fbpx

Bulgaria forbyr avl og import av amerikansk mink

Den 2. juni 2022 kunngjorde den bulgarske miljøministeren Borislav Sandov et forbud mot avl og import av amerikansk mink. Forbudet, som har blitt innført for å beskytte det biologiske mangfoldet i landet, vil føre til nedleggelse av Bulgarias siste gjenværende pelsfarm.

Foto: zoofanatic. CC BY 2.0

Sandov uttalte: «Etter den offentlige diskusjonen signerte jeg den endelige ordren for dette forbudet. Forholdene på den eneste gården i Bulgaria er ugunstige, og det har gjort det mulig for rømt mink å forårsake skade de siste årene.»

Det juridiske grunnlaget for lovgivningen er Bulgarias lov om biologisk mangfold, ifølge loven kan miljøministeren pålegge restriksjoner på avl og import av ikke-hjemmehørende dyre-, plante- og sopparter, dersom deres utilsiktede utsetting i naturen setter stedegne arter i fare.

Skadene på biologisk mangfold forårsaket av amerikanske mink, som har rømt fra pelsfarmer, har blitt et betydelig problem i Bulgaria. Siden introduksjonen av pelsdyrfarmer har det blitt funnet ville bestander av amerikansk mink i mer enn 20 europeiske land, noe som kan utgjøre en alvorlig trussel mot innfødt fauna, og som utgjør en spesiell risiko for overlevelsen til de få gjenværende europeiske minkbestandene.

Den alvorlige innvirkningen på bestanden av innfødte arter har ført til at flere land avslutter eller begrenser pelsdyroppdrett.

Veien videre er et pelsfritt Europa og vi ser allerede mulighetene for det. Den 18. mai 2022 Fur Free Alliance feiret lanseringen av European Citizens Initiative (ECI) Fur Free Europe. I samarbeid med dyreverngrupper over hele Europa, inkludert Eurogroup for Animals, har ECI-kampanjen ett år til å samle inn én million underskrifter fra EU-borgere som støtter oppfordringen til et pelsfritt Europa.

Les mer om nedleggelse av pelsdyrnæringen i Europa her: https://dyreneshus.no/…/pelsdyroppdrett-snart-historie…/

Tekst: Lynn Moltzau

Bli fosterhjem for krigsrammede katter fra Ukraina

Midlertidige fosterhjem til ukrainske katter søkes snarest, Varighet ca 1-2 måneder.

Vi trenger din hjelp! Midlertidige fosterhjem trengs til ukrainske katter som er klare til å komme i hjemmekarantene, der eier ikke har fått bosted ennå og dermed ikke kan bli gjenforent med katten sin.

Kattene har tatt rabiesvaksine og fått godkjent antistoff-test (titer-test). Det er også flere rasekatter som har egne stelleregimer, så si ifra om du har spesiell erfaring med nakenkatt eller andre rasetyper.For å være fosterhjem må du:

– Ha et egnet rom hvor katten kan være fysisk adskilt fra dine egne dyr. Det beste er selvsagt om du ikke har andre dyr hos deg hvor katten kan være i hele leiligheten/ stedet du oppholder deg på.

– Du må ha tid og lyst til å kose med og trygge katten. Mange av kattene har vært utsatt for traumer under flukten og stått ukesvis på kennel. Nå trenger de din kjærlighet og varme. Dette er katter som normalt ligger i sofaen og har blitt behandlet som små prinser og prinsesser av eierne sine, de har mye å ta igjen av kos og omsorg.

– Det er særdeles viktig at vinduer og dører er lukket så katten ikke kan rømme ut. Under ingen omstendigheter kan katten slippes ut, heller ikke i bånd.

– Om eier bor på mottak i nærheten må eier få kunne besøke katten sin og bli oppdatert om hvordan det går med familiekatten.

– Noen katter har gått sterkt ned i vekt eller er blitt syke på karantenestasjonen. Disse trenger ekstra omsorg, f.eks mat flere ganger om dagen, mens andre trenger medisinering.

Gi tilbakemelding om du kan hjelpe en av kattene som har ekstra behov.

Alt av utstyr og mat vil bli dekket. Du får spesifikk informasjon om katten; hva den liker, personlighet, stellerutiner osv. Dette er for det meste rasekatter, men også noen blandingskatter.

Å være adskilt og ikke kunne gi trøst og nærhet til familiekatten sin er en fryktelig situasjon for både eier og kjæledyret. Vi vil prøve å hjelpe dem på best mulig måte og trenger derfor også din hjelp💛💙

Har du hjerterom og tid til å være midlertidig fosterhjem for et kjæledyr som virkelig har behov for kos og omsorg, send oss en e-post og fortell om litt om deg selv og din erfaring med katt. Send oss en e-post på fosterhjem@dyreneshus.no

Dyrenes Stemme 2021

Her kommer 2021-utgaven av medlemsbladet vårt på nett. Ønsker du papirutgaven av magasinet så kan det bestilles i nettbutikken; https://dyreneshus.no/butikk/

Vi trenger deg – bli fosterhjem.

I dag snør det igjen, det er kaldt og utrivelig for de som er tvunget til å bo ute. Det er vanskelig å holde varmen og å finne nok mat. Mange katter lever et tøft liv som hjemløse og trenger vår hjelp. Vi i Dyrenes Hus vil hjelpe så mange vi klarer før kattene formerer seg igjen og er opphav til større kolonier, med mer lidelse og tragedier for dyrene.

Våre hjerter går ut til alle katter som sliter der ute, nyfødte små kattunger, fortvilte drektige katter som søker etter ly, kattemødre som nettopp har født et kull og som tømmes for næring og kjemper for å finne nok mat til seg selv slik at ungene kan overleve.

Katter som ble tatt med til påskefjellet, med intensjonen om å sette de igjen der, alene, i iskalde minusgrader. Overlatt til seg selv for å dø, for å «kvitte» seg med «problemet».  Katter som ikke fortjener vår iskalde følelsesløshet og likegyldighet. Brakt inn til verden av oss, og behandlet som verdiløst søppel av oss.

Vi vet hvordan tilstandene er, vi ser det hvert år. I koloniene som vi jobber med, finner vi så altfor ofte de som ikke klarte seg også. Både store og små. Det er like vondt hver gang, at vi ikke rakk det, at vi er årsaken til det, og at vi ikke når frem til katteeiere.


Nå trenger vi deg, kattene trenger deg. Og vi kan rette opp i den uretten våre medmennesker har gjort dyrene. Du er et tålmodig hjem som kan hjelpe kattene frem. Vi søker deg som gjerne vil og kan bruke litt tid på katten hver dag slik at hun kommer ut av skallet sitt og tør å stole på mennesker, igjen. Du som er rolig og forstående og vet at vi må jobbe på kattens premisser. Vet at det tar tid for katten å finne tillit, vet at det nytter og betyr all verden for akkurat den katten du hjelper.


