Å avlive er også en del av dyrevernet

Hermann

Det å forholde seg til en katt som må avlives er vondt – fryktelig vondt. I vårt miljø av kattevenner blir det nesten utelukkenede stillet spørsmål ved en slik avveining, uansett hvilke tilstand katten er i på beslutningstidspunktet. Men å avlive er faktisk også en del av dyrevernet.

Først vil vi gjøre det klart at dette ikke handler om drap av katter, altså katter som blir sortert ut, kastet i søppelkasser, søppelsjakter eller satt ut i skogen for å dø o.l. Drap av katter er ikke akseptabelt uansett hvilke årsak som ligger bak. Saken omhandler heller ikke avlivning av friske katter som også er helt uakseptabelt. Saken vi ønsker å belyse omhandler katter som er hos en trygg omsorgsgiver; en kjærlig eier eller en dyrevernsorganisasjon, som gjør en avveining av hva som er best for katten utfra dyrevelferdshensyn der katten er skadet, traumatisert, somatisk syk eller som er bærer av en smittsom og potensielt dødelig sykdom.

Hva et godt katteliv er, avhenger av katten. Noen katter kan fint tilpasse seg en tilværelse uten utemuligheter, med fast medisinering hver eneste dag med alt ubehag det innebærer samt bruk av tvang og makt. For noen katter vil en slik tilværelse være likestilt med kronisk stress og redsel, og oppleves som rene overgrep. Er katten i tillegg traumatisert, vil denne stressfaktoren øke da den må være lenger innesperret, og bruken av tvang og makt vil være mer påtrengende. Vi har sett eksempler på katter som i denne stresstilstanden har utviklet kronisk diarè og magesår. Det er også en utfordring i seg selv å gi en kronisk redd og stresset katt nødvendige medisiner, noe som ikke alle eiere ser seg i stand til å klare å følge opp. Dyrevernsorganisasjoner sliter også med å finne gode fosterhjem som er villige til å påta seg en slik oppgave. Det å ha en pasient i huset, vil fortrenge mye av annen aktivitet. Er katten bærer av smittsom og dødelig sykdom, har man også et ansvar for at ikke andre katter skal bli påført sykdom.

De økonomiske sidene ønsker man ofte ikke å forholde seg til når det er snakk om avveininger mellom liv og død. Men det er et viktig faktum i saken. Det å holde en kronisk syk katt i live, koster flere tusen kroner per år. Dette er et dilemma for dyrevernsorganisasjoner da en ny eier må være forberedt på å videreføre disse kostnadene. Det vil de sjelden, da det er mange nok av friske katter som trenger hjem. Så hvor skal man sette grensen?

Heldigvis er gladhistoriene flere enn de triste – i alle fall her på Dyrenes Hus. I 2015 tok Dyrenes Hus inn hele 246 katter, hvorav nesten 200 ble omplassert til nye, gode hjem innen årets utløp. Kun 15 ble avlivet eller døde etter inntak. Dette utgjør ca 6% av alle kattene. Til sammenligning brukte Dyrenes Hus nesten 800.000 kroner på veterinærkostnader.

Det er en stor belastning å beslutte å avlive en katt utfra dyrevelferdshensyn, men det er en plikt vi har – og et ansvar vi må ta – når kattens utsikter til å ha et godt katteliv er minimale eller ikke tilstedeværende. Beslutningen blir alltid tatt i samråd med veterinær. Det å avlive er også en del av dyrevernet, om vi liker det eller ikke. Det må vi forholde oss til.

Vi ønsker å hjelpe

kattinnfanget2

Alt for mange kjæledyr må avlives av Mattilsynet etter mishandling og vanskjøtsel. Av 3000 tilsyn i fjor, ble dyr avlivet i 100 av sakene. Det er å anta at hver sak representerer flere dyr.

For noen av dyrene vil hjelpen alltid komme for sent. Vi som driver med privat dyrebeskyttelse ønsker nå et enda tettere samarbeid med Mattilsynet, slik at vi kan hjelpe de dyrene der hjelpen faktisk kommer tidsnok.

Loven må også endres, slik at dyr ikke lenger er å definere som en eiers «eiendel», men som et individ med selvstendige rettigheter. Med en endring, kan ikke eier lenger bestemme om dyret skal avlives eller reddes.

