fbpx

Støy skader livet i havet

Visste du; at i tillegg til overfiske og klimaforandringer, kan vi legge til lydforurensning på listen over det som truer natur- og dyrelivet?

Lyd forplanter seg lengre og raskere i havet. For havpattedyrene har det blitt vanskeligere å navigere og kommunisere med hverandre – de blir overdøvet av blandt annet støy fra skip, sonarer, seismiske undersøkelser og undervannssprengninger.

Humboldt Penguin (Spheniscus humboldti) also termed Peruvian Penguin, or Patranca, swimming in the clear water.

Sjødyr baserer seg mye på lyd for å kunne navigere. Når havet fylles med lyder fra menneskelig aktivitet blir det vanskeligere for dyrene å skille lyder.Støyen driver dyrene vekk fra deres leve- og jaktområder. Det blir vanskeligere for dem å sosialisere, og støyen kan være med på å forstyrre og ødelegge hørselen deres.

Der visse dyr kan lære å unngå områder med mye støy, f. eks skipsrutene, er det vanskeligere for virvelløse dyr som krabber og dyreplankton, som ikke er veldig mobile.

Hermit crab on beach at Seychelles

På bakgrunn av resultatene av en ny undersøkelse konkluderer 25 vitenskapsfolk med at det er behov for å regulere støyen i havområdene bedre. De mener at regjeringer og organisasjoner må ta ansvar for å redusere støyen. En stor del av studien går derfor ut på å forslå initiativer der støyen kan minskes. Forslagene går blant annet ut på å få mindre støyende skipsmotorer, regulering av skipsruter og seilehastighet.

Forskerne mener det må bindende internasjonale traktater til for å få til endringer.  

Kilder: videnskab.dk, sciencemag.org og aftenposten.no
Tekst: Lynn Moltzau

Skal vi ha båndtvang på katter?

Katter utgjør en faktisk trussel mot fuglelivet og det er et reellt problem. I følge Norsk ornitologisk forening dreper de ca. 7 000 000 fugler årlig, i tillegg til smågnagere, ekorn, småfugl, reptiler, amfibier og større virvelløse dyr.

bengal kitten and harness in front of white background

Men i debatten om hvor mange fugl katter tar, må vi også ta i betrakning vår egen innvirkning på naturen og hva vi kan gjøre som er forebyggende..Vi tillater hogst i hekke og yngletiden. Som oftest er det såkalt flatehogst. Alt av trær fjernes i et område og livsgrunnlaget for alle, ikke bare fugler- forsvinner i områdene. Skogsmaskinene jobber døgnet rundt gjennom hele året og utsetter flora og fauna for store påkjenninger.Cirka halvparten av artene på rødlisten lever i skogen og har skogbruk som hovedtrussel.

Recently clear cut rainforest, Hoh Rainforest, Olympic NF

I tillegg har vi utbygning av veier, industriområder, boligområder og vindkraft. Med den forurensning det medfører på land og i vann (inkludert lydforurensning som kan virke forstyrrende for dyrelivet) Vi spiser oss inn på dyrenes områder og fjerner mer og mer av deres livsgrunnlag.

Windmills for electric power production. Arctic View, Havoysund, Northern Norway aerial photography.

Om vi nå innfører obligatorisk kastrering og ID-merking av alle katter som ikke skal brukes for avl, vil vi ha redusert antallet katter i Norge. Studier viser at katter som får mer kjøtt i maten, jakter mindre. Hvis vi i tillegg leker med katten minst ti minutter daglig, vil det ytterligere redusere katters behov for jakt.

Det blir litt feil å bare se på kattenes innvirkning og gjøre katten til svarteper, uten å samtidig gjøre endringer i skogbruket og stille krav til katteiere.

Hvorfor har vi §15 i naturmangfoldsloven om den ikke tas hensyn til, og hvorfor får skogbruket et frikort her?

Vi bare lurer. Hva tenker du? Skal alle katter eller bare ukastrerte katter gå i bånd? Skal de få hele skylden eller skal vi ha litt sunnere debatt der vi diskuterer flere aspekter?

Kilde: https://www.birdlife.no/
Tekst: Lynn Moltzau

Verdensdagen for isbjørner

Isbjørnen er verdens største landlevende rovpattedyr, og er fra naturens side tilpasset et liv under tøffe forhold i arktiske strøk. Denne ikoniske bjørnen tilbringer en stor del av livet på isen, og er derfor helt avhengig av isdekket hav for å overleve. Den hvite, tette pelsen og det tykke fettlaget isolerer godt mot kulden, og gir god kamuflasje når isbjørnen sniker seg over havisen på jakt etter sel.

En isbjørn sitter i blått vann med overkroppen over vannet.

Den kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år, og er utbredt på Svalbard, i Russland, Øst-Grønland og Nord-Amerika. Det stadig varmere klimaet i Arktis gjør livet vanskelig for isbjørnen – områdene nord for polarsirkelen varmes opp over dobbelt så fort som resten av verden, og sjøisen i det Arktiske Hav går kraftig tilbake. En studie publisert i Nature i fjor, viser at isbjørnen kan være utryddet innen 2100.

En isbjørnmor med unge. Tett nærbilde der de har hodene tett sammen og ser mot venstre ut av bildet.
Isbjørn med unge

Selv om den globale oppvarmingen skulle bli begrenset til 2,4 grader, om lag en halv grad over målet fastsatt i Parisavtalen, vil det ifølge forskerne mest sannsynlig bare utsette isbjørnens utryddelse. Det er ikke de økte temperaturene i seg selv som er det store problemet for bjørnene, men tapet av havis som gjør det vanskeligere og vanskeligere for dem å jakte mat og å forflytte seg.

For hver dyreart som forsvinner, blir vår verden et fattigere sted. Men vi gir ikke opp håpet på at klimaendringene kan bremses og at det finnes en fremtid for isbjørnen! Og husk at vi alle kan bidra ved å gjøre vårt beste for å leve mer klimavennlig!

Kilder; Wikipedia, Nettavisen, Polarhistorie.no, WWF
Tekst: Heidi Stokke

Eldre katter fortjener også kjærlighet

Kattunger er morsomme og ganske så uimotståelige, men de fleste dyrevernorganisasjoner har også eldre katter som sårt trenger et nytt hjem. De eldre kattene blir ofte oversett til fordel for yngre og ‘søtere’ katter, men det er faktisk mange fordeler ved å adoptere en godt voksen katt!

Hos den voksne katten er personligheten tydeligere – vil du ha en skikkelig kosepus som helst tilbringer tiden i sofakroken sammen med deg, eller vil du ha en selvstendig og mer egenrådig katt? Hos en voksen katt vet du hva du får, mens gemyttet til en kattunge er mye mer uforutsigbart og kan endres etter hvert som katten vokser til. 

Bilde av hodet til en tigerstripet katt. Men hodet på skrå og blikket ned.

Har du små barn, bør du absolutt vurdere å adoptere en voksen katt heller enn en kattunge. Kattunger er skjørere enn fullvoksne katter, og kan lett bli skadet om de blir mistet når man bærer på dem, de kan komme i klem i døråpninger og bli tråkket på i vanvare. En eldre katt tåler mer, og har lært seg å unngå situasjoner der den kan komme til skade.

Eldre katter er også vanligvis mer tålmodige og setter større pris på å få kos, mens en kattunge sjelden har tålmodighet til å sitte stille for å bli kjælt med. Med en eldre katt vil du kunne få vite på forhånd om den trives sammen med barn, hunder, andre katter osv.

En voksen omplasseringskatt kan vanligvis få begynne å være utendørs etter fire uker, mens en kattunge ikke kan være ute uten tilsyn før de er minst 8 måneder gamle da stedsansen deres ikke er ferdig utviklet. 

En mann med rutete skjorte og kort blondt hår med lang lugg sitter i sofaen og drikker fra en kopp, ved siden av ham er et en voksen tigerstripet katt.

Å ha en kattunge i hus, er som å ha en rampete unge og du må rydde unna eller sikre pyntegjenstander og annet du ikke vil skal herjes med og regne med å finne kattungen hengende i stuegardinene nå og da. Kattunger krever i tillegg mye lek og aktivisering for å få utløp for all sin ungdommelige energi.

En voksen katt har rast fra seg, og selv om mange av dem fremdeles setter stor pris på å leke med eieren sin, går det ikke like hardt ut over møbler og inventar. I tillegg vil den voksne katten klare seg bedre alene hjemme mens du for eksempel er på jobb. 

En katt ligger opp ned på gulvet, nærbilde av hode til katten som er opp ned og ser rett i kameraet med grønne øyne og fine hvite værhår. Katten er en mørk tricolor.

Som med oss mennesker, kan katter få helseplager på sine eldre dager. Om du adopterer en seniorkatt fra en dyrevernorganisasjon, vil du få vite om katten har noen underliggende sykdommer på forhånd og kan ta en avgjørelse på om du har tid og økonomi til å håndtere dette. Helseplager kan selvfølgelig også oppstå på et senere tidspunkt, men dette gjelder like så mye for kattunger og yngre katter.

Alle katter, uansett alder, bør få jevnlig veterinærtilsyn, og i samarbeid med veterinær kan eventuelle helseplager håndteres på en god måte. Akkurat som oss mennesker, fortjener katten en god alderdom på tross av at kroppen kanskje etterhvert bærer preg av et langt liv levd. 

En rød og hvit katt ligger på kanten av en mur. Bak katten er det et grønt gittergjerde. slik som brukes i hager. Katten ser mot kameraet og har halvlukkede øyne. Den har rufsete ører og bærer preg av å ha levd et langt liv og hatt noen slosskamper.

En voksen katt vil sannsynligvis bli like knyttet til deg som en kattunge ville blitt, og fordi det er ekstra vanskelig å finne hjem til godt voksne katter gjør du en spesielt god gjerning med å åpne hjemmet ditt for en av dem.  