Send en e-post til: adopsjon@dyreneshus.no, fortell litt om deg selv. Vi står for mat sand og utstyr, du blir fulgt opp gjennom fosterperioden. Du bor i Oslo, Asker eller Bærum og kan stille for minimum 4 måneder. Du kan lese mer om å være fosterhjem her: Bli fosterhjem


Kan du ikke være fosterhjem, men vil støtte arbeidet for kattene så kan du bidra her: Bankkonto: 1503.53.42599 Vipps #54535


Vil du jobbe aktivt for dyrene, så finner du flere muligheter på vår hjemmeside: Jobb frivillig. Takk for at du bryr deg og vil hjelpe dyrene. ❤


Del gjerne informasjonen med andre slik at vi kan nå så mange mulige fosterhjem som vi klarer. Her kan du lese om hvordan ett av våre fosterhjem opplever det å hjelpe katter: Et fosterhjems bekjennelser.




Giftig åte lagt ut i Åsnes kommune

Dessverre har det seg slik at noen legger ut giftig åte for å komme ulven til livs. Det er en grusom handling i seg selv og burde aldri forekomme. Vi velger å varsle om det da det for det første er ulovlig og straffbart, for det andre er det flere som slipper hunden løs i skogen selv om det er båndtvang.

Ulv i skog.

Hold hunden i bånd og vær på vakt. Her varsles det i området Åsnes: Åsnes er den midterste og største av de tre kommunene som utgjør Solør i Innlandet. Åsnes grenser i nord mot Våler, i sør mot Grue, og i vest mot Nord-Odal og Stange, og riksgrensen mot Sverige i øst.

Kart over Åsnes.

Også i mai 2019 ble en ulvetispe funnet død i Åsnes-Finnskog. Det viste seg at ulven hadde spor av etylenglykol i kroppen. Politiet ser svært alvorlig på bruk av forgiftede åter i naturen og anser dette som alvorlig miljøkriminalitet.

Utlagte giftåter rammer tilfeldig, og har et stort skadepotensiale for både rovvilt og hunder. I tillegg kan det påføre dyr store lidelser ved inntak. Vi mister også oversikten av bestanden og det kan føre til en uforutsigbar forvaltning av arten. Ulven er kritisk truet og i Norge har vi kun 6 familiegrupper med tilhold i Norge, og det ble vinteren 2020-2021 registrert 57-58 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. 

Ulv som går i snøen med senket hode.

At vi da tar ut flere ulv enn vi burde er nok en del av hensikten med utlegging av giftig åte.

Politiet ber deg melde ifra hvis du skulle komme over mistenkelige funn eller aktivitet som kan knyttes til dette. Tidligere i år ble det også meldt fra om giftig mat lagt ut i skogen i Åsane ved Bergen. Der det var et forgiftningstilfelle av hunden Klara som hadde spist sjokolade. Heldigvis handlet eier raskt og Klara er nå i god form.

Tekst: Lynn Moltzau
Kilder: Rovdata, vg, Aftenposten og i Solør.

Norge tillater eggsanking på rødlistet art.


Det kan være du tror at vi i Norge er så flinke med dyr og natur, og at vi ikke har mange rødlistede dyr. Det er kanskje ikke så rart du tror det, da vi stadig har blitt fortalt at det er så bra her, vi har så høy standard.

Sannheten er en annen.

3 måsegg i et reir.
Foto: Lämpel, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/

Faktum er at veldig mange måker, og fugler generelt, er rødlistet. 9 ut av 11 måker i Norge er på rødlista. Når man så ser at det er lov å plukke eggene til en rødlistet art som har en 30-50% tilbakegang i bestanden; forstår man at det er en sterk kognitiv dissonans hos miljødirektoratet.


Jo Anders Auran, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, mener at tradisjonen med å høste egg ikke påvirker bestanden, og at den langvarige tradisjonen for sanking av egg har stor betydning for folk. Skal en «tradisjon» være viktigere enn måkens overlevelse? Det er overhodet ikke et argument som holder når arten står i fare for å dø ut.

Fiskemåke på et svaberg med sjø i bakgrunnen.
Foto: gailhampshire. CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

For de aller fleste er det logisk at det å stjele egg fra måker helt klart vil påvirke bestanden. Det tar tid og mye energi for fuglene å legge egg og få unger, de sliter allerede med å finne nok mat til seg selv da 93 % av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.
Mange bestander nærmer seg kollaps på grunn av for stort press på fiskeressursene. Forurensning, mikroplast, mindre oksygen i havet, overfiske og global oppvarming er også medvirkende faktorer. (Ferskvannsfisk har hatt en nedgang på 76 % globalt siden 1970, inkludert en kollaps på 93 % i Europa.)

En fiskebåt med dogfish og annenfisk i et berg på båten.
Foto: John Wallace, NOAA/NMFS/NWFSC/FRAMD

På rødlista over truede arter ser vi en stor overvekt av fugler. Du kan se våre rødlistede dyr på Instagram, der vi siden mars har lagt ut ca. 3 rødlistede dyr om dagen. Vi er ennå ikke gjennom listen og fortsetter til alle får sin rettmessige plass og blir synliggjort. Når vi har gått igjennom rødlista i Norge vil vi fortsette å legge ut truede dyr fra resten av verden. Hvor lenge vi må fortsette å legge ut før alle har blitt avbildet, forteller en historie i seg selv. Her finner du vår Instagram: dyrenes_hus


Vårt standpunkt er tydelig, vi må hjelpe fiskemåken og andre dyr som er truet. Vi kan ikke fortsette å utnytte eller utsette dyrene for flere påkjenninger når de sliter i utgangspunktet, og de sliter på grunn av våre handlinger. Det blir helt feil å belaste dyrene enda mer ved å ta eggene deres.

Utrydningstruede måker i Norge:

  • Dvergmåke
  • Fiskemåke
  • Gråmåke
  • Hettemåke
  • Krykkje
  • Svartbak
  • Polarmåke
  • Sabinemåke
  • Ismåke

Grønlandsmåke og sildemåke er de eneste måkene som ikke enda er rødlistet.
Det er litt av en tankevekker.


Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: WWF, Marine Stewardship Council, Naturvernforbundet, ippcc, Geographyrealm, NRK Nordland, Artsdatabanken.

Irland forbyr pelsdyroppdrett

I 2020 ble Irlands pelsfarmer avviklet av hensyn til faren for mutasjoner av koronaviruset og smitte fra dyr til mennesker. Nå, to år etter, har endelig lovforslaget om et nasjonalt forbud gått gjennom og all fremtidig pelsdyrfarming er forbudt. Lignende grep ble tatt i Frankrike, Italia og Estland i 2021.

En lys mink ligger på hvit bakgrunn med forbena opp.

De tre gjenværende pelsfarmene i Irland forventes å stenge i år. Det nye lovverket forbyr avl, oppdrett eller hold av dyr utelukkende for salg eller tilvirkning av produkter av skinn og/eller pels. Den tilbakekaller eksisterende lisenser for pelsdyroppdrett og gir kompensasjon for nedleggelsen av de tre pelsfarmene som opererer i staten, som ligger i Co Laois, Co Kerry og Co Donegal.

Pelsdyrbøndene vil bli kompensert for inntektstap, deponeringskostnader av mink, riving av pelsdyrfarminfrastruktur og andre relaterte kostnader. Pelsdyroppdrett har lenge vært et omstridt tema i Irland og dyrevelferdsgrupper har jobbet iherdig for å få en slutt på oppdrett og drap av mink.