Og til alle dere der ute – fortsett å bry dere om urett begått mot dyr. La oss sammen ha som mål og komme tidsnok med hjelp slik at flere dyr kan reddes ut fra situasjoner med mishandling og vanskjøtsel.

http://www.nrk.no/norge/100-saker-hvor-kjaeledyr-matte-avlives-etter-mishandling-1.12860402

Forebygg dyretragedier – kastrer katten din!

flyers_kastrering-web (2)
Dyrenes Hus mener at den enkelte katteeier har et selvstendig ansvar for å sørge for å kastrere katten sin og forebygge nye dyretragedier med uønskede kattungekull, men vi synes det er veldig positivt, at veterinærene også tar sitt samfunnsansvar og tilbyr en rimelig pris på denne tjenesten. Det gjør det lettere for katteeiere å ta den riktige beslutningen.

Dyrenes Hus tar også sitt samfunnsansvar. Vi legger ut fortløpende informasjon på vår facebookside om de veterinærene som tilbyr kastrering til redusert pris i februar og mars. Vi tar derfor i mot tips om veterinærer som har kastreringskampanjer i februar og/eller mars. Ta kontakt med den enkelte klinikk for nærmere informasjon og timeavtale. NB! Noen har kampanjer kun en begrenset periode – så det er viktig å være rask på labben! Her kommer oppdatert liste. Fortsett å tips oss!

AniCura Dyreklinikken, Sotra
Aksdal Dyreklinikk, Førresfjorden (Tysvær)
Arken Kragerø Dyreklinikk, Kragerø
Asker Dyreklinikk, Asker
Bjørkelangen Dyreklinikk, Bjørkelangen
Dyrlegene på Hadeland, Hadeland
E-Vet, Elverum
Evidensia Kolsås Dyrehospital, Bærum
Evidensia Bærum Dyreklinikk, Bærum
Evidensia Groruddalen, Oslo
Frogn Smådyrspraksis, Heer
Jeløy Dyreklinikk, Nes/Rygge (for katteiere som bor i Jeløy/Nes/Rygge området)
Karmsund Dyreklinikk, Haugalandet
Lier Dyreklinikk, Lier
Lillehammer Dyreklinikk, Lillehammer
Moss Dyreklinikk, Moss (for katteeiere som bor i Moss og området rundt)
Nedre Glomma Dyreklinikk, Rolvsøy
Romsås Dyreklinikk, Oslo
Råde Veterinærpraksis, Råde (for katteeiere som bor i Råde område)
Solør Dyreklinikk, Flisa
Son Dyrelinikk, Son (for katteeiere som bor i Son området)
Tropehagen Dyreklinikk, Sarpsborg
Vestfold Dyrehospital, Tønsberg
Veterinærklinikken Hanne Kure, Rygge (for katteeiere som bor i Ryggeområdet)
Veterinær Maria Nilsson, Svinndal (for katteeiere som bor i Svinndalområdet)

Pelsdyrnæringen vil ikke ta ansvar

Pelsdyr

En varsler er en person som avdekker og varsler om kritikkverdige eller ulovlige forhold som vedkommende har vært vitne til. Pelsvarslere har over flere år, gjentatte ganger avslørt hvordan rev og mink lider i norske pelsfarmer, ved å ta bilder og dokumentere dyrenes forhold. Pelsdyrnæringen forsøker nå å stoppe dette arbeidet ved å trekke pelsvarslere fra Nettverk for dyrs frihet for retten, og kreve flere hundre tusen kroner i erstatning. Rettssaken mot pelsvarslerne starter 23. februar 2016 i Jæren tingrett. Istedet for å ta ansvar for hva de gjør mot dyrene, angriper pelsdyroppdretterne dem som varsler.

Etter en inspeksjon i minkfarmen til en pelsdyrleder i Rogaland i 2013, hvor det ble dokumentert og anmeldt dyremishandling, ble flere pelsvarslere arrestert. Pelsdyrnæringen gikk deretter til sak, og pelsvarslerne er nå tiltalt for å ha tatt seg inn på farmen. Ved å gå til økonomisk søksmål mot en frivillig organisasjon vil pelsdyrnæringen gjøre det umulig å fortsette å varsle. Pelsdyrnæringen vil sette en stopper for avsløringene som har gjort at folk i økende grad tar avstand fra pelsdyroppdrett.