Mange av dem kan ha levd tøffe liv ute som hjemløse, og setter ekstra pris på et varmt, trygt og godt hjem. Andre har havnet på et hjelpesenter fordi den opprinnelige eieren deres døde, at de har blitt fraflyttet eller har kommet bort fra hjemmet sitt.

Uansett fortjener også eldre katter trygghet, varme og omsorg, og de har mye kjærlighet å gi!

Kilder: Dyrebeskyttelsen, The SprucePets, RSPCA
Tekst: Heidi Stokke

Smuglerhunder og ulovlig import av valper.

Man kan lures til å tro at hundene en finner på finn er fra Norge, men slik er det ikke alltid. Det selges mange smuglerhunder på finn og nylig har mattilsynet hentet inn 13 valper som er satt på isolat. Vi føler med familiene som har mistet sine kjære og som ennå ikke vet skjebnen til kjæledyrene sine, men sjansen for at de avlives er dessverre stor.


Regelverket ved import av kjæledyr fra andre land har vi for en veldig god grunn. Man vet ikke hva hundene kan bringe inn til landet av sykdommer. Rabies er en av sykdommene vi heldigvis har vært frie for hittil. Men med økt ulovlig import av smuglerhunder øker risikoen for at sykdommen også kommer hit. Dersom man blir smittet, og behandling ikke iverksettes før symptomer inntreffer, er rabies 100% dødelig for mennesker.

En mops står på parkettgulvet. Det er en søt valp som ser rett på deg.
Mops. Foto: Free-Photos 


Revens lille bendelorm/Dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) kan smitte fra gnagere i skogen til hund som erstatning for rev. Mennesket kan deretter få i seg smittefarlige egg av denne parasitten fra bl.a. hunder, eller fra rå bær/sopp som er forurenset med slike egg.

Dette kan være meget alvorlig for oss, og i verste fall føre til sykdom med dødelig utgang
Dersom parasitten introduseres i norsk fauna, kan det føre til en sterk begrensning av vår bruk av norsk natur. Parasittens smittefarlige egg er svært motstandsdyktige og kan overleve i minst ett år ute i naturen, slik at i infiserte områder vil det være forbundet med risiko å plukke bær og/eller sopp.

En chihuahua med potene opp på et bord. Sort hvitt bilde med bare hodet til hunden synlig. Ørene står rett opp og hunden ser litt til venstre.
Chihuahua. Foto: HG-Fotografie


I tillegg kan smuglerhunder ha vært utsatt for store lidelser før de kommer til landet og de kan ha levd under forferdelige forhold. Hundene kommer fra avlsfarmer, såkalte valpefabrikker der det eneste målet er å avle frem så mange valper som mulig på kortest mulig tid. Tispene blir grovt utnyttet og er fødselsmaskiner som føder valper flere ganger i året. Når de så tar fysisk og psykisk skade av den konstante påkjennelsen det er å gå gravid og ha valper kontinuerlig, blir de avlivet. Innavl og fokus på rasetypiske egenskaper kan også gi valpene medfødte skader. Selgerne betaler en veterinær noen euro for å stemple dokumenter, men dokumentene på smuglerhunder er så godt som alltid falske eller mangelfulle.

Når hundene føres inn over grensen blir bena ofte tapet sammen og hundene blir dopet ned for å holde dem rolige. Hundene gjemmes under seter og i hulrom. Mange dør under transporten til Norge eller blir så medtatt fra reisen at de må avlives.


Valpefabrikker er big business i fra Øst-Europa. Etterspørselen er stor og så lenge vi er villige til å betale for hundene vil det alltid være et marked. De vanligste hundene som smugles inn er små «motehunder» som mops, chihuahua og fransk bulldog.

En Fransk bulldog som er kjempesøt. Den ser rett på deg, er i sort hvitt med hvit bakgrunn og man skimter halsbåndet i bakgrunnen.
Fransk bulldog. Foto: jlvalente 

Sjekkliste ved kjøp:

  • Besøk oppdretter før kjøp, sørg for at du får de nødvendige vaksinasjonspapirene, hundepass og stamtavle.
  • Krev at hunden har en nydatert valpeattest og er grunnvaksinert.
  • Be om å få se valpenes mor.
  • Sørg for en god kjøpekontrakt.
  • Godta aldri ettersending av dokumentasjon.
  • Vær skeptisk til kjøp av hunder over nett.

Kjøp av smuglerhunder støtter en kynisk næring som påfører dyrene mye lidelse, ikke vær en del av problemet. Ikke fall for en «billigere» hund ved rask avgjørelse eller andre lokkemidler smuglerne bruker.

Ved mistanke om forsøk på omsetning eller innførsel av smuglede hunder bør du varsle Mattilsynet på 22 40 00 00.


Kilder: Matilsynet, Vg, Tv2, Hunden.no

Tekst: Lynn Moltzau


Jerven – et mystifisert rovdyr.

Jerven i Norge er ett av våre rødlistede rovdyr, noe som betyr at den er sterkt truet. Den kan bli inntil en meter lang fra snute til halerot og veier 8-20 kilo. Hannene blir tyngst. Jerven er tettbygd og kan minne litt om en bjørn. Den har et lite hode, små øyne, små ører og brede poter som bærer godt på snøen. Fargen på pelsen er mørk brun, nesten svart, men en lysere stripe på sidene. Jerven er det største mårdyret i Norge. Den har et ekstremt kraftig bitt, som kan knuse tykke bein og frossent kjøtt. Hovedføden for jerven er reinsdyr, og jerven var opprinnelig utbredt i alle områder hvor det fantes rein. I tillegg til rein spiser jerven også smågnagere, rev, hare, hønsefugl og sau. Jerven har god nytte av smågnagere som føde, og den får fram flest unger i gode smågnagerår.

Foto: Daniel Brachlow

Jerven er ikke en spesielt god jeger men kan nedlegge syke/skadde dyr. Den kan også ta sau og tamrein på beite. Den er en typisk åtselspiser, og spiser åtsler spesielt etter ulv og gaupe. Åtslene den ikke får spist med en gang gjemmer den på forskjellige steder.

Lisensfellingsperioden på jerv er fra 10 september til 15 februar. Stortinget (merk dere det) har bestemt at lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet i bestandsreguleringen av jerv. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er på 39 årlige ynglinger. De siste åra har bestanden av jerv ligget over dette målet. I årets lisensjakt på jerv har rovdyrnemndene gitt tillatelse til å skyte 140 dyr av en netto bestand på omtrent 300 jerv. Kvoten inkluderer hele 84 jervetisper. Før jaktsesongen startet i fjor høst var det 49 levende jervekull i Norge. I bestandsgrunnlaget har imidlertid nemndene inkludert 14 døde ynglinger, i alt 54 døde dyr. I stedet for å trekke fra de døde dyrene, la nemndene bruttotallet på 63 kull til grunn da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: litolka

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har myndighet til å fatte vedtak om hvor og hvordan ekstraordinære uttak av jerv skal settes i gang. Slike vedtak skal fattes i nær dialog med de regionale rovviltnemndene, og gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). På denne tiden av året, i februar-mars, føder jerven ungene sine i et hi. De dier moren i ni-ti uker, og tar sine første skritt utenfor hiet i slutten av april. (Hvis de kommer så langt).

På bakgrunn av ønsket om å effektivisere lisensfellingen er nye virkemidler forsøkt. Nå har imidlertid KLD tillatt bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn. Andre tiltak er knyttet til utvidet bruk av snøscooter.Deretter starter den – for mange – uetiske «jakten» hiuttak. For når det er snakk om UTTAK er dette et ord som ikke klinger så ille i manges ører som ordet DRAP. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Norge har tillatt hijakt på jerv i en årrekke. Våren 2020 ble 28 voksne jerver og 21 valper drept i 9 forskjellige hiuttak. I tillegg ble det i fem ynglehi kun funnet døde valper. Det var disse 54 døde dyrene som ble regnet med som del av jervebestanden da jaktkvoten ble bestemt.

Foto: Dennis Jacobsen

Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Ungene drepes først, deretter mor. Rovdyrbestandene holdes kunstig lave i Norge, og rovdyra får ikke mulighet til å fylle sine funksjoner i økosystemene. Rovdyr har nemlig viktige roller. De tar ut syke og skadde byttedyr, og er dermed med på å hindre sykdomsepidemier hos hare, rype, hjort, elg og andre dyr vi mennesker liker å spise.

En annen jaktform er bruk av jervebås. Regelverket for å ta i bruk dette er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Godkjente båser skal være merket med eiers navn og telefonnummer. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås. Det er flere steder ønsket å få bruke snøscooter for å lette arbeidet med å sjekke båsene.

Rovdyr og beitedyr i samme område betyr konflikt. Som oftest er det rovdyra som må bøte med livet når de har angrepet sau eller tamrein som blir sluppet ut på beite. Selv i nasjonalparker i Norge blir rovdyr felt dersom de tar beitedyr. I Trollheimen er jerven utryddet. Rovdyr gir store naturopplevelser for oss mennesker når vi er så heldige å oppleve dem i levende live. I tillegg til det viktigste argumentet for at vi skal ha rovdyr i Norge: Hvem er vi til å bestemme at en naturlig forekommende art skal utryddes?

Kilder: Rovviltportalen, Rovdata, WWF Norge, Politiet: Lisensfelling av jerv SABIMAs kronikk: Det årvisse jervemordet, publisert i Klassekampen 23.2.2015
Naturvernforbundet
Div. tidsskrifter

Tekst: Mona Smedsrud

DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL

Kjære medlemmer,

For å ivareta alles sikkerhet under den pågående pandemien har vi i år valgt å avholde årsmøtet digitalt. Av den grunn flyttes møtet fra den opprinnelige datoen som var 24. mars, til perioden 17. april – 24. april. Møtet holdes over 8 dager, så alle kan sette seg inn i sakene og stemme når det passer. Mer info om den valgte løsningen kan dere finne her: https://www.digitalearsmoter.no/for-medlemmer

EN mac book er oppslått og vi ser skjermen og tastaturet. PÅ skjermen står det: DIGITALT ÅRSMØTE 17. APRIL – 24. APRIL , møtet holdes over 8 dager. Det ligger en tigerstripet katt foran med en pote mot tastaturet.  Vi ser bare bakhodet med ørene og poten til katten.
Cat working on laptop. Adorable maine coon cat looking at blank screen of laptop, sitting on owners legs on bed.Copy space.Funny situation, cat freelancer in home. Phone photo

De som ikke har mulighet eller ikke ønsker å delta på det digitale årsmøtet, vil få muligheten til å stemme ved årets styrevalg pr. post, på samme måte som i fjor. Møteinvitasjon og mer informasjon sendes ut i posten i løpet av ett par uker. Frist for å melde innsaker er 31. mars.

