Om foreningen

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus er en veletablert, uavhengig forening som har eksistert i over 150 år. I daglig bruk forkortes navnet til Dyrenes Hus. Foreningen har direkte røtter tilbake til den første dyrebeskyttelsen som ble stiftet i Norge i 1859 under navnet «Foreningen mot mishandling av Dyr», senere «Foreningen til dyrenes beskyttelse i Christiania» og siden «Dyrenes Beskyttelse».

kattehus (5) Dyrenes Hus sin oppgave er å forebygge og bekjempe dyremishandling og uforsvarlig bruk av dyr. Vi arbeider for at alle dyr skal kunne leve i pakt med sin natur, og er opptatt av dyrevernsaker og dyrs rettigheter over hele landet. I tillegg er vi engasjert i internasjonale kampanjer og enkeltsaker. Dyrenes Hus sitt daglige arbeid består først og fremst av å hjelpe dyr som er i nød, gi råd og veiledning om hjemløse dyr og dyrevern. Vi prioriterer dessuten holdningsskapende arbeid for å øke allmennhetens respekt for dyr og deres grunnleggende rettigheter.

Det meste av inntak og omplassering av hjemløse dyr skjer via fosterhjem. Dette er i all hovedsak utegående, nødstilte katter som blir funnet etterlatt, skadet, mishandlet, eller som av andre årsaker er i akutt behov for hjelp. Under oppholdet får de all den omsorg, pleie og trygghet de behøver. Vi legger stor vekt på aktivitet og mye sosial kontakt. I fosterhjemmene får dyrene bo inntil vi har skaffet dem nye, trygge og permanente fasthjem.

Siden vi for tiden ikke har et egnet apparat for inntak og omplassering av kaniner og smågnagere, har vi dessverre ikke mulighet for å ta inn de inn. Det samme gjelder hunder, men vi håper at vi etterhvert skal få på plass et opplegg som gjør at vi også kan hjelpe disse dyrene gjennom bruk av fosterhjem.

Å driver dyrevern i Norge er ikke gratis, og vår største Anne3kostnad er utgifter til veterinær, transport, mat og utstyr til dyrene. Dyrenes Hus mottar ingen kommunal eller statlig støtte, samtidig som det offentlige apparatet for oppfølging av dyrevernsaker fungerer dårlig. Vårt arbeid er helt nødvendig slik situasjonen er i dag, men vi er avhengig av private donasjoner, testamentariske gaver, medlemskontingent og Grasrotandelen for å kunne utføre de mange oppgavene som neglisjeres av det offentlige.