I perioden 2008-2014 har pelsvarslere fra Nettverk for dyrs frihet inspisert omtrent 200 pelsfarmer over hele landet. Bildene har gitt innblikk i forhold som ikke tidligere har vært kjent for folk flest og politikere. Kunnskapen fra disse inspeksjonene har være helt avgjørende for å få avdekket grov dyremishandling, som ellers ville blitt holdt skjult.

Varslernes arbeid er svært viktig, og har avdekket at vi ikke kan ha tillit til at den enkelte farmeier selv tar ansvaret for å følge det lov- og regelverk som gjelder. Når Mattilsynet som skal drive håndhevelse og kontroll av farmeierne, heller ikke makter oppgaven med å sikre god dyrevelferd, må noe gjøres. Pelsdyrnæringen har hatt nok tid til å rydde opp i egne rekker. Det å gå løs på de personene som har avdekket lovbrudd, er en feig handling og et forsøk på å avspore fra hva denne saken faktisk dreier seg om. Nemlig velferden til dyrene. Dyr har rett til å ikke lide, bli påført smerte, og grusom død. Varslerne har gitt en stemme til de stemmeløse.

http://test.pelsvarslerne.one/?utm_campaign=shareaholic&utm_medium=facebook&utm_source=socialnetwork

Kastreringskampanjer

flyers_kastrering-web (2)

Det er nå rett før parringstiden blant katter, og det er viktig å få katten kastrert i tide for å forhindre nye dyretragedier med uønskede kattungekull. I februar og mars har mange veterinærer kastreringskampanjer, og tilbyr kastrering, id.merking og vaksinering til sterkt reduserte priser.

Dyrenes Hus mener at den enkelte katteeier har et selvstendig ansvar for å sørge for å kastrere katten sin, men vi synes det er veldig positivt, at veterinærene også tar sitt samfunnsansvar og tilbyr en rimelig pris på denne tjenesten. Det gjør det lettere for katteeiere å ta den riktige beslutningen.

Dyrenes Hus tar også sitt samfunnsansvar. Vi legger ut fortløpende informasjon på vår facebookside om de veterinærene som tilbyr kastrering til redusert pris i februar og mars. Vi tar derfor i mot tips om veterinærer som har kastreringskampanjer i februar og/eller mars. Foreløpig har vi fått informasjon om at følgende veterinærer har kastreringskampanjer i februar og mars. Ta kontakt med den enkelte klinikk for nærmere informasjon og timeavtale. NB! Noen har kampanjer kun en begrenset periode – så det er viktig å være rask på labben!

Aksdal Dyreklinikk, Førresfjorden (Tysvær)
Asker Dyreklinikk
Evidensia Kolsås Dyrehospital, Bærum
Evidensia Bærum Dyreklinikk, Bærum
Evidensia Groruddalen, Oslo
Frogn Smådyrspraksis, Heer
Jeløy Dyreklinikk, Nes/Rygge (for katteiere som bor i Jeløy/Nes/Rygge området)
Lillehammer Dyreklinikk
Moss Dyreklinikk, Moss (for katteeiere som bor i Moss og området rundt)
Ringerike Dyreklinikk, Hønefoss
Romsås Dyreklinikk, Oslo
Råde Veterinærpraksis, Råde (for katteeiere som bor i Råde område)
Solør Dyreklinikk, Flisa
Son Dyrelinikk, Son (for katteeiere som bor i Son området)
Vestfold Dyrehospital, Tønsberg
Veterinærklinikken Hanne Kure, Rygge (for katteeiere som bor i Ryggeområdet)
Veterinær Maria Nilsson, Svinndal (for katteeiere som bor i Svinndalområdet)

Dyrene og deres mennesker

Benny3

Vi har lovverk og regelverk. Vi har dyr som defineres som eiendom. Vi har Mattilsyn, praksis og tolkning av regelverk. Og vi har følelser. Det å være engasjert i dyrevern, handler like mye om å jobbe med mennesker som med dyr.

