fbpx

Katten – ofte misforstått av oss mennesker

Har du noen gang tenkt over hvordan andre dyr sammenlignes med hunder, som om de er vårt ‘standard’ familiedyr som alle andre dyr vurderes ut ifra? Dette faller gjerne dårlig ut for katten, som har et helt annet kroppsspråk og andre måter å vise hengivenhet på enn hunder – noe som får mange til å mene at katter er overlegne og lite sosiale dyr.

Hund og katt sover sammen på en sofa

Hunder sosiale strukturer er basert på samarbeid. På mange måter kan deres sosiale grupper sammenlignes med et fotballag. Hvert medlem i gruppen har en oppgave som er nødvendig for at gruppen skal nå sitt felles mål, og hver hund kjenner sin plass i forhold til gruppens hierarki.

Grupper av katter fungerer mer som et nabolag. Et nabolag er en gjeng mennesker som bor i nærheten av hverandre, og det finner visse uskrevne sosiale regler som at man for eksempel opptrer høflig overfor hverandre når man møtes. Men det finnes ikke egentlig noen definert struktur som regulerer de sosiale relasjonene man har til sine naboer. Noen naboer er gode venner – passer barna til hverandre og tilbringer tid sammen. Noen naboer er på hils – de slår av en prat ved postkassa, men spiser ikke middag sammen eller går på besøk til hverandre. Andre naboer ignorerer hverandre helt og holdent, og noen naboer kan ikke utstå hverandre.

To katter krangler i gresset.

Grupper av katter som lever sammen har mange likheter med et menneskelig nabolag, og er på mange måter likere oss mennesker enn hundene er.

Kattedyr er av natur ensomme jegere og – med unntak av løvene – er de ikke typiske flokkdyr. Men selv om våre tamkatters ville forfedre foretrakk å leve alene, er huskattens sosiale atferd mer variert og hovedsakelig avhengig av antallet katter i et gitt område samt tilgangen på mat. Huskatten har vist seg å være et svært tilpasningsdyktig dyr, og selv om katten i bunn og grunn fremdeles er en ensom jeger, vil den i mange situasjoner (både naturlige og menneskeskapte) tilpasse seg å leve i en gruppe med sosiale strukturer. Dette gjelder både i hjem der flere katter bor under samme tak, i nabolag med mange katter og i kattekolonier.

Forvillede katter samles ofte i kattekolonier ved steder der det er god tilgang på mat. Selv om det kan dannes et løselig dominanshierarki i disse koloniene, er kattenes sosiale bånd komplekse og de har ikke et tydelig hierarki slik en tilsvarende gruppe med hunder vil ha. Katter kan forme sterke bånd med andre katter. Hunnkatter holder gjerne sammen og passer på og til og med ammer hverandres kattunger. Andre overser hverandre og har ingenting med hverandre å gjøre. Men kolonikatter er selvstendige individer, de jakter ikke sammen og om mattilgangen blir dårlig kan kolonien oppløses.

Mange katter spiser sammen på bakken.

Katter og hunder har utviklet seg ulikt i forhold til sosiale relasjoner – hunder har status og posisjon i sin familieenhet, mens katter ikke tradisjonelt lever i familiegrupper. I naturen vil en katt gjøre krav på et territorie og forsvare det med makt. I tillegg er den sosiale interaksjonen mellom katter flytende og i stadig endring, mens hunder har et mer satt hierarki som ikke endrer seg mye.

Dessverre oppfatter mange katter som einstøinger som ikke er i stand til å kommunisere med oss, og som ikke er interessert i å knytte seg til mennesker. Fordi katter ikke fra naturens side er flokkdyr, tror mange at de ikke trenger like mye tilhørighet og samhandling med menneskene sine som hunder gjør. Katter blir oversett og forsømt fordi mennesker nekter å forstå dem, og de kan bli straffet for ikke å være hunder.

Kattetrener og atferdsekspert Molly DeVoss forklarer at fordi hunder ønsker å glede familiemedlemmer høyere opp i herarkiet – mennesker eller andre hunder – vil de utvise adferd som mennesker liker. Dette kan være å vise lydighet så vel som å søke kjærlighet og kos. Katter har derimot ingen instinkter som driver dem til å tilfredsstille andre medlemmer av familien, så lenge de får dekket sine grunnleggende behov. Dette betyr ikke at en katt ikke ønsker og setter pris på nærhet og omsorg fra ‘sine’ mennesker.

For alle som har har hatt glede av å bli eid av en katt, er det ikke vanskelig å se at katter er sosiale dyr som har komplekse vennskapsforhold med hverandre og med menneskene sine. Katten blir så ofte misforstått, og som en direkte følge av dette har katter lavere status enn hunder og tusenvis av katter dumpes, fraflyttes eller etterlates alene hvert år. Derfor er det så viktig å spre kunnskap om disse fantastiske dyrene, så de kan få den respekten og omsorgen de fortjener.

To katter sover sammen, den ene vasker den andre.

De færreste mennesker er likegyldige til katter – det kan virke som om det er vanlig å ha et elsk/hat forhold til disse små rovdyrene. Mange mener katter er uberegnelige, uforståelige og skumle. Vi tror dette i hovedsak skyldes at man ikke kjenner kattens språk og atferd, som på mange måter er mer subtilt enn hunders.

Så la oss korrigere noen av de vanligste feiltolkningene av katteatferd, og forklare hva de faktisk betyr;

Katten ruller rundt og viser deg magen sin – angriper hånden din om du forsøker å gi magekos;
– Betyr ikke: Kos meg på magen!! Haha – der lurte jeg deg!!!
– Betyr faktisk: Jeg er leken! Om du forsøker å kose meg på magen kommer jeg til å fange armen din og bite litt fordi jeg tror vi skal lekesloss!

En tigerkatt ligger på ryggen og har labbene lekent strukket mot kamera.

Katten slapper av på ryggen med magen i været – angriper fremdeles hånden din om du forsøker å gi magekos:
-Betyr ikke: Haha – lurte deg igjen!!
-Betyr faktisk: Jeg viser deg magen min fordi jeg stoler på deg. Vær så snill å ikke misbruk tilliten min ved å invadere min intimsone. Jeg kan kanskje godta magekos om jeg ikke er kilen og jeg kjenner deg godt.

Katten hugger etter deg mens du klapper den:
– Betyr ikke: Jeg har plutselig bestemt meg for at jeg ikke liker deg lengre!
– Betyr faktisk: Du klapper meg på en måte som overstimulerer meg. Vær så snill å hold deg til å kose meg på hodet og skuldrene istedenfor resten av kroppen neste gang.

En katt biter en hånd.

Katten befinner seg i samme rom som deg, men gjør ingen forsøk på å ta kontakt eller komme bort til deg:
– Betyr ikke: Jeg ignorerer deg!
– Betyr faktisk: Vi tilbringer tid sammen! Jeg respekterer deg ved å gi deg armslag, samtidig som jeg nyter selskapet ditt.

Katten slår/klorer hånden din når du forsøker å klappe den:
– Betyr ikke: Jeg hater deg!
– Betyr faktisk: Du har ikke gjort det klart for meg at vi ikke leker, eller måten du nærmer deg meg på skremmer meg. Vær roligere, snakk med mykere stemme, få øyekontakt med meg og blunk sakte til meg før du forsøker igjen.

En katt biter en hånd.

Katten sitter og stirrer på deg:
-Betyr ikke: Jeg utfordrer deg/planlegger å ta livet av deg/er generelt ond og skummel.
-Betyr faktisk: Jeg er et dyr tilpasset et liv i ørkenen, så tårevæsken min er tykk og holder øynene mine fuktige lenge av gangen. Jeg synes mennesker er interessante og liker å observere dem. Jeg trenger bare ikke å blunke så ofte som dere gjør!

Katten stirrer på deg og blunker sakte.
– Betyr ikke: Jeg er overlegen og tror jeg er smartere enn deg!
– Betyr faktisk: Jeg liker deg! Men jeg trenger ikke å komme helt opp i ansiktet ditt for å vise deg det. Jeg kan sitte her borte og sende deg katte-slengkyss med øynene for å vise deg at jeg er glad for at du er her!

En vakker katt myser, smiler.

Om en katt snor halen sin rundt bena dine, er det kattens versjon av et vennlig håndtrykk og den viser at den er glad for å se deg.

Når en katt snur ryggen til deg avviser den deg ikke, den stoler på at du vil beskytte den mot eventuelle bakholdsangrep. Legg merke til at en katt som ikke kjenner deg men heller ikke finner deg truende, kan den legge seg slik at den har ansiktet mot deg og halvveis holde øye med deg. Den stoler ikke 100% på deg enda, men den godtar deg.

Når en katt kjenner og liker deg, kan den ofte sette seg i nærheten av deg med ansiktet vendt samme vei som du ser. Dette er noe katten gjør helt bevisst, og det er et tegn på vennskap. Så neste gang du sitter og ser på TV og katten sitter ved siden av deg og later som den også følger med på fredagsfilmen, betyr det faktisk at den ser på dere som bestekompiser som deler en hyggelig stund sammen.

En katt på sofaen og en kvinne på gulvet foran.

Om en katt virkelig elsker deg og stoler på deg, snur den gjerne ryggen til deg og legger seg til å sove. Den sover med ansiktet mot veggen i nærheten av deg, eller et sted der den ikke har oversikt over rommet rundt seg. Dette er ekte kattekjærlighet og ikke en kald skulder! Det katten faktisk sier er ‘Jeg føler meg trygg når du er sammen med meg. Jeg vet at ingenting vil snike seg innpå meg fordi du er her og passer på meg.’

Katter kan være veldig selvstendige, men de fleste katter setter også stor pris på vennskap med og selskap av andre katter og mennesker. Noen katter vil helst ligge på fanget hele dagen, andre er mer egenrådige og er fornøyd med å være sammen med menneskene sine litt på avstand. Hos Dyrenes Hus har vi sett at katter som er født i en kattekoloni uten kontakt med mennesker, kan bli like hengivne og trygge familiemedlemmer som katter oppvokst i et trygt hjem. Hver eneste katt har sin helt egen personlighet, og akkurat som oss fortjener de å bli elsket og godtatt for den de er!

Kilder: Boredpanda, Icatcare.org, Petmd.com, BBC, Smithsonian Magazine, ExcitedCats.com
Tekst: Heidi Stokke

Katten er en del av familien

En katt kan leve til den blir 30 år. Selv om de færreste blir så gamle er katten ditt ansvar så lenge den lever. Katten er et fullverdig familiemedlem og skal ikke kastes, eller omplasseres når du har gått lei, når du skaffer deg hund eller andre familiedyr, når du flytter eller får samboer, partner eller kjæreste.

Katten skal bli med når du flytter og bli med på ferien. Er det ikke mulig at den blir med på ferie så finner du kattepass. Er det ikke lov med familiedyr i den leiligheten du ønsker deg, så finn en der det er lov med katt. For det er ansvaret du har, å ta med familiekatten i betraktningen ved kjøp eller leie av bolig.

KAtt på teltur med eier. De ligger inne i et blått telt og han tar bilde med et kamera på en selfiestick. Eier ligger i oransjesovepose og lener hode motvenstre hånd, den hvite vakre katten ser rett inn i kameraet.

Familiedyrene våre skal ha daglig tilsyn. Å etterlate dem til seg selv kan gi deg en bot på over 17 000 kroner. I tillegg kan det gi deg overraskelser i form av en anmeldelse eller tre til Mattilsynet, eller et kull med kattunger, eller sinte naboer som har fått uteområdene sine markert om katten din er ukastrert.

Skaffer du deg katt og er usikker på om du er allergisk, ta en allergitest før anskaffelse. En katt er nemlig ikke noe du kan bare gi fra deg fordi du ikke orket å ta en test, for så å finne ut at du var allergisk. Så slepphendte og egoistiske kan vi ikke være. Det sagt så er det er mange som har allergi mot katter, men de lever fint sammen likevel med allergimedisin.

En rødhåret kvinne ligger på et kremefarget pledd og ser på sin røsfargede katt som ser tilbake på henne.

Kastrér, Id-merk og vaksinér katten din. Chippen gjør at du lettere finner igjen katten din, vaksinene beskytter og kastreringen gjør at hannkatten ikke markerer eller lukter sterkt, og hunnkattene slipper å få kull. I tillegg er du ikke en årsak til oppblomstring av hjemløse katter som danner store kolonier.

Kattene våre har like mye verdi som alle andre i familien og behandles deretter, med respekt og omtanke, med omsorg og kjærlighet. 

Dette kan ta mange former, forsikring, kastrering, ID-merking, vaksinering, årlige veterinærbesøk og pelsstell er noen av dem.   Ta vare på alle i familien og lær barna respekt for dyrene, ikke minst lær dem at dyrene er der for alltid, ikke for underholdning.

Et barn pg en rød katt. Nærbilde av begge der barnet smiler og har nesen mot katten som har lukkede øyne og har vendt hodet ned og mot barnet.

Den lærdommen du gir barna om dyr, er ofte noe de bærer med seg resten av livet. La oss alle passe på at de får en god «arv» når det kommer til alle typer familiedyr.

Tekst: Lynn Moltzau

Vinglesyke

Vinglesyke er forårsaket av bornaviruset.

Viruset fikk navnet sitt etter et utbrudd i den tyske byen Borna i 1885 hvor et stort antall hester ble syke. Men bornaviruset ble først isolert på 1970-tallet, fra en død hest. Viruset er et lineært enkeltkjedet nevrotropisk RNA-virus. Fra et evolusjonært perspektiv er dette et veldig gammelt virus.

