Jeg kan bli litt usikker og da finner jeg meg et gjemmested en liten stund, der det er mørkt. Ønsker jeg bare å være litt i fred så går jeg til min papphule. Er jeg i papphulen kommer jeg fort ut og hilser på igjen om det legges frem godbiter og alle menneskene sitter pent. Jeg synes fortsatt at stående og gående mennesker er litt skumle. De er jo så mye større enn lille meg.
Godteri med laks og kattemynte liker jeg godt. Er min fostermor ordentlig snill så får jeg en liten skvett kattemelk. Det setter jeg stor pris på.
I jobben med å sosialisere meg, så gir min fostermor meg litt god mat, når hun kommer hjem. Det kan være jeg får litt våtfór, eller litt varmebehandlet fisk. Hun trener på at jeg skal lære meg å hilse på når hun kommer hjem fra jobben, og det ser ut til å begynne å virke.
Jeg ønsker meg verdens snilleste familie, dere er rolige og har voksne barn. :)
Jeg er kastrert, vaksinert og ID-merket.