Vanskjøtsel av dyr eller opphopning av uhåndterbare kattekolonier, handler ikke alltid om slemme, psykopatiske dyrehatere. Tvert i mot. Det handler ofte om dyreelskere, men som ikke klarer å ta vare på «eiendommen» sin. Det kan handle om økonomi, rus, psykisk sykdom, eller andre forhold som det er umulig for oss andre å forstå. Terskelen for å be om hjelp kan være for høy, eller man tror at det ikke er hjelp å få. Det kan dreie seg om en forestilling om at man er den eneste som kan gjøre noe for dyret, eller at man rett og slett ikke ser at dyrene lider da forholdene de lever under har blitt «normalen» for eier.

Lirking og luring, tidkrevende godsnakking med dyreiere som – bevisst eller ubevisst – vanskjøtter sine dyr, er den «makten» vi dyrevernere har i forhold til å hjelpe dyr, der eierne selv ikke forstår dyrenes beste. Mattilsynet har makten og hjemmelen til å gripe inn, men bruker den ofte ikke, og gjemmer seg bak «forvaltningspraksis» og rigid regelverk for saksbehandling. Kostnadene tar Mattilsynet ikke før saken er blitt så alvorlig at avlivning er det eneste humane å gjøre for dyret.

Vi som er engasjerte i dyreverns «bransjen», er sosialarbeidere. For dyrene og menneskene deres. Vi gjør et stort samfunnsnyttig arbeid, og hadde ønsket at vi fikk anerkjennelse for det i form av kommunal økonomisk støtte. Vi etterlyser også en oppmykning av Mattilsynets forvaltningspraksis, og regelverket for å gripe inn. Vi ønsker et samarbeid slik at vi kan hjelpe Mattilsynet, og ikke omvendt slik det er i dag. Vi må tigge om hjelp på vegne av dyrene. Slik bør det ikke være.

Forvillede og eierløse katter

Hadelandspuser2

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret,
jf Dyrevelferdslovens §4. Nødhjelpen skal utføres av veterinær, og er enten avlivning eller enkel behandling.

Dyrenes Hus har flere ganger forsøkt å få til samarbeid med Mattilsynet i saker som omhandler forvillede og eierløse katter, men erfarer at Mattilsynet kun responderer utfra nødretten der vi har med synlig syke eller skadde katter å gjøre. Når det kommer til hva man definerer som et «hjelpeløst» dyr som utløser nødrett, er Mattilsynet mer eksklusive.

I saker som omhandler kattekolonier oppstått hos kjent eier, erfarer vi at Mattilsynet inntar en enda mer defensiv rolle. I disse sakene, er ikke hjelperen heller regnet for å være part, enda både Mattilsynet og alle andre forstår at pålegg om reduksjon av antall katter er en uoverkommelig oppgave for eier alene – og bistand fra dyrevernsorganisasjoner eller andre private hjelpere – er helt nødvendig for å få fremdrift i sakene. Kostnadene for å hjelpe disse kattene kan fort komme opp i både fem- og sekssifrede beløp avhengig av koloniens størrelse. Dette er store utgifter for privatpersoner – og organisasjoner som ikke mottar noen form for offentlig støtte.

Før jul tilskrev Dyrenes Hus Landbruks- og Matdepartementet, med spørsmål om hvorvidt det kan settes av midler i statsbudsjettet som kan øremerkes arbeid med forvillede og eierløse katter. Svaret foreligger nå – og er ikke overraskende – nedslående lesning:

«Det settes ikke av offentlige midler til forebygging og håndtering av større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven §4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr, hjemlet i dyrehelsepersonelloven §14. Staten dekker dermed normalt ikke utgifter forbundet med innfanging, omplassering eller avlivning av eierløse katter. Det foreligger per i dag heller ingen konkrete planer om å foreslå å sette av øremerkede midler til arbeid med forvillede og eierløse katter».

I praksis er eierløse dyr fullstendig uten rettsvern dersom privatpersoner eller organisasjoner ikke hjelper. Det gjelder også der dyrene har en eier, men som ikke er i stand til å ivareta «eiendommen» sin.

Dyrenes Hus mener at katter som er forvillede og eierløse, samt katter i kolonier med kjent eier, er å definere som «hjelpeløse» i lovens forstand. Vi mener at Mattilsynets praktisering av regelverket for det offentliges hjelpeplikt tolkes for strengt. Norge har ingen villkatter i sin fauna med unntak av gaupa. Alle andre katter er å regne som domestiserte. Katter som står uten eier og vandrer gatelangs eller danner uhåndterbare kolonier hos privatepersoner, er å regne som «hjelpeløse», og det offentlige med Mattilsynet har en hjelpeplikt.