Det er en sykdom som rammer det sentrale nervesystemet hos katter og gir symptomer som karakteriseres av stive, ustabile bevegelser. Kattene får vanskeligheter for å holde seg oppreist, gå og hoppe.

Sykdommen har lenge vært kjent i Sentral-Europa og forekommer hos primater, hest, sau og fjørfe. I Sverige har viruset også blitt påvist hos gaupe.

Det er fortsatt usikkert hvordan katter smittes med vinglesyke, men man vet at hannkatter som oppholder seg mye utendørs, rammes oftere enn hunnkatter. Rammede katter kan være i alle aldre, men det er uvanlig at de er yngre enn et år gamle. 
Sykdommen er mer vanlig hos katter som får lov til å streife fritt utendørs, og den er mer vanlig hos hannkatter enn hos hunnkatter. Den forekommer i alle aldre, men er ekstremt sjelden hos katter yngre enn tolv måneder.

Dyrenes Hus kjenner ikke til at det er noen spredning av viruset i Norge, men vet at den forekommer i Mälardalen i Sverige og i noen andre deler av Sverige.

Symptomer

Hovedsymptomet er vingling og balansevansker. Katter med vinglesyke kan til å begynne med få feber, bli svake og miste appetitten. Disse symptomene etterfølges av balanse- og bevegelsesforstyrrelser. Kattenes bevegelser blir spastiske, langsomme, som om de beveger seg i sakte film, og vinglingen er tydeligst i bak-kroppen.

De kan falle overende gjentatte ganger da de ikke klarer å styre kroppen, og dermed kan de skade seg, spesielt hodet, ved harde fall. Rammede katter viser atferdsforandringer som å bli mer kontaktsøkende og kjærlige med eier og de kan mjaue ofte og overdrevent mye. Andre kan bli aggressive eller gjespe mer, og noen får stirrende øyne.

På noen kan du merke at de får vondt når du klapper dem på korsryggen. Kattene kan også få vanskeligheter med å dra inn klørne. De kan i blandt få forstoppelse. 

Utviklingen av sykdommen kan gå veldig raskt, med kraftig forverret allmenntilstand i løpet av en uke. De fleste katter avlives innen 2 mnd.

Smitteveier

Viruset smitter mest sannsynlig via nerver i nese- og munnhulen og transporteres via nervene til det sentrale nervesystemet. Det smitter også gjennom direkte kontakt fra mor til fosteret. Inkubasjonstiden varierer etter mengden av virus. I andre dyrearter varierer det fra 20 dager hos rotter, til 6 måneder hos hester. Tegnene og symptomene på vinglesyken er en kombinasjon av selve viruset og kroppens reaksjon på den.

Viruset har blitt isolert fra fugleskitt og det er mistanke om at dette kan være en av smittekildene i naturen.

Smitter det til mennesker?

Viruset infiserer primater, inkludert mennesker. Virkningen på mennesker er kontroversiell. Det er noen teorier om at viruset kan forårsake symptomer som gjør at den smittede ser ut til å være psykisk syk, for eksempel psykotisk, bipolar eller deprimert.

Diagnostikk

Det kreves en obduksjon da de symptomer katten viser er karakteristiske men ikke diagnostiske. Blodprøve og ryggmargsvæskeprøve kan vise forandringer som er forenlig med vinglesyke, men de kan ikke fastslå diagnosen.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kurerer vinglesyke. Preparater som demper betennelsen i nervesystemet brukes ofte. Hos noen katter har den generelle tilstanden blitt bedre når de har mottatt antiviral medisinsk behandling, men forbedringen har bare vært midlertidig. Du kan også gi preparater som midlertidig reduserer betennelsen i nervesystemet. Hvis sekundær bakteriell hjernehinnebetennelse oppstår, kan den behandles med antibiotika. Også andre legemiddler har blitt prøvd men effekten av disse er ikke undersøkt grundig nok. 

Prognose

Enkelte katter med vinglesyke blir veldig raskt alvorlig syke. Andre katter, som overlever den akutte fasen, utvikler kroniske men mildere symptomer. Noen katter lever mange år etter de blir syke med vinglesyke . Det forekommer også katter som etter å ha levd lenge med vinglesyke får tilbakefall og blir akutt syke igjen. De fleste katter med sykdommen, ca 80%, har antistoffer mot bornaviruset i blodet.

Hvis katten din er syk, er det viktig at du raskt kontakter veterinær.

Litteratur

  • Berg A-L, Reid-Smith R, Larsson M & Bonnett B. Case control study of feline borna disease in Sweden. Vet Rec 1998b, 142, 715-717.
  • Hultin Jäderlund K. Feline borna disease – a nervous system disorder in cats. Proc 13th ECVIM-CA Congress, Uppsala September 2003.
  • Lundgren A-L. Borna disease virus infection in cats: On the etiopatogenesis of feline non-suppurative meningoencephalomyelitis (staggering disease). PhD-thesis, SLU, Uppsala, 1995.
  • Ström B, Andrén B & Lundgren A-L: Idiopathic non-suppurative meningoencephalomyelitis (Staggering disease) in the Swedish cat: a study of 33 cases. Europ J Compan Anim Practice, 1992, 3, 9-13.
  • Wensman JJ: Borna Disease Virus and its Hosts. Studies on virus-host interactions and virus detection. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae, Doctoral thesis No. 2011:62.
  • Wensman JJ, Jäderlund KH, Holst BS & Berg M. Borna disease virus infection in cats. Vet J in press
  • Wensman JJ, et al 2012. Markers of Borna disease virus infection in cats with staggering disease. J Feline Med Surg 14, 573-582. 

Kilder: Anicura, SVA
Tekst: Lynn Moltzau

Kattens balanse

Katter har en unik balanse. De kan balansere på smale gjerder, stå støtt på tynne stolper og, ikke minst, lande på alle fire når de faller fra en høyde. De får det til å se så enkelt ut, der de elegant spretter fra én stol til en annen, eller grasiøst hopper ned fra en hylle.

Lander på potene

Det at katter har en tendens til alltid å lande uskadet på alle fire, har forbløffet vitenskapsfolk siden 1800-tallet. I 1894 benyttet en fransk forsker kalt Etienne-Jules Marey et kamera som fotograferte en katts fall med 60 bilder i sekundet. Dette viste at katten roterer i luften for å lande trygt på underlaget.

By Étienne-Jules Marey – http://twicsy.com/, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=31154812

I kattens indre øre ligger et balanseringssystem kalt det vestibulære apparatet. Når en katt hopper eller faller ned fra en høyde, bruker den enten synet eller det vestibulære apparatet for å finne ut hva som er opp og hva som er ned, så roterer den overkroppen til å vende nedover. Underkroppen følger dermed etter, og katten lander mykt på alle fire. Denne vridningen er mulig fordi katten har svært fleksible ryggvirvler.

Katters skjelettstruktur er helt unik, med 30 ryggvirvler og ikke noe kragebein. Ryggen buer seg, føttene beveges under kroppen og forpotene dras nær hodet for å beskytte det når den treffer underlaget.

Evnen til å vri kroppen og falle trygt, lærer katter allerede innen de er 7 uker gamle. Derfor ser man også små kattunger som mestrer dette.

I tillegg til at katten vrir seg i luften, får den hjelp av sin lette benstruktur og lille kropp. Dette er med på å redusere hastigheten på fallet, som igjen demper støtet mot bakken. Man kan også se katter som faller fra større høyder som flater ut kroppen sin som en fallskjerm, for å skape mer luftmotstand og dermed redusere hastigheten.

Kan skade seg i fall

Selv om katter stort sett lander på potene, kan de skade seg når de faller. Har man katt, skal man derfor være forsiktig med å ha åpne vinduer uten sikring. Et insekt eller en fugl kan fort distrahere katten slik at den mister balansen og faller. Det er også mange katter som liker å sove i vinduskarmen, og da er det fort gjort at den strekker seg eller snur seg og ruller over kanten. Åpne vinduer bør derfor sikres med et nett eller gitter, for å forhindre at katten kan falle ut.

Dette gjelder ikke bare for vinduer opp i etasjene. Faktisk kan kortere fall, fra første eller andre etasje, skade katten mer enn fra høyere fall, fordi katten ikke får tid til å rette ut kroppen i luften.

Bruker halen

Katters balanse gjør seg ikke bare synlig når den faller, men også når den uproblematisk og elegant balanserer på smale gjerder eller gelendre.

Tidligere har det vært uvisst hva som har vært grunnen til at katter mestrer dette, men en studie fra 1998 viste at de i stor grad bruker halen for å justere balansen. Forskerne lærte katter å balansere på en smal planke, og tok videoopptak av kattene bakfra mens de gikk på planken. Forskerne flyttet enkelte ganger på planken mens kattene balanserte, og vinkelen på halen ble målt for å finne ut om den skilte seg fra de gangene planken ikke ble flyttet.

Når kattene gikk på planken uten å bli forstyrret, sto halen mer eller mindre rett opp. Når planken ble flyttet på, beveget halen seg til motsatt side av dit planken ble flyttet, og vinkelen på halen var avhengig av hvor mye og hvor raskt planken ble flyttet. Dette viser at katter i stor grad bruker halen til å holde og gjenopprette balansen.

Vestibulær sykdom

Kattens balanseevne kan bli skadet hvis den blir rammet av vestibulær sykdom. Dette er en tilstand hvor katten plutselig mister koordinering og balanse. Det blir synlig ved at den sjangler, ser raskt fra side til side, beveger hodet opp og ned og kaster opp.

Grunnen til at katten får denne atferden er at det vestibulære apparatet i det indre øret har blitt skadet. Dette påvirker kattens koordineringsevne og balanse, og den vil ha vanskeligheter med å gå rett.

Sykdommen kan ramme katter i alle aldre og alle raser, men siamesere og burmesere er oftere rammet enn andre raser. Årsaken til dette er uvisst.

Det er usikkert hva som forårsaker sykdommen, men infeksjoner i øret kan være en årsak. Svulst i øret kan også forårsake ubalanse, men dette er svært uvanlig. Eksponering for enkelte medikamenter og giftstoffer kan også gi symptomer på vestibulær sykdom.

Siden årsaken til sykdommen som regel er ukjent, kan den være vanskelig å behandle. Men dersom det kommer av en infeksjon i øret, kan antibiotikabehandling være en løsning. En rammet katt kan også ha behov for kvalmestillende, og å få hjelp til å spise og drikke.

Selv om denne sykdommen kan være en påkjenning for både katt og eier, forsvinner stort sett symptomene etter noen dager. Du bør likevel ta en tur til veterinæren med katten din dersom du mistenker at den kan ha fått problemer med balanse og koordinering.

Det er ikke funnet noe tegn på at vestibulær sykdom er smittsom, hverken mellom katter eller til mennesker.

Kilder: Live Science, Purina, The Public Domain Review, VCA Hospotals, Research Report – Balance of the cat: role of the tail and effects of sacrocaudal transection
Tekst: Julianne Aga

Bendelorm hos katt

Hva er bendelorm?

Bendelorm er en relativt vanlig parasitt hos dyr. Bendelormene er lange, flate og hvite ormer som kan infisere katter og andre dyr ved at dyret spiser et insekt eller mindre dyr som er smittet av bendelorm.

En tigerkatt ligger på marken i jaktposisjon, med hodet ned og ørene frem.

Bendelormer har krokformede munner som de benytter for å feste seg til kattens tynntarm. En voksen bendelorm blir som regel mellom 20 og 30 cm lang. Når den vokser, brytes individuelle segmenter fra ormens hoveddel av og passerer videre gjennom tarmen med kattens avføring. Disse segmentene kalles proglottider og er omtrent 12 mm lange – på størrelse med et riskorn. Disse er noen ganger synlige i kattens avføring.

Når proglottidene tørker, blir de gylne i fargen. De åpner seg og frigjør befruktede egg. Én enkelt proglottid kan bære opptil 20 egg.

Hvordan blir katten smittet?

Det er flere måter katten kan få bendelorm på, men alle innebærer at katten får i seg noe som er infisert med orm. Det vanligste er at katten blir smittet via lopper. Små loppelarver kan være infisert av bendelorm. Hvis katten har disse loppelarvene i pelsen når den vasker seg, kan loppen overføre en bitteliten bendelorm inn i kattens fordøyelsessystem, hvor den tar opp næring fra tarmene og vokser seg stor.

En tigerstripet kattemor vasker ansiktet til sin lille tigerkatt. De sitter på en gressplen med tusenfryd i forkant.

Bendelormen er avhengig av en «vert» for å infisere katten, og denne verten er ofte loppelarver, men den kan også bli smittet hvis den spiser mindre dyr eller fugler som er infisert med bendelorm. Slik kommer ormen inn i kattens fordøyelsessystem og lever videre der.

Katten må derfor ha spist verten eller fått den i seg når den har vasket seg, for at den skal bli smittet av bendelorm. Siden loppelarver er den vanligste verten for bendelorm, er parasitten mer vanlig i området hvor det er mye lopper. Når katten behandles for bendelorm er det derfor viktig at den også behandles for lopper, for å unngå at den blir smittet igjen etter ferdig ormekur.

Til høyre i bildet ligger en oransje tigerkatt med hodet ned fra et trinn og ser på musen under.