I tillegg til dyrevelferdsgrupper har partiet De Grønne lenge aksjonert for et forbud mot pelsdyroppdrett, og vedtakelsen av lovforslaget har blitt ønsket velkommen av statsminister ved Landbruksdepartementets senator Pippa Hackett. «Jeg er glad for å se denne progressive og historiske utviklingen » sier hun.

En rødrev i bur ser lengtene ut på verden.

Krigen viser oss dyras rolle i familien

Omsorgen for dyrene blir vel aldri så tydeliggjort som det blir gjennom tragedier som utspiller seg i krig. Engasjementet for flyktninger og familiedyr er enormt fra både europeiske og internasjonale hjelpegrupper. Veletablerte hjelpegrupper og mindre dyrevernsorganisasjoner samt privatpersoner samler seg og bidrar for et felles mål. Mat, medisiner og utstyr samles inn til dyrene og veterinærer jobber frivillig for å lindre sår og skader, samt gi dyrene nødvendige vaksiner slik at de kan forflytte seg over grensene.

Man i oransje boblejakke holder hunden sin.

Sosiale medier er med på å løfte frem hjelpearbeidet og spiller en stor og viktig rolle i dette arbeidet. Ikke minst er de med på å øke dyrs status, og det i såpass stor grad at til og med dyrs status i krig og på flukt har vært diskutert i EU, hos høykommissæren for flyktninger og i de enkelte land som nå mottar titusener av flyktninger.

Dagbladet skriver at dette kanskje er den største forflytningen av familiedyr noensinne. Det er anslagsvis flere hundre tusen familiedyr som flykter sammen med sine kjære. Storbritannia var blant de første som ønsket ukraineres kjæledyr velkommen, og Mattilsynet har også gjort flere unntak fra regelverket for å hjelpe ukrainernes firbeinte familiemedlemmer.

Hund pallet inn i et grått teppe.

De stadige reportasjene og bilder av flykninger med dyr under jakken, dyr som sover sammen med familien sin i bomberom, gjør noe med oss. Det gir håp, gir oss en tro på at vi skal komme oss gjennom dette også, og ikke minst gir det dyr den velfortjente plassen de har i menneskers liv.

Det viser oss hvor viktige familiedyrene er og hvor stor rolle de har i våre liv.
Dyra våre er familien vår.

https://www.dagbladet.no/…/kjaeledyr-pa-flukt/75641209…

For Ukrainske flyktninger med familiedyr – Entering Norway with pets

I fredstid er det normalt veldig strenge regler for innføring av dyr til Norge. I den situasjon vi befinner oss i nå er reglene midlertidig opphevet.

Mattilsynet jobber med å finne gode løsninger for ukrainere som kommer hit med familiedyr som ikke oppfyller kravene til dyrehelse for innreise. Dyrene vil bli sjekket ved grensepassering til Norge.

Om dyrene ikke er tilstrekkelig vaksinerte ved ankomst, må de være i karantene i minst 4 måneder etter ankomst. De vil få vaksine og familien vil ikke bli belastet økonomisk for vaksiner, tester og eventuell karantene. Dette gjelder kun personer fra Ukraina som reiser sammen med familiedyrene sine.

Bildet under viser hvilke land som godtar grensepasseringer med familiedyr. Flere land vil sannsynligvis tillate grensepasseringer med dyr, besøk Peta for oppdateringer: Updated border crossings with animals

Bildet er lånt fra Peta

Belgia, Kroatia, Tyskland, Estonia, Latvia, Litauen, Finnland, Nederland, Slovakia, India har også lettet på restriksjonene for grenseovergang med dyr.

Belgium, Croatia, Germany, Estonia, Latvia, Lithuania, Finland,The Netherlands, Slovakia and India have also eased restrictions for ukranian refugees on border crossings with animals.

På linken under finner du organisasjoner du kan støtte for å hjelpe dyrene. Det er opprettet flere Facebookgrupper for transport, midlertidig opphold og omplassering av familiedyr og større dyr som hester.

Organisasjoner du kan støtte, hjelpe eller få støtte hos – Support groups

For refugees from Ukraine entering Norway with pets

  • All pets that are unvaccinated against rabies on arrival, must be kept in quarantine. There they will be vaccinated against rabies. After vaccination, the animal must undergo a rabies antibody test. This test will be carried out on a blood sample collected at least 30 days after the date of vaccination. After the animal has had a valid rabies antibody test, the animal must be quarantined for another 3 months from the collection date of the blood sample. This means that animals that are unvaccinated at the time of arrival to Norway must be quarantined for at least 4 months.
  • If dogs have not been treated (by a veterinarian) for tapeworm infection within 1-5 days before entry into Norway, they will be treated as soon as possible after entry. All faeces must be collected and disposed of in the residual wastebins for a minimum of 5 days after arrival to Norway.

The Norwegian Food Safety Authority

  • If the animal is not identified with a microchip at arrival, this will be performed by a veterinarian.

The Norwegian Food Safety Authority is working on possible future changes to these requirements. Updates will be published on this webpage when available.

Refugees from Ukraine will not be charged financially for this handling or any inflicted quarantine of their pets.

Temporarily relaxed entry requirements in European countries:

Mattilsynet anbefaler obligatorisk ID-merking av hund

Mattilsynet har oversendt utredning om ID-merking av hunder til Landbruks- og matdepartementet med en tydelig anbefaling om at ID-merking og registrering gjøres obligatorisk for alle hunder med hjemmel i matloven, dyrevelferdsloven og eventuelt hundeloven.

Mattilsynet sier at staten kan opprette et nytt offentlig hunderegister for formålet eller bestemme at hundeeiere kan oppfylle kravet til registrering i private registre.Obligatorisk ID-merking av hunder vil blant annet bidra til at folk som dumper hundene sine må stå til ansvar, det gir økt trygghet for familien og hunden.

Chip-merking gjør at eier raskt kan kontaktes dersom familiehunden skulle komme bort, hunder og hundeeiere kan identifiseres og hunder kan dokumenteres å være lovlig innført til Norge.

Et annet aspekt er at det vil kunne bli vanskeligere å selge hunder som ikke er ID-merket, og på denne måten redusere ulovlig import.

Nå er det opp til landets myndigheter å sørge for at kravet faktisk blir innført. Det er mange organisasjoner og foreninger som har jobbet for dette i lang tid. Vi er glade over anbefalingen og håper selvfølgelig det blir lovfestet. ID-merkingen burde med tiden inkludere andre familiedyr også.

Årsmøte 2022

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus
INVITERER TIL ÅRSMØTE

Onsdag 30. mars 2022, Klokken 18:00
Scandic Hotel, St. Olavs Plass 1
0165 Oslo


Møtet vil avholdes digitalt dersom smittesituasjonen tilsier det.