I første omgang trenger vi en endring av praktiseringen av regelverket fra Matilsynest side, i andre omgang trenger vi en endring av loven for å sikre dyrene et rettsvern de i dag ikke har.
Hadelandspuser3

Tenk på dyrene i kulden

DSC_0221 (3)
Foto: Vibeke Normann, Dyrenes Hus

Pels beskytter verken mot frostskader, nedkjøling, urinveisproblemer eller i verste fall ihjelfrysning. Tenk på det når du slipper katten din ut i kulden. En hel arbeidsdag eller hele natten ute, kan være mer enn katten din har godt av. Katten bør ha tilgang til vann også ute, men pass på bruken av metallskåler slik at katten ikke risikerer å fryse fast tungen. Sjekk katten jevnlig for frostskader. Særlig utsatt er ører, poter, hale og kjønnsorgan.

Når det er mye snø, vil katten bevege seg der det er måkt. Vær oppmerksom på at det kan være samme sted som bilene kjører. Det kan skape farlige situasjoner. Sørg for at katten er ID-merket, slik at du kan spores opp dersom den må søke tilflukt hos andre.

kjøttmeis
Foto: Ukjent

Småfuglene sliter med å finne mat i kulden. Vi anbefaler alle om å la juleneket henge, montere opp en fuglekasse og fylle på med solsikkefrø, tørt brød i biter eller meiseboller, frem til snøen og kulden gir seg.

Dyr og fugler som lever ute i skogen tilpasser seg kulden, men spesielt rådyrene sliter med å finne mat når det kommer store snømengder slik som nå. Det er derfor viktig at de ikke må bruke unødvendig med krefter for å komme seg unna løshunder. Selv om det ikke er generell båndtvang nå, må hundeeierne være påpasselige med ikke å slippe hundene løs i skogen.

jaktbilde2
Foto: Arnfinn Herlufsen

http://www.budstikka.no/debatt/dyr/solvi-froland-svoren/tenk-pa-dyrene-i-vinterkulden/s/5-55-249436

Ikke kjøp Canada Goose og Parajumper

CanadaGoosDet er kaldt- og det er januarsalg, men ikke la deg friste til å kjøpe Canada Goose jakke eller Parajumpers. Pelskragene til disse plaggene kommer nemlig fra dyr som har blitt fanget og pint i revesaks.

Å bruke revesaks er ulovlig i Norge. Det burde også vært ulovlig å selge produkter fra denne type fangst, men det er det dessverre ikke. Derfor må du som forbruker ta ansvar.

Er du glad i dyr – bruk din forbrukermakt og la vær å kjøpe Parajumpers eller Canada Goose jakker. Gi dyrene din stemme!

http://www.bt.no/meninger/debatt/Ikke-kjop-disse-jakkene-i-gave-til-jul-3505946.html#&gid=1&pid=1

Er det så farlig da?

I lys av, og i kjølevannet etter, Mattilsynets seminar i høst om «Menneskeliggjøring av dyr – til eiers eller dyrets beste?», har Dyrenes Hus tygget litt på hva vi skal mene med utgangspunkt i at dyr har en egenverdi.

I begrepet «å menneskeliggjøre dyr», ligger det mange fasetter. Det kan f.eks. være å foretrekke dyret fremfor menneskevenner og familie. Hvordan man sørger over et dyr som dør. Hvordan man omtaler dyret eller snakker med det. Noen ganger handler det mer om eiers forhold til andre mennesker enn om eiers forhold til dyret. Men i de fleste tilfeller handler det om en genuin respekt for dyret som et medlem av familien. Det skal ha mat, omsorg og stell.

Det å pynte en katt eller en hund i ulike kostymer, smykker og klær, er vel strengt tatt ikke til dyrets beste, men handler vel mer om eiers forfengelighet. Men er det nå så farlig da?