Symptomer

Det vanligste symptomet er synlige, små proglottider i kattens avføring. Dette ser ut som bittesmå hvite riskornlignende ormer som beveger seg i avføringen. Noen ganger kan disse også oppdages i pelsen under kattens hale eller rundt anus. På grunn av kløe ved endetarmsåpningen, vil katten ofte dra rumpa over bakken eller et teppe for å forsøke å bli kvitt kløen.

Bendelorm kan føre til vekttap hos katten, spesielt dersom den er infisert med mye bendelorm. Ormen er en snylter og stjeler næring fra det katten spiser. Dersom katten har mye orm i seg, går katten glipp av mye verdifull næring. Kattunger kan få for dårlig vekst, de kan bli tynne, pjuskete og få dårlig pels. Voksne katter kan få diarè, finner ormen veien til kattens mage, kan katten i noen tilfeller kaste opp hele eller deler av bendelormen. Da kan du se en lang, tynn orm som ligner litt på spaghetti i kattens oppkast. Andre symptomer er forstoppelse og immunsystemet kan svekkes, slik at kattene blir mer utsatt for andre sykdommer.

Sjekkliste over symptomer:

  • Forstoppelse
  • Oppblåst mage
  • Katten klør og slikker seg bak
  • Ledd av bendelorm ved anus
  • Oppkast/brekninger
  • Glansløs pels
  • Avmagring
  • Svakhet
  • Hoste
  • Diarè

Det kan være vanskelig å oppdage parasitten og det er mange katter som ikke ser ut til å merke noe til den. Katter er imidlertid flinke til å skjule sykdom og smerter.

Bendelorm blir ikke nødvendigvis oppdaget under en rutineundersøkelse hos veterinæren. Dersom du har mistanke om at katten din er smittet av bendelorm, gi beskjed til veterinæren, slik at de kan gjøre videre undersøkelser. Hvis du har funnet proglottider i kattens avføring, kan det være smart å ta med en liten del av avføringen i en plastpose eller et lite glass til veterinæren.

Behandling

Det finnes flere typer behandlinger mot bendelorm. Katten blir satt på en ormekur i form av tabletter, paste eller dråper som dryppes på kattens hud.

Innekatter har kun behov for behandling dersom bendelorm er oppdaget. De er mindre utsatt for lopper og spiser ikke småfugl, gnagere eller andre mindre dyr, derfor skal det mye til for innekatter å bli infisert.

Utekatter, spesielt de som jakter og spiser småfugl og mindre dyr, kan ha behov for tettere behandling, fra fire ganger i året til månedlig kur, avhengig av hvor utsatt katten er.

Kan bendelorm smitte fra katt til menneske?

Mennesker kan bli smittet av bendelormen dipylidium caninum, men dette skjer svært sjelden.

Kilder: VCA Hospitals, PetMD, Veterinærinstituttet, Felleskatalogen

Tekst: Julianne Aga

FIV hos katter

FIV (Feline Immunodeficiency Virus) FIV står for felint immunsviktvirus og er en infeksjonssykdom som kan ramme katter. Sykdommen kan føre til at katten kan utvikle et svakere immunsystem og den smitter gjennom direkte berøring. Det er et alvorlig virus som katteeiere bør være oppmerksomme på. Ukastrerte hannkatter som er mye utendørs er særlig utsatt da de ofte havner i slåsskamper med andre hannkatter over territorier.
Bitt og sårskader er den vanligste årsaken til spredning av FIV-viruset, og det smitter fra katt til katt gjennom spytt og blod.

Processed with VSCO with c1 preset

FIV hos kattunger
Kattunger kan også få sykdommen fra mor gjennom fødsel eller amming, men det er sjeldent. Parring i seg selv medfører normalt lav risiko for spredning av sykdommen.
Deling av mat- og vannskåler kan være en kilde til smitte, da en frisk katt på denne måten kan få i seg spytt fra en smittet katt.

FIV kan minne om HIV; Human Immune Deficiency Virus, som rammer mennesker. Sykdommene og plagene som en smittet katt kan utvikle, kan minne om AIDS, men mennesker kan ikke bli smittet av FIV da sykdommen ikke krysser på tvers av arter.

Symptomer
Det finnes ingen spesifikke symptomer som viser at katten er rammet av FIV. Det svekkede immunforsvaret gjør at katten blir mer mottakelig for en rekke sykdommer og plager, som feber, luftveisinfeksjoner, hudproblemer, slapphet, vekttap, betennelser i munnen, diaré og noen typer svulster. Katter kan gå symptomfrie i mange år eller lide av plager som ikke nødvendigvis er synlige for mennesker.

Sykdomsforløp og behandling
Når katten har blitt infisert med FIV kan den oppleve slapphet, feber og forstørrede lymfeknuter i omtrent tre måneder. Dette er symptomer som ikke alltid er så lett å oppdage. Deretter vil det komme en periode på mange måneder uten symptomer.

Sleepy cat wraped in warm grey knitted woolen blanket



Infeksjonsfasen
Mange katter forblir på dette stadiet der de er smittet, men ikke har symptomer. Enkelte katter går videre til neste fase, som kalles infeksjonsfasen. Her blir immunforsvaret svært svekket og katten blir mer mottakelige for sykdommer og infeksjoner. Normalt skjer dette flere år etter at katten har blitt smittet.

Terminalfasen
I den siste fasen av sykdomsforløpet, er det vanlig at katten utvikler mer alvorlige sykdommer, som kreft, nevrologiske sykdommer og alvorlige infeksjoner. Denne fasen kalles terminalfasen og varer to til tre måneder. Det finnes ingen behandling som kan gjøre katten frisk. Men katter som har fått sykdommen kan likevel leve et langt og lykkelig liv, og være gode familiedyr i mange år fremover.

Behandling
Behandlingen av katter med FIV består i å forebygge sekundære sykdommer og infeksjoner, som katten nå kan være ekstra utsatt for som følge av det svekkede immunforsvaret. Selv om FIV i seg selv ikke er dødelig, gjør det kattene mer mottakelige for sykdommer som kan være dødelige, spesielt i tilfeller hvor sykdommen har kommet til den tredje fasen, infeksjonsfasen.

Vaksine
Det er utviklet noen vaksiner mot FIV, men disse er per i dag kun tilgjengelig i enkelte land, som Australia og Japan. En kommersiell vaksine er ikke på markedet.

Forebyggende tiltak
Det viktigste tiltaket du kan ta er å kastrere katten – dette gjelder spesielt hannkatter. Det fører til færre slåsskamper og mindre behov for katten å forflytte seg over store avstander på jakt etter territorium eller en hunnkatt å parre seg med. Den sikreste måten å hindre at en katt blir smittet av FIV, er å holde katten innendørs.

Jevnlige besøk hos veterinæren er også å anbefale. Selv om mange av symptomene på sekundære sykdommer kan være vanskelige å oppdage for mennesker, er veterinæren trent i å se etter tegn på slike sykdommer. Følg likevel godt med på kattens helse og oppsøk veterinær ved mistanke om smitte.

Unrecognizable veterinarian team helping cute tabby cat at animal clinic, close up. Panorama

Har man flere katter der èn har fått påvist FIV, må alle kattene testes. Den smittede katten bør holdes adskilt fra andre katter for å forhindre at smitten sprer seg.

Mistenker du at katten din har blitt smittet med FIV, bør du ta kontakt med veterinær. Ved hjelp av en blodprøve kan veterinæren finne ut om katten er smittet. Når en katt har FIV, utvikler den antistoffer mot viruset som forblir i kattens blod ut livet. Det er svært viktig at katter som har fått påvist sykdommen, holdes innendørs for å hindre videre smitte.

Kilder: RSPCA, PetMD, Cornell University.
Tekst: Julianne Aga

Katters søvnbehov

Mange som har katt undrer seg over hvor mye katten faktisk sover. Katter ser ut til å ha et umettelig behov for søvn og kan sovne under de merkeligste forhold. De sover i snitt 15 timer i døgnet, og noen kan sove så mye som 20 timer. Men hva kommer dette store søvnbehovet av, og er det mulig å påvirke kattens døgnrytme?

Et sort hvitt foto av en sovende tigerstripet katt.

Nattdyr

Katter er nattdyr. Det betyr at de er mest aktive om natten – når du sover. Det kan derfor virke som om katten sover hele tiden, mens den i realiteten sover når du er våken og er aktiv når du sover.

Katter våkner ofte rundt skumring og holder seg mer eller mindre aktive hele natten. De holder seg ofte litt mer i ro når det er på det mørkeste og våkner til igjen rett før soloppgang. Etter frokost krøller de seg gjerne sammen og sover frem til skumring igjen, med noen mindre opphold for spising og dobesøk.

Katter er rovdyr. De er programmert til å jakte på mindre dyr, gjerne om natten. Det er rundt skumring og før soloppgang at kattens naturlige bytte, små pattedyr og fugler, legger minst merke til farene som lurer, noe som gir katten større sjanser for å få klørne i et lite måltid.

Å jakte krever utrolig mye energi. Uansett om katten din er utendørs og jakter på levende mus eller om den er inne og jakter på lekemus, krever denne aktiviteten mye energi fra katten. Den må derfor sove for å fylle opp energilagrene, slik at den kan gå på jakt også neste natt.

Kattens søvnmønster

Som mennesker sover også katter enten ganske lett eller veldig tungt. Når katten sover lett, er kroppen posisjonert slik at den når som helst kan ta sats og sprette av gårde. Da ligger de ofte rett ned på alle fire uten å legge hodet ned. Når de sover dypt, er de gjerne krøllet sammen som en ball eller de ligger på siden. Katter er ikke i dyp søvn over lange perioder av gangen. De kan sove dypt i omtrent fem minutter, før de igjen går over til lettere søvn. Denne vekslingen skjer gjennom hele søvnperioden.

En rødstripet katt sover med labbene på brystet og oppned...

Enkelte mennesker blir påvirket av været, og det samme gjelder katter. Katter sover mer når det er dårlig vær. Dette gjelder også innekatter, som kan bli mer søvnige av regnvær, selv om de uansett ikke skal ut. I hvilken grad katter blir påvirket av været er avhengig av rase, alder, temperament og generell helse.

Påvirke kattens døgnrytme

Selv om katten har sine faste søvnvaner med å sove på dagtid og være våken om natten, er de svært sosiale og tilpasningsdyktige. De kan tilpasse døgnrytmen sin til en viss grad, dersom det betyr at de får mer tid sammen med sine kjære – altså eierne.

En studie fra 2013 viste at det er flere faktorer ved kattens hjem som kan påvirke søvnmønsteret. Ti katter ble delt i to grupper. Den ene gruppen bodde i små hus sammen med sine eiere og hadde tilgang til en liten bakgård én time hver morgen. Den andre gruppen bodde i større hus sammen med sine eiere, hadde tilgang til et stort uteområde gjennom hele dagen og ble holdt utendørs hele natten, fra kl. 21.00 til kl. 08.00. Ikke overraskende utviklet kattene som bodde i mindre hus og var mindre ute, en døgnrytme som var mer lik sine eiere enn kattene som bodde i større hus og var mer utendørs.

Tabby katt sover på en turkis sofa

Noen eiere synes det kan være forstyrrende at katten er våken og aktiv om natten. Kanskje våkner du av at katten vandrer oppå dyna di eller at den pirker borti nesen din. Dette kan være søtt i begynnelsen, men når det stadig forstyrrer nattesøvnen, kan det fort bli et irritasjonsmoment.

Selv om de fleste ikke nødvendigvis kan tilpasse bosted etter hva slags døgnrytme man ønsker at katten skal ha, er det enkelte ting du kan gjøre for å påvirke kattens døgnrytme og nattlig aktivitet:

· Ignorer kattens nattlige aktiviteter. Hvis katten vekker deg om natten og du reagerer med å rope og kaste den ut, har den fått oppmerksomheten din og vil fortsette med denne atferden. Katten vil heller ha skjenn enn å ikke få oppmerksomhet i det hele tatt.

· Gi katten det største måltidet ved kveldstid. Da unngår du at katten forsøker å vekke deg om natten fordi den er sulten.

· Øk kattens aktivitet på dagtid. Lek med katten så mye som mulig. Når katten har vært aktiv på dagtid, har den større behov for å fylle opp energilagrene ved å sove om natten. Finn ut hva slags leker katten liker og ha disse tilgjengelige om natten, slik at den selv kan holde seg aktiv.

· Å finne mat på samme sted hver dag, er unaturlig for katter. Forsøk å gjemme mat på litt forskjellige steder før du legger deg – i vinduskarmen, bak bøker i bokhyllen, bak sofaputer og lignende. Da må katten bruke energi på å lete etter maten og den holder seg aktiv om natten.

· Anskaff en matbeholder som er tidsinnstilt. Da kan du stille den inn slik at den gir katten mat på de tidspunktene den er mest aktiv. Det finnes også matbeholdere som krever at katten løser en oppgave før den får tilgang til maten. Dette gir katten både mental og fysisk stimulering.

Det kan være verdt å merke seg at dersom katten plutselig endrer aktivitetsnivået sitt tilsynelatende uten noen grunn, kan dette være tegn på sykdom. Dette gjelder både ved mindre og mer aktivitet enn normalt. Smerter kan også gjøre det vanskelig for katten å være rolig om natten, slik at katter som tidligere har latt sine eiere sove i fred, plutselig kan begynne å mase om natten.

Kilder: PetMD, Journal of Veterinary Behavior, RSPCA, Purina.
Tekst: Julianne Aga

Eldre katter fortjener også kjærlighet

Kattunger er morsomme og ganske så uimotståelige, men de fleste dyrevernorganisasjoner har også eldre katter som sårt trenger et nytt hjem. De eldre kattene blir ofte oversett til fordel for yngre og ‘søtere’ katter, men det er faktisk mange fordeler ved å adoptere en godt voksen katt!