  1. Godkjenning av innkallingen Hotel,
  2. Godkjenning av dagsordenen
  3. Valg av møteleder, referent, tellekorps og møtevitner
  4. Oppsummering fra året som har gått
  5. Revidert regnskap for 2021
  6. Styrets forslag til budsjett for inneværende år
  7. Saker fra styret;
    7.1 Vedtekstsendring
    7.2 Kjøp av nytt Dyrenes Hus
    7.3 Lengde på verv for varastillinger til valg i 2022
    7.4 Fastsettelse av medlemskontingenten for 2023
  8. Innkomne saker
  9. Valg

Praktisk informasjon:
Nå som pandemien virker å ha beveget seg inn i en ny, mindre alvorlig fase, håper og tror vi at det i år vil la seg gjøre å avholde et fysisk årsmøte igjen. Det vil imidlertid bli nødvendig å melde seg på om man ønsker å delta, da vi av hensyn til smittevern har satt en antallsbegrensning på maks 30 møtedeltakere. Møteinnkalling og påmeldingsskjema er sendt alle våre medlemmer i posten, og kan også fås ved henvendelse til styret@dyreneshus.no


Medlemmer som har betalt kontingent for året før og har vært medlem i minst 6 måneder har tale-, forslags- og stemmerett iht. foreningens vedtekter §8, 2. Ledd


Frist for å melde inn saker til behandling på årsmøtet er satt til kl. 24.00, tirsdag 15. mars 2022. Saker må sendes skriftlig og undertegnet til styret@dyreneshus.no eller Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus, Postboks 37, 1305 Haslum.


Sakspapirenene vil være tilgjengelige fra onsdag 23. mars og kan sendes på e-post etter forespørsel (styret@dyreneshus.no). De kan også hentes i Bispeluelia 10H, 1286 Oslo, mellom klokken 18.00-19.00 denne dagen.


For å sikre en rettferdig og demokratisk prosess, tillates maks 1 fullmakt per oppmøte medlem. Fullmakten må være skriftlig og kopi av gyldig legitimasjon må legges ved.

Fullmaktsskjema fås ved henvendelse til styret@dyreneshus.no.

Digitalt årsmøte møte kan bli aktuelt
Situasjonen er fremdeles er uforutsigbar og det er vanskelig å forutsi hvilke restriksjoner og
anbefalinger som vil gjelde i slutten av mars. Det kan derfor bli nødvendig å avholde møtet digitalt på samme måte som i fjor. Møtet vil da gå over en uke, men starttidspunktet vil bli det samme.


I det utsendte svarskjemaet kan du krysse av for om du ønsker å delta på et fysisk og/eller et digitalt møte. Om du ønsker å delta på et eventuelt digitalt møte, vil du få mer info om dette dersom det blir aktuelt.


Mulighet til å stemme ved årets styrevalg pr. post

Vi vil også i år videreføre muligheten til å avgi stemme ved årets styrevalg pr. post, slik at flest mulig får anledning til å avgi sin stemme uavhengig av smittesituasjon og eventuelle restriksjoner. Mer info om dette finner du i utsendt møteinvitasjon.


Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen!


Med vennlig hilsen
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn


Forny medlemskapet ditt for 2022

En liten påminnelse til deg som er betalende medlem; Forny gjerne medlemskapet ditt for 2022. Gjør en forskjell gjennom å støtte dyrene via medlemskapet ditt. Dyrene trenger oss mer enn noen gang. Dumping av dyr øker hvert år, under koronapandemien har vi sett en økning, tilfeller av grov mishandling avdekkes jevnlig og både rovdyra og husdyra våre trenger beskyttelse.

Vi trenger din hjelp til å kunne gjøre enda mer. Ved å fornye medlemskapet ditt støtter du vårt arbeid med å redde inn katter. Vi jobber hands on hele året med kattekolonier og innfangst av katter som har kommet bort.

Medlemskap koster kr. 350,- i året. Alle medlemmer får foreningens tidskrift Dyrenes Stemme tilsendt. Medlemskapet betales inn til konto 1503.53.42599. Merk innbetalingen med ditt navn, adresse og «medlemskontingent». Du kan også betale via Vipps. #54535

Månedsgiver:
Vil du bli månedsgiver setter du opp en avtale-giro i banken din med ønsket sum som betales inn til konto 1503.53.42599. Det er også mulig å betale månedlig via Vipps.

Takk for at du bryr deg om dyrs velferd og gjør en forskjell!

Fugleinfluensa

Syv arbeidere ved et fjørfeanlegg i sør i Russland ble smittet med H5N8-stammen i desember 2021.

Det er også meldt inn det første menneskelige tilfellet av H5N1 i Storbritannia, selv om det har vært tilfeller andre steder globalt. Det ble raskt iverksatt tiltak for å begrense spredningen av sykdommen på det aktuelle stedet, alle infiserte fugler ble avlivet, og lokalene ble renset og desinfisert.

Foto: Mark Stebnicki

Storbritannia har nylig sett et stort antall utbrudd og hendelser av H5N1-stammen av fugleinfluensa hos fugler over hele landet. I følge DEFRA (Klima- og miljødepartementet) er det 64 tilfeller av fugleinfluensa H5N1 i England of nye tilfeller bekreftes på daglig basis. Det er også en rekke tilfeller i Wales, Skottland og Nord-Irland. Minst en million fugler er avlivet, for det meste fra fjørfegårder.

Israel har oppdaget mer enn 5000 døde ville fugler som har samme virus. Over en halv million kyllinger er avlivet i landet for å prøve å få kontroll på utbruddet.

Foto: Tina Nord

Et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa A(H5N1) ble bekreftet på en gård i Klepp kommune i Rogaland 11. november 2021. Dette var det første utbruddet av høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge. Viruset ble påvist hos verpehøns på nabogården en knapp uke senere og hos ville andefugler. Folkehelseinstituttet vurderte da risikoen for smitte med dette viruset til mennesker som svært lav. Smitterisikoen er nok fortsatt lav.

Utbrudd av H5N8-stammen har blitt rapportert i Russland, Europa, Kina, Midtøsten og Nord-Afrika de siste månedene, men bare i fjørfe. Andre stammer – H5N1, H7N9 og H9N2 – har vært kjent for å spre seg til mennesker. Russland rapporterte tilfellet med menneskelig infeksjon til WHO.

Foto: Agung Pandit Wiguna

30. desember melder NRK: Fugleinfluensa-epidemi tidenes verste: Europa er midt inne i kontinentets verste fugleinfluensa-utbrudd noensinne, ifølge et tysk forskningsinstitutt. Det blir daglig påvist nye tilfeller, og det er ikke bare villfugl som blir smittet, ifølge instituttet.
Det er ingen ende i sikte.

Landene som er rammet spriker fra Finland til Færøyene til Irland, fra Russland til Portugal, sier forskerne. Det er også påvist tilfeller blant annet Israel, Canada, India og Øst-Asia. I Tyskland ble det påvist 394 tilfeller i villfugl som ender, gjess, svaner og måker mellom starten av oktober og 29. desember, stort sett langs kysten.

FLI registrerte også 46 tilfeller i tyske hønsegårder. Forskjellige «strains» av viruset har smittet til mennesker i Russland, Kina og Storbritannia.

Publikum advares mot å ta på døde fugler og WHO forsikrer om at sykdommen sjeldent smitter til mennesker.

Slike utbrudd henger sammen med hvordan vi utnytter dyr og viser tydelig at industriell husdyrproduksjon kan være til stor fare for dyrene selv og folkehelsen. Tette populasjoner av produksjonsdyr forårsaker store byrder på miljøet og medfører vesentlig risiko.