Ta vare på hverandre, og vis hensyn!

Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro?

Bildet viser en ørn som står på gult gress på bakken. Venstre vinge er borte og det er blod der vingen er revet vekk av vindturbinene. Ørnen har hodet vendt mot kameraet og høyre vingen er foldet ut.
Ørnen på bildet ble raskt avlivet av en viltforvalteren på Smøla etter at den ble funnet drept av en vindturbin på i 2014. Fugler som ikke blir funnet, kan lide lenge før de dør. Likevel krever ikke norske myndigheter at det gjennomføres systematiske søk etter drepte og skadede fugler i vindkraftanlegg. Dette er norske myndigheters «grønne skifte».
Foto: Ulla FalkdalenPublisert etter avtale med fotografen.

Til tross for at det ikke blir foretatt systematiske søk, er det allerede funnet fem havørner drept av turbiner i vindkraftanlegg på Fosen, kunne Adresseavisen melde 18. januar i år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er den konsesjonsgivende myndigheten for vindkraftanlegg i Norge, stiller ingen krav om at drepte fugler registreres. Fosen Vind velger derfor å kaste drepte havørner rett i søpla, med full støtte fra Miljødirektoratet.

Jo Anders Auran, som er seniorrådgiver ved viltseksjonen i Miljødirektoratet, kan opplyse om at vindkraftselskap ikke trenger å varsle om drepte fugler. At fuglene blir sendt til et renovasjonsanlegg uten at de blir formelt registrert, og uten at det forskes på hva som har skjedd, «synes vi er en helt grei løsning i den her sammenhengen», sier han til Adresseavisen. Auran «peker på at fugl som ligger som dødt vilt er til sjenanse for folk flest». Det er ubehagelig for homo sapienser å måtte bevitne åtseletere i aksjon. Kanskje kan det også være «til sjenanse» å bli konfrontert med hvordan vi behandler andre arter?

Det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred, konkluderte Norsk institutt for naturforskning i 2020, i rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer». Det er ikke bare karbon i disse økosystemene. Et høyt antall arter lever der. En million arter står i fare for å bli utryddet og tap av naturarealer er hovedårsaken, advarte FNs naturpanel allerede i 2019. Tar Miljødirektoratet ansvar for truede arter?

Miljødirektør Ellen Hambro skriver i  Miljødirektoratets strategi for 2020-2025 at FNs bærekraftsmål skal være «den høye himmelen» for alt de gjør. Samtidig skal direktoratet være «demokratiets tjener og rådgiver», uavhengig av hvor godt eller dårlig dette demokratiet fungerer.

Hvis stortingsflertallet, i enighet med aktører som NHO, Norwea og Zero, aksepterer at havørn kvestes for et hyklersk grønt skifte, må Miljødirektoratet bare spille med, som om alt var i den skjønneste orden. Kan poetiske vendinger om høye himler dekke over drap på fredede fugler? Hva er «den høye himmelen» verdt, Ellen Hambro, hvis den ikke har plass til havørnen?

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/om-oss/strategier/miljodirektoratets-strategi/
https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2021/01/18/Fem-hav%C3%B8rner-drept-av-vindturbiner-i-Fosen-vind-anlegg-23312149.ece
https://www.fn.no/Nyheter/fns-naturpanel-menneskelig-aktivitet-truer-eksistensen-til-en-million-arter

Tekst: Christina Fjeldavi

Forny medlemskapet ditt for 2021

En liten påminnelse til deg som er betalende medlem; Forny gjerne medlemskapet ditt for 2021. Gjør en forskjell gjennom å støtte dyrene via medlemskapet ditt. Dyrene trenger oss mer enn noen gang. Dumping av dyr øker hvert år, tilfeller av grov mishandling avdekkes jevnlig og både rovdyra og husdyra våre trenger beskyttelse.

Søt liten kattunge sitter på bakken ved en vegg. Den ser søtt opp med hodet litt på skrå.




Vi trenger din hjelp til å kunne gjøre enda mer. Ved å fornye medlemskapet ditt støtter du vårt arbeid med å redde inn katter. Vi jobber hands on hele året med kattekolonier og innfangst av katter som har kommet bort.

Medlemskap koster kr. 350,- i året. Alle medlemmer får foreningens tidskrift Dyrenes Stemme tilsendt. Medlemskapet betales inn til konto 1503.53.42599. Merk innbetalingen med ditt navn, adresse og «medlemskontigent». Du kan også betale via Vipps. #54535

Månedsgiver:
Vil du bli månedsgiver setter du opp en avtale-giro i banken din med ønsket sum som betales inn til konto 1503.53.42599. Det er også mulig og betale månedlig via Vipps.

Takk for at du bryr deg om dyrs velferd og gjør en forskjell!

Nærbilde av en kattunge med hvit og rød pels som sover på et grått pledd.

Strengere smittevernstiltak

I dag har det kommet nye smittevernstiltak. Vi i Dyrenes Hus tar helse, hygiene og smittevernstiltak på alvor og har derfor innført inntaksstopp av utstyr og mat fra private donasjoner. Vi setter alltid stor pris på donasjoner og henter mer en gjerne donasjoner igjen når smittefaren har avtatt.

Bilde av medisinske munnbind i blått og hvitt.

Ta vare på dere selv og vær forsiktige.

Jaktsesong for Norges eneste ville kattedyr.

1. februar starter gaupejakta her i Norge. På tross av at gaupa, som våre andre store rovdyr, er en sterkt utrydningstruet og rødlistet dyreart. I 2020 ble det registrert 66,5 ynglinger her i landet, og dermed er antallet ynglinger for første gang på åtte år så vidt over stortingets vedtatte bestandsmål på 65 årlige ynglinger. Det burde være grunn til optimisme og glede på gaupas vegne, men resulterer isteden i en kvotejakt på hele 82 dyr.

‘Vi åpner nå forsiktig for kvotejakt for å forhindre skade på beitedyr i de to nordligste fylkene. Målet er at bestanden holder seg på Stortingets bestandsmål, slik at rovviltnemnda kan ta over forvaltningsansvaret. En lav kvote gjør det også enklere å iverksette skadefelling ved behov’, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Gaupebestanden ble i 2020 beregnet til cirka 393 dyr i Norge. Dette var før kvotejakta i 2020 som sørget for at 53 gauper mistet livet, i tillegg til 6 gauper som døde i områder det ikke var åpnet for jakt. Fellingstillatelse på 82 dyr kan overhodet ikke regnes som ‘forsiktig’.

Gaupa (Lynx lynx) blir kjønnsmoden i 2-3 års alderen, og en gaupemor får vanligvis 2-3 unger per kull. Snittalderen for gauper som lever vilt er kun 4-5 år. Det sier seg da selv hvor sårbar bestanden er i forhold til å reprodusere seg, spesielt når de blir utsatt for så store uttak som det er lagt opp til i år. Gaupejakta er en stor trussel for overlevelsen til Nordens eneste viltlevende kattedyr. Skal vi sikre at gaupa får ha sin naturlige plass i Norsk natur også i fremtiden, må bestandsmålet økes og jakten stanses!

Gaupa er lett gjenkjennelig med sin sortflekkede pels. Om sommeren er den rødgrå, mens den blir mer gråhvit i fargen om vinteren. Ytterst på de spisse ørene har gaupa karakteristiske svarte hårdusker og halen er kort med svart tupp. Den har kraftig kinnskjegg og lange ben som ender i store poter med klør som kan trekkes inn på samme måte som en tamkatt. De store potene fungerer omtrent som truger om vinteren.

Som de fleste kattedyr, er gaupa en skikkelig akrobat og kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i luften. Den har en kraftig kroppsbygning, kan bli 120 cm lang fra snute til halespiss og 60 -75 cm høy. Hunngauper veier opptil 17 kg, og hanngauper opptil 25 kg.

Gaupa lever hovedsakelig i de nordlige delene av Eurasia – fra Skandinavia til Sibir. I tillegg finnes det spredte forekomster av gaupe i Sentral- og Øst-Europa. Den lever i løv- og barskog over hele landet vårt med unntak av Vestlandet, og trives godt i bratt og ulendt terreng. Revirstørrelsen varierer veldig, en hunngaupe med unger vandrer vanligvis i et område på ca. 500 kvadratkilometer, mens enslige hanner kan ha opptil tre ganger så store revir.

I første halvdel av 1800-tallet var gaupa utbredt over store deler av landet. Etter at det ble innført skuddpremie på kattene i 1845 ble bestanden kraftig redusert. Rundt 1930 var gaupa så godt som utryddet i landet vårt, men senere har arten gradvis økt i mengde og utbredelse. Skuddpremien ble først avskaffet i 1980 og etter 1994 har det blir gjennomført kvotejakt på gaupe i hele landet.

Gaupa er nattaktiv og holder seg for det meste i ro om dagen. Den er veldig sky og har god kamuflasje i den flotte pelsen som gjør det vanskelig å få øye på den. En gaupe kan fint gå to-tre mil i løpet av et døgn, og patruljerer territoriet sitt via faste vandreruter. Den markerer med urin, luktflekker, kloremerker og lignende for å holde rivaliserende katter unna.

