordøyelsessystemet.

-Matrester fra middagsbordet, fiskepudding og likende, som inneholder potetmel frarådes. Matrester blir ikke et balansert kosthold i lengden for dyr. Mating med rester bør holdes til et minimum og ikke utgjøre mer enn 10% av dietten. Fôring med fettrester kan forårsake betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)

-Babymat, (kommersiell type).Babymat kan inneholde løkpulver som er meget giftig for katter. Dessuten vil det føre til feilernæring om katten fôres ofte med babymat.

-Poteter, rabarbra, rabarbrablader, tomatblader. Katter bør ikke spise poteter og rabarbra da disse inneholder stoffet oksalater som kan påvirke ulike systemer i kattens kropp, inkludert fordøyelses- og nervesystemet. Oksalater er også funnet i tomatblader og rabarbra, og disse bør også unngås.

-Gjærbakst og gjær. Gjærbakst og gjær fermenterer (gjærer) og lager gass og alkohol i magesekken. Det forstyrrer fordøyelsessystemet og gir smerte.

-Rått egg, eggehvite. Eggehvite inneholder et enzym kalt avidin. Avidin reduserer opptaket av biotin (en av B-vitaminene). Mangel på biotin kan føre til hudsykdommer og dårlig pels.

-Sjokolade, godteri og tyggis. Kan inneholde diverse giftige stoffer.

-Kaffe, te, kakao og andre drikkevarer som inneholder koffein. Koffein, teobromin og teofyllin finnes bl.a. i kaffe og te. Det kan føre til oppkast og diaré og være giftig for hjertet og nervesystemet.

HVORFOR SPISER KATTEN PLANTER?
Katten spiser planter for å rense magen. Katter er rovdyr, men litt grøntfôr kan ha en positiv innvirkning på kattens fordøyelse ved at den kaster opp, og at små hårballer og andre ufordøyelige ting fjernes fra magesekken. Innekatter er spesielt utsatt for planteforgiftning når grøntutvalget er dårlig, og giftige planter står lett tilgjengelig. Katter er ikke i stand til å skille giftige og ikke-giftige planter fra hverandre. (kilde: http://forskning.no/veterinaermedisin-botanikk-dyreverden-planteverden/2008/02/liljer-dreper-katter )

STOFFER SOM KAN GI ALVORLIG FORGIFTNING HOS KATT
-Sitrusfrukter-oljeekstrakter (esterisk oljer, d- Limonene og Linalool). Sitrusolje-ekstrakter finnes i insektspray, luftdufter og d-Limonene og linalool er sitrusoljer med insektdrepende egenskaper. De brytes ned i leveren og kan gi leverskade og leversvikt.

– Trompetliljen, og andre liljeplanter (Lilium og Hermerocallis). L iljeplanter, Lilium spp. og Hemerocallis spp. er arter som er svært giftige for katter, og selv små mengder lilje kan gi katten akutt nyresvikt. Det inntreffer cirka 48 timer etter inntaket. Symptomer på forgiftning kan komme etter 0,5 – 6 timer: oppkast, sikling, nedsatt matlyst og svakhet. OBS! Katten kan så få en forbigående bedring før den senere utvikler nyresvikt. En blomst eller et blad av en trompetlilje i magen kan være nok til at katten får alvorlig liljeforgiftning. Trompetliljene er ekstra skumle fordi giften i planten ennå ikke er identifisert, og det ikke finnes noen motgift. En katt som er trompetliljeforgiftet har mindre enn 50 % sjanse for å overleve og unngå varig mén.

– Konsentrert flytende vaskemiddel (får i seg ved kontakt med sølt vaskemiddel og slikking). Den høye konsentrasjonen av kjemikalier i disse produktene er ekstremt irriterende for hud og slimhinner. Hudkontakt kan føre til alvorlige brannskader, og hvis væsken er svelget det vil føre til alvorlig irritasjon av slimhinnen i mage-tarm og luftveier. I noen tilfeller har det ført til død! Katter er spesielt utsatt på grunn av deres instinktive tendens til å fjerne smuss fra pelsen ved å slikke seg. Symptomene er pustebesvær, mage- tarmproblemer og hudirritasjon.

– Benzalkoniumklorid – finnes i desinfeksjons- og rengjøringsmidler og noen antibakterielle sprayer. Benzalkoniumklorid foråsaker betennelse i slimhinner og tunge. Symtomer er: sikling, feber og hoste.

-Smertestillende for mennesker. Paracetamol (paracet, panadol) og Ibuprofen (Ibux).Paracetamol gir leverskade og blodet kan få redusert evne til å binde oksygen. Ibuprofen er også giftig for katt og hund. Det gir lever- og nyreskade og er skadelig for de røde blodceller. Katter er spesielt følsomme for paracetamol og ibrupofen fordi de har redusert evne til å skille stoffet ut av kroppen. Typiske symptomer er oppkast, kvalme og diaré, svakhet og sløvhet, selv etter små inntak.

-Permetrin, loppemidler for hunder. Sikling, oppkast og krampeanfall, skade på nervesystemet. Det skal aldri benyttes loppemiddel for hund på katt.

-Etylenglykol (frostvæske). Frostvæske inneholder etylenglykol og er svært giftig. Det rammer nyrer og nervesystemet. 1 teskje er nok til å drepe en katt. Dessverre smaker glykol godt for noen katter (og hunder), de slikker gladelig i seg væsken hvis de finner det tilsølt på bakken.