Det er en trend i tiden å pynte sine familiemedlemmer, og gjøre de til accessorize som matcher antrekket til kvinnen i huset. Ja, for vi tror nemlig at dette fenomenet er kjønnsdelt. Vi kan se på for eksempel Kim Kardashian hvor hennes datter North alltid er kledd opp som en «mini-me» av sin mor, eller Angelina Jolie som alltid sørger for at ektemannen Brad Pitt matcher henne perfekt på den røde løperen. Paris Hilton var vel kanskje en av de første som startet med å pynte sitt kjæledyr på samme måte, og puttet hunden sin i en dyr designerveske som hun stolt tok med på byen.

At fenomenet er kjønnsdelt erfarte vi selv da vi for noen år siden fotoshoppet et bilde av flotte Ivar og la ut på Facebook. Vi puttet på han en 17.mai sløyfe. Innlegget var et våre mest delte og kommenterte noensinne. Den feminine siden hadde kommentarer som «Ååå – så søøøøt», «nydelige Ivar», «så flott en pus», «så fin sløyfe» osv. Herreavdelingen hadde gjennomgående kommentarer som «han ser ikke ut til å like det», «sitter ikke den litt stramt?», «det der må gjøre vondt», «en katt skal ikke ha sløyfe» osv. Det kunne virke som herrene kjente på følelsen av «å bli pyntet», mens damene nøt resultatet av pyntingen.

Kjæledyr som hund og katt er for lengst blitt en viktig del av familien som et fullverdig medlem. Vi tolker det å pynte dyret som et uttrykk for nettopp det. Og det synes vi er positivt. Men det skal ikke gjøre vondt, og pynten skal ikke være på for lenge av gangen slik at det blir ubehagelig. Dyret skal ha sin frihet, kunne løpe rundt, vifte med halen, sniffe rundt i gresset, leke og ha det gøy på dyrs vis. Det skal være regelen. Pynten skal være unntaket.

Ha en fortsatt fin adventstid!

Ivar17mai

Vi krever tomme bur!

Pelsdyr demonstraasjon15PelsdyrKariFoto: NOAH og Dyrenes Hus

Flere tusen stilte opp på gårsdagens fakkeltog mot pels. Det kjentes godt å være mange. Å kjempe mot ufrihet er viktig. Frykt gir ufrihet.

I lys av hendelsene i Frankrike, ble nok arrangementet litt mer dempet enn det kanskje ellers ville ha vært. Noen ble nok også hjemme. Foran Stortinget ble det avholdt et minutts stillhet til minne om ofre, pårørende og berørte av hendelsen. Og de fleste som holdt appell bevarte verdigheten for det som var skjedd i sine innlegg. Ikke en enkel oppgave, men veldig fint balansert.

Kampen for å få lagt ned pelsdyrnæringen fortsetter. Ville dyr som avles opp i trange bur under uverdige forhold – kun for å bli noens pynt på en kåpe – må stoppes. Heldigvis går det riktig vei, og de mange politikerne som holdt appell i går, gir håp om at vi en dag – også i Norge – vil se slutten på denne organiserte dyremishandlingen.

Tusen takk til NOAH som valgte å gjennomføre arrangementet.

Offentlig midler til praktisk og direkte dyrevernsarbeid

Bastian 1

Det finnes en rekke tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner å søke på. Felles for de alle, er at de ikke gjelder dyrevern. Ordningen med tilskudd per vervet medlem, gjelder heller ikke for organisasjoner som jobber med dyrevern. I et demokratisk land som det Norge ønsker å fremstå som, er dette svært urettferdig.

Dyrenes Hus bidrar med et samfunnsnyttig arbeid, som mange forveksler med en offentlig tjeneste. Slik som også de andre små og store dyrevernsorganisasjonene i Norge, prioriterer vi å hente inn løse og utegående katter i nærmiljøet. På den måten forebygges opphopning av kattekolonier med påfølgende dyretragedier. Kattekoloniene oppstår fordi enkeltkatter forblir gående løse og formere seg i rekordfart. Vår erfaring er at de store kattekoloniene oppstår i all hovedsak i kommuner som ikke har etablerte dyrebeskyttelser i sitt nærområde.

Vi bistår også lokalbefolkningen i betydelig grad med å gi råd hvordan man finner igjen savnet katt, eller hvordan finne eier til funnet katt. Vi låner ut chipavlesere og fangstkasser gratis. Vi driver kontinuerlig opplysningsarbeid for å få flere til å kastrere kattene sine.

