fbpx

Ville dyr i privat eie.

Flere steder i verden lever ville dyr i fangenskap i private hjem og handelen med såkalte eksotiske dyr er en milliardindustri. Løver, tigre, geparder, pumaer, ulver, bjørner, aper, alligatorer, fugler og giftige slanger m.m. ales opp og selges til privatpersoner som ‘kjæledyr’. Disse dyra holdes i hjemmene til folk, i små og uregulerte dyrehager – såkalte ‘roadside zoos’ – og i private samlinger, avlsanlegg og sirkus.

Noen av dyrene blir fanget inn fra sitt naturlige habitat, noen er ‘overskuddsdyr’ fra dyrehager. Andre igjen selges på auksjon eller i dyrebutikker og noen kommer fra private avlsanlegg. Internett har gjort det enkelt for privatpersoner å finne og kjøpe ville dyr, og fordi dyreunger er søte, små og enklere å håndtere blir de gjerne tatt fra mødrene sine alt for tidlig for å selges som ‘kjæledyr’. Når de blir større og vanskeligere å hanskes med blir de ofte forlatt eller avlivet, eller må leve ut sine liv under elendige forhold i trange, små bur, lenket fast eller må leve i små innhegninger.

Denne våren har Netflix-dokumentaren ‘Tiger King’ gitt mange av oss et lite innblikk i en verden man knapt kunne forestille seg eksisterte. En verden der store kattedyr strippes for all verdighet og brukes som statussymboler, pengemaskiner og rekvisitter av mennesker som lever i en helt annet virkelighet enn de fleste av oss.

Det antas at det finnes omkring 5 000 tigre i fangenskap i USA alene, og kun om lag 6% av disse befinner seg i godkjente dyreparker. Til sammenligning finnes det ikke mer enn rundt
3 900 ville tigre igjen i verden.

Det finnes ingen føderale lover som forbyr eller regulerer privat eierskap av store kattedyr i USA. Avhengig av hvilken stat du bor i kan det være fullt lovlig med løver, tigre og andre store kattedyr som ‘kjæledyr’. Ifølge WWF er det i noen stater enklere å kjøpe en tiger enn det er å adoptere en hund hjemløs hund.

En liten kamchatka brunbjørn (Ursus arctos piscator)

Eierne til disse tigrene mangler gjerne både kunnskap og erfaring i å ivareta ville dyr, og dette gjør dyra sårbare for mishandling og utnyttelse. Ofte tillates besøkende nærkontakt med tigre som tiger-selfies og ‘lekestunder’ med tigerunger. Dyreungene er populære blant de besøkende og en lukrativ business for mange, noe som igjen fører til at det er attraktivt for dyreeierne å avle fram stadig nye kull med unger.

Antallet tigre i såkalte tigerfarmer har eskalert kraftig i senere år, og det antas at 7 – 8 000 tigre holders i fangenskap i et stort antall farmer i Øst- og Sørøst Asia. Spesielt i Kina, Thailand, Laos og Vietnam. Disse avlsfarmene avler hovedsakelig opp tigre med et eneste mål for øyet – tigrene skal slaktes og gi profitt i form av videresalg av produkter som ‘tigervin’ (vin laget på bla. tigerknokler), tigerkjøtt, skinnfeller og forskjellige kroppsdeler som brukes i tradisjonell kinesisk medisin.

Den typen avl som foregår i ureglementerte dyreparker, tigerfarmer og hos private har ingen ting med bevaring av truede arter å gjøre, selv om mange av disse aktørene gjerne liker å påstå det. Dyrene er ofte offer for innavl, som kan føre til fødselsdefekter og helseproblemer. Nærkontakt med og tilvenning til mennesker gjør også sitt for at disse dyra aldri trygt vil kunne settes ut igjen i sitt naturlige habitat. WWF mener at omfanget av disse avlsoperasjonene er en betydelig hindring for beskyttelse og gjenoppretting av ville tigerpopulasjoner, blant annet fordi de undergraver det seriøse bevaringsarbeidet som gjøres og fordi de bidrar til å opprettholde etterspørselen etter tiger-kroppsdeler og -produkter.