Hos den voksne katten er personligheten tydeligere – vil du ha en skikkelig kosepus som helst tilbringer tiden i sofakroken sammen med deg, eller vil du ha en selvstendig og mer egenrådig katt? Hos en voksen katt vet du hva du får, mens gemyttet til en kattunge er mye mer uforutsigbart og kan endres etter hvert som katten vokser til. 

Bilde av hodet til en tigerstripet katt. Men hodet på skrå og blikket ned.

Har du små barn, bør du absolutt vurdere å adoptere en voksen katt heller enn en kattunge. Kattunger er skjørere enn fullvoksne katter, og kan lett bli skadet om de blir mistet når man bærer på dem, de kan komme i klem i døråpninger og bli tråkket på i vanvare. En eldre katt tåler mer, og har lært seg å unngå situasjoner der den kan komme til skade.

Eldre katter er også vanligvis mer tålmodige og setter større pris på å få kos, mens en kattunge sjelden har tålmodighet til å sitte stille for å bli kjælt med. Med en eldre katt vil du kunne få vite på forhånd om den trives sammen med barn, hunder, andre katter osv.

En voksen omplasseringskatt kan vanligvis få begynne å være utendørs etter fire uker, mens en kattunge ikke kan være ute uten tilsyn før de er minst 8 måneder gamle da stedsansen deres ikke er ferdig utviklet. 

En mann med rutete skjorte og kort blondt hår med lang lugg sitter i sofaen og drikker fra en kopp, ved siden av ham er et en voksen tigerstripet katt.

Å ha en kattunge i hus, er som å ha en rampete unge og du må rydde unna eller sikre pyntegjenstander og annet du ikke vil skal herjes med og regne med å finne kattungen hengende i stuegardinene nå og da. Kattunger krever i tillegg mye lek og aktivisering for å få utløp for all sin ungdommelige energi.

En voksen katt har rast fra seg, og selv om mange av dem fremdeles setter stor pris på å leke med eieren sin, går det ikke like hardt ut over møbler og inventar. I tillegg vil den voksne katten klare seg bedre alene hjemme mens du for eksempel er på jobb. 

En katt ligger opp ned på gulvet, nærbilde av hode til katten som er opp ned og ser rett i kameraet med grønne øyne og fine hvite værhår. Katten er en mørk tricolor.

Som med oss mennesker, kan katter få helseplager på sine eldre dager. Om du adopterer en seniorkatt fra en dyrevernorganisasjon, vil du få vite om katten har noen underliggende sykdommer på forhånd og kan ta en avgjørelse på om du har tid og økonomi til å håndtere dette. Helseplager kan selvfølgelig også oppstå på et senere tidspunkt, men dette gjelder like så mye for kattunger og yngre katter.

Alle katter, uansett alder, bør få jevnlig veterinærtilsyn, og i samarbeid med veterinær kan eventuelle helseplager håndteres på en god måte. Akkurat som oss mennesker, fortjener katten en god alderdom på tross av at kroppen kanskje etterhvert bærer preg av et langt liv levd. 

En rød og hvit katt ligger på kanten av en mur. Bak katten er det et grønt gittergjerde. slik som brukes i hager. Katten ser mot kameraet og har halvlukkede øyne. Den har rufsete ører og bærer preg av å ha levd et langt liv og hatt noen slosskamper.

En voksen katt vil sannsynligvis bli like knyttet til deg som en kattunge ville blitt, og fordi det er ekstra vanskelig å finne hjem til godt voksne katter gjør du en spesielt god gjerning med å åpne hjemmet ditt for en av dem.  

Mange av dem kan ha levd tøffe liv ute som hjemløse, og setter ekstra pris på et varmt, trygt og godt hjem. Andre har havnet på et hjelpesenter fordi den opprinnelige eieren deres døde, at de har blitt fraflyttet eller har kommet bort fra hjemmet sitt.

Uansett fortjener også eldre katter trygghet, varme og omsorg, og de har mye kjærlighet å gi!

Kilder: Dyrebeskyttelsen, The SprucePets, RSPCA
Tekst: Heidi Stokke

Hva gjør du når katten har rømt eller er borte?

Katten er borte! Den har rømt eller sneket seg ut gjennom en vindusåpning, og du finner den ingen steder. Du har søkt hele hjemmet og lett rundt over alt flere ganger.

Det er det verste som kunne skje, du er engstelig og bekymret for katten. Midt oppe i det hele er det ikke alltid lett å tenke over hva som er lurt å gjøre. Hvor begynner du?

Trippelsjekk hjemmet
Det første du gjør, er å sikre deg at katten ikke har gjemt seg i huset eller leiligheten din.

Katter er mestere i å krype inn i små åpninger og trenger bare 4 cm for å komme seg ut eller inn på et egnet gjemmested.

Kan hende den har funnet et nytt sted, eller funnet en ny skuff å sove i. Du vil ikke starte søket ute før alle mulige og umulige gjemmesteder i hjemmet er sjekket og dobbeltsjekket.

Vi har lang erfaring med rømte katter, hjemløse katter og skadde katter. Gjennom tidene har vi funnet katter på de mest utenkelige steder: under den nederste skuffen på komfyren, innerst i klesskap, bak og inni vaskemaskiner, under badekar, bak skuffer og i enhver glippe de kan komme til, som bak og under kjøkkenskap. Øverst på kjøkkenskapene. Under sofaer oppe i plankerommene på de f.eks.

De gjemmer seg også ofte under et dekke, som tepper, dyner, puter og om det er ute, presenninger.

Når du er sikker på at katten absolutt ikke er i hjemmet, kan du starte søket.

Sett ut dokassen
Katter kan kjenne sin egen lukt på veldi lang avstand. Sett ut dokassen på et egnet sted utenfor hjemmet der den ikke blir utsatt for regn. Som f.eks under en veranda. Katter kommer gjerne hjem for å gjøre fra seg. Med dokassen utenfor kan det hende at katten din holder seg i området, det blir lettere for deg og naboer å få observeret katten og melde fra.

Sett ut mat og vann
Sett ut mat og vann til katten på et tørt og skjermet sted. Maten må ikke stå slik at den er utsatt for regn og snø eller at fugler, eller andre dyr som hunder kommer til og spiser den opp.

Lag annonse på dyrebar.no
Lag annonse på https://dyrebar.no/ Legg inn gode klare bilder av katten som viser kattens kjennetegn og om den har spesielle tegninger i pelsen. Legg ved detaljert beskrivelse av mindre kjennetegn som f.eks at det er en skipskatt, den har et rufset øre, knekk på hale osv. Hva skiller din tigerkatt fra andre katter? Har den halsbånd, tatovering i øret? Er den chippet? Hvordan er personligheten? Er den redd og vil gjemme seg for alle, eller er den kontaktsøkende. Lyder katten navnet sitt eller reagerer den på andre lyder?

Bruk sosiale medier
Legg ut annonse eller etterlysning på egne grupper og sider. Det er mange engasjerte dyrevenner som kan være til hjelp. Noen har også chiplesere og kan lese av kattens chip om den har blitt funnet.

Heng opp plakater
Heng opp plakater i nærmiljøet. Du kan få printet ut plakater fra dyrebar.no.
Disse kan du legge i postkasser, særlig i boligområder der katten har blitt observert.
Samtidig som du er ute, leter du etter katten og spør folk om de har sett katten din og om de kan følge med. Be de ringe deg om de ser noe og henvis til alle plakatene. Fine steder å henge opp plakatene er på oppslagstavler i butikker, kafeer, utleielokaler, samfunnshus, sportsbaner m.v.  Alle steder der det oppholder seg mange folk.

Heng opp på lyktestolper og lignende i nærmiljøet. For at plakatene skal kunne vare og at printen ikke vaskes vekk av regn eller snøfall; legg de i plastlommer før du henger de opp. Stiftepistol er nyttig for å henge opp plakatene på lyktestolper av tre.

Hvem spør jeg?
Samtidig som du henger opp plakater vil du møte på folk som du kan spørre. 
Joggere, barn som leker, hundeluftere og familier med barnevogn er ofte ute i ditt nærmiljø flere ganger daglig. Det kan være en stor sjanse for at de har sett noe. Mange vil svare at de ikke har sett noe og vil gå videre, men be de hjelpe deg og holde øynene åpne for katten din. 
Siden de er så mye ute akkurat der katten har rømt fra, kan de være den nøkkelpersonen som fører til at du finner tilbake katten din. De aller fleste hjelper gjerne til.


Lån fangstfelle
Kontakt dyrevernorganisasjoner som jobber med innfanging og forhør deg om din katt har kommet inn. De fleste som jobber med innfangst låner også ut fangstfeller mot et lite depositum. Fangstfellen settes i nærheten av hjemmet ditt på et egnet sted der den ikke er synlig for forbipasserende og der det ikke er fare for at løse hunder kan bli fanget i den. Sett fellen for eksempel under overheng og inne i busker eller høy vekst. 

Se etter tegn i naturen
Måker, skjærer og andre kråkefugler som samler seg kan være et tegn på at de har funnet katten din. Enten den har klart seg eller ikke. De er kjent for å «mobbe» dyr og de er åtseletere. Følg også med på hunder som luftes. Blir de plutselig ivrige, vil de inn i buskas eller drar veldig mot et sted, kan det være at de har luktet katten.

Bruk lommelykt
Katter er nattdyr og er mest aktive når solen har gått ned. Når det er mørkt ute vil du kunne se gjenskinnet fra kattens øyne når lommelykten treffer øynene deres. Lysende øyne vil du kunne se på lang avstand. Lys derfor inn i garasjer, under bygg og verandaer. Lys inn i busker og steder der det kan være naturlig for en katt å søke ly. Katter vil finne et sted som skjermer ryggen deres, der de er skjult, men har en utsikt . Som for eksempel under en veranda i en busk med en vegg bak seg. Et sted de har sjansen til å gjemme seg men også muligheten til å kunne flykte raskt.

Katten går i sjokk
Om katten er tam, kan den allikevel gå i sjokk. Den vil da sitte godt gjemt og helt stille.
Du må lete alle tenkelige steder som boder, kjellere, under terasser og trapper.

Bruk stemmen
Snakk med rolig lav stemme og lokk etter katten samtidig som du leter. 
Katten vil kjenne igjen stemmen din. Har du funnet et par katteøyne i mørket, sett deg ned på stedet og snakk lavt til katten uten å stirre på den. Blunk sakte som katten gjør og bruk den tiden det tar for at den skal bli trygg og komme frem.

Bruk tid
En redd katt «fryser» og det kan ta tid å få den til å komme seg fra sjokket. 
Forbered deg derfor på å bruke god tid for å hjelpe den frem fra gjemmestedet sitt. Bruk rolige bevegelser og stemme. Har du først funnet stedet katten holder til, er det viktig å ikke løpe til den eller bruke raske og brå bevegelser, høy stemme, snakke høyt eller rope..

Hvor gjemmer katter seg?
Redde katter gjemmer seg ofte under noe: presenninger, biler, i hulrom, mellom planker, under terrasser og trapper, inne i hulrom som rør, ubrukte bygg etc.  Men glem ikke å lete i høyden; på loft, under tak, oppå tak, i trær m.v.

Let etter katten i garasjer, boder og krypkjellere. Alle mulige gjemmesteder må du selv sørge for å gjennomsøke.Er katten i sjokk, rører den seg ikke og vil ikke røpe seg for deg. Det betyr at ingen andre en du kan få frem katten. Katten kan oppfatte fremmede personer som en trussel. Dette kan også gjelde de tammeste kattene.

Generelt:
Det er viktig å kommer raskt i gang med alle tiltak!
Jo raskere du iverksetter leteaksjon, jo bedre resultat kan du få.

Følg med på dyrebar.no. jevnlig og undersøk om håndverkere har vært i nærheten dagen katten forsvant. Katten kan ha hoppet inn i en bil som har stått med døren åpen.

Ikke gi opp! Det kan ta flere uker å få hjem katten men de aller fleste kattene som er innestengt er ikke mer enn 50 meter fra inngangsdøren.
Katter som er savnet i 1-6 uker kan befinne seg så langt bort som 6-700 meter unna. 
Lag en systematisk plan for å søke etter katten din på et kart og lag sirkler på 50 meter rundt husene der andre katter i nabolaget bor. På den måten kan du finne ut om din katt kan ha kommet inn på deres revir og ikke tør å komme hjem. 
Lag et duftspor rundt reviret til de andre kattene. Husk å gå på mykt underlag.

Spør folk, prat med folk. Katter trenger mat og de må også ha vann. Se etter de ved bekker, vannpytter på jorder og der andre katter blir matet på terrasser.

Det er en myte at katter vandrer tilbake dit de kom fra. Det gjelder kun noen få eldre hannkatter. 

De aller fleste katter holder seg i området sitt eller går på let etter mat og vann. 
Husk også at unge katter under 1 år ikke har retningssans.

Sist og størst: ID-merk katten din. Det er mye enklere å finne tilbake til deg som eier om katten er chippet. Da vil det være mindre risiko for at katten blir permanent borte fra deg og at den ikke ender opp som en av mange hjemløse katter eller lider en sakte død.

Oppfostring av kattunger med eller uten kattemor

Av forskjellige grunner kan det komme til at du må hjelpe med å fostre opp kattunger. Dette innebærer mye og tidkrevende arbeid. Kanskje må du hjelpe kattemor da kattungene hennes er syke, ikke får i seg nok næring og ikke legger på seg nok. Kanskje er mor forsvunnet, har mistet livet eller du har funnet kattunger som er dumpet.