Epidemiolog Marius Gilbert, viser i en studie fra 2018 at ufarlig fugleinfluensa blir omdannet til et farlig virus i sammenheng med intensiv fjærfeproduksjon. Med andre ord, gir det stor tetthet av dyr grobunn for zoonoser.

Avvikling av intensivt dyrehold er nødvendig og ikke minst viktig for å minske risikoen for oppblomstring av nye pandemier. Noe vi burde ha lært etter 2 år med korona.

Tekst: Lynn Moltzau

Kilder: Nrk, Aftenposten, South China Morning Post, Veterinærinstituttet, The guardian, NHI, FHI, Peta.

https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00084/full

Et fosterhjems bekjennelser


Jeg heter Mona, er 26 år, og jeg er fosterhjem sammen med samboeren min, Yngve, for Dyrenes Hus. I skrivende stund har vi akkurat avsluttet vår tredje runde som fosterhjem sammen, og deler vår lille leilighet sammen vår første (men jeg tviler sterkt på at hun blir vår siste) «foster fail», Nadja.

Nadja var en av fem kattunger vakreste Nelly fødte i fosterhjem hos oss, og hun stjal våre hjerter da hun bare var et par uker gammel. Vi klarte ikke å gi henne fra oss, og endte opp med å adoptere henne selv. Katter har vært en del av min familie så lenge jeg har eksistert, og når jeg flyttet til Oslo for å studere i august 2015 gruet jeg meg aller mest til det å ikke ha et firbeint, loddent familiemedlem å komme hjem til på slutten av en lang dag. Tomheten og stillheten av å ikke dele hjem med en katt ble uutholdelig øredøvende i løpet av få uker, og jeg begynte å undersøke mulighetene mine.

Å adoptere en katt når man bor på 19 kvadratmeter, er student, jobber deltid og har familie på andre siden av landet var for meg ikke aktuelt. Da kom jeg over Dyrenes Hus sin nettside, og der stod det, akkurat det jeg lette etter: «Bli fosterhjem». Det tok ikke mer enn ti minutter fra jeg leste overskriften til søknaden min var sendt inn. Og det var der det hele startet.


I mine to første runder som fosterhjem, hadde jeg æren av å dele hjemmet mitt og kjærligheten min med to svært skye hunnkatter – en fra en koloni på Nesodden, og en fra en koloni i Stavanger. Begge er i dag adoptert og lever livets glade dager hos sine for-alltid hjem, og en av disse ble faktisk adoptert av min mor i Sandnes. Det gir meg så mye glede å få se min første fosterkatt hver gang jeg drar hjem til mor.


Det ble et par års opphold fra livet som fosterhjem, da hyppig flytting og allergi hos romkamerater gjorde det umulig for meg å fortsette å stille opp for katter i nød. Det gjorde vondt dypt inn i sjela. I midten av 2019 flyttet jeg sammen med min kjære Yngve, og det gikk ikke mange månedene før jeg begynte å lufte idéen om at kanskje vi kunne stille som fosterhjem sammen. Bachelorgraden min var oppnådd, vi jobbet begge fulltid og bodde i en større leilighet. Til tross for at Yngve også har hatt katter i familien i store deler av livet, har han ikke hatt et like sterkt bånd til dem som det jeg har. Han har alltid likt katter og foreldrene har katt hjemme i Tvedestrand, men Yngve har aldri så mye som tenkt tanken på å ha en katt selv i Oslo. Ikke før jeg kom inn i bildet.


Det skal sies at jeg aldri presset eller maste om å få lov til å stille som fosterhjem igjen. Hadde jeg fått et blankt nei første gang jeg spurte, hadde det blitt med den ene gangen. Men det fikk jeg ikke. Jeg fikk et nei, men dette svaret var begrunnet med at Yngve mente at vi hadde for liten plass, og ingen utemuligheter. Vi kunne jo ikke slippe ut en katt midt på Alexander Kiellands Plass, rett nedenfor Ring 2, og det hadde han helt rett i. Men fosterkatter skal jo ikke ut i fosterhjemsperioden. Og de trenger ikke en massiv leilighet eller et stort hus så lenge de har trygghet, varme, kjærlighet og omsorg. Til tross for dette argumentet var svaret fortsatt nei, men jeg kjenner samboeren min. Det neiet var ikke definitivt.


Ukene og månedene gikk, og jeg fortsatte å nevne det å være fosterhjem med jevne mellomrom. For hver gang det ble nevnt, merket jeg at viljestyrken hans ble litt svakere. Tanken var ikke lenger like fjern, og jeg fikk sneket inn mer og mer informasjon. Om hvor givende det er å være fosterhjem, om hvor mange katter der ute som trenger hjelp, om at alt av utstyr og utgifter blir dekket av Dyrenes Hus. Det eneste man trenger er hjerterom og litt husrom. «Se det for deg da, Yngve – en pusemamma og nydelige små kattunger løpende rundt på gulvet her?»


I september 2020 kom setningen jeg hadde ventet på. «Greit, meld oss opp som fosterhjem, da.» Ikke helt den entusiasmen jeg hadde håpet på, men jeg hadde ingen planer om å være kravstor. «Don’t look a gift horse in the mouth», er det noe som heter.
Vi ble enige om å melde oss som fosterhjem for gravide kattemødre, og kattemødre med kattunger. Kattungesesongen er dessverre grusom for så mange uheldige sjeler, og vi visste at behovet for fosterhjem som kan ta inn hele familier og gravide mødre som trenger et trygt hjem å føde sitt siste kull i er stort, og vi ville så gjerne hjelpe. Fosterhjemssøknaden var sendt innen ti minutter, og da gjenstod det bare å vente i spenning.


Vi måtte ikke vente lenge. 16. september 2020 ringte telefonen. En kattemor fra en gårdskoloni hadde blitt fanget inn og fire små hadde nettopp blitt forløst ved hjelp av keisersnitt. Kunne vi ta dem imot? Det kunne vi selvfølgelig, og inn kom mamma Kromma med sine to små gutter og to små jenter: Disse fikk navnene Oddvar, Drogon, Viserion og Rhaegal.
Jeg hadde aldri vært fosterhjem for kattemor med unger før, og Yngve hadde aldri vært fosterhjem i det hele tatt, så nøyaktig hva vi forventet var ingen av oss sikre på. Det viste seg derimot raskt at uavhengig av hva de måtte være, ble våre forventninger kraftig overgått.
Du er vel kanskje kjent med den relativt velkjente meme-trenden «Dad and the pet he didn’t want»? Vel, Yngve ble raskt et nytt tilskudd til denne trenden, da han på under et døgn lå lent over enden av sofaen og koste med mammapusen mens de små diet. Og det ble ikke noe mindre kos etter hvert som ungene vokste seg større.


Til tross for at Yngve aldri hadde hatt et spesielt forhold til katter før, fant vi tidlig ut at han er som en magnet for kattunger. Med en gang de var gamle nok til å bevege seg målrettet rundt, fant samtlige veien til Yngve, klatret opp over magen og brystet hans, og la seg til rette med snutene begravd i skjegget hans. Var plassen helt oppe ved skjegget opptatt, la de andre seg til rette på brystet, magen og i armkroken hans, og der ble de liggende i timevis. Leiligheten ble daglig fylt med den høye lyden av fire små kattunger som malte så høyt de bare kunne mens de flokket til fosterfar. Jeg vet ikke hvem som var mest fornøyd med situasjonen; kattungene eller Yngve selv.