REFERANSELISTE
Informasjonssider om forgiftning og giftige stoffer hos katt og andre dyr
https://helsenorge.no/Giftinformasjon/tema-hund-og-katt
http://www.aspca.org/pet-care/animal-poison-control/cats-plant-list
http://no.acerca-salud.com/helse/maten-som-katter-ikke-kan-spise.php
http://dittdyrshelse.no/
http://forskning.no/veterinaermedisin-botanikk-dyreverden-planteverden/2008/02/liljer-dreper-katter
Veterinary Poisons Information Centre, http://www.vpisuk.co.uk/portal/
Foods to Avoid Feeding Your

Tekst: Heidi Stokke

Mat som er farlig for katter

Kattens fordøyelsessystem er ulikt menneskenes, og noen av våre ‘menneskelige’ matvarer kan være svært giftige og til og med dødelige for katter. Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at katter kun spiser det som er bra for dem, og mange katter er veldig interessert i maten vi mennesker spiser. Derfor er det er viktig at vi som dyreeiere har oversikt over hvilke matvarer katten ikke må få i seg.

Disse matvarene er giftige for katter:

Alkohol
Fordi en katt har så mye lavere kroppsvekt enn ett menneske, er katten langt mer følsom for effekten av alkohol enn vi er. Alkohol kan være ekstremt farlig for katter og føre til forgiftning, koma og til og med død.

Foto: Steve Buisinne

Avocado
Avocado inneholder persin, et stoff som er giftig for både katter og andre dyr. Dette stoffet gir kortpustethet, ødemer (væskeansamlnger) og skader på hjertemuskelen til katter.

Belgfrukter og kål
Disse er vanskelige å fordøye og kan for katter være fullstendig ufordøyelige da den fra naturens side ikke er skapt for å spise denne typen matvarer. De kan derfor føre til oppblåsthet eller diare, og inntak har i enkelte tilfeller hatt dødelig forløp.

Foto: Anne Allier

Druer og rosiner
Druer og rosiner kan føre til nyresvikt hos katter, som vil kaste opp og vise tegn på hyperaktivitet.

Gjærdeig
Om du er glad i å bake, så hold katten unna bakebollen! Gjærdeig vil fortsette å heve i kattens mage, og en kattemage har ikke så veldig mye plass. Magesekken vil derfor strekke seg og gi store smerter, i tillegg til at gjæringsprosessen vil føre til at det produseres små mengder med alkohol som kan føre til alkoholforgiftning.

Koffein
I store doser kan koffein være dødelig for katter og selv små inntak kan føre til rask pust, økt hjerterytme, muskelskjelvinger og rastløshet. Husk på at koffein ikke bare finnes i kaffe, men også i kakao, cola, te, sjokolade og energidrikker.

Løk og hvitløk
Alle typer løk (sjalottløk, hvitløk, vanlig løk, purre, gressløk, ramsløk m.m.) inneholder stoffer som kan skade kattens røde blodlegemer dersom de spises i tilstrekkelige mengder. De fleste katter vil ikke spise rå løk eller hvitløk, men selv produkter med spor av løk kan være farlige.

Nøtter
Macadamianøtter er giftige for katter. Valnøtter og andre nøtter er ikke like farlige, men inneholder mye fett som kan gi diaré og oppkast. Det sikreste er derfor å ikke gi noen form for nøtter til katten.

Foto: sunnysun0804

Sjokolade
Sjokolade er giftig for både hunder og katter pga. et høyt innhold av teobromin. Konsentrasjonen av teobromin er spesielt høy i mørk sjokolade og ren kakao. Dersom katten spiser sjokolade kan det føre til hjerterytmeforstyrrelser, muskelskjelvinger og kramper og ende opp med døden.

Sopp
Mange sopptyper er giftige, og selv enkelte typer som ikke skader mennesker kan ha minimale mengder med gift som er farlig for katter. Soppforgiftning kan føre til leversvikt og kan være dødelig med symptomer som oppkast og diaré.

Sukker og søtningsstoffer
Sukker er usunt for katter og inneholder ingen næringsstoffer katten trenger. Katten kan heller ikke smake søtt. Søtningsstoffer kan inneholde Xylitol og det er direkte farlig for katter.

Tomater og Aubergine
Disse grønnsakene inneholder atropin som kan fremkalle forstyrrelse i hjerterytmen til katter.

Om du mistenker at din katt har blitt forgiftet eller har fått i seg noe den ikke tåler, må du snarest kontakte veterinær!

Andre ting som ikke er direkte giftige for katter, men bør brukes med måte er;

Lever
Litt lever av og til går fint, men større mengder kan gi A -vitamin forgiftning, noe som påvirker kattens skjelett og kan i alvorlige tilfeller være dødelig.

Ost og melk
De fleste katter er laktoseintolerante, så man bør være forsiktig med å gi dem ost og melk. Små biter av ost som snacks av og til kan gå greit, men det varierer fra katt til katt.

Foto: Deborah Breen Whiting

Potet og søtpotet
Poteter og søtpoteter inneholder veldig lite næring for en katt. De er ikke skadelige, men katten har minimalt behov for karbohydrater, så disse bør ikke være en del av kattens kosthold.


Tunfisk
Mange forbinder tunfisk med kattemat, men store mengder tunfisk fra boks – særlig den typen ment for menneskeføde – inneholder veldig mye salt, noe som ikke er bra for katter. Tunfisk inneholder heller ikke nok viktige næringsstoffer til at det bør utgjøre en stor del av kattens kosthold.

Tekst: Heidi Stokke