fbpx

Hjelpepliktens Kafkaprosess

Bærums Verk katten

Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt, og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholder.

Dyreholder er den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold gjennom mating av «et visst omfang». Gjennom mating av «et visst omfang» påtar man seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp inkludert kontakt med veterinær, og annen oppfølging av katten. Nødmating i seg selv vil neppe være tilstrekkelig for å få status som dyreholder.

Dyrenes Hus har hatt flere saker i sommer med nødstilte katter, hvor vi har bedt om bistand fra Mattilsynet. Vi har ennå ikke fått svar i noen av sakene. Hva skal man så gjøre? Man kan nødmate uten å få status som dyreholder, men når ikke Mattilsynet hører av seg, hvor lenge kan man holde på før status endres? Når så Mattilsynet endelig kommer på banen, er det kun avlivning og felleskremering som veterinærene får dekket. Ønsker man at katten skal få rett til en fremtid i nytt hjem, må man betale for det selv. Om man hadde status som «nødmater» frem til besøket hos veterinæren, vil man definitivt få status som «dyreholder» dersom men beslutter at dyret har rett til å leve. Dette på tross av at det så fint heter i dyrevelferdsloven at dyret har «en egenverdi».

Vi mistenker at Mattilsynet spekulerer i dyrvernsorganisasjonenes og veterinærenes velvilje. På den ene siden har man en plikt til å hjelpe nødstilte dyr, men på den andre siden venter Mattilsynet så lenge med å respondere på henvendelse, at hjelperen har blitt dyreholder med alt ansvaret det innebærer, før man har fått sukk for seg. Adgangen til å få dekket nødvendige utgifter forsvinner når statusen endres fra «nødmater» til «dyreholder».

Dyrenes Beskytter i Kristiansand går nå rettens vei for å få praksisen prinsipielt belyst. Vi er imidlertid bekymret for utfallet da hjelpeplikten i lovverket fremstår som en ren Kafkaprosess, hvor dyrene til syvende og sist blir taperne dersom hardt settes mot hardt. Staten har gardert seg i alle ledd for å slippe unna ansvar og kostnader.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Ma-betale-dyrt-for-a-hjelpe-katter-2859706.html#.VcCuxgWl57g.facebook
http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/katt/forvilledeeierlose_katter.1448

Dyrevernets kanossa-gang