fbpx

Vinglesyke

Vinglesyke er forårsaket av bornaviruset.

Viruset fikk navnet sitt etter et utbrudd i den tyske byen Borna i 1885 hvor et stort antall hester ble syke. Men bornaviruset ble først isolert på 1970-tallet, fra en død hest. Viruset er et lineært enkeltkjedet nevrotropisk RNA-virus. Fra et evolusjonært perspektiv er dette et veldig gammelt virus.

Det er en sykdom som rammer det sentrale nervesystemet hos katter og gir symptomer som karakteriseres av stive, ustabile bevegelser. Kattene får vanskeligheter for å holde seg oppreist, gå og hoppe.

Sykdommen har lenge vært kjent i Sentral-Europa og forekommer hos primater, hest, sau og fjørfe. I Sverige har viruset også blitt påvist hos gaupe.

Det er fortsatt usikkert hvordan katter smittes med vinglesyke, men man vet at hannkatter som oppholder seg mye utendørs, rammes oftere enn hunnkatter. Rammede katter kan være i alle aldre, men det er uvanlig at de er yngre enn et år gamle. 
Sykdommen er mer vanlig hos katter som får lov til å streife fritt utendørs, og den er mer vanlig hos hannkatter enn hos hunnkatter. Den forekommer i alle aldre, men er ekstremt sjelden hos katter yngre enn tolv måneder.

Dyrenes Hus kjenner ikke til at det er noen spredning av viruset i Norge, men vet at den forekommer i Mälardalen i Sverige og i noen andre deler av Sverige.

Symptomer

Hovedsymptomet er vingling og balansevansker. Katter med vinglesyke kan til å begynne med få feber, bli svake og miste appetitten. Disse symptomene etterfølges av balanse- og bevegelsesforstyrrelser. Kattenes bevegelser blir spastiske, langsomme, som om de beveger seg i sakte film, og vinglingen er tydeligst i bak-kroppen.

De kan falle overende gjentatte ganger da de ikke klarer å styre kroppen, og dermed kan de skade seg, spesielt hodet, ved harde fall. Rammede katter viser atferdsforandringer som å bli mer kontaktsøkende og kjærlige med eier og de kan mjaue ofte og overdrevent mye. Andre kan bli aggressive eller gjespe mer, og noen får stirrende øyne.

På noen kan du merke at de får vondt når du klapper dem på korsryggen. Kattene kan også få vanskeligheter med å dra inn klørne. De kan i blandt få forstoppelse. 

Utviklingen av sykdommen kan gå veldig raskt, med kraftig forverret allmenntilstand i løpet av en uke. De fleste katter avlives innen 2 mnd.

Smitteveier

Viruset smitter mest sannsynlig via nerver i nese- og munnhulen og transporteres via nervene til det sentrale nervesystemet. Det smitter også gjennom direkte kontakt fra mor til fosteret. Inkubasjonstiden varierer etter mengden av virus. I andre dyrearter varierer det fra 20 dager hos rotter, til 6 måneder hos hester. Tegnene og symptomene på vinglesyken er en kombinasjon av selve viruset og kroppens reaksjon på den.

Viruset har blitt isolert fra fugleskitt og det er mistanke om at dette kan være en av smittekildene i naturen.

Smitter det til mennesker?

Viruset infiserer primater, inkludert mennesker. Virkningen på mennesker er kontroversiell. Det er noen teorier om at viruset kan forårsake symptomer som gjør at den smittede ser ut til å være psykisk syk, for eksempel psykotisk, bipolar eller deprimert.

Diagnostikk

Det kreves en obduksjon da de symptomer katten viser er karakteristiske men ikke diagnostiske. Blodprøve og ryggmargsvæskeprøve kan vise forandringer som er forenlig med vinglesyke, men de kan ikke fastslå diagnosen.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kurerer vinglesyke. Preparater som demper betennelsen i nervesystemet brukes ofte. Hos noen katter har den generelle tilstanden blitt bedre når de har mottatt antiviral medisinsk behandling, men forbedringen har bare vært midlertidig. Du kan også gi preparater som midlertidig reduserer betennelsen i nervesystemet. Hvis sekundær bakteriell hjernehinnebetennelse oppstår, kan den behandles med antibiotika. Også andre legemiddler har blitt prøvd men effekten av disse er ikke undersøkt grundig nok. 

Prognose

Enkelte katter med vinglesyke blir veldig raskt alvorlig syke. Andre katter, som overlever den akutte fasen, utvikler kroniske men mildere symptomer. Noen katter lever mange år etter de blir syke med vinglesyke . Det forekommer også katter som etter å ha levd lenge med vinglesyke får tilbakefall og blir akutt syke igjen. De fleste katter med sykdommen, ca 80%, har antistoffer mot bornaviruset i blodet.

Hvis katten din er syk, er det viktig at du raskt kontakter veterinær.

Litteratur

  • Berg A-L, Reid-Smith R, Larsson M & Bonnett B. Case control study of feline borna disease in Sweden. Vet Rec 1998b, 142, 715-717.
  • Hultin Jäderlund K. Feline borna disease – a nervous system disorder in cats. Proc 13th ECVIM-CA Congress, Uppsala September 2003.
  • Lundgren A-L. Borna disease virus infection in cats: On the etiopatogenesis of feline non-suppurative meningoencephalomyelitis (staggering disease). PhD-thesis, SLU, Uppsala, 1995.
  • Ström B, Andrén B & Lundgren A-L: Idiopathic non-suppurative meningoencephalomyelitis (Staggering disease) in the Swedish cat: a study of 33 cases. Europ J Compan Anim Practice, 1992, 3, 9-13.
  • Wensman JJ: Borna Disease Virus and its Hosts. Studies on virus-host interactions and virus detection. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae, Doctoral thesis No. 2011:62.
  • Wensman JJ, Jäderlund KH, Holst BS & Berg M. Borna disease virus infection in cats. Vet J in press
  • Wensman JJ, et al 2012. Markers of Borna disease virus infection in cats with staggering disease. J Feline Med Surg 14, 573-582. 

Kilder: Anicura, SVA
Tekst: Lynn Moltzau