En nyfødt gaupeunge veier omkring 350 gram. Til sammenligning veier en nyfødt kattunge vanligvis i underkant av 100 gram. Som kattunger, er gaupeungene blinde når de fødes og kan ikke trekke inn klørne. Når de fødes er pelsen deres mørk på ryggen, lysere på siden og gråaktig rundt buken. Dette gjør at de er godt kamuflert inne i det mørke hiet, noe som er en fordel når moren må forlate dem for å jakte.

Når gaupeungene er rundt fire uker gamle tar de sine første skritt utenfor hiet. De lever utelukkende på morsmelk de første to månedene, men fortsetter å die helt til de er fem måneder gamle. Gaupemora er helt alene om foreldreansvaret og er derfor avhengig av å oppfostre sine små i et område med god tilgang på mat slik at hun kan skaffe nok å spise til seg selv og ungene. Når de er fem måneder gamle er de fullt utvokst og blir med moren på jaktturer for å lære. Mot slutten av sitt første leveår skal de kunne klare å nedlegge et rådyr på egen hånd. Likevel holder de seg sammen med moren til hun får sitt neste kull.

Gaupa er ikke kresen, og spiser både rådyr, hare, rein og sau i tillegg til smågnagere og skogsfugl. Den er en smygjeger og sniker seg inn på byttet, men forfølger ikke byttedyr over lange avstander. Gaupa er imidlertid lynrask og lykkes oftere i jaktforsøkene sine enn de andre rovdyrene i Norge.

Voksne gauper tilbringer mesteparten av tiden for seg selv, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. Det finnes fire nålevende gaupearter i verden, og alle kan gjenkjennes på at de har kort hale og de karakteristiske hårduskene på øretuppene. I tillegg til vår skandinaviske gaupe, har vi også Kanadisk gape, Rødgaupe (Nordamerika) og Pantergaupe (finnes nå kun med sikkerhet i små isolerte områder i Sørvest-Spania) Av disse fire gaupeartene, er det kun Rødgaupa som ikke ansees som utrydningstruet.

Rovdyra er en del av naturen og har like mye livets rett som våre tamdyr. Verden er nå inne i den 6. masseutryddelsen. Bare de neste 20 årene kan mer enn 500 virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr) forsvinne for godt som følge av menneskelige inngrep i naturen, ifølge en ny studie publisert i Proceedings of the National Academy of Science.

Hastigheten på utryddelsen av arter som nå pågår, er langt raskere enn om naturen hadde fått utvikle seg naturlig. De siste 100 årene har 543 arter gått tapt iflg. forskerne. Uten menneskelig inngripen ville det tatt 10.000 år for så mange arter å dø ut. Nå tyder altså alt på at utryddelsen av våre medskapninger bare går fortere og fortere.

Vi har utnevnt oss selv til herskere over denne sårbare lille kloden vår. Med den makten kommer et stort ansvar som vi dessverre overhodet ikke har klart å leve opp til så langt i menneskehetens historie.

Når en dyreart er utryddet, er den borte for alltid.

Kilder: Miljødirektoratet, Rovdata, WWF, Naturvernforbundet, ABCnyheter.no, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke

Er du bekymret for svanene på isen?

Vi får inn mange bekymringsmeldinger angående svaner, der innringerne er bekymret for at svanene skal sette seg fast eller sitter fast i isen. Tusen takk for at dere er bekymret og kontakter oss. Vi setter veldig pris på omtanken dere har for dyrene.

Poster av en svane som står i vannet med snølandskap bak. Posterens overskrift sier: Skal du hjekpe svanen på isen?
Videre: Svaner ligger ofte på isen for å spare energi. Svanene fryser sjeldent fast i isen, men det kan skje. Obserer over tid. Ring viltnemda, brannvesenet eller nærmeste organisasjon som fuglen er skadet. Dyrenes hus sin logo nederst og navnet.

Det er svært sjelden at svaner fryser inne i isen og omkommer. Svanene er tilpasset et liv i is og ferskvann/saltvann og tåler kulden godt. De ligger ofte oppe på isen for å spare krefter og da kan fjærene fryse seg fast i isen. Av denne grunn kan man av og til se litt blod på stjerten der svanen har revet seg løs fra isen. De får som regel bare overflatiske sår.

En vakker svane hviler i l nederst i høyre hjørne. Den har hodet vendt vekk og det er gyllent  lys fra solen under nebbet og på halsen til svanen. Det er stille vann med skyene som speiler seg og i bakgrunnen er det bratte fjell som heller ned til vannet.

Det er viktig å observere fuglene over tid, ikke flytt på dem eller ta forhastede beslutninger før du har ringt etter hjelp.

Mating av svaner
Svaner lever av småfisk, bløtdyr, gress og vannplanter. Grovbrød uten salt og sukker, mais og korn er greit i moderate mengder. Så lenge det er åpent vann klarer svanene seg som regel fint gjennom vinteren og finner nok mat. Litt ekstra mat har de imidlertid godt av gjennom vinteren.

Seks svaner som har begynt og fly opp fra vannet,  Noen er i vannet mens de tre fremste har såvidt kommet opp og har vingene utspent. Det er kaldt hvitt bilde med beige strå som står opp og snødekket slette bak. De oransje nebbene står i sterk kontrast til det hvite landskapet.

Ser du en svane som er tydelig såret kan du kontakte Viltnemda, Dyrebeskyttelsen Ringerike eller Fugleadvokatene. Brannvesenet vil også kunne hjelpe til når de har anledning. Husk at hjelpeplikten pålegger deg å hjelpe et dyr som åpenbart er skadet eller hjelpeløst.
(Lov om dyrevelferd § 4. )

Er situasjonen akutt og du har muligheten til å hjelpe fuglen selv,- ta den med til veterinæren. Store hundebur (transportbur i plast) kan brukes til å frakte svanen til veterinær. Fuglen må settes ut i samme område der den ble funnet og der det fortsatt er åpent vann. Den kan ha sin familie i det området den oppholdt seg.

Hunder og svaner
Selv om du har en snill hund, vet man aldri når jaktinstinktet til hunden slår inn. Mange svaner blir bitt og skadet av løse hunder som omtales som «snille» hunder. Hold derfor hundene i bånd og ikke stress opp fugler i området ved å gå for nære dem med hunden.

Takk for at du bryr deg om dyrene våre!

VILTNEMDA Tlf: 02800
https://www.oslo.kommune.no/…/dyr-i-oslo/skadet-vilt/…
FugleAdvokatene: en frivillig organisasjon som driver med redning og rehabilitering av byfugler i Bergen og Oslo. https://www.facebook.com/groups/2050465221850483
Dyrebeskyttelsen Ringerike
https://www.facebook.com/groups/21540104056
Brannvesenet; kontakt ditt lokale brannvesen.
Mattilsynet: 22 40 00 00
https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/

Hjelpeplikten: https://lovdata.no/dok…/NL/lov/2009-06-19-97/KAPITTEL_1… 

Tekst: Lynn Moltzau

Smitteforebyggende tiltak

Smitterådene ble nylig endret og som følge av dette vil Dyrenes Hus utsette adopsjoner frem til etter 31. januar.

Denne endringen trer i kraft da det ikke er lov med besøk frem til denne datoen, og vi setter våre frivillige, fosterhjem og adopsjonshjem sin sikkerhet høyt. I tillegg iverksettes det strengere rutiner ved henting og levering av utstyr. Bur og annet vil bli vaskes ned og desinfiseres nøye.

Alle våre frivillige vil bruke munnbind og hansker ved levering og henting av mat, sand og utstyr. Besøk på huset vil ikke være mulig. Våre fosterhjem og frivillige er informert om endringene. Det oppfordres til utvidet renhold av berøringspunkter som f. eks dørhåndtak, lysbrytere, flater, og at alle har grundige rutiner for håndvask og bruker hånddesinfeksjon når det ikke er mulig å vaske hendene.

Vi holder god hygiene, sørger for godt renhold og reduserer dermed risikoen for smitte gjennom bruk av felles utstyr. Gjennom å ikke avholde adopsjonsmøter reduserer vi kontakt mellom personer, som igjen reduserer eventuell smitterisiko.

Vi vil av nødvendighet fortsatt måtte bringe våre katter til veterinæren om det blir portforbud. Dyreklinikkene har også innført strengere rutiner ved håndtering av utstyr og dyr.

Hold dere trygge!

To hender over en vask med såpebobler på. Det renner vann ut av kranen og man kan se en uklar såpedispenser i oransje som står  bakerst på vasken.
God håndhygiene er viktig

Kattehviskeren vår, Christine.

Møt vår daglig leder: Christine Lundby Mercer. Christine tar seg av inntak av kattene som kommer til oss. Hun står for den daglige driften av Dyrenes Hus – Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn.

Christine har et hjerte av gull og tar godt imot både mennesker og katter. Katter som hun har en stor omsorg for og som hun jobber utrettelig for å hjelpe. Telefonen til Dyrenes Hus står nesten ikke stille og det er fullt opp med arbeid fra morgen til sen kveld, og ofte natt også.

Christine har en enorm kunnskap om katter og har jobbet for å hjelpe dyr helt fra tenårene. Hennes lange erfaring fra USA og Norge er en gave til alle oss som jobber som frivillige på Dyrenes Hus. Er det noe vi lurer på, så er det henne vi kontakter, og hun tar varmt i mot alle.

En «vanlig» dag for Christine er å stå opp i gryningen, ordne med isolatet og rense burene, eventuelt medisinere syke katter, ta et uvisst antall telefoner før hun reiser ut for å levere, hente, møte, ha adopsjonsmøter, opplæring av frivillige eller annet. Dagene er aldri like og henvendelsene er hyppige.Så er det lunsj og det er kattestell igjen, medisinering, rens av isolatet, mange telefoner, flere veterinærbesøk og kanskje et besøk eller fem av frivillige og gjester som skal hente, levere. Sjelden er det stille for Christine som også er adopsjonsansvarlig. Hun er veldig god på å finne riktig familie til kattene våre, og slikt tar tid da det er viktig at det matcher godt.