Politiet ser ikke på forvillede og hjemløse dyr som en prioritert oppgave. Mattilsynet har høy terskel for når de rykker ut. Da skal katten være skadet eller utgjøre en helsefare, og da blir den avlivet. Viltnemnda er ikke opptatt av katter.

Det er et stort gap mellom det offentliges ansvar for forvillede og hjemløse dyr, og det behovet som faktisk finnes. Dyrenes Hus og de mange andre private dyrevernsorganisasjonene i Norge, fyller dette gapet. Det er også svært kostnadskrevende. I 2015 regner vi med å bruke neste kr 600.000 bare i veterinærutgifter!

Vi mener at det må sette av øremerkede midler til kommunene over statsbudsjettet, slik at også frivillige organisasjoner som arbeider med dyrevern, kan søke om tilskudd.
https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/tilskudd-fra-landbruks–og-matdepartementet/id2358197/

Beverne i Nøklevann

bever-shutterstock-630Foto: Snipview
Dyrenes Hus har mottatt flere bekymringsmeldinger angående beverne i Nøklevann. Vannet skal tappes med 5.5 meter, noe som betyr at beverhyttene ikke lenger blir liggende under vann. Siste meldingen vi mottok, beskriver rastløse bever som hvileløst svømmer frem og tilbake, tydelig stresset over situasjonen.

Tappingen av vannet er planlagt, også med hensyn til dyrelivet, har vi fått opplyst. Vi vil imidlertid oppfordre publikum til å følge med, og varsle Viltnemnda dersom man observerer noe bekymringsfullt.
http://www.noblad.no/snart-ma-beveren-i-noklevann-flytte/s/5-56-22292

Forvaltningspraksis må endres

Buster3

Dessverre tapte Dyrenes Beskytter i Kristiansand saken de hadde anlagt mot staten ved Mattilsynet.

Etter dyrevelferdsloven har den som påtreffer et sykt eller skadet dyr hjelpeplikt, og også adgang til å kreve nødvendige utgifter i den forbindelse dekket av Mattilsynet. Retten til å kreve dekket slike kostnader gjelder imidlertid ikke for dyreeiere eller andre som må anses som dyreholder.

Dyreholder er den som gir en katt omsorg og skaper et avhengighetsforhold gjennom mating av «et visst omfang». Gjennom mating av «et visst omfang» påtar man seg også ansvar for fôring, stell, helsehjelp inkludert kontakt med veterinær, og annen oppfølging av katten. Nødmating i seg selv vil neppe være tilstrekkelig for å få status som dyreholder.

Man kan nødmate uten å få status som dyreholder, men når ikke Mattilsynet hører av seg, hvor lenge kan man holde på før status endres? Når så Mattilsynet endelig kommer på banen, er det kun avlivning og felleskremering som veterinærene får dekket. Ønsker man at katten skal få rett til en fremtid i nytt hjem, må man betale for det selv. Om man hadde status som «nødmater» frem til besøket hos veterinæren, vil man definitivt få status som «dyreholder» dersom men beslutter at dyret har rett til å leve. Dette på tross av at det så fint heter i dyrevelferdsloven at dyret har «en egenverdi».

Vi mistenker at Mattilsynet spekulerer i dyrvernsorganisasjonenes og veterinærenes velvilje. På den ene siden har man en plikt til å hjelpe nødstilte dyr, men på den andre siden venter Mattilsynet så lenge med å respondere på henvendelse, at hjelperen har blitt dyreholder med alt ansvaret det innebærer, før man har fått sukk for seg. Adgangen til å få dekket nødvendige utgifter forsvinner når statusen endres fra «nødmater» til «dyreholder».

Lovverket fremstår som en ren Kafkaprosess, hvor dyrene til syvende og sist blir taperne. Staten har gardert seg i alle ledd for å slippe unna ansvar og kostnader.Dommen i Kristiansand betyr ikke annet enn at forvaltningspraksis må endres, eller at lovverket må endres. Noe annet er uholdbart og uverdig.

http://www.nrk.no/sorlandet/dyrt-a-hjelpe-eierlose-dyr-1.12601650

Legg ned pelsdyrnæringen!