Å miste plassen min i armkroken til Yngve var selvsagt et nederlag for min del, men en utvikling jeg aksepterte umiddelbart. Jeg har tross alt svært lite å stille opp med mot vakre, firbeinte pelsballer med utrolig sjarmerende personligheter og malevolum skrudd opp på full guffe dag inn og dag ut. Dessuten var jeg favoritten til mamma Kromma, og det var en balanse jeg kunne si meg mer enn fornøyd med. Denne populariteten blant våre små nøster ga mersmak, og så fort alle fire og mammapus var utadoptert til fantastiske for-alltid hjem, var talen klar: «Du må si ifra om at vi kan ta imot en ny familie så fort vi trengs,» sa Yngve, som allerede savnet å ha leiligheten full av yrende katteliv. Han var blitt forelsket i tilværelsen som fosterhjem, og målet mitt var nådd.


I februar 2021 fikk vi inn det som tilsynelatende var en høygravid mammapus, men som fort viste seg å faktisk være en ukastrert hannkatt. En overraskelse vi på ingen måte var forberedt på, men som kun førte til en god del latter og en kortere periode som fosterhjem for oss. Señor Chonky I var nemlig superkosen og snill, og han var hos oss i underkant av 3 uker før han ble hentet av sitt foralltid hjem (og var selvsagt kastrert når han ble adoptert ut).
Månedene gikk og leiligheten vår forble tom. Vi snakket ofte om at selv om det var greit å ikke måtte feie opp sand fra gulvet, tømme dokasser, gi ormekur, og kjøre til og fra dyrlegen med jevne mellomrom så savnet vi det på samme tid. Vi savnet å ha katter å komme hjem til, og vi savnet å kunne gi omsorg og kjærlighet til fosterpuser som trengte oss.
Derfor var gleden stor (og samtidig sorgen tung, da det markerte starten på nok en grusom
kattungesesong) da vi fikk beskjed om at Dyrenes Hus hadde fanget inn en høygravid mammapus fra en koloni, og fått bekreftet hos veterinær at hun faktisk var gravid. Vi var på besøk hos min mor i Sandnes når vi fikk beskjeden, og vi kunne nesten ikke vente med å komme oss tilbake til Oslo for å ta imot denne vakre sjelen som så sårt trengte et trygt hjem å føde sine små.


Vi var ikke forberedt på Nelly. Snillere katt har ingen av oss vært borti før, og vi ble mildt sagt sjokkert av hennes milde og gode vesen. Det finnes ikke en aggressiv celle i den lille kroppen hennes, til tross for at hun har hatt to lange og tøffe år som kolonikatt. Det eneste Nelly ønsket var kos og kjærlighet, og et trygt sted hvor hun kunne føde og oppdra sitt aller siste kull. Det fikk hun hos oss. Etter fem dager kom fem små nøster til verden i den trygge hula på stuegulvet vårt. Fire gutter – Clifton, Colin, Laszlo og Nandor – og vår lille jente – Nadja.


Nelly var verdens beste mamma fra første sekund, og ungene diet umiddelbart. Mamma Nelly vasket dem og passet på, og fikk alle måltider servert «på sengen» av oss. Hun ble skjemt bort med mat, snacks, Recovery Booster og kos, tynn og sliten som hun var. Men etter hvert som ukene gikk og ungene ble større, begynte hun endelig å legge synlig på seg. Etter 12 uker i fosterhjem hos oss, ble Nelly’s små adoptert ut til sine perfekte for-alltid hjem. Nadja
ble som tidligere nevnt værende hos oss sammen med mamma, som da endelig var klar for å
kastreres. Aldri mer skal hun måtte kjenne på det harde livet som kolonikatt, og aldri mer skal hun måtte føde et kull med kattunger. Kastrert, vaksinert og chippet, ble Nelly adoptert av en fantastisk dame på Bestum. Her lever hun nå livets glade dager og skal skjemmes bort med all den kjærligheten og omsorgen hun skulle hatt fra den dagen hun ble født.
Jeg skal ikke påstå at det ikke krever sitt å være fosterhjem, og det kan til tider være fryktelig tungt, vanskelig og stressende. Vinduer og dører må sikres, rom må kanskje ommøbleres, og det vil være pels på alle overflater og kattesand over hele gulvet. Møbler vil få kjenne på katteklørnes kraft, og det kan hende noen ting går i gulvet og blir ødelagt. Noen ganger stagnerer fremdriften man har gjort med en sky katt og man kan føle seg mislykket. Noen ganger trenger kattunger støtte-fóring, og man må planlegge dagene rundt denne matingen, og det kan bli fryktelig tidlige morgener og lange netter.


Noen ganger blir kattene syke, og man må haste til veterinæren for å få undersøkt dem med hjertet i halsen og susing i ørene. Det kan bli flere søvnløse netter og til tider hyppige veterinærbesøk. Men, å si at det å være fosterhjem er utrolig givende, vil være tidenes underdrivelse. For det å se fremgang hos den skye katten, at kattungene vokser opp, og at mammapusen legger på seg og blir trygg, vil fylle deg med en varm og god følelse. Du vil se at innsatsen du legger i det å være fosterhjem utgjør en forskjell for en eller flere katter som kanskje ikke ellers ville hatt en sjanse. Det betyr så utrolig mye at noen har både husrom og hjerterom å tilby til en katt i nød, fordi det er for mange katter forskjellen på liv og død.


Og det aller, aller verste, men også absolutt beste med å være fosterhjem, for oss personlig? Det er når kattene blir adoptert ut og hentet av sine for-alltid hjem. Det gjør fryktelig vondt, fordi man har gjerne hatt kattene i flere måneder, og man blir selvsagt veldig glad i dem. Det har blitt mange tårer, spesielt fra meg, men også fra min ellers så tøffe mann av en samboer. Men, vitenen om at de da vil komme til flotte hjem hvor de skal få nyte resten av sine liv som herskere over hjem og mennesker veier hundre ganger tyngre enn smerten av å måtte si farvel. Fordi når adoptivhjemmet kommer med store glis og overveldende entusiasme for å endelig kunne få hente hjem sine nye familiemedlemmer… Ingenting kan måle seg med den følelsen. Da vet du at du har gjort en god jobb, og din tid og kjærlighet har gitt en katt det grunnlaget den så sårt fortjener for å kunne leve resten av livet i et trygt og godt hjem, sammen med et eller flere mennesker som elsker han eller henne over
alt på jord. Og når alt kommer til alt, er det virkelig det eneste som betyr noe.


Du trenger ikke å ha stor plass for å være fosterhjem, og du trenger ikke å gå til innkjøp av verken mat, utstyr eller leker. Du vil få alt du trenger levert fra Dyrenes Hus, og rikelig med påfyll under hele fosterhjemsperioden. Alle veterinærutgifter er dekket, og i tillegg vil du få fantastisk veiledning fra en dyktig koordinator, og du vil kunne spørre andre fosterhjem om tips og råd. Det eneste du trenger er hjerterom og et varmt hjem, uavhengig av størrelse.