Tiger Kingdom i Chiang Mai, Thailand. Foto: Lynn Moltzau

Men det er ikke bare tigre som er populære ‘kjæledyr’. I Gulfstatene er geparder ettertraktet. Nå smugles det inn så mange geparder til f.ks Saudi-Arabia og Kuwait at vi risikerer å miste dette flotte kattedyret i løpet av få år. Somaliland er hovedruta for dem som smugler geparder fra Afrika.

Etter at de er smuglet over grensen stues de sammen i trange kasser eller pappesker om bord på båter for å fraktes over Adenbukta til den arabiske halvøy. Ifølge Cheetah Conservation Fund er denne trenden av epidemiske proporsjoner, og kan få fatale følger for dette utrydningstruede kattedyret.

De arabiske emirater vedtok i 2017 en lov som gjorde det ulovlig å eie visse eksotiske dyr med mindre du eier en dyrehage, naturreservat, sirkus eller oppfostringssenter. Overtredelse av denne loven kan gi solide bøter på opptil 1,8 millioner kroner i tillegg til fengselsstraff. Det kunne satt en stopper for smakløse Instagrambilder av geparder som poserer foran dyre biler, men mye på grunn av slapp håndheving av loven fortsetter innførselen av geparder som før. Kattedyrene selges gjerne over Instagram eller YouTube, og koster om lag 60 000 kroner. CNN rapporterer at det legges ut bilder i sosiale medier av geparder som blir tvangsmatet med is og kjærlighet på pinne, en gepard blir dyttet ut i et svømmebasseng og en får fjernet klørne. Tragisk nok er det også rapportert om en gepard som dør for åpent kamera.

Trist geopard

For hver gepard som smugles ut av Somaliland for å bli et statussymbol i et overklassehjem, er det tre som må bøte med livet på reisen. De fleste gepardene i privat eie dør også i løpet av ett par år fordi de trenger riktig kosthold og friheten til å leve ut sine naturlige instinkter.

Det er bare ca 7 500 ville geparder igjen i verden, og ca 1 000 stykker som befinner seg i fangenskap i Gulfstatene.

En grotesk følge av at store kattedyr holdes i fangenskap i private avlsanlegg og dyreparker er unaturlige krysninger mellom ulike typer kattedyr – som ligeren. En liger er avkom etter en hannløve og en hunntiger. Det finnes også tigon – som har en løve som mor og en tiger som far, leopon – krysning mellom løve og leopard og jagulep – krysning mellom en løve og en leopard. Disse hybridene finnes ikke i naturen, men skapes ved at kattedyr kryssavles i fangenskap. En liger kan bli over 150 cm høy og veie opptil 450 kilo – det er dobbelt så stort som en normal tiger. De blir kuriositeter i dyreparker og hos private samlere, og selv om de i utgangspunktet kan virke som spennende skapninger har denne kryssavlen en mørkere side. Sjansen for genfeil er overliggende og faren for medfødte defekter stor. Siden denne typen dyr ikke finnes naturlig, har ikke forskerne kunnet studere dem og vet ikke mye om hvor omfattende eller invalidiserende disse problemene er.

Disse hybridkattene representerer en dypt uetisk praksis og er et direkte resultat av uansvarlig avl. De eksisterer kun som kuriositeter skapt av mennesker i håp om større profitt eller på grunn av en egoistisk trang til å eie noe ‘unikt’

Andre store kattedyr som løver, pumaer, gauper, leoparder og til og med snøleoparder holdes også som ‘kjæledyr’ i private hjem.