Isolatet

I tillegg jobber Christine med innfangst av hjemløse katter. Da rykker hun ut og setter feller, snakker med folk og gårdeiere. Skaper gode relasjoner som er så viktig for oss, både med folk og andre organisasjoner. På kvelden er det igjen medisinering, rens av bur og stell og sosialisering av katter. En nødtelefon kommer ofte og da farer Christine ut igjen på sene kvelder og lange netter. Enten det er til veterinær, innfangst eller for å hjelpe dyr og mennesker.

Christines egen katt, Viking. Reddet inn fra Yggesetkolonien av Christine selv.

Hun får sin energi fra sin kjærlighet til dyrene og sitt ønske om å hjelpe så mange hun kan. Hun er en gave for oss og kattene, en gullgruve av informasjon og en god støtte for oss og foreningen. Vi setter veldig stor pris på Christine, og Dyrenes Hus hadde ikke vært det samme uten henne.

Du kan lese en artikkelen om Christine i 2020 utgaven av vårt magasin Dyrenes Stemme.

Bladet går straks i trykken og vil være tilgjengelig om noen uker. Det er fullt av gode artikler om dyr og dyrevelferd + annet spennende.Her kan du se tidligere utgaver av Dyrenes Stemme:

https://dyreneshus.no/category/nyheter/dyrenes-stemme/

Kjæledyr med klær- fashion eller fælt?

Det blir stadig mer populært å kle på kjæledyrene sine, og utvalget av klær, kostymer og
tilbehør er massivt. Vi snakker ikke bare om regnjakker til tynnpelsede hunder eller en ullgenser til en frossen katt , det finnes ballkjoler til marsvin, vester til øgler, papegøyesmokinger, halloweenkostymer, julenissedrakter, solbriller, capser og mere til.


Klær som ikke er hensikstmessige for dyrene er kun til eierens fornøyelse

En amerikansk studie utført av Direct Line Pet Insurance viser at 81% av amerikanske
hundeeiere bruker klær til hunden sin. Majoriteten gjelder varme klær, som jakker, vester og gensere. Men hele 28% oppgir at hunden deres bruker t-skjorter, sko, hatter eller kjoler.
Én av ti gjør det fordi de synes det er søtt, og 7% bruker det rett og slett som motetilbehør.


Hvorfor synes så mange at dyr er søte med klær på? Dette kan kobles til antropomorfisme, det å tillegge noen ikke-menneskelige, slik som kjæledyrene våre, menneskelige egenskaper. Antropomorfisme anses å være en medfødt tendens i menneskets psykologi, derfor er der ikke uvanlig at man synes at det er søtt med et ballerinaskjørt eller morsomme kostymer på dyr. Men hva synes egentlig dyrene selv?


Klær på dyr kan gjøre mer skade enn nytte

Et klesplagg kan begrense bevegelsesfriheten til dyret, plagget kan klemme, gnage eller ha feil passform. Det kan forårsake psykisk stress og i verste fall skader. Det er viktig å forsikre seg om at dyret beveger seg som normalt hvis det har på klær- dyrene skal altså kunne løpe, hoppe, rulle seg, klø og vaske seg uten ubehag. Et hemmet dyr er et stresset dyr.

Hunden skal kunne bevege seg fritt uten ubehag.



Katter er gode eksempler på dyr som stort sett misliker å ha på seg klær. Hvem har vel ikke
sett en “morsom katt-video” på nettet, der en katt som får på seg klær stivner helt og legger
seg pladask på gulvet. Man kan synes at det er morsomt, men for kattene handler det om at overlevelsesinstinktet deres trigges på samme måte som om de hadde blitt tatt av et rovdyr. For katter oppleves klær oftest som begrensende, de føler at de ikke kan avverge eventuelle trusler eller røre fritt på seg.

En katt har ikke behov for et ballerinaskjørt

Kostymer kan være skadelige for dyr av flere grunner. Elastiske bånd og annet som holder
kostymet på plass kan stramme såpass at blodsirkulasjonen stoppes, noe som kan lede til
skader og i verste fall amputasjon. Dyret kan tygge på klærne og få i seg knapper eller
pyntedetaljer, og materialet i plagget kan forårsake allergiske reaksjoner og hudskader.
Det er rett og slett mye som kan gå galt ved å kle på kjæledyret sitt.

En tydelig misfornøyd katt.

Klær mot vær og vind

Vi kommer ikke bort fra at noen dyr fryser på vinteren. Da er det nødvendig med klær
for å holde dem varme. Som dyreeier er man tross alt ansvarlig for at dyret skal ha det bra til enhver tid. Uteklær er spesielt vanlig blant hunder, og utvalget strekker seg fra regndresser og dekken, gensere, boblejakker og vester, til sokker, sko og støvler.

De fleste hunder tåler fra naturens side å bli våte.


Det er vanlig å bruke regnjakke eller regndekken på hunder da man er redd for at de skal bli våte. Hunder tørker fort og tar ikke nødvendigvis skade av regn. At vi selv er våte eller kalde, betyr ikke nødvendigvis at hunden er det. Et dekken eller jakke kan forstyrre pelsens naturlige evne til å holde hunden varm. Man kan derfor risikere å gjøre dyrene en bjørnetjeneste ved å ta på dem varme klær.


Hva med det etiske?

Når alt kommer til alt, må vi spørre oss: er det for dyrets skyld eller for ens egen skyld man velger å ta på dem klær? Hva får dyret ut av det?

Det er nok ikke skadelig for et dyr å få på seg en artig hatt eller sløyfe for en kort photoshoot, men i lengden er det noe dyret sannsynligvis ikke setter veldig pris på. Man bør derfor spørre seg selv både en og to ganger om det virkelig er nødvendig.

Å sette en hatt på katten for å ta et raskt bilde vil ikke skade dyret.


Et annet interessant aspekt er om dyr påvirkes av våre reaksjoner når de får på seg gøyale
klær. Hunder og katter oppfatter våre reaksjoner og signalene vi sender ut. Det er derfor
ikke utenkelig at dyrene kan reagere negativt på det å bli ledd av. Det finnes dog ingen forskning på dette enda.

Konklusjon: Klær kan være nødvendig for at dyrene ikke skal fryse eller bli våte, men det er ikke greit å kle på dyr bare for vår egen fornøyelses skyld.


SJEKKLISTE VED KJØP AV KLÆR

Som sagt, noen dyr fryser lett og trenger klær i blant for å holde varmen, for å holde seg tørre eller for å beskytte skader. Denne huskelisten er nyttig for å sikre at plaggene blir en behagelig opplevelse for kjæledyret ditt:

  • Forsikre deg om at plagget ikke begrenser dyrets bevegelsesfrihet. Dyret skal kunne
    røre seg fritt, det vil si hoppe, løpe, rulle rundt og stelle seg, selv med plagget på.

  • Velg riktig størrelse slik at plagget ikke gnager, klemmer eller strammer noe sted.

  • Tenk på plaggets materiale – er det velegnet for dyr? Visse materialer kan trigge
    allergiske hudreaksjoner hos dyr.

  • Unngå små detaljer på plagget, slik som knapper, pynt, sløyfer og lignende. Disse
    kan bidra til ubehag, eller dyret kan spise/svelge dem.

  • Sist men ikke minst: tenk over om dyret ditt virkelig trenger klesplagget.




    Tekst: Nora Arentz Brænd

    Kilder: www.petcoach.com, www.huffingtonpost.com, forskning.no

Ville dyr i privat eie.

Flere steder i verden lever ville dyr i fangenskap i private hjem og handelen med såkalte eksotiske dyr er en milliardindustri. Løver, tigre, geparder, pumaer, ulver, bjørner, aper, alligatorer, fugler og giftige slanger m.m. ales opp og selges til privatpersoner som ‘kjæledyr’. Disse dyra holdes i hjemmene til folk, i små og uregulerte dyrehager – såkalte ‘roadside zoos’ – og i private samlinger, avlsanlegg og sirkus.

Noen av dyrene blir fanget inn fra sitt naturlige habitat, noen er ‘overskuddsdyr’ fra dyrehager. Andre igjen selges på auksjon eller i dyrebutikker og noen kommer fra private avlsanlegg. Internett har gjort det enkelt for privatpersoner å finne og kjøpe ville dyr, og fordi dyreunger er søte, små og enklere å håndtere blir de gjerne tatt fra mødrene sine alt for tidlig for å selges som ‘kjæledyr’. Når de blir større og vanskeligere å hanskes med blir de ofte forlatt eller avlivet, eller må leve ut sine liv under elendige forhold i trange, små bur, lenket fast eller må leve i små innhegninger.

Denne våren har Netflix-dokumentaren ‘Tiger King’ gitt mange av oss et lite innblikk i en verden man knapt kunne forestille seg eksisterte. En verden der store kattedyr strippes for all verdighet og brukes som statussymboler, pengemaskiner og rekvisitter av mennesker som lever i en helt annet virkelighet enn de fleste av oss.

Det antas at det finnes omkring 5 000 tigre i fangenskap i USA alene, og kun om lag 6% av disse befinner seg i godkjente dyreparker. Til sammenligning finnes det ikke mer enn rundt
3 900 ville tigre igjen i verden.

Det finnes ingen føderale lover som forbyr eller regulerer privat eierskap av store kattedyr i USA. Avhengig av hvilken stat du bor i kan det være fullt lovlig med løver, tigre og andre store kattedyr som ‘kjæledyr’. Ifølge WWF er det i noen stater enklere å kjøpe en tiger enn det er å adoptere en hund hjemløs hund.

En liten kamchatka brunbjørn (Ursus arctos piscator)

Eierne til disse tigrene mangler gjerne både kunnskap og erfaring i å ivareta ville dyr, og dette gjør dyra sårbare for mishandling og utnyttelse. Ofte tillates besøkende nærkontakt med tigre som tiger-selfies og ‘lekestunder’ med tigerunger. Dyreungene er populære blant de besøkende og en lukrativ business for mange, noe som igjen fører til at det er attraktivt for dyreeierne å avle fram stadig nye kull med unger.

