fbpx

KOKOSNØTTEN, ET STØRRE MILJØPROBLEM ENN ANTATT

Foto: Robert Goldenowl

For noen dager siden kom det frem at kokosnøttfarmer i Thailand bruker Svinehalemakaker til å høste kokosnøtter. Disse apene fanges ulovlig i regnskogen når de er små babyer, tas fra familiene sine og trenes ved hjelp av brutale metoder til å plukke opptil 1 000 kokosnøtter per dag. Denne praksisen er utbredt over hele Sørøst-Asia, men fordi det er ulovlig å bruke aper som arbeidskraft finnes det ikke noen eksakte tall over hvor mange aper som holdes i fangenskap på kokosfarmene.

Nå viser det seg at kokosnøttindustrien er et enda større miljøproblem og enda mer problematisk ut ifra et dyrevernperspektiv. Produksjonen av kokosnøtter er enda mer truende for dyr og planter enn den forhatte palmeoljen, ifølge ny forskning.

‘Resultatene viser at produksjonen av kokosnøtt truer flere truede arter enn tidligere antatt. Det er mye forvirring rundt produksjonen av vegetabilske oljer og hva som regnes som miljøvennlig’ sier professor Douglas Sheil fra NMBU – Norges miljø- og vitenskapelige universitet. Han er en del av et forskerteam som har studert produksjonen av vegetabilske oljer og effektene disse avlingen har på natur og miljø.

Beregninger viser at produksjonen av kokosolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje. Du synes kanskje ikke det høres så mye ut?

Mariannebrillefuglen. Illustrasjon: Henrik Grönvold

I 2018 ble det produsert 3,2 millioner tonn med kokosolje på verdensbasis, og dette tallet har holdt seg ganske jevnt de senere årene. Kokosoljeproduksjonens påvirkning av truede arter er vesentlig høyere enn andre vegetabilske oljer – til sammenligning påvirker produksjonen av palmeolje 3,8 truede arter, olivenolje 4,1 truede arter og soyaolje 1,3 truede arter pr. million liter.

Hovedårsaken til at kokosolje er så skadelig for det biologiske mangfoldet er at den hovedsakelig dyrkes på tropiske øyer med et rikt artsmangfold og mange stedegne arter.
Det finnes vel knapt noen menneskelig aktivitet som har forandret vår verden mer enn jordbruket, og en stadig økende befolkningsvekst og medfølgende behov for mat, fôr og biodrivstoff har ført til at åkerland og beiteområder nå dekker over 40% av klodens landareal. Dette har naturligvis stor effekt på klima og biologisk mangfold.

Foto: Artem Beliaikin

Dyrking av kokosnøtter antas allerede å ha bidratt til utryddelse av flere stedsegne arter, for eksempel Mariannebrillefuglen på Seychellene og en type flyvende hund som kun finnes på atollen Ontong Java på Salomonøyene. Andre arter som enda ikke er utryddet, men som trues av kokosnøttproduksjonen inkluderer Pilandok, en liten drøvtygger som kun lever på noen få fillipinske øyer og Sangihe Tarsier, en primat som bor på den indonesiske øya Sangihe.

Kokosnøttpalmer liker seg best i tropisk klima og vokser hovedsakelig langs kysten av Sørøst-Asia. De største kokoseksportørene er Indonesia og Fillipinene. Som med de fleste avlinger vi mennesker dyrker, fordriver også kokospalmene på de stadig voksende plantasjene andre plantearter – og med dem de dyra og insektene som er avhengige av dem for å overleve.

I Sørøst-Asia er det hovedsakelig regnskog som hogges ned til fordel for kokospalmer og oljepalmer, og den Indonesiske regnskogen huser noen av de mest kritisk truede av alle dyrearter på planeten, deriblant Sumatratigeren og Orangutangen.

Sumatratiger.
Foto: Noella

Kokosolje brukes i dag i en lang rekke produkter – både i matvarer og kosmetikk, og blir av mange ansett som sunn og miljøvennlig – og som et bedre alternativ enn palmeolje. Kokosmelk anses i tillegg av mange som et dyrevennlig alternativ til kumelk.

Men hva er egentlig dyre- og miljøvennlig? Det viktigste med denne studien av produksjon av vegetabilske oljer og deres effekt på natur, er at all produksjon har konsekvenser. Alle landbruksvarer – også de som produseres i mer hjemlige strøk – har sine negative miljøpåvirkninger.

Det er en stadig økende trend at miljø- og dyrevennlige forbrukere aktivt leter etter og velger produkter som oppfyller deres etiske krav. Produsenter, butikker, forhandlere, regjeringer og interesseorganisasjoner kappes om å fortelle oss forbrukere hva vi skal bruke pengene våre på. Resultatet er at informasjonen til forbrukerne ofte er både motstridende og forvirrende.

‘Det er behov for klarere og tydeligere informasjon rettet mot dem som skal kjøpe produktet. Vi må gjøre det enklere å handle miljøvennlig, men informasjonen må også være troverdig’ konkluderer Douglas Sheil.

Kilder: Forskning.no, NMBU, GlobalTrade, Pulitzer Center.
Tekst: Heidi Stokke