Jeg kan garantere, med hånda på hjertet, at du ikke kommer til å angre på å stille som fosterhjem. Det er det beste og mest givende Yngve og jeg noensinne har gjort, og vi gleder oss til å kunne fortsette å gi katter som trenger det et trygt hjem, samt all den tålmodigheten og kjærligheten hver eneste katt fortjener. Og vi håper du vil vurdere å gjøre det samme, fordi vi trenger alltid fosterhjem. Og du vil virkelig gjøre en forskjell.

Tekst og foto: Mona Helgeland

Godt nytt år!

Kjære dyrevenner,

Enda ett år er gått og vi gleder oss til 2022!

Også 2021 har vært ett spesielt år, med mange opp- og nedturer. Tidlig på året fikk vi inn Kyle som egentlig hadde sitt hjem i Trondheim, han ble plassert på fly og ble gjenforent med familien sin.

I året som har vært har vi tatt inn 241 katter – hjemløse, bortkomne eller uønskede. Flere katter har allerede funnet seg nye for-alltid-hjem, hele 224 katter har fått nye trygge familier!

Scenic road in the mountains. Travel background. Man going on sunrise background.

I dag har vi 120 katter i forskjellige fosterhjem hvor de får kjærlighet og omsorg før de er klare for å finne sitt for-alltid-hjem. Vi har fått flere nye hjelpere som hjelper til med alt fra kjøring til stelling og feriepass. Dyrenes Hus hadde ikke gått rundt uten all hjelpen fra frivillige! Flere ildsjeler har skrevet gode artikler til at årets utgave av Dyrenes Stemme som er sendt ut til alle våre medlemmer.

I år så det ut til at verden igjen startet litt opp igjen etter å ha gått i dvale i 2020. Dessverre ble alt igjen satt på pause nå i vinter. I en verden som endrer seg så fort, er det godt å se kjærligheten og godheten som så mange viser.

Sammen ga vi nytt håp til alle de 241 kattene som kom inn til oss, og sammen kan vi i år hjelpe flere med å finne varme, godhet og sin egen familie.

Kjære alle dyrevenner, frivillige, medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere, det er dere som gjør det mulig for oss å hjelpe! Tusen takk for all hjelp og støtte!

Ta vare på hverandre, og ha et godt nytt år!

Heidi Svendsen
Styreleder

Stopper ulvejakten

Etter et krav fra dyrevernorganisasjonene WWF, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr har ulvejakten midlertidig blitt stoppet. Organisasjonene krevde at nedskytingen skulle stanses og tingretten har nå har stoppet lisensfellingen innenfor ulvesonen inntil videre.

Nå må retten ta en endelig avgjørelse innen utløpet av fellingsperioden, som er 15. februar 2022.

Det er fortsatt mulig at jakten gjenopptas, men vi håper selvfølgelig at våre kritisk truede ulver får leve. Klima- og Miljødepartementet mener vedtaket om lisensfelling innenfor ulvesonen er lovlig, men ulvesonen er opprettet for å gi ulven beskyttelse. Det må foreligge en særskilt grunn for å kunne felle ulver innenfor sonen.

Den norske ulven som antas å ha streifet rundt i Norge og Sverige i rundt 12 000 år, ble ifølge forskere som har brukt år på å studere genetikken til ulvene som bor i regionen, erklært utryddet i år.

Det finnes ikke genetiske spor igjen av den. Ulvene som nå bor i Norge og Sverige kommer opprinnelig fra Finland. Vi har utryddet den norske ulven, nå er genetisk sårbarhet fra innavl den største trusselen ulvebestanden står overfor.

Vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på ulven i henhold til Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Ulven har vært fredet her i landet siden 1971. Allikevel tillates det hvert år jakt på den sårbare ulvestammen, og fra 2018 har regjeringen tillatt jakt innenfor ulvesonen.

Fyrverkeri − mareritt eller kos?

Mange hunder og katter har overhodet ikke problemer med synet og lyden av fyrverkeri, mens andre rett og slett er livredde! Så nyttårsaften og andre festlige anledninger kan være en sann prøvelse både for dyrene og oss i flokken deres. Aldri stikker så mange livredde dyr av som på nettopp nyttårsaften, derfor bør vi begynne så tidlig som mulig å gradvis gjøre dem kjent med lyden og avdramatisere den så godt det er mulig.

At hunder og katter er redde for høye lyder er helt naturlig. Lyder trigger nervesystemet og dyrene kan bli engstelige og noen livredde. Det at de føler trang til å flykte er rett og slett et overlevelsesinstinkt. De opplever verden gjennom sine svært velutviklede sanser – ører, øyne og nese. Du kan se tegn på redsel ved at hunden vandrer rundt, blir rastløs og ikke klarer å roe seg. De kan også begynne å skjelve, og vil ikke spise verken mat eller godbiter. Hundene kan også pipe, bjeffe og ule.

Hos katter er det ofte ikke like lett å se. De kan f.eks. gjemme seg, og legge ørene flatt bakover. Et annet tegn på at de er utilpass kan f.eks. være at de tisser utenfor dokassen.

Det er utrolig viktig å holde hunden og katten innendørs på dager vi kan vente oss fyrverkeri. På den måten reduserer vi eksponeringen for lydene, og hindrer at de flykter i redsel. Og selvsagt er vi der sammen med dem!

Litt beroligende musikk og noen ekstra gode godbiter, kan være nok for de dyrene som ikke er så lydsensitive. Men problemet er at vi vet jo ikke om vi har med et lydredd eller avslappet kjæledyr å gjøre før den «store prøvelsen» kommer. For hunder og katter er lyden av fyrverkeri ulik mange andre høye lyder så som torden. Fyrverkerilyden er ofte nær bakken, og følges ofte av voldsom piping og lysblink, noe som kan oppleves skremmende. Derfor bør vi starte tidlig med lydtreningen. Den beste måten å forberede hunden din på fyrverkeri på er å sørge for at den er komfortabel med lyden før «den store dagen».

Vi opplevde selv at vår første hund ble fryktelig stresset og løp rundt og bjeffet og skulle TA fyrverkeriet i alle timene fra «prøveoppskyting» på ettermiddagen, via barnas fyrverkeri tidlig på kvelden og frem til langt over midnatt. Med ham har jeg tilbragt nyttårsaften på badet med radio og godbiter, i kjellerboden i blokken vi bodde i, og tilslutt noen år hvor vi flyktet til fjells med ham.

Da vi etterhvert fikk en ny hund skjønte vi at noe burde gjøres for å tilvenne henne til høye lyder, og gjøre alt vi kunne for at spetakkelkveldene skulle bli så gode som mulig. En ting er nyttårsaften hvor vi er forberedt på bråk, verre er det med alle de overraskende fyrverkerioppskytingene når noe skal feires rundt oss. Jeg leste meg opp på nettet og fant raskt frem til en fyrverkeri- og torden-CD som var å få kjøpt. Jeg startet da vår schipperke Milja var rundt 12 uker.