Antallet tigre i såkalte tigerfarmer har eskalert kraftig i senere år, og det antas at 7 – 8 000 tigre holders i fangenskap i et stort antall farmer i Øst- og Sørøst Asia. Spesielt i Kina, Thailand, Laos og Vietnam. Disse avlsfarmene avler hovedsakelig opp tigre med et eneste mål for øyet – tigrene skal slaktes og gi profitt i form av videresalg av produkter som ‘tigervin’ (vin laget på bla. tigerknokler), tigerkjøtt, skinnfeller og forskjellige kroppsdeler som brukes i tradisjonell kinesisk medisin.

Den typen avl som foregår i ureglementerte dyreparker, tigerfarmer og hos private har ingen ting med bevaring av truede arter å gjøre, selv om mange av disse aktørene gjerne liker å påstå det. Dyrene er ofte offer for innavl, som kan føre til fødselsdefekter og helseproblemer. Nærkontakt med og tilvenning til mennesker gjør også sitt for at disse dyra aldri trygt vil kunne settes ut igjen i sitt naturlige habitat. WWF mener at omfanget av disse avlsoperasjonene er en betydelig hindring for beskyttelse og gjenoppretting av ville tigerpopulasjoner, blant annet fordi de undergraver det seriøse bevaringsarbeidet som gjøres og fordi de bidrar til å opprettholde etterspørselen etter tiger-kroppsdeler og -produkter.

Tiger Kingdom i Chiang Mai, Thailand. Foto: Lynn Moltzau

Men det er ikke bare tigre som er populære ‘kjæledyr’. I Gulfstatene er geparder ettertraktet. Nå smugles det inn så mange geparder til f.ks Saudi-Arabia og Kuwait at vi risikerer å miste dette flotte kattedyret i løpet av få år. Somaliland er hovedruta for dem som smugler geparder fra Afrika.

Etter at de er smuglet over grensen stues de sammen i trange kasser eller pappesker om bord på båter for å fraktes over Adenbukta til den arabiske halvøy. Ifølge Cheetah Conservation Fund er denne trenden av epidemiske proporsjoner, og kan få fatale følger for dette utrydningstruede kattedyret.

De arabiske emirater vedtok i 2017 en lov som gjorde det ulovlig å eie visse eksotiske dyr med mindre du eier en dyrehage, naturreservat, sirkus eller oppfostringssenter. Overtredelse av denne loven kan gi solide bøter på opptil 1,8 millioner kroner i tillegg til fengselsstraff. Det kunne satt en stopper for smakløse Instagrambilder av geparder som poserer foran dyre biler, men mye på grunn av slapp håndheving av loven fortsetter innførselen av geparder som før. Kattedyrene selges gjerne over Instagram eller YouTube, og koster om lag 60 000 kroner. CNN rapporterer at det legges ut bilder i sosiale medier av geparder som blir tvangsmatet med is og kjærlighet på pinne, en gepard blir dyttet ut i et svømmebasseng og en får fjernet klørne. Tragisk nok er det også rapportert om en gepard som dør for åpent kamera.

Trist geopard

For hver gepard som smugles ut av Somaliland for å bli et statussymbol i et overklassehjem, er det tre som må bøte med livet på reisen. De fleste gepardene i privat eie dør også i løpet av ett par år fordi de trenger riktig kosthold og friheten til å leve ut sine naturlige instinkter.

Det er bare ca 7 500 ville geparder igjen i verden, og ca 1 000 stykker som befinner seg i fangenskap i Gulfstatene.

En grotesk følge av at store kattedyr holdes i fangenskap i private avlsanlegg og dyreparker er unaturlige krysninger mellom ulike typer kattedyr – som ligeren. En liger er avkom etter en hannløve og en hunntiger. Det finnes også tigon – som har en løve som mor og en tiger som far, leopon – krysning mellom løve og leopard og jagulep – krysning mellom en løve og en leopard. Disse hybridene finnes ikke i naturen, men skapes ved at kattedyr kryssavles i fangenskap. En liger kan bli over 150 cm høy og veie opptil 450 kilo – det er dobbelt så stort som en normal tiger. De blir kuriositeter i dyreparker og hos private samlere, og selv om de i utgangspunktet kan virke som spennende skapninger har denne kryssavlen en mørkere side. Sjansen for genfeil er overliggende og faren for medfødte defekter stor. Siden denne typen dyr ikke finnes naturlig, har ikke forskerne kunnet studere dem og vet ikke mye om hvor omfattende eller invalidiserende disse problemene er.

Disse hybridkattene representerer en dypt uetisk praksis og er et direkte resultat av uansvarlig avl. De eksisterer kun som kuriositeter skapt av mennesker i håp om større profitt eller på grunn av en egoistisk trang til å eie noe ‘unikt’

Andre store kattedyr som løver, pumaer, gauper, leoparder og til og med snøleoparder holdes også som ‘kjæledyr’ i private hjem.

Snøleopard

I Sør-Afrika er det løvene som lider i fangenskap i over 200 forskjellige løvefarmer. Farmene lokker til seg utenlandsk ungdom som ønsker å jobbe med ville dyr ved å hevde at de driver bevaringsarbeid, og de trenger alltid hjelp til å fostre opp ‘morløse’ løveunger. Turister betaler penger for å leke med løveungene eller gå tur med ungløver. Sannheten er at disse farmene aler opp løver for troféjakt, og det antas at mellom 800 og 1 000 løver skytes hvert år i det som kalles ‘canned hunting’. Rike ‘jegere’ – over 50% av dem fra USA – betaler store summer for å skyte tamme løver i innhegninger der de ikke kan flykte. De samme løvene som når de var små ble tatt kjærlig hånd om av ungdommer som ble forledet til å tro at de var morløse løveunger som skulle flaskes opp for å kunne settes ut i det fri når de bare ble store nok.

Iflg. Kildene til organisasjonen Blood Lions holdes mellom 6 000 og 8 000 ville kattedyr i fangenskap på slike farmer. Noen tror at tallet er nærmere 10 000 dyr. Flesteparten av disse dyra – muligens så mange som 7 000 er løver, men det er også geparder, leoparder, tiger, jaguarer og pumaer.

I naturen er løven nå utdødd i 26 Afrikanske land og har forsvunnet fra over 95% av sine opprinnelige habitater. Ekspertene tror at det bare er om lag 20 000 ville løver igjen i Afrika, og de gjenværende ville løvene er stadig truet av ulovlig jakt, handelen med kroppsdeler som brukes i tradisjonell asiatisk medisin, konflikter med lokalbefolkningen og tap av leveområder fordi vi mennesker krever stadig større plass. Dokumentarfilmen Blood Lions fra 2015 gir et viktig innblikk i hvordan de afrikanske løvefarmene fungerer.

Mange eksotiske ‘kjæledyr’ ender opp med å bli for krevende for sine eiere eller er kanskje ikke like søte og små lengre, og tvinges til å leve ut sine liv i trange, skitne bur gjemt bort i en bakhage, eller de blir dumpet eller drept. Noen ytterst få av dem er heldige nok til å bli reddet av organisasjoner som har spesialisert seg på å ivareta dem, og får leve resten av sine liv med større frihet og blir tatt hånd om av mennesker som har den nødvendige kunnskapen til å gi dem riktig stell og omsorg.

Hvert eneste år blir mennesker angrepet og skadet av eksotiske ‘kjæledyr’ eller dyr som holdes i ureglementerte dyrehager eller avlsanlegg. Noen av angrepene får dødelig utgang, og ofte er det barn som rammes. Bare i løpet av de seneste årene har mennesker blitt stygt skamfert av tigre, angrepet av aper og bitt av giftige slanger. Kontakt med eksotiske dyr innebærer også en ekstra risiko i at mange av disse dyrene er bærere av sykdommer som hepatitt B, salmonella, monkeypox (som ligner kopper hos mennesker) og rabies. Disse sykdommene kan smitte over til mennesker, og kan være dødelige.

De ville dyra hører ikke til i fangenskap. De hører ikke til i sirkuser, dyrehager, akvarier, bakhager, avlsanlegg eller private hjem. I fangenskap får ikke dyrene utløp for sin naturlige adferd og mange blir aggressive som følge av psykiske og fysiske traumer de utsettes for når de holdes som ‘kjæledyr’ eller turistattraksjoner. Med hvilken legitimitet tvinger vi dem inn i våre hus og våre liv – en virkelighet som er så fjernt fra det livet de er skapt for å leve at mange blir syke og dør av det? Med hvilken rett avler vi opp ville dyr for at rike folk skal kunne skyte dem og pynte hjemmene sine med de utstoppede kroppene deres? Hva er det som gjør at vi har en slik trang til å herske over naturen og til å underlegge oss de skapningene vi deler denne kloden med? Og kanskje det største spørsmålet av dem alle – hvorfor behandler vi dem så hjerterått og grusomt?

De fleste store kattedyrene i verden er truet av utryddelse, og det er ene og alene vår skyld.

La oss håpe at vi rekker å ta til vettet mens det ennå er tid igjen.


Tekst: Heidi Stokke
Kilder: WWF, Born Free USA, Dagbladet, National Geographic, Blood Lions, Phantera.org

Robotgressklippere og bedagelighetens pris

Robotgressklippere og den grønne asfalten.

Det finnes knapt et villastrøk i Norge som ikke har blitt invadert av en horde robotgressklippere de senere årene. Snauklipte plener som kunne gjort en golfbane misunnelig ligger side om side, og til alle døgnets tider ruller de små selvgående klipperne rundt i sitt lille territorium.

Ved første øyekast ser det kanskje fint ut, velstelt og grønt – men så begynner man å lure. Hvor er tusenfryden og kløveren og de andre små markblomstene som pleide å vokse som et stjernedryss i mine barndoms gressplener? Hvor er sommerfuglene? De lubne humlene, biene, blomsterfluene?