Det beste alternativet for morløse kattunger er å finne ammemor så raskt som mulig. En ammemor er en allerede diende katt som har kattunger. Test ut om ammekatten vil ta seg av kattungene. Først tar du en fuktig klut og stryker over mor, så over kattungene som skal amme av henne. Dette for at hun skal kjenne igjen sin egen lukt over de « nye» kattungene. Så legger du dem inn til pattene en og en. Da får ungene sjansen på en normal oppvekst med kattemor og de får samvær med søsken.

Foto: Sønderjyllands Dyreværnsforening af 1995
Bruk en fuktig klut som du drar over ammemors pels, rundt hodet, nakke og rygg.
Dra kluten så over kattungene som skal introduseres, så kjenner kattemor sin egen lukt på de «nye» kattene.

Oppfostre kattunge uten mor:
Vær forberedt på å måtte være stort sett hjemme, få lite søvn og måtte sterilisere utstyret hele tiden. Det er mye jobb. Kattunger tåler lite og du må være dedikert nok til å gjøre jobben.
Er det flere enn tre kattunger som må flaskes opp, anbefales det å fordele ansvaret, for eksempel med samboer, en venn eller et familiemedlem.

Handleliste
Har du allerede kattungene hos deg, forlat de ikke før du har alt du behøver på plass.
Husk: hold de ALLTID varme og trygge.

Du trenger:

  • Morsmelkerstatning. Fås hos veterinæren. Vi anbefaler Royal Canin, som har medfølgende flasker og måleskje.
  • Flaske, svamp eller liten pipette og engangssprøyter med liten spiss. Få kattunger klarer å drikke av en flaske helt i starten. Du kan bruke små svamper som klippes opp og som kattungen kan sutte melken av.
  • Kattekasse/pappeske, for å begrense området kattene kan bevege seg på og holde de trygge og varme.
  • Pledd.
  • Gjenbrukbar håndvarmer eller varmeflaske. Legges under pleddet så det er varmt og lunt i «senga»
  • Små vaskekluter/håndklær.
  • Nylonbur/lekehage.
  • Kattesand for kattunger som ikke er farlig å spise. + spade. Kattunger flest vil spise litt kattesand for å utfordre immunforsvaret sitt.
  • Kattungefôr, tørt og vått. Kattungemat er mer næringsrikt en vanlig fôr. Næring som kattungene trenger for å vokse seg sunne og sterk og som er lettere å spise.
  • Vekt og notisbok for å loggføre vekt og vekst. Jo eldre kattungene er, jo vanskeligere kan det være å veie de. Derfor er det best med en litt stor vekt, eller en som kommer med stor skål eller bolle.

Kattungens alder og helse

De fleste kattunger åpner øynene når de er mellom 7-14 dager gamle. Dersom kattungenes øyne fortsatt er lukket, kan du anta at de er ganske unge. Du kan også gjette kattungenes alder ut ifra vekt.

Vi anbefaler at du lar en veterinær se på kattungen før du begynner, for å finne ut om kattungen er frisk. Dersom kattungen har problemer som sår/skorper, hudløse flekker, tørre øyelokk eller dehydrering må du ta kattungen til veterinæren.

Dehydrering er et alvorlig problem blant kattunger. Sjekk om kattene er dehydrert ved å løfte nakkeskinnet lett og se hvor fort det faller ned. Siger det mer enn det glir rett tilbake til kroppen, er kattungen dehydrert. Dersom katten ikke vil spise, kaster opp eller har diarè vil den bli dehydrert svært fort. Da kan det bli nødvendig at veterinæren gir den væske.



Mating


Sørg for at flasken og tuten er kokt og sterilisert før bruk. Følg oppskriften på pakken.
Det er viktig at du blander etter oppskriften og følger anbefalt mengde for kattens alder.
I Royal Canins morsmelkerstatning er det 5 ml i hver tåteflaske. Fyll nykokt vann opp til øverste strek. Bruk måleskjeen og fyll den med pulver (uten topp på skjeen). Bland det i flasken og rør med en ren pinne/skaftet på en teskje. Skru på tuten og rist godt. Melken er klar når den er kroppsvarm. IKKE gi kattungene varmere eller kaldere melk enn det.

Foto: Emrah Ayvali



NYFØDTE: Mat nyfødte kattunger med en melkeerstatning hver time. En mett kattunge vil ha en stram rund mage og må rapes akkurat som en menneskebaby.

3 UKER, overgang fra flaske til skål 4-6 ganger om dagen.

6 UKER, overgang til våtfor fire ganger om dagen.

12 UKER, Tørrfor 3 ganger daglig

Viking får morsmelkerstatning. Han mates fra siden av munnen, litt og litt slik at han får svelget unna . Gi kattungene mat sakte så de ikke får problemer med å puste.
  • Bruk et lite håndkle/pledd og rull det rundt kattungen slik at den «står».
  • Håndkleet kan holde labbene inne, da katten kan sprelle en del.
  • Mat ungen «stående». Aldri når den ligger eller lenes bakover.
  • Det er mulig du må klippe et lite hull i flasketuten.
  • Pass på å ikke gi for mye mat av gangen.
  • Følg den anbefalte mengden og antall fôringer som står på pakken.
  • Kattunger må spise ofte. Du må mate de flere ganger om natten også.
  • Fjern melkesøl med en lunken, fuktig klut.

    Katten skal rape.
    Ha fortsatt kattungen i stående stilling og stryk den forsiktig på magen. Du må være svært forsiktig så ikke pus blir sår. De har tynn hud som er veldig sensitiv. Du merker at katten raper ved at du kjenner den rykker til, får noen luftige oppgulp eller at du hører det.

    Stimuli

    Små kattunger behøver å bli stimulert for å tisse og gjøre ifra seg. Dette sørger vanligvis kattemor for ved å vaske dem på magen og på kjønnsorganene.
  • Det er viktig at du er forsiktig så ikke katten blir sår.
  • Bruk en fuktig, lunken vaskeklut som du stryker forsiktig over kjønnsorganene.
  • Katten vil raskt slippe det den har behov for å slippe ut.
  • Alternativt kan parfymefrie våtservietter for babyer brukes.
  •  Sørg for at katten får ut alt og at de er rene og tørre etterpå.

     
    Regler ved håndtering av kattunger
  • Vær varsom og forsiktig.
  • Vær aldri røff, hardhendt eller uforsiktig.
  • Vær sikker på at kattemor er komfortabel med at du håndterer ungene hennes.    
  • Kattunger kan fort skrike, selv om de ikke lider.
  • Dersom kattungene skriker, legg de tilbake kos kattemor.
  • Ha det er varmt når du steller med kattungene, og ikke hold på lengre enn 5-10 minutter da de blir fort kalde.
  • Ikke løft eller heng kattunger etter halen!
  • Vent med å røre en kattemors kattunge til den er 3 uker om mulig. Særlig førstegangsmødre eller mødre som ikke er vant med mennesker, kan bli usikre på kattungene sine dersom du holder på for mye med dem. Lukter kattungene for mye menneske/ukjent kan kattemor i verste fall avvise dem.
  • Ikke rør kattungen mens den fortsatt dier melk fra sin mor eller når mor er svært ukomfortabel med deg i nærheten.

     Hvordan finne ut kjønnet
  • Sett kattungen på et rent håndkle (med beina på håndkleet)
  • Løft halen forsiktig for å se på genitalene
  • Om mulig, vent til kattungen er 3 uker med å undersøke kjønnet


    Forskjeller:
  • Avstanden mellom anus og kjønnsorganet er lengre hos hannkatter enn hos hunnkatter.
  • Hankattene har en «rund klump» rundt kjønnsåpningen som er antydningene til hvor testiklene skal komme frem.
  • Hunnkattene kan ofte kjennetegnes ved at de har en strek tett under anus.
  • Tricolor/skilpaddefargede (svart, hvit og rød) katter er omtrent alltid hunnkatter.
  • Røde katter er oftest hannkatter, men dette er ikke like typisk som punktet ovenfor.

     Miljø

    Det er viktig at kattungen har det varmt og rent. De tåler lite før de blir syke. Kattunger er ute av stand til å kontrollere kroppstemperaturen til de er ca 3 uker gamle. Skift ut pledd og innhold i kattens «seng» regelmessig. Sørg for at kattungens eske, seng eller bur som den «bor» i er oppvarmet, men ikke for varm. Den må ikke stå i nærheten av en ovn, vifte eller aircondition. Kattungens nærmeste miljø bør være rundt 33 grader. Når ungene er 3 uker er det fortsatt viktig at de har det varmt, men det er ikke like kritisk som tidligere.

    Lek

    Kattunger begynner tidlig å leke med søsknene sine når har mulighet til det. De vil også vanligvis prøve å leke med deg om du er deres eneste mulige venn. Da vil de vri seg rundt, sprelle, prøve å bite seg selv og være urolige. Du kan være med på leken med å småvifte med fingrene dine, men pass på så du ikke kiler kattungen på magen for da kan den bli sår eller begynne å gjøre ifra seg. Forlat aldri en liten kattunge alene dersom den ikke er i et trygt avgrenset område.

     

Når kattungen er så mobil at den løper rundt selv, blir den enda flinkere til å leke for seg selv, men sørg for at katten ikke kan falle, komme i klem, spise noe farlig eller skade seg på et vis. Dersom du har andre katter eller dyr sammen med kattungen, ikke forlat dem alene.

Kilder: Potespor i hjertet, Dyrenett, DNNT.
Tekst: Lynn Moltzau

Kattens syn

Synet er kattens viktigste sans, og den har et synsfelt på hele 285 grader. Av dem er 130 grader såkalt stereoskopisk syn – det vil si at begge øynenes synsfelt dekker hverandre. Til sammenligning er det menneskelige synsfelt 120 grader.

Foto: rihaij

Grunnen til at katten har vertikale pupiller og ikke runde som oss mennesker, er at den ved å trekke pupillene sammen kan kontrollere hvor mye lys som trenger inn i pupillen. Om natten kan pupillen bli så stor som 1,5 centimeter i omkrets, mens den i kraftig lys bare er en smal sprekk.

I den bakre delen av katteøyet finnes et lysreflekterende lag (tepetum lucidum) som virker som et speil bak netthinnen, slik at lysstrålene kastes tilbake mot cellene i netthinnen. Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet kan utnyttes to ganger, og bidrar til at katten ser godt i mørket. Katten har ca seks ganger større lysfølsomhet enn et menneske. Det er også dette laget som gjør at kattens øyne ser ut til å lyse i mørket.

I totalt mørke kan imidlertid selv ikke katten se, og navigerer da ved hjelp av lukter, lyd og de følsomme værhårene.

Forskerne er enda ikke enige om hvor godt fargesyn katten har. Den har flere av en type synsceller (staver) enn oss mennesker, men betydelig færre tapper – celler som har med fargesynet å gjøre. Man tror derfor at katten kan skjelne mellom visse farger, men ikke har et spesielt godt fargesyn. Dette er da heller ikke viktig for katten som har et syn beregnet på å se i svakt lys og å kunne oppfatte bevegelser og former når den er på jakt.

Mange forskere mener at katter er langsynte siden linsen i katteøyet ikke endrer form for når den fokuserer på noe som befinner seg helt nære, i motsetning til våre menneskeøyne. Katter ser antagelig best på litt lengre hold – fra ca. en halv meter og lengre. Når en katt har sneket seg helt innpå et bytte eller en lekemus, er det værhårene og de øvrige sansene som tar over.

Kattens øyefarge bestemmes av genene på samme måte som hos alle andre dyr. Ulike mengder melanin – aminosyren som kontrollerer pigmentene i øyne, hud og pels – gir opphav til mange forskjellige øyenfarger. Ville katter har vanligvis lysebrune øyne, slik som den norske gaupa. Forvillede katter har også ofte denne øyenfargen. Øyenfargen hos tamme katter kan imidlertid variere fra grønn til gul, orange og kobberfarget.

Foto Pam Simon

Kattunger fødes med lukkede øyne, og de åpnes først syv til ti dager etter fødselen. I begynnelsen er kattungenes øyne blå, men fra de er rundt seks uker gamle begynner den virkelige øyenfargen å tre frem. Noen rasekatter beholder de blå øynene også etter at de har blitt voksne, som for eksempel Ragdoll og Siameser.

I sjeldne tilfeller kan en katt ha ulik farge på øynene – Heterokromi. Dette forekommer også hos mennesker og andre dyrearter og er vanligvis arvelig, men kan også skyldes sykdom eller skade. Den medfødte varianten av heterokromi er mer vanlig i enkelte katteraser, som Siameser og Britisk Korthår.

Kilder: Agria, Øyesenteret, Felineliving.net, catster, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke

Kattens første år

Du har fått et lite pelskledd nurk på rundt 12 uker inn i livet ditt, og nå skal dere i fellesskap legge grunnlaget for et langt og hyggelig liv sammen. Men hva kan du forvente av dette første året, og hva må du tenke på og følge opp?

Fire små tabby kattunger i et håndkle-
Foto: David Mark

Utvikling av psyke og fysikk
Kattungens første leveår er kritisk for utviklingen av psyke og fysikk. Når kattungen flytter inn hos deg er det mye som er nytt for den, og den bør tas imot i rolige og kontrollerte omgivelser. Om du har barn i huset er det viktig å forklare dem at kattungen trenger fred og ro for å kunne finne seg til rette i det nye hjemmet sitt.