Fakkeltog 2015

Det har skjedd igjen. På en pelsdyrfarm i Rogaland denne gangen. Syke og skadde dyr. Mellom 74 dyr er hasteavlivet av Mattilsynet. Mellom 400 og 500 dyr er avlivet av farmeier selv. Det endelige tallet vil bli langt høyere, meldes det. Det er snakk om så mange avvik i krav, lover og forskrifter at saken vil bli politianmeldt. Og Mattilsynet har ført jevnlig tilsyn med farmen. Hvordan kan da slikt skje?

Er vi overrasket? Nei. Er vi rystet? Ja. Politikerne legger tilrette for stadig nye dyretragedier ved å ikke ta skrittet fullt ut og nedlegge pelsdyrnæringen. Vi har sett det – gang på gang – at det tilsynet som er nedsatt for å føre kontroll med pelsdyrnæringen – ikke fungerer.

Pelsdyrnæringen har fått nok muligheter for å rydde opp i egne rekker. Nok er nok! Møt opp på NOAHs fakkeltog mot pels lørdag den 14.november, kl. 17.30. Gi dyrene en stemme!

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/jaeren/Har-avlivet-400-500-mink-3789590.html
http://www.nrk.no/norge/politiaksjon-mot-pelsfarm-i-rogaland-1.12600933
https://www.facebook.com/events/1618383201744982/

STATSBUDSJETTET OG DYREVERN

dyrepoliti

Som de fleste nå har fått med seg, er forslag til statsbudsjett for 2016 lagt frem. Det gleder oss å se at Regjeringen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til videreføring av pilotprosjektet om dyrepoliti. Midlene fordeles mellom politiet og Mattilsynet. Alt ligger nå til rette for at prosjektet kan bli en permanent ordning.

Gledelig er det også at pelsdyrnæringen får 17,8 millioner mindre i støtte fra staten i 2016 enn tidligere år. Selv om vi gjerne så for oss en avvikling av hele pelsdyrnæringen, opplyser Regjeringen, at de vil komme tilbake med en egen sak til Stortinget om pelsdyrnæringen høsten 2016. Vi får håpe at en avvikling da vil stå på agendaen.

Pelsdyrfarm

I budsjettet oppgis det også at dyrevelferd skal være et prioritert forskningsområde, uten at vi klarer å se at det er utdypet nærmere.

Når det gjelder støtte til organisasjoner, er det ingen endringer fra fjorårets budsjett. Regjeringen opprettholder støtte til Dyrevernalliansen med kr 400.000 og deres underavdeling Dyrevern Ung med kr 100.000. Dyrebeskyttelsen Norge sentralt får kr 400.000. Men fortsatt altså ingen ting til de organisasjonene som driver direkte arbeid for dyr i nød, slik som Dyrenes Hus. Heller ikke NOAH er tilgodesett.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Regjeringen-videreforer-pilotprosjekt-om-dyrepoliti-8193458.html

DET SKAL BLI ENKLERE Å REDDE LIV

ForsideForskrift om dyrepensjonater og liknende” fra 1978 og ”Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning” fra 1985 trer ut av kraft fra 1. januar 2016, og erstattes av den nye ”Forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr”.

Den nye forskriften vil gjøre det lettere å drive omplasseringsvirksomhet av bl.a. katter. Slik nåværende forskrift fungerer, kan man få avslag fra kommunen, selv om stedet oppfyller Mattilsynets krav. Med den nye forskriften holder det at Mattilsynet godkjenner.

Det stilles fortsatt strenge krav til omplasseringsstedene i den nye forskriften, men unødige bygningstekniske krav, og krav om godkjenning fra kommunen er fjernet. Alle som driver omplasseringsvirksomhet skal fremdeles sende melding om virksomheten til Mattilsynet, noe som er bra slik at tilsyn kan føres.

Dyrenes Hus sin drift er godkjent av Mattilsynet og kommunen etter gjeldende regelverk, men vi hilser likevel en oppmykning velkommen. Nå venter vi bare på en lovendring i forhold til Dyrevelferdslovens §32, som gjør at Mattilsynet kan omplassere dyr fra vanskjøtsel, selv om eier nekter og vil avlive. Når lovendringen kommer, vil Mattilsynet ha behov for å koordinere sitt arbeid i samarbeid med omplasseringsentrene. Dyrenes Hus er beredt – og ser frem til et slik samarbeid. Det vil redde mange liv.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-08-11-958