Foto: Heidi Stokke

Gressplenen er et kulturfenomen som først dukket opp som et eksklusivt dekorelement i franske og engelske hageanlegg, og som utover i renessansen ble et statussymbol. Ved å la store gressarealer ligge der til pynt uten beitedyr eller matproduksjon kunne aristokrater og adelige vise sin rikdom. Kanskje kan dette være med på å forklare gressplenenes populæritet og totale dominans blant grøntarealer verden over? Gressplener utgjør størstedelen av grøntarealene i verdens byer – mange steder opp mot 70%! Og i vår iver etter å skape den perfekte gressplen uten en eneste blomst, tas alle midler i bruk. I tillegg er plenene tørste – spesielt i varme strøk – og de legger beslag på enorme mengder vann. I USA er plengress den mest vannkrevende ‘avlingen’ av alt som dyrkes.

Men en grønn plen har lite å by på for insekter, og er en slags ‘grønn asfalt’ med svært begrenset biologisk mangfold. Det fører til færre arter som kan bistå med gratistjenester og goder vi mennesker er avhengige av, som pollinering av våre matplanter eller vaktmestertjenester i form av nedbryting og næringsomsetning.

Foto: Skitterphoto

Vi har alle et ansvar for at sommerfuglene, biene, humlene og de andre insektene overlever og får nok mat. Tidligere hadde folk større hager med frukt- og bærbusker, men nå er byggefeltene tettere og de fruktbare hagene erstattet med robotklipte plener og lettstelte tujahekker.

Med robotklipperne forsvinner blomstene, og med dem produksjonen av pollen og nektar som er livsgrunnlaget for de fleste innsektene våre. Både epletrær og bringebærbusker er avhengig av pollinerende innsekter for å gi gode avlinger – opp til 30% av maten vi spiser er for eksempel direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. EU-kommisjonen anslår at 87,5% av planteartene her i Europa er avhengig av insektbestøving,- og et rikt insektliv har også direkte innvirkning på både fugleliv og ferskvannsfauna. I dag er en av tre biearter, inkludert humler, på den norske rødlista. 12 av våre 208 biearter er trolig blitt borte for godt. På verdensbasis antas det at 10% av alle insektarter er truet med utryddelse.

Et annet offer for robotklipperne er pinnsvin. De siste somrene har historiene om skalperte og skamferte pinnsvin vært mange, og disse uheldige små dyra er både fredet og utrydningstruet på grunn av avskoging og bygging av veier. Som mange andre ville dyr trekker de mot beboelse og hager når deres naturlige leveområder stadig skrumper inn. Pinnsvin er mest aktive på nattestid – gjerne fra 17-18 tiden på kvelden og til tidlig på morgenen. De færreste robotgressklippere merker om det er et pinnsvin i veien, og når pinnsvinungene kommer er disse spesielt utsatt for å bli drept eller livstruende skadet.

Vi oppfordrer alle som har en hageflekk til å sette av en del av den til blomstereng. Det er bra for både insekts- og fugleliv, det er vakkert og som en bonus trenger man bare å slå gresset der et par ganger i året! Har du robotgressklipper, så sørg i det minste for at den ikke kjører om natten da pinnsvinet er aktivt!

La oss slå et slag for det naturlige! For markblomster og sommerfugler, for pinnsvin, småfugler og alle slags insekter! Ingen ting som finnes i naturen er overflødig eller uten mening, selv om vi med våre begrensede menneskelige sanser kanskje ikke alltid kan se de store sammenhengene. Vi har alle et ansvar for å være med å bevare og å legge til rette for våre medskapninger.  

Kilder: Forskning.no, Sabima, UN.org, Nettavisen
Tekst: Heidi Stokke

VIL SULTE IHJEL KATTER

Det er med stor overraskelse vi leser at Dag Roar Opdal foreslår at katter skal sultes i hjel. Dette viser til en total mangel på empati og en arroganse som gjør vondt langt inn i sjelen. Å ønske andre vesener vondt for å fjerne et «problem» er usmakelig og burde ikke en gang være i våre tanker.

Nå er nok ikke Dag Roar Opdals tanke å direkte ønske dyrene vondt, vil vi tro – men smerter og lidelse vil dyrene garantert gå gjennom om dette forslaget gjennomføres eller vedtas.

Foto: Lynn Moltzau

«Problemet» er for det første menneskeskapt. Det er vi som skaper det gjennom å dumpe kattene, reise fra kattene våre og ikke ha omsorg nok til å ID-merke eller kastrere de. Ved kastrering og ID-merking vil kattene ikke formere seg og få dannet kolonier. For det andre vil ID-merking føre til at det kan bli lettere å gjenforene katten med eier.

Verst av alt, er signaleffekten Dag Roar Opdals ord har.

Som rådgiver i Nærøysund kommune, burde og skulle man legge mer ontanke bak sitt ordvalg. Vi forventer mer av Dag Roar Opdal, mer enn å komme med en kald uttalelse som å sulte kattene, som oppfordrer til brudd på loven om dyrevelferd.

Uttalelsen motarbeider dyrevernsorganisasjonenes uttrettelige arbeide for å heve katters status i samfunnet. Det er i uendelig lang tid at vi har jobbet for å heve dyrs status, over hele landet. Uttalelsen oppleves derfor ekstra hard og viser til en ansvarsfraskrivelse.

Kolonikatter, eller hjemløse katter, har vokst seg til å bli et nasjonalt problem. Det finnes mange privatpersoner, dyrevernsorganisasjoner og dyrevernsforeninger i hele landet som jobber året rundt for å rette opp for den utenksomhet, selviskhet og råskap som fører til hjemløse dyr og oppveksten av kolonier.

Det er disse ildsjelene som jobber år etter år for å fange inn og fjerne koloniene, eller for å si det rett fra leveren: rette opp våre medmenneskers ufølsomhet. De tar også regningen.
Du eller dere kaster, vi rydder opp!

Foto: Lynn Moltzau

Dyr, andre vesener, hunder, rotter, kaniner, hester, fugler etc – har like stor rett til livet som du og jeg. Å kaste dyr på fyllinga er absolutt ikke akseptabelt og burde ALDRI forekomme i Norge. Det gjelder ALLE dyr!

Det finnes ikke villkatter i Norge. La det være helt klart. (Bortsett fra Gaupa)
De kattene som man over tid ser ute, uten eier- er hjemløse katter.

På den andre siden undergraver ordene alle landets organisasjoners arbeide for å heve dyrs status. Slike uttalelser river ned mange års arbeide for å få til varigeholdningsendringer. Men det aller verste, er at det gjennom de følelsesløse ordene kan ønskes en ufattelig lidelse på veldig mange dyr.

Gå heller foran som et eksempel Dag Roar, dette er altfor flaut.

Kilder: Ytringen
Tekst: Lynn Moltzau

https://www.ytringen.no/…/su…/reptfw!8PVANMGwmQx8XLtWoZv3w/…

KOKOSNØTTEN, ET STØRRE MILJØPROBLEM ENN ANTATT

Foto: Robert Goldenowl

For noen dager siden kom det frem at kokosnøttfarmer i Thailand bruker Svinehalemakaker til å høste kokosnøtter. Disse apene fanges ulovlig i regnskogen når de er små babyer, tas fra familiene sine og trenes ved hjelp av brutale metoder til å plukke opptil 1 000 kokosnøtter per dag. Denne praksisen er utbredt over hele Sørøst-Asia, men fordi det er ulovlig å bruke aper som arbeidskraft finnes det ikke noen eksakte tall over hvor mange aper som holdes i fangenskap på kokosfarmene.

Nå viser det seg at kokosnøttindustrien er et enda større miljøproblem og enda mer problematisk ut ifra et dyrevernperspektiv. Produksjonen av kokosnøtter er enda mer truende for dyr og planter enn den forhatte palmeoljen, ifølge ny forskning.

‘Resultatene viser at produksjonen av kokosnøtt truer flere truede arter enn tidligere antatt. Det er mye forvirring rundt produksjonen av vegetabilske oljer og hva som regnes som miljøvennlig’ sier professor Douglas Sheil fra NMBU – Norges miljø- og vitenskapelige universitet. Han er en del av et forskerteam som har studert produksjonen av vegetabilske oljer og effektene disse avlingen har på natur og miljø.

Beregninger viser at produksjonen av kokosolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje. Du synes kanskje ikke det høres så mye ut?

Mariannebrillefuglen. Illustrasjon: Henrik Grönvold

I 2018 ble det produsert 3,2 millioner tonn med kokosolje på verdensbasis, og dette tallet har holdt seg ganske jevnt de senere årene. Kokosoljeproduksjonens påvirkning av truede arter er vesentlig høyere enn andre vegetabilske oljer – til sammenligning påvirker produksjonen av palmeolje 3,8 truede arter, olivenolje 4,1 truede arter og soyaolje 1,3 truede arter pr. million liter.

Hovedårsaken til at kokosolje er så skadelig for det biologiske mangfoldet er at den hovedsakelig dyrkes på tropiske øyer med et rikt artsmangfold og mange stedegne arter.
Det finnes vel knapt noen menneskelig aktivitet som har forandret vår verden mer enn jordbruket, og en stadig økende befolkningsvekst og medfølgende behov for mat, fôr og biodrivstoff har ført til at åkerland og beiteområder nå dekker over 40% av klodens landareal. Dette har naturligvis stor effekt på klima og biologisk mangfold.

Foto: Artem Beliaikin

Dyrking av kokosnøtter antas allerede å ha bidratt til utryddelse av flere stedsegne arter, for eksempel Mariannebrillefuglen på Seychellene og en type flyvende hund som kun finnes på atollen Ontong Java på Salomonøyene. Andre arter som enda ikke er utryddet, men som trues av kokosnøttproduksjonen inkluderer Pilandok, en liten drøvtygger som kun lever på noen få fillipinske øyer og Sangihe Tarsier, en primat som bor på den indonesiske øya Sangihe.