De første dagene trenger kattungen nærhet og trygghet i den nye familien, og det er lurt å introdusere små deler av huset eller leiligheten av gangen, og så utvide området gradvis. Pass på at huset er ‘kattungesikkert’ – kattunger er nysgjerrige og vil gjerne utforske små åpninger og de vil tygge på alt – de kan fort skade seg om huset ikke er tilrettelagt. Vaskemaskiner, tørketromler og mikrobølgeovner bør sjekkes før de settes i gang og varme kokeplater bør passes på. Pass også på å sikre åpne vinduer slik at ikke kattungen kan komme seg ut, og vær obs så den ikke kommer i klem i når du lukker døren.

Tricolor kattemor  med sine fire små kattunger.
Foto: david diaz

Alt nødvendig utstyr bør være på plass før kattungen kommer – kattedo, mat- og vannskål, transportbur og klatrestativ/kloremøbler. Har du en annen katt eller hund fra før, er det viktig at introduksjonen av den nye kattungen skjer gradvis og på dyrenes egne premisser. Husk at barn må lære å respektere katten. Katten bør ha fred ved matskålen, på toalettet og når den sover.

En leken liten kattunge er vanskelig å motstå, og det er viktig at man setter av mye tid til å leke med den lille. Husk imidlertid på at hender ikke er leker! Det er fort å glemme så lenge kattungen er liten og hverken klorer eller biter særlig hardt, selv når den er på sitt ivrigste. Men lærer du katten dette tidlig ved å bruke lekepinner eller annet istedenfor hendene dine, slipper du mange år med biting og kloring fordi katten ikke har lært eller forstått at det ikke er god oppførsel.

En lys kattunge leker med en fjær.
Foto: 888LC

Kattungen vil bruke mye tid på å vaske og stelle seg, men mange katter trenger likevel hjelp med å stelle pelsen – spesielt langhårede katter som fort kan få floker. Det er derfor lurt å venne kattungen til å bli børstet, og de fleste katter setter stor pris på dette ekstra pelsstellet. Det kan derfor lønne seg å investere i en myk kattungebørste, og gjøre dette til en daglig kosestund.

Selv om de fleste katter ikke har behov for å få klippet klørne sine, kan det oppstå situasjoner senere i kattens liv der dette blir nødvendig. Det er derfor også lurt å venne kattungen til at du håndterer potene dens fra den er liten.

En katt i et transportbur.

Mange katter kan være vanskelige å få inn i reiseburet når man for eksempel skal til veterinæren. Det anbefales derfor at dette får stå fremme allerede fra første dagen kattungen flytter inn i sitt nye hjem. Sørg for at døren holder seg åpen eller fjern den helt. Legg et godt teppe inne i reiseburet og gjerne ett teppe over buret også, og plasser det et sentralt sted i huset der kattungen kommer til å oppholde seg mye. Legg gjerne noen godbiter inne i reiseburet nå og da slik at kattungen forbinder det med noe positivt, og oppmuntre kattungen til å bruke buret som en hule og en hvileplass. Eventuelle barn bør få beskjed om at kattungen skal få være i fred når den er i reiseburet.

Tenner

Kattungen har melketenner frem til den blir 4-6 måneder gammel, og ved 6 måneders alder skal alle melketennene ha blitt erstattet av permanente tenner. Dersom du mistenker at ikke alle melketennene har falt ut, bør du få sjekket dette hos en veterinær da det kan ha betydning for hvordan bittet til katten utvikler seg.

Det er lurt å venne kattungen til å pusse tenner fra den er liten, da 80% av katter får tannproblemer i løpet av livet. Daglig pussing av tennene forhindrer plakk og tannstein for en katt på akkurat samme måte som for oss mennesker, og det er derfor en god investering for fremtiden. Du kan bruke en myk babytannbørste eller mikrofiberklut som kan settes på fingeren og en tannkrem tilpasset katter. Veterinæren eller dyrebutikken hjelper deg med å finne riktig utstyr.

Kattetenner
Foto: Mirko Sajkov

Vaksinering

Mange kattunger har fått første vaksine før de flytter til nye hjem, og da skal neste vaksine gis fire uker etter den første for at kattungen skal være godt nok beskyttet. Om kattungen ikke allerede er vaksinert, anbefales det at den første vaksinen gis ved 12 uker og den andre ved 16 ukers alder. Vaksinen beskytter mot de viktigste kattesykdommene kattungen kan tenkes å utsettes for – kattepest og katteinfluensa. Etter disse to første vaksinene, skal katten re-vaksineres hvert år.

Ormekur

Kattungen skal allerede ha fått flere ormekurer i løpet av sine første leveuker, og den du overtar kattungen fra skal gi opplysninger om dette. Det er anbefalt at ormekur gis når kattungen er 2-3 uker, og deretter ved avvenning. Deretter skal ormekur gis ved behov – en utekatt bør få ormekur 3-4 ganger i året, mens en innekatt kun trenger ormekur om det er påvist orm i avføringen. Katten må ha årlige helsesjekker for å få resept på ormekur, og det er viktig at dosen er tilpasset kattens vekt.

ID-merking

Om du har adoptert din kattunge fra en dyrevernorganisasjon eller kjøpt den fra en oppdretter, vil den antagelig allerede være ID-merket innen du overtar den. Hvis ikke, anbefaler vi på det sterkeste å ID-merke kattungen så raskt det lar seg gjøre. ID-merkingen gjøres ved at en liten mikrochip legges under huden mellom skulderbladene til kattungen. Denne chip’en inneholder et unikt ID-nummer som registreres i DyreID sitt register samt hos din veterinær. Dersom kattungen i løpet av livet skulle komme på avveie, vil denne mikrochippen gjøre det mulig å spore den tilbake til deg og det er en mye større sjanse for at du får katten din tilbake.

Kastrering

Det anbefales at både hunnkatter og hannkatter kastreres for å unngå uønskede kattunger. En kastrert hunnkatt vil heller ikke få livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene, og risikoen for svulster i jurene minimeres. Kastrerte hannkatter blir ofte roligere og holder seg nærmere hjemmet, og det er mindre sjanse for uønsket atferd som spraying/markering og slåsskamper med andre hannkatter. Kattungen kan kastreres fra den er 12 uker gammel, så lenge vekt og allmenntilstand tilsier at det er medisinsk forsvarlig.  Katten bør kastreres innen den er 6 måneder gammel. Du kan lese mer om hvorfor du bør kastrere katten din her:
Hvorfor kastrere katten?

En katt på operasjonsbordet

Forsikring

Dyrenes Hus anbefaler alle å forsikre familiedyrene sine, og din nye kattunge bør ikke være noe unntak. Forsikring gir en økonomisk trygghet som igjen kan føre til rask behandling i tilfelle sykdom eller ulykke. Det finnes mange forsikringsselskap som tilbyr forsikring av katt, og vilkårene varierer – undersøk derfor hvilken forsikring som passer deg og din katt best. Mange forsikringsselskaper gir rabatt dersom katten er ID-merket.

Årlig helsesjekk

Det er viktig å komme inn i en god rutine med årlig helsesjekk hos veterinær, og denne kombineres vanligvis med den årlige re-vaksinasjonen. Da blir katten sjekket grundig fra værhårene til haletippen, og eventuelle helseproblemer kan oppdages på et tidlig stadium.  Du kan lese mer om hvorfor den årlige sjekken er så viktig her: 
Hvorfor årlig helsesjekk

Hva skal kattungen spise?

En kattunge (fra 0 – 1 år) har større energibehov enn en voksen katt, og bør derfor få spesialtilpasset fôr (kattungefôr) Den skal alltid ha tilgang på vann og tørrfor, og den kan med hell også få våtfôr daglig, da det sikrer at den får i seg nok væske.

Det finnes et mylder av forskjellige fôrmerker der ute, og for å hindre at kattungen vokser opp til å bli en kresen katt, kan du gjerne variere på hva du gir den å spise. Det kan komme til nytte senere i kattens liv om den må få spesialfôr på grunn av sykdom eller yndlingsfôret går ut av produksjon. Husk bare på at katten er en ren kjøtteter, så sørg for å velge fôrtyper som hovedsakelig er basert på kjøtt og kjøttråvarer.

Husk også at kattungen ikke skal ha melk, da katter mangler det enzymet som spalter laktosen i melken og derfor faktisk er laktoseintolerante. Les mer om kattens matvaner og ernæringsbehov her: Kattens matvaner og ernæringsbehov.

En tigerstripet voksen katt spiser tørrfôr som ligger på bakken.
Foto: Surprise

Ute eller innekatt?

Her i Norge er det vanlig å ha katter som får gå ut og inn som de selv ønsker, og de aller fleste katter trives godt med det. Noen ganger er det imidlertid ønskelig å ha en katt som kun er inne – om man for eksempel ikke har et egnet og trygt uteområde, katten skal brukes til avl eller rett og slett ikke trives utendørs. De fleste katter kan trives godt som innekatter, men det krever mye av deg som eier for å tilby innekatten et hjem som er stimulerende nok slik at katten har mulighet til å utfolde seg og leve ut sin naturlige adferd.

En kattunge har ingen stedsans før den er ca 9 måneder gammel, og kan lett gå seg bort. Den bør derfor aldri være alene ute før den er minst 9 måneder gammel og den må selvfølgelig være kastrert før den eventuelt slippes ut.

Det kan være en fordel å ta med kattungen ut i sele dersom den tolererer det. Da kan den få bli kjent med området og med luktene og lydene i trygghet sammen med deg, og inntil den er gammel nok til å få prøve seg uten selen. De første gangene kattungen er løs ute, bør ytterdøren stå åpen så den kan løpe i trygghet dersom den blir skremt. Rop på katten ofte og gi den en godbit når den kommer, så blir den vant til å kalles inn og forbinder det med noe positivt.

Dersom katten etter hvert som den blir gammel nok skal få lov til å være ute alene, kan det være lurt å investere i en katteluke. Disse kan fås i mange prisklasser og modeller – fra de helt enkle til de mer avanserte som leser av kattens ID-chip og sørger for at bare kattene som tilhører ditt hus kan komme inn og ut.

Dyrenes Hus oppfordrer alle katteeiere til å holde kattene sine inne om natten, da dette minsker risikoen for påkjørsler og angrep fra ville dyr som reven.

Det er et stort ansvar å ta til seg en liten forsvarsløs kattunge, men med litt innsats og kunnskaper ligger alt til rette for at du og katten din skal få et langt, morsomt og lykkelig liv sammen!

Info om innekatt: Innekatt

Huskeliste:

  • Vaksinering
  • Ormekur
  • ID-merking
  • Kastrering
  • Forsikring
  • Årlig helsesjekk
Flyer med huskeliste om hva som må gjøres første året.

Kilder: Evidensia, Jesperpus, FOD, Kattehjelpen, Dyrekassen
Tekst: Heidi Stokke

Urinveisinfeksjon hos katter


Det er ganske vanlig for katter å få urinveisinfeksjon, men det er vanligst hos litt eldre katter. Da katter har ganske konsentrert urin, oppstår det lett infeksjoner.
Infeksjonen fører til hyppig vannlating som er smertefull for katten.

Det kan hende at katten mjauer ved vannlating, eller at den får et drag over ansiktet på grunn av smertene.

Bilde av en tigerstripet katt  som ligger med hodet på potene.
Foto: Charles Leslie



Tisser utenom kattetoalettet
Katter som plutselig har begynt å tisse inne utenfor toalettet kan være plaget av urinveisinfeksjon. Noen katter med infeksjon unngår kattetoalett og urinerer når de må. Da urinerer de f. eks på klær som ligger på gulvet eller på andre steder. Felles er at de tisser ofte og lite, og nesten uten varsel.


Symptomer

-De tisser oftere og mindre
-Det kan se ut som forstoppelse ettersom de «trykker»
-Katten har smerter ved vannlating
-Katten mjauer ved vannlating
-Oppførsel endres
-Det er blod i urinen
-Katten blir slappere, mindre appetitt
-Katten tisser ofte og lite
-Urinen kan ha en annen farge
-Katten vasker seg overdrevent mye
-Katten urinerer stående


Årsaker
-Urinsteiner
-Stress
-Bakteriell infeksjon
-For lavt væskeinntak (og for mye tørrfôr)


Forebygging

Vann
Ha alltid ha friskt vann til katten som du skifter ut ofte.Noen katter foretrekker større skåler med vann som helst settes et stykke unna maten. Når vannet står rett ved maten blir det fort skittent. Ha gjerne flere skåler med vann hjemme på forskjellige steder, ikke bare én skål.

Kattetoalettet
Plasser kattetoalettet på et sted der katten føler seg trygg, et sted som er rolig og privat. Noen katter foretrekker kattetoalett uten tak og føler seg tryggere i disse. Har du flere katter lønner det seg å ha flere kattetoaletter slik at alle føler seg trygge. Gjerne ett toalett mer enn det du har katter.

Bilde av en kattunge som ligger i en porselensvask
Foto: Karsten Paulick



Stress
Det kan være flere grunner til at katten opplever stress. Katter er vanedyr og har sine rutiner. Skjer det mye nytt hjemme kan dette påvirke katten i form av stress.

Har det skjedd nylige endringer i hjemmet? Er møbler eller kanskje kattedo flyttet?
En vanlig årsak til stress er familieforøkelse som en ny baby i huset eller en ny katt eller hund? Eller har det kanskje kommet en ny katt i strøket?