Snøleopard

I Sør-Afrika er det løvene som lider i fangenskap i over 200 forskjellige løvefarmer. Farmene lokker til seg utenlandsk ungdom som ønsker å jobbe med ville dyr ved å hevde at de driver bevaringsarbeid, og de trenger alltid hjelp til å fostre opp ‘morløse’ løveunger. Turister betaler penger for å leke med løveungene eller gå tur med ungløver. Sannheten er at disse farmene aler opp løver for troféjakt, og det antas at mellom 800 og 1 000 løver skytes hvert år i det som kalles ‘canned hunting’. Rike ‘jegere’ – over 50% av dem fra USA – betaler store summer for å skyte tamme løver i innhegninger der de ikke kan flykte. De samme løvene som når de var små ble tatt kjærlig hånd om av ungdommer som ble forledet til å tro at de var morløse løveunger som skulle flaskes opp for å kunne settes ut i det fri når de bare ble store nok.

Iflg. Kildene til organisasjonen Blood Lions holdes mellom 6 000 og 8 000 ville kattedyr i fangenskap på slike farmer. Noen tror at tallet er nærmere 10 000 dyr. Flesteparten av disse dyra – muligens så mange som 7 000 er løver, men det er også geparder, leoparder, tiger, jaguarer og pumaer.

I naturen er løven nå utdødd i 26 Afrikanske land og har forsvunnet fra over 95% av sine opprinnelige habitater. Ekspertene tror at det bare er om lag 20 000 ville løver igjen i Afrika, og de gjenværende ville løvene er stadig truet av ulovlig jakt, handelen med kroppsdeler som brukes i tradisjonell asiatisk medisin, konflikter med lokalbefolkningen og tap av leveområder fordi vi mennesker krever stadig større plass. Dokumentarfilmen Blood Lions fra 2015 gir et viktig innblikk i hvordan de afrikanske løvefarmene fungerer.

Mange eksotiske ‘kjæledyr’ ender opp med å bli for krevende for sine eiere eller er kanskje ikke like søte og små lengre, og tvinges til å leve ut sine liv i trange, skitne bur gjemt bort i en bakhage, eller de blir dumpet eller drept. Noen ytterst få av dem er heldige nok til å bli reddet av organisasjoner som har spesialisert seg på å ivareta dem, og får leve resten av sine liv med større frihet og blir tatt hånd om av mennesker som har den nødvendige kunnskapen til å gi dem riktig stell og omsorg.

Hvert eneste år blir mennesker angrepet og skadet av eksotiske ‘kjæledyr’ eller dyr som holdes i ureglementerte dyrehager eller avlsanlegg. Noen av angrepene får dødelig utgang, og ofte er det barn som rammes. Bare i løpet av de seneste årene har mennesker blitt stygt skamfert av tigre, angrepet av aper og bitt av giftige slanger. Kontakt med eksotiske dyr innebærer også en ekstra risiko i at mange av disse dyrene er bærere av sykdommer som hepatitt B, salmonella, monkeypox (som ligner kopper hos mennesker) og rabies. Disse sykdommene kan smitte over til mennesker, og kan være dødelige.

De ville dyra hører ikke til i fangenskap. De hører ikke til i sirkuser, dyrehager, akvarier, bakhager, avlsanlegg eller private hjem. I fangenskap får ikke dyrene utløp for sin naturlige adferd og mange blir aggressive som følge av psykiske og fysiske traumer de utsettes for når de holdes som ‘kjæledyr’ eller turistattraksjoner. Med hvilken legitimitet tvinger vi dem inn i våre hus og våre liv – en virkelighet som er så fjernt fra det livet de er skapt for å leve at mange blir syke og dør av det? Med hvilken rett avler vi opp ville dyr for at rike folk skal kunne skyte dem og pynte hjemmene sine med de utstoppede kroppene deres? Hva er det som gjør at vi har en slik trang til å herske over naturen og til å underlegge oss de skapningene vi deler denne kloden med? Og kanskje det største spørsmålet av dem alle – hvorfor behandler vi dem så hjerterått og grusomt?

De fleste store kattedyrene i verden er truet av utryddelse, og det er ene og alene vår skyld.

La oss håpe at vi rekker å ta til vettet mens det ennå er tid igjen.


Tekst: Heidi Stokke
Kilder: WWF, Born Free USA, Dagbladet, National Geographic, Blood Lions, Phantera.org