Kokosnøttpalmer liker seg best i tropisk klima og vokser hovedsakelig langs kysten av Sørøst-Asia. De største kokoseksportørene er Indonesia og Fillipinene. Som med de fleste avlinger vi mennesker dyrker, fordriver også kokospalmene på de stadig voksende plantasjene andre plantearter – og med dem de dyra og insektene som er avhengige av dem for å overleve.

I Sørøst-Asia er det hovedsakelig regnskog som hogges ned til fordel for kokospalmer og oljepalmer, og den Indonesiske regnskogen huser noen av de mest kritisk truede av alle dyrearter på planeten, deriblant Sumatratigeren og Orangutangen.

Sumatratiger.
Foto: Noella

Kokosolje brukes i dag i en lang rekke produkter – både i matvarer og kosmetikk, og blir av mange ansett som sunn og miljøvennlig – og som et bedre alternativ enn palmeolje. Kokosmelk anses i tillegg av mange som et dyrevennlig alternativ til kumelk.

Men hva er egentlig dyre- og miljøvennlig? Det viktigste med denne studien av produksjon av vegetabilske oljer og deres effekt på natur, er at all produksjon har konsekvenser. Alle landbruksvarer – også de som produseres i mer hjemlige strøk – har sine negative miljøpåvirkninger.

Det er en stadig økende trend at miljø- og dyrevennlige forbrukere aktivt leter etter og velger produkter som oppfyller deres etiske krav. Produsenter, butikker, forhandlere, regjeringer og interesseorganisasjoner kappes om å fortelle oss forbrukere hva vi skal bruke pengene våre på. Resultatet er at informasjonen til forbrukerne ofte er både motstridende og forvirrende.

‘Det er behov for klarere og tydeligere informasjon rettet mot dem som skal kjøpe produktet. Vi må gjøre det enklere å handle miljøvennlig, men informasjonen må også være troverdig’ konkluderer Douglas Sheil.

Kilder: Forskning.no, NMBU, GlobalTrade, Pulitzer Center.
Tekst: Heidi Stokke

Hva er overskuddsdyr?

Fellesferien er her og dyreparker i inn- og utland reklamerer med dyrefødsler og søte små dyreunger. Det er Facebook-kampanjer, live-sendinger og navnekonkurranser, og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av disse hjelpeløse små. Uansett hvilken dyreart de tilhører, rører de ved noe dypt inne i oss.

Foto: Jimmy Chan

Men hvordan har det seg at det hvert år kommer nye unger til, mens antallet voksne dyr i dyreparkene gjerne er konstant? Hvor blir det av disse nydelige små når de ikke er så små lengre?

Voksne og barn strømmer til dyreparkene for å se på bjørneunger, sjimpansebabyer, ulvevalper og løveunger. Ett år eller to frem i tid er de borte til fordel for nye unger, og borte er også en rekke andre friske, unge dyr.

I 2001 gjorde Rådet for dyreetikk en vurdering av norske dyreparkers avlivning av friske dyr, og bekreftet at det ‘generelt fødes langt flere dyr i dyreparkene enn det antallet som dør naturlig, og det antallet som etterspørres fra andre dyreparker. Det produseres på sett og vis en «vare» med kort holdbarhet og dyreunger er blitt brukt bevisst og aktivt i markedsføringen.

Om hvorvidt dette kan ansees som etisk forsvarlig sier Rådet for Dyreetikk blant annet at «Det er ikke likegyldig om dyreunger som har kommet til verden får leve eller ikke» og konkluderer med at «Dersom dyreparkene produserer et stort antall dyreunger hvert år, vel vitende om at de fleste må avlives etter endt sesong», mener Rådet at en slik «bruk og kast»-mentalitet vitner om manglende respekt for liv.

Denne vurderingen ble gjort for nesten 20 år siden, men praksisen har endret seg lite i norske dyreparker på tross av at dyrevelferdsloven krever at det tas hensyn til ‘dyrs egenverdi’, og fastsetter at fremvisning av dyr er forbudt dersom det vekker ‘allmenne, etiske reaksjoner’. Men dyreparkenes praksis med å avlive friske dyr for å gi plass til nye dyreunger holdes skjult for allmennheten, Pressen som gjerne promoterer dyreungenes ankomst i beste sendetid – glimrer med sitt fravær når det gjelder å opplyse om hva som skjer med dyra i etterkant.

Foto: Janko Ferlic

Praksisen med å stadig avle frem nye dyreunger som trekkplaster for turistsesongen, for senere å avlive dem skjer over hele verden, men særlig i Europa. EAZA (European Association of Zoos and Aquaria) anslår at omtrent 3 000 – 5 000 såkalte ‘overskuddsdyr’ avlives hvert eneste år i Europas dyrehager. I tillegg finnes det dyrehager som ikke er tilsluttet EAZA, så antallet er sannsynligvis mye høyere. EAZA selv anbefaler å avle og drepe noen arter, som for eksempel flodhest.

I USA og andre land utenfor Europa tar man også livet av ‘overskuddsdyr’, men prevensjon brukes også i mye større grad for å hindre tilkomst av for mange dyreunger. Samtidig er kjøp og salg av overskuddsdyrene en billionindustri som fører til at dyr avlet opp i dyrehager for eksempel ender opp som sirkusdyr eller i «roadside zoos» (Privateide dyrehager – ofte kjent for dårlig dyrevelferd og utnytting av dyr og dyreunger). En del av dyrene ender opp i oppdrettsparker – hovedsakelig innenfor ‘canned hunting’ industrien der dyr som er vant til mennesker skytes ned inne på inngjerdede områder av trofejegere.

For europeiske dyrehager kan skjebnen til ‘overskuddsdyr som blir solgt heller enn avlivet bli tragisk. Et eksempel er broren til Kristiansand Dyrepark sin maskot Julius, som i dag lever i et 14 m2 betongbur i Thailand med tre andre aper. Som på mystisk vis forsvant da NOAH igangsatte en kampanje for å få han fri.

Noen dyreparker unnskylder avlspraksisen med at dyrene trenger å formere seg og å ta vare på unger for å leve ‘naturlige liv’. Men livet i en dyrepark er allerede fjernt fra et naturlig liv og det å føde unger og skulle ta seg av dem i en livssituasjon der dyrene er stressede og frustrerte, er langt fra god dyrevelferd.

Foto: Christine Sponchia

At dyremødre i dyreparker ofte ikke er i stand til å ta vare på ungene sine, og ikke sjelden blir fratatt ungene lenge før de er avvent, er en velkjent problemstilling. I mange tilfeller tas ungene fra mødrene selv der mødrene gjør en god jobb med å ta vare på dem. Dette fordi de skal brukes til show eller til nærkontakt med besøkende.

Dyreparkene selv hevder gjerne at de bidrar til bevaring av utrydningstruede dyrearter, men flesteparten av dyrene i dyreparkene er ikke utrydningstruet. Utrydningstruede dyr som avles frem i dyreparker vil heller ikke kunne settes fri for å bidra til sin arts overlevelse etter å ha blitt født og oppvokst i fangenskap i en vanlig dyrehage, der de har levd omgitt av mennesker.

Et annet argument dyreparkene gjerne bruker er at de bidrar til å spre kunnskap om dyr. En dyrehage kan lære deg mye om hvordan dyr oppfører seg i fangenskap, men lite om deres naturlige adferd når de lever i frihet.

Bare 6% besøker dyrehager for å lære mer om dyrene.

En studie av besøkende i dyreparker i USA viste at bare 6% av de besøkende oppga at de besøkte dyreparkene for å lære mer om dyra, mens 86% av de besøkende fortalte at formålet med besøket var rekreasjon og underholdning. Det er grunn til å tro at nordmenns besøk i dyreparker følger noenlunde samme mønster.

Det er godt dokumentert at ville dyr i fangenskap over hele kloden viser tegn på angst, stereotyp atferd og depresjoner. Det er faktisk så vanlig at det finnes et eget begrep for det, -zoochosis. Zoochosis betegner stereotyp adferd som svaing fra side til side, rastløs vandring frem og tilbake eller i sirkler, selvskading, overdrevet pelsstell, biting, oppkast eller spising av egne ekskrementer. Dette er adferd som er så godt som ukjent blant friske dyr i frihet. I dyreparker over hele verden er bruken av antidrepressiva, beroligende midler og antipsykotiske medisiner til dyr blitt skremmende vanlig.

Foto: Ian LIndsay

Dyrepark-lignende steder har eksistert helt tilbake rundt år 2 500 f. Kr. Veggrelieffer funnet i Egypt og Mesopotamia viser at herskere og aristokrater hadde såkalte menasjerier. Samlinger av levende, eksotiske dyr, gjerne bragt hjem fra ekspedisjoner i fjerne himmelstrøk. Det som kanskje kan kalles den moderne dyreparken ble populær på 18-tallet i den såkalte opplysningstiden da man ble opptatt av å studere dyr av vitenskapelige grunner. Den første moderne dyreparken ble bygget i 1793 i Paris.   

Tidligere var et besøk i en dyrehage den eneste måten folk kunne få se levende, eksotiske dyr. I dag har vi tilgang en nesten uendelig mengde opplysende og informative naturdokumentarer på TV og internett. Dette gir oss en unik mulighet til å lære mer om de ville dyra i deres naturlige leveområder.

Dyreparker er først og fremst business, og ingenting er bedre for besøkstallene enn uskyldige dyreunger. Velg derfor å gå forbi, og informer om hvorfor du ikke vil delta til de som spør hvorfor. Dyreparker er ikke «bevaring» av en art. Dyreparker er til for menneskets underholdning. Hadde det vært for å bevare arten, ville du mest sannsynlig sjeldent kunne se dyrene i parken, da de ville hatt store nok områder til å unngå våre stirrende blikk og høye lyder.

Kilder: NOAH, Animals Australia, National Geographic, Sentient Media
Tekst: Heidi Stokke