Prøv å tilrettelegge slik at katten er trygg der den holder til. Begrens området til katten til ett eller to rom for å gi den større trygghet.

Behandling

-Ved bakteriell infeksjon behandles infeksjonen med antibiotika.
-Ved krystaller i urinen må maten tilpasses. PH verdien må reduseres gjennom spesialfôr for katter med urinveisproblemer.
-Særdeles viktig er det med nok vann. Bruk gjerne drikkefontener som også er litt høyere enn vannskåler. Vask skålene og skift vann daglig.


Mistenker du en infeksjon; ta alltid med katten til veterinæren med en gang. Urinveisproblemer kan fort bli til en kronisk tilstand som belaster både katten og eieren.


Kilder: Firstvet, Agria, Zooplus.

Tekst: Lynn Moltzau

Taurin

Du har sikkert hørt at katten trenger kjøtt eller kjøttbasert mat, men vet du egentlig hvorfor? En av de viktigste grunnene er aminosyren taurin. Mangel på taurin kan for katter føre til dårlige tenner, dårlig pels, fertilitetsproblemer, blindhet og i verste fall død!

Foto: Anton Atanasov

Nervecellene som danner bildet i øynene til katten har et høyt innhold av taurin, men i motsetning til dyr som hunder kan ikke katten selv produsere taurin fra de andre aminosyrene i kroppen eller fra maten de spiser.

Om kattens fôr ikke inneholder nok taurin, vil disse nervecellene derfor etter hvert bli ødelagt og katten vil miste synet. Taurin er i tillegg nødvendig for å lage gallesalter som støtter fordøyelsesfunksjonen. Dette er viktig for fertilitet, kattungers vekst og kattens immunforsvar.

Foto: Anja

Taurinmangel kan også føre til utvidet hjerte og til slutt hjertesvikt.

Katten har vært kjøttetere i flere millioner år og det er antagelig derfor de har mistet evnen til å produsere taurin selv. De er spesialiserte kjøttetere, mens mennesker og for eksempel hunder er mer altetende. Kjøtt og fisk inneholder mye taurin, mens frukt og grønnsaker ikke inneholder noe av denne aminosyren.

I den kommersielle kattematens tidlige dager, visste man ikke hvor viktig taurin var for katter.  Den første kattematen som ble produsert innehold derfor alt for lite og endte opp med tusenvis av katteliv på samvittigheten.

At katten din får mangel på taurin er heldigvis relativt enkelt å unngå i dag, så lenge du sørger for at katten din får kattefôr av god kvalitet. Husk på at katten fra naturens side er et rovdyr og får næringen sin fra proteiner og fett. De har svært lite behov for karbohydrater.  En katt trenger to til tre ganger mer protein enn en hund, så du skal derfor aldri gi hundemat til katten. En katt kan heller aldri være vegetarianer!

Sørg for å velge fôrtyper som hovedsakelig er basert på kjøttråvarer. I det billigste kattefôret vil mye av innholdet komme fra vegetabilske kilder isteden for kjøtt, som er en dyrere råvare. De billigste merkene inneholder også ofte for mye salt.

Det er derfor ganske vanlig at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet hva gjelder kattefôr. For dyrefôr, akkurat som i menneskemat, er listen over ingrediensene oppført i fallende rekkefølge i forhold til mengden av den enkelte ingrediensen i det ferdige fôret, slik at du enkelt kan danne deg et bilde av innholdet.


Du kan lese mer om riktig fôring av katt i vår artikkel om Kattens matvaner og ernæringsbehov her: https://dyreneshus.no/2020/02/kattens-matvane-og-ernaeringsbehov/

Kilder: Forskning.no, nas.cc, Dyreklinikk.no, LAtimes, Agria, DinDyreklinikk

Tekst: Heidi Stokke

Innekatt

Her i landet er det mest vanlige å ha katter som både får være ute og inne, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med en ren innekatt.

Dyrevernorganisasjoner som Dyrenes Hus får inn katter som har levd et hardt liv ute inntil de blir reddet inn i varmen. Noen av disse må være innekatter på grunn av sin helsesituasjon. Disse kattene må holdes inne for å beskytte katten, for å forsikre seg at den får medisin til riktig tid og at den ikke utsettes for sykdommer som kan være alvorlig for en katt med dårlig immunforsvar. En annen grunn til at de er innekatter er for å beskytte andre katter mot smittefare. Slik unngår man at flere dyr lider unødig.
Det hender også at kattene ganske enkelt ikke er interessert i å være ute lengre. Kanskje bor man slik til at det ikke er trygt å slippe katten ut? For alle disse er det greit og også forsvarlig at de lever sitt liv som innekatter.

Foto: Toni Rosati

Det er mange sterke meninger om å holde en katt som ren innekatt, men dersom forholdene legges til rette er det ingenting som tyder på at en innekatt har dårligere livskvalitet enn en katt som har mulighet til å være utendørs. I tillegg vil katten være trygg for trafikkulykker, angrep fra andre dyr og ha mye mindre sjanse for å bli borte hjemmefra eller bli smittet av sykdommer.

Når det er sagt, er det viktig å huske på at det krever litt ekstra av deg som katteeier å ha en innekatt. Her er noe man bør tenke på før man skaffer seg innekatt:

Mosjon – Katten bør få gå fritt i hele boligen, og den bør ha rikelig med klatremøbler og klorestativer som stimulerer til lek og aktivitet. Det er i tillegg viktig at katteeier tar seg tid til en skikkelig lekeøkt med katten ett par ganger om dagen.

Det er viktig at katten får mosjon.
Foto: Pixabay

Underholdning – De fleste innekatter vil være alene hjemme store deler av dagen, og det er derfor bra katten kan få tilgang til utkikksplasser der den kan følge med på livet utenfor vinduene. Har man for eksempel mulighet til å sette opp et fuglebrett slik at katten kan følge med på småfuglene som kommer for å spise, er det gjerne populært.

Katter elsker å jakte. Ved å legge ut kattens tørrfor på ulike steder, gjerne litt i høyden, gir du katten en utfordring som blir en slags skattejakt. Du kan også kjøpe såkalte aktiveringsskåler i dyrebutikken som gjør at katten må jobbe litt ekstra for å få tak i maten sin.

Selskap – En innekatt bør ha selskap av en annen katt den går godt sammen med. De aller fleste katter trives best sammen med en artsfrende eller to, slik at de har noen å leke med og være sammen med når eieren ikke er hjemme. En katt som går alene kan bli deprimert og ensom og utvikle adferdsproblemer. Du kan også gjerne radioen på når du ikke er hjemme.

En innekatt bør ha selskap.
Foto: Dimitris Vetsikas

Veterinærtilsyn – Selv om innekatter har mindre risiko for å bli skadet og syke, er det viktig at katten får regelmessig veterinærtilsyn. Jevnlig helse- og tannsjekk er også viktig for en innekatt. De bør få årlig vaksine, på samme måte som utekatter. De kan fremdeles bli smittet via mennesker som har kommet i kontakt med smittestoffer. Du kan lese mer om hvorfor katter bør få årlig helsesjekk hos veterinær her:   https://dyreneshus.no/2020/03/hvorfor-arlige-veterinaerbesok/

Frisk luft – Det er utrolig viktig å sikre vinduer og eventuelt balkong slik at katten ikke kan komme seg ut. Det finnes flere typer produkter på markedet som kan brukes. Husk at katter kan komme seg ut gjennom overaskende små åpninger, som et vindu i luftestilling!
Katter kan komme seg ut av åpninger ikke større enn 4 cm.

Om man har en egnet veranda eller uteplass, kan man med hell bygge en sikret uteplass som også katten kan ha glede av. Det finnes en egen type kattenetting som kan brukes for å sikre at balkongen/uteplassen blir rømningssikker. Man kan også ganske enkelt lage tilpassede rammer av hønsenetting. Tenk også på at uteplassen/terrassen må sikres fra oven, slik at katten ikke kan klatre ut.  

Det er viktig at katten får frisk luft, uteplasser, vinduer og dører må sikres.
Foto: monicore

Et annet alternativ er å lære opp katten til å gå i sele – det sikreste er da den typen sele som ser ut som en liten vest.

ID-merking og kastrering – Selv om katten bare skal være inne, kan uhell skje og katten kan klare å komme seg ut. ID-merking er derfor en ekstra trygghet som kan bidra til at katten kommer til rette igjen.

Kastrering hindrer ikke bare uønskede kattunger dersom katten skulle komme seg ut, men sørger for at hunnkatter ikke får livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene.
Det minsker også risikoen for jursvulster. For hannkatter vil kastrering kunne gjøre katten roligere som minsker sannsynligheten for at katten vil spraye/markere revir – noe som er en illeluktende affære. Du kan lese mer om kastrering her: https://dyreneshus.no/2020/04/hvorfor-kastrere-katten/

Akkurat som oss mennesker, er katter selvstendige individer med sin egen personlighet. Noen katter vil derfor trives bedre som innekatter enn andre. Om du ønsker å skaffe deg en rasekatt, så sett deg inn i de aktuelle rasenes behov og gemytt for å finne ut om du vil kunne tilby katten det den trenger for å kunne leve et godt liv som innekatt.
Om du adopterer fra en dyrevernorganisasjon, vil organisasjonen kunne hjelpe deg med å finne den rette katten.

Kilder: Norsk Huskattforening, FOD, Katteelskere.com, Evidensia

Tekst: Heidi Stokke

Hvorfor kastrere katten?

Visste du at det antas å finnes mellom 50 000 og 100 000 hjemløse katter i Norge?
Alle disse hjemløse kattene har en gang hatt ett hjem, eller er etterkommere av katter som har tilhørt noen. De hjemløse kattene lever korte liv preget av sykdom, skader og lidelse og de rekker gjerne å bringe til verden flere kull med kattunger som fødes inn i en vanskelig og usikker tilværelse før en altfor tidlig død.

Den beste måten å hindre at antallet hjemløse katter stiger, er å kastrere katten sin, og den eneste konkrete, mulige ulempen med kastrering – uansett om det gjelder hannkatt eller hunnkatt, er en tendens til vektøkning hos katten. Dette kan lett kontrolleres dersom man som katteeier holder øye med kattens matinntak og vekt.

Foto: Pixabay


Dessverre finnes det ett par hardnakkede myter om kastrering av katter;

Myte: Hunnkatten må få et kull med kattunger før hun kastreres.
Dette har ingen vitenskapelig begrunnelse, og katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk.

Myte: Det er dyreplageri å kastrere hannkatter.
Dette stemmer ikke. Katten kommer seg raskt etter inngrepet, og det er mindre sjanse for at katten i etterkant vil kommer i slosskamp med andre katter, streifer langt hjemmefra og markerer revir.

En kjønnsmoden, ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt kan i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man i teorien kunne ende opp med over 89 millioner katter. Hovedgrunnen til at det ikke blir så mange katter som dette, er at en stor andel av kattene ikke overlever lenge. Kastrering forhindrer at mange katter lider og dør av sult, kulde, skader og sykdom.

I tillegg til at man unngår uønskede kattunger, sikrer kastrering at en hunnkatt ikke vil få livmorbetennelser eller cyster på eggstokkene. Kastrering minimerer også risikoen for jursvulster. Hunnkatten slipper å gå på p-piller, som gir økt risiko for utvikling av ondartede jursvulster og livmorbetennelse. P-piller er forøvrig ikke et sikkert prevensjonsmiddel for katt – katten kan kaste opp eller spytte ut pillen når du ikke ser det.

Kastrering av hannkatter gjør at deres seksualdrift og atferd som henger sammen med denne atferden opphører. Det gjør at en kastrert hannkatt gjerne er roligere, holder seg nærmere hjemmet sitt, noe som minsker sjansen for at katten blir borte eller utsatt for en ulykke, og at katten vanligvis ikke havner i slagsmål med andre katter.
I tillegg minsker det sannsynligheten for at katten vil spraye og markere sitt revir – noe som er en illeluktende affære! En kastrert hannkatt kan selvfølgelig heller ikke bli opphav til uønskede kattungekull.

Foto: Jessica Lewis


Å kastrere en hunnkatt vil si at veterinæren opererer bort eggstokker og livmor mens katten er i full narkose. Inngrepet gir noen sting på magen, og katten vil få en skjerm eller body for å hindre at hun slikker på operasjonssåret. Hun vil være relativt pigg igjen etter ett par dager, og stingene fjernes etter ca 10 dager, med mindre hun er sydd med den typen sting som forsvinner av seg selv. Tidligere var det vanlig å sterilisere hunnkatter. Ved en sterilisering blir kun egglederne hos katten kuttet, og katten beholder da sin kjønnsdrift.

Kastrering av hannkatt gjøres ved at testikler og bi-testikler tas bort. Pungen blir ikke sydd igjen etterpå, men får gro sammen av seg selv. Selve inngrepet gjøres vanligvis mens katten er i full narkose, og katten vil normalt være pigg igjen etter en til to dager.


Vær oppmerksom på at en katt som har fått beroligende medikamenter eller har vært bedøvet, har problemer med selv å holde varmen. Den kan også være ustø på bena og sjangle .Pass derfor på at katten har det varmt og trygt i etterkant av operasjonen og at du sikrer rommet slik at den ikke kommer til skade. Begrens løping, hopping og leking den første tiden. Dette gjelder spesielt for hunnkatter, da kastrering er et større inngrep for en hunnkatt enn en hannkatt. Følg ellers instruksene du har fått av din veterinær.