Fremgangsmåten var at vi satt rolig i stuen og spilte CD-en med svært lav lyd, mens vi gjorde hverdagslige ting som å lese aviser og prate sammen. Etter kort tid økte jeg lyden litt og fortsatte med hverdagslivet. Det gikk ikke lang tid før vi kunne øke lyden betraktelig uten at Milja reagerte overhodet. Etter noen uker spilte vi den livaktige CD-en på full guffe i stuen! Milja var så avslappet med disse lydene at hun la seg til å sove rett foran høyttalerne. Det er henne du ser på bildet over her!

CD-en vi brukte, Clix Noises And Sounds, besto i tillegg til alle typer fyrverkerilyder, også av torden, skyting, tog og høylytt trafikk. Mange veterinærer selger liknende CD-er, og du finner også et utall varierte lydspor på f.eks. Youtube. Det viktige er at du ikke forserer noe, og bruker den tiden det tar å gradvis venne hunden eller katten til lydsporene. Resultatet hos oss er at vi har en hund som ikke kunne bry seg mindre om fyrverkeri og voldsom torden.

I årene siden har vi spilt den sporadisk i desember, og et poeng er at vi mennesker alltid sitter avslappet i sofaen eller rolig gjør dagligdagse ting mens den spilles. Og det er ikke for sent å begynne når hunden er voksen/redd!

Tekst: Lajla Wegger Tosterud

Dyrenes Stemme 2021

Magasinet vårt er ferskt ute fra pressen! Nå er det bare å bestille til deg selv, familie og venner. Her har du 56 sider spekket med spennende artikler om dyr, dyrehold, grønn mat, quiz m.m.

Les om hvordan det er å være fosterhjem. Les historier fra adoptivhjemmene med koselige hilsener fra kattene og mye annet.

Her finner du flere utgaver av bladet: https://dyreneshus.no/butikk/

Dyrenes Stemme 2021
Medlemsbladet  for Dyrenes Hus – Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn.

Pris:120 kr inkludert porto

Betaling på Vipps: # 54535
Betaling til konto:1503.53.42599
Merk betalingen med «Medlemsblad».
Send oss en e-post med screenshot av innbetalingen.
post@dyreneshus.no
Legg ved navn og adresse til den som skal ha bladet tilsendt.
OBS: Medlemmer får bladet gratis.

https://dyreneshus.no/butikk/

Krise for dyrevelferden

Det har lenge vært kjent at mattilsynet ikke har nok ressurser, men at det er så ille som det fortelles om i denne artikkelen, visste vel ingen.

Flere ansatte i mattilsynet står nå frem og forteller om de faktiske forholdene, at de ikke rekker over alle klager, kasserer hundrevis av meldinger, enten etter en telefon eller uten oppfølging overhodet, og at de sjeldent har tid til å følge opp de tilfellene de regner som alvorlige. Selv ti meldinger om ett og samme dyrehold kan være for lite for mattilsynet for å ta tak i det.

NRK har snakket med flere titalls frustrerte inspektører over hele landet. De frykter reaksjoner fra lederne hvis de snakker høyt om forholdene. Inntrykket vi sitter med etter å ha lest artikkelen er at det finnes mange gode folk i MT som inderlig vil hjelpe dyrene, men at de i stedet er fanget i papirarbeid, ressursmangel og bruker en stor en del av tiden til brannslukking. Ja, det har blitt så ille at de ønsker å slutte.

Folk aner ikke hvor lite kontroll vi har, sier veterinær og tillitsvalgt Britt Helene Villand Lindheim. Antallet tilsyn har sunket fra 10.000 i året til under 3000 og det er 63 færre veterinærer i Mattilsynet enn for ti år siden.

En anonym inspektør forteller at de har lange rødlister der de vet at dyrevelferden er helt katastrofal og at de må plukke ut noen få og la resten ligge.

I Mattilsynets avdeling i Telemark reiser ikke inspektørene lenger ut for å sjekke hvordan dyr har det, nesten uansett hvor alvorlige tips de får. Hvilken funksjon har da mattilsynet annet enn rutinekontroll på slakterier, blodprøver av høns m.v, og skrive ut reiseattester?

I mens lider dyrene, de dør i sin egen møkk, sulter eller tørster i hjel. Blir overlatt til seg selv, blir mishandlet, fryser i hjel. Listen er lang og vond.

I 2019 ble det utført en undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. De ble funnet kritikkverdige på alle punkter.

Mattilsynet fungerer ikke. Når tilsyn og dyrevern er på bakerste rekke er det på høy tid at ansvaret for dyrevelferden flyttes over til dyrepolitiet, på høy tid å øke kapasiteten hos dyrepolitiet og at midlene overføres til faktisk dyrevelferdsarbeid.

Vi er langt fra et foregangsland innen dyrevelferd, slik stortinget ønsker at vi skal være. Tvert i mot viser sannheten seg å være en helt annen.

https://www.nrk.no/…/veterinaerer-roper-varsko-fra…

Kilder: Riksrevisjonen, NRK, KPMG, https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/vi-har-ikke-mulighet-til-a-gjore-annet-enn-brannslukking/
Tekst: Lynn Moltzau

Argentina forbyr lakseoppdrett

Argentina er det første i land i verden som forbyr lakseoppdrett.

Det er en fantastisk nyhet, og vi håper flere vil følge etter av hensyn til fisken, miljøet og folkehelsen.

Det er rett og slett flaut at Argentina har større handlingskraft, mer omtanke for miljøet og fiskenes dyrevelferd, enn oss. Men kudos til Argentina som forbyr lakseoppdrett.

Da det ble strengere restriksjoner på oppdrettsfisk her i landet i 1985, søkte norske lakseoppdrettere seg til Argentina. Argentina har færre statlige reguleringer og en kystlinje som ligner den norske.

Mengden av antibiotika som blir brukt i chilensk lakseoppdrett er mangfoldige ganger høyere enn det som er tillatt i Norge. Det har vært opptil 3500 ganger høyere. I 2019 skrøt Norge av å være best i verden på lavt antibiotikabruk i oppdrett.

Det er kanskje ikke så smart å skryte på seg, når den totale bruken av antibiotika nok har økt men de norske lakseoppdrettene i Argentina. Norge har en nasjonal strategiplan mot antibiotikaresistens og mange land opplever at infeksjonssykdommer ikke kan behandles grunnet antibiotikaresistens. Det blir helt feil å «sette bort» oppdrettet og skape et problem i et annet land. Eller hva mener du?

Avgjørelsen om å flytte oppdrettsnæringen til Argentina viser i seg selv at næringen ikke er bra. Tvert i mot, den er svært ødeleggende for et sårbart økosystem. Oppdrettet i Argentina har hatt utslipp av avføring, antibiotika og kjemikalier, samt algeoppblomstringer, lakselus, sykdomsutbrudd og dertil manglende dyrevelferd for selve laksen. Forbudet kommer etter observasjoner av store negative miljøkonsekvenser – observert og erfart av lokalbefolkningen.

I Norge derimot, har fiskeriministeren varslet at vi skal femdoble produksjonen av oppdrettslaks og ørret frem til 2050. Skal vi ikke heller ta lærdom fra Argentina og kutte ned en næring som er usunn også for våre kyst, vårt miljø og som ikke prioriterer dyrevelferd?