Både kastrering av hannkatt og hunnkatt er rutineinngrep for de aller fleste veterinærer og kan gjøres fra katten er ca 12 uker gammel. Dersom kattens vekt og øvrige helsetilstand tilsier at det er forsvarlig. Kastrering bør gjøres innen katten er 6 måneder gammel, og katter som enda ikke er kastrerte bør ikke få lov til å være utendørs alene.

Husk også på at ved å kastrere katten din, er du med på å øke kattens status i samfunnet. Kastrering bidrar til at det blir færre kattungekull og dermed vanskeligere å få tak i en katt. Forhåpentligvis vil dette på sikt føre til at det blir slutt på at katter gis bort gratis. I de flestes øyne har noe man må betale for en høyere verdi og det vil forhåpentligvis føre til flere ansvarlige katteeiere.

Kilder: Evidensia, Agria, Dyrebeskyttelsen Norge, Mattilsynet

Tekst: Heidi Stokke

Klamydia hos katt

Akkurat som mennesker kan også katter få Klamydia og det kan være en svært plagsom sykdom. Bakterien som gir klamydia hos katt: Chlamydophila felis, har tilpasset seg kattedyr og risikoen for smitte mellom katt og menneske er derfor så godt som ikke-eksisterende.

Hos katter er ikke klamydia en kjønnsykdom men gir hovedsakelig symptomer i øynenes slimhinner. Katter kan være smittebærere av Chlamydophilia Felis uten å ha noen symptomer, og siden smittsomheten er høy, kan sykdommen lett smitte fra katt til katt – særlig i husholdninger der flere katter bor sammen.

Ofte mistenker man først at katten har fått en vanlig øyekatarr i ett øye, men i løpet av en uke sprer plagene seg til det andre øyet. Det vil renne klar væske fra øynene, det hvite i øynene hovner opp og er smertefullt for katten. Katten har gjerne allikevel god allmenntilstand, men kan også hoste og nyse.

Bakterien Chlamydophilia Felis utskilles først og fremst i øyevæsken til syke katter, men kan også finnes i kattens vagina og endetarm. Smitten skjer hovedsakelig gjennom direkte kontakt mellom katter. Den kan også være luftbåren over korte avstander og kan smitte via utstyr som mat og drikkeskåler.

Klamydia kan smitte via mat og drikkeskåler.
Foto: RitaE

Kattunger kan smittes under fødselen dersom moren har klamydiabakterier i vagina. Det kan ta mellom tre dager og to uker fra katten smittes til symptomene viser seg.

Om du har mistanke om at din katt kan ha fått klamydia, er det viktig at du tar katten med til veterinæren!

Diagnosen stilles ved hjelp av symptomene katten viser og gjennom prøver som påviser smittestoffene. Klamydia kan behandles med antibiotika. Har du flere katter i huset bør alle kattene behandles samtidig. Behandlingen av Klamydia går over 4 uker.  Uten behandling er klamydia vanskelig å bli kvitt og blir svært plagsom for kattene selv om den ikke er dødelig i seg selv. Heldigvis er bakteriene følsomme for vanlige vaskemidler, så god rengjøring og lufting er viktig.

Behandlingen bør avsluttes med at alle katter i huset vaksineres. Vaksinen skal gjentas hvert år. Vaksinen gir ikke full immunitet, men den vil kunne lindre symptomene dersom katten skulle bli smittet igjen.

Kilder: Potespor i hjertet, Icatcare.org, Agria

Tekst: Heidi Stokke

Hvorfor årlige veterinærbesøk?

På tross av at det finnes mange flere katter enn hunder i landet vårt, er det flest hunder som kommer jevnlig til veterinæren.

Det kan være mange grunner til at katteeiere generelt drar sjeldnere til veterinær enn hundeeiere – for en del har hunden høyere status som familiedyr enn katten.

Foto: Magda Ehlers

Katter er flinke til å skjule skader eller sykdom, og mange synes det er utfordrende å få katten inn i reiseburet. Det er også færre katter enn hunder som er forsikret, så kanskje er bekymring for dyre veterinærregninger en del av årsaken.

Anbefalingen fra veterinærene er klar – katten bør til regelmessig helsesjekk hos veterinær minst en gang i året. For eldre katter, eller katter med kroniske sykdommer bør besøkene være hyppigere.

Foto: PublicDomainPictures

Ved en helsesjekk vil veterinæren se over hele katten – fra haletippen til værhårene – og se etter tegn på skader eller sykdom.
Ørene blir sjekket for parasitter og midd, og tennene sjekkes for tannsten eller tegn på tannsykdom som dessverre er vanlig hos katter, særlig etter hvert som de blir eldre. Hjerte og lunger sjekkes og kattens generelle helsetilstand vurderes.

Årlig vaksinering er viktig for å forebygge sykdommer som katteinfluensa, om du planlegger å ta med katten din utenlands må den vaksineres mot rabies.

Informer alltid veterinæren om endringer i kattens adferd, appetitt, toalettvaner og annet som kan gi en indikasjon på kattens generelle helsetilstand.

Mange helseproblemer hos katt kan heldigvis behandles godt ved hjelp av små endringer i livsstilen eller ved bruk av medisiner. Når din katt jevnlig er til kontroll hos veterinær er sjansen stor for å oppdage potensielle helseproblemer tidlig slik at katten kan få hjelp.
Dette kan også forebygge større veterinærutgifter når sykdommer blir behandlet i tide. Men best av alt- du hjelper katten din ved å sjekke kattens helsestatus jevnlig.

Din beste venn fortjener en årlig helsesjekk!

Kilder: Dyreklinikk.no, Purina.

Tekst: Heidi Stokke

Tegn på smerter hos katter

I naturen er små katter byttedyr, og de fleste katter er derfor eksperter i å skjule smerte som en del av sitt naturlige forsvar. Katteeiere må være ekstra oppmerksomme på kattens kroppsspråk og oppførsel for å kunne fange opp tegn på at katten har smerter og trenger hjelp. Dette gjelder særlig kroniske smerter som ofte feilaktig tolkes som tegn på alderdom.

Smerter hos katt kan skyldes akutt sykdom, skade og kroniske sykdommer, men kan også inntreffe etter kirurgiske inngrep eller medisinsk behandling.  Måten informasjon om smerte overføres via såkalte ‘smertebaner’ til hjernen er lik for katter og mennesker. Man antar derfor at katter føler smerte på samme måte som mennesker gjør det. Men mens vi mennesker kan fortelle andre at vi har vondt og hvor smertene sitter, er katten avhengig av at vi kjenner tegnene på at den har det vondt og kan sørge for at den får nødvendig hjelp.

Foto: Linnea Herner

Hvordan kan du avgjøre om katten din har smerter?

Observer hvordan katten oppfører seg:
– Gjemmer den seg eller forsøker å beskytte et område på kroppen? Eller slikker eller biter den på en bestemt del av kroppen?

– Er den mindre interessert i omgivelsene enn vanlig?

– Sover eller hviler katten mer enn den pleier, eller er den mer tilbaketrukket enn vanlig?

– Har katten dårligere appetitt?

– Bruker katten en stol eller en annen gjenstand som hjelp for å hoppe opp på steder den tidligere enkelt hoppet rett opp på?

– Oppfører den seg aggressivt når du håndterer den eller virker irritert når andre dyr den kjenner kommer i nærheten av den?

– Tisser eller gjør katten fra seg utenfor kattekassen, eller har den vanskeligheter med å bruke kassen?

– Knurrer, freser, stønner eller skriker katten?

Observer kattens utseende:

– Er den matt i øynene

-Er de indre øyelokk synlige?

– Kniper den med øynene/myser?

– Er pupillene unormalt forstørret?

– Ser pelsen matt, ustelt eller rufsete ut?

– Har katten hatt et sår eller en skade? Om den har gjennomgått en operasjon, ser operasjonsstedet rødt eller betent ut?

Som mennesker, kan katter rammes av både akutt og kronisk smerte.

De indre øyelokk er ofte synlige når katter er syke.

Kjennetegn på akutt smerte er:

– Smerten oppstår plutselig

– Den kan variere fra mild til sterk smerte

– Den er forbigående

– Den har en hensikt, da den beskytter mot en potensielt mer alvorlig skade

– Den forsvinner når skaden er leget

– Den er vanligvis relativt lett å behandle

Kjennetegn på kronisk smerte er:

– Den kan vedvare etter at den opprinnelige smerteårsaken er borte, og blir da en sykdom i seg selv

– Den kan komme gradvis og har tilsynelatende ingen hensikt

– Den kan variere fra mild til sterk smerte

– Den er ofte forårsaket av en pågående sykdom eller aldersforandringer

 – Den kan behandles, men forsvinner ikke uten behandling

– Den kan variere over tid, og i perioder der smerten forverres kan katten ha behov for annen behandling eller tilleggsbehandling.

Dersom du mistenker at din katt har smerter eller har blitt skadet, bør du raskest mulig ta kontakt med veterinær. Husk at du aldri må gi smertestillende midler eller andre medisiner beregnet på mennesker til katten din!

Kilder: Evidensia, VetsNow

Tekst: Heidi Stokke

Kattens opprinnelse

I Norske hjem bor det ca 750 000 katter, og katten er det vanligste familiedyret i Norge.
Til sammenligning finnes det ca. 560 000 hunder. Men hvor stammer huskatten fra opprinnelig, og hvordan endte den opp i de tusen hjem?

Ca 10 000 år før vår tidsregning begynte mennesker å dyrke korn, og åkre og kornlagre tiltrakk seg store mengder med rotter og mus. Et kornlager fullt av smågnagere var et paradis for katter, og det tok nok ikke lang tid før bøndene så nytten av kattenes formidable jaktinstinkter. De første kattene som levde sammen med menneskene var antagelig ikke kjæledyr, men ble raskt tamme nok til at de foretrakk å holde seg i nærheten av mennesker og den enkle tilgangen på mat deres kornlagre representerte.

Foto: Zeeshan Clicks

Nyere forskning viser at tamkatten slik vi kjenner den i dag, oppsto i gamle Egypt og sørvest-Asia. Deres stamfar er den afrikanske villkatten, Felis Silvestris.

Disse tidligste tamkattene fulgte med når bøndene flyttet på seg, og via de gamle handelsrutene ble katter spredt over store deler av verden. I dag finnes det tamkatter på alle kontinenter med unntak av Antarktis, og katten er antagelig verdens mest utbredte kjæledyr.

At menneskene knyttet sterke bånd til kattene allerede tidlig i vår sameksistens, finnes det mange eksempler på. De fleste kjenner nok til den egyptiske gudinnen Bast/Bastet som ble avbildet som halvt kvinne og halvt katt, og de utallige kattemumiene som har blitt funnet i Egypt. På 1800-tallet fant faktisk britene så mange kattemumier i at et britisk firma kjøpte 180 000 av dem som ble malt opp og brukt som gjødsel i jordbruket!

I Japan var det kattenes jobb å vokte Buddhistiske skrifter som ble transportert via skip fra Kina, og de ble raskt populære i figurer i både eventyr og skrekkhistorier. Du har kanskje sett de japanske figurene av vinkende katter som er populære i japanske restauranter her i landet? Maneki-Neko skal bringe hell og rikdom til sin eier, og er også populær i Kina.

Foto: Carla Burke

I India ble katten opprinnelig ønsket velkommen på grunn av sin evne til å holde skadedyr og slanger unna. Og i det indiske eposet Mahabharata nevnes en katt ved navn Lomasa. Noen mener at historien om katten med støvlene stammer fra et gammelt indisk eventyr.

I Midtøsten var Islam en kattevennlig religion, og Muhammed selv gjorde det forbudt å skade eller drepe katter. Hans yndlingskatt var Muezza som hadde for vane å legge seg til å sove på bønnekappen hans. Så glad var han i Muezza, at han ved en anledning kuttet løs erme på bønnekappen som katten sov på, heller enn å forstyrre søvnen hennes.

Nyere forskning indikerer også at våre nordiske vikinger kan ha hatt med seg katter på sine skip for å holde rotter og mus unna! Katten er jo også en tilbakevendende figur i Norrøn mytologi – blant annet ble vognen til kjærlighetsgudinnen Frøya trukket av to katter.

Foto: Freya by Johannes Gehrts

I middelalderens Europa ble kattene demonisert og sett på som forbundsfeller med hekser og djevelen selv, og mange ble drept i et forsøk på å hindre spredningen av ‘ondskap’.

Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens gener for å finne svar på hvordan de endte opp i et så nært forhold til oss mennesker, og de har funnet en spesiell endring i genene som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Dette støtter teorien om at kattene har blitt tamme fordi mennesker gav dem mat og oppmerksomhet. De temmet seg altså egentlig selv og til egen fordel.

Foto: Markus Bieck

Forøvrig er det liten forskjell på genene og fysiologien til ville og tamme katter, og det er ikke før i moderne tid vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre. Trolig er dette fordi katten hele tiden har hatt den egenskapen vi har ønsket oss hos den – evnen til å jakte på mus og rotter, og holde hus og avling fri for skadedyr. Hos hunden har vi derimot bevisst avlet fram spesielle egenskaper til bestemte formål som jakt, det å trekke en slede eller være gjeterhund.

Flesteparten av tamkattene i Norge i dag, holdes nok mest for selskapet og kosens skyld, men dypt inne i selv den mest kjælne sofapus finnes skyggene av en ekte villkatt med en lang og spennende historie.

Kilder: International Cat Care, Mattilsynet, Forskning.no, Smithsonian Magazine, NTB, Catster

Tekst: Heidi Stokke