Mennesket og rovdyra

Tekst: Heidi Stokke

Konflikten mellom de store rovdyra og mennesker er nok like gammel som menneskeheten selv. I starten var vi selv byttedyr, så ble vi rivaler som konkurrerte om de samme jaktmarkene og byttedyra.

Mennesket viste etter hvert sin dominans over rovdyra – vi la kontinentene under oss. Etter hvert som vi ble flere, ble både rovdyr og andre dyr og fugler fortrengt fra stadig nye områder. Da vi begynte å holde husdyr, blusset nok konflikten med rovdyra opp i enda større omfang enn tidligere.

Foto av en gaupe med storte øredusker som står rett opp. Gaupen har nydelige gule øyne og et rolig uttrykk i ansiktet.
Gaupe

Mennesket som art forandrer balansen i naturen i en mye større grad og i et mye høyere tempo enn noen annen art på kloden.

Gjennom generasjoner har vi mer eller mindre målbevisst endret floraen og faunaen på jorden. Ville vekster fortrenges av våre foredlede kornsorter, rotvekster, frukttrær og bærbusker.

Gjennom selektiv avl har vi forandret våre husdyr slik at mange av de ikke lenger er i stand til å leve uten mennesker til å ta vare på seg. Et godt eksempel er moderne saueraser som brukes til ullproduksjon – ulla deres slutter aldri å vokse, så de er helt avhengige av å bli klippet av mennesker.

Alle de store rovdyra vi har i Norge er utrydningstruet, men som rovdyr i resten av verden har de en viktig rolle på toppen av næringskjeden.

De er nødvendige for å opprettholde balansen i naturen. Bestandene av byttedyr blir mer robuste når rovdyra jakter på de syke og svake dyrene. Rovdyra motvirker også sykdomsutbrudd hos byttedyr og bidrar til å hindre overbeiting.

Etter hvert som menneskene trenger lengre inn i villmarka med sin bebyggelse og sitt jordbruk, krymper områdene der de ville dyra kan leve uberørt av oss. De store rovdyras naturlige byttedyr forsvinner eller flytter på seg, våre tamme beitedyr overtar – og konflikten er et faktum.

Foto av en ulv med uklar bakgrunn av høstløv og gress. Ylven står i gresset og ser til høyre side. Vi ser den forfra.
Foto: Steve

Her i Norge er det særlig ulven som får gjennomgå, selv om de andre store rovdyra (bjørn, gaupe og jerv i tillegg til rovfuglen kongeørna) også av mange regnes som uønskede i norsk natur.

Fremst i ulvestriden står gjerne sauenæringa, som hevder at ulven påfører de store tap av beitedyr hvert eneste år. Men hvorfor tar ulven i det hele tatt sau? Naturlig bytte for en norsk ulv er elg, rådyr, hare, smågnagere, rev og annet. Grunnen til at ulven kan felle så store dyr som elg, er at ulver samarbeider ved å jakte i flokk.

De vil spesialisere seg på det byttedyret det er mest av i reviret sitt – er det mye elg, jakter ulven på elg. Er det mye rådyr, spiser den mest rådyr.

Men de store ulveflokkene finnes ikke lengre i Norge. I 2018-19 er det blitt påvist kun 84 til 87 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord. Sauen er i utgangspunktet ikke spesielt attraktiv mat for ulver. Når de jakter alene eller i små flokker, gjerne i områder der våre sauer og lam på utmarksbeite har fortrengt mye av de vanlige byttedyrene, er det naturlig at sauen blir en del av ulvens meny.

For noen dager siden kunne vi imidlertid lese på NRK.no og i Dagsavisen at antallet påviste rovviltskader på sau hittil i sommer er lavere enn i samme periode helt siden år 2000. Dette ifølge tall fra Miljødirektoratet. For ulv er det påviste tapet av sau det laveste siden 2008. Bondelaget på sin side hevder at disse tallene skyldes at det knapt er sau igjen i områder med ulv. Uansett vil det sannsynligvis alltid være ett visst tap av tamme beitedyr til rovdyr så lenge disse ferdes i samme områder. Vi kan gjøre tiltak med strømførende rovdyrgjerder, hyppigere tilsyn med beitedyra, vokterhunder, saueraser bedre tilpasset å leve sammen med rovdyr osv., men vi kommer ikke unna at vi deler naturen med andre som også har livets rett.

Et annet argument som ofte trekkes frem av rovdyrmotstandere, er folks redsel for de store rovdyra. Redsel er ikke alltid rasjonell, og kan ikke nødvendigvis stagges ved å henvise til fakta. At noen opplever det som ubehagelig og skremmende når ulven traver over gårdsplassen, må vi respektere. Ulven har gjennom uminnelige tider fått ‘dårlig omtale’ her i landet – i religiøs og mytologisk sammenheng ble ulven sett på som ond, farlig og destruktiv (som for eksempel Fenrisulven). Feilaktige myter og påstander om ulven lever dessverre i beste velgående også i dag. (Naturvernforbundet har laget en god gjennomgang av de viktigste: https://naturvernforbundet.no/naturvern/vern_av_arter/rovdyr/fakta-og-myter-om-ulv-article37571-747.html

Sterke krefter jobber for at rovdyra våre skal utryddes. Det kan virke som om politikerne våre hører mer på rovdyrmotstanderne enn den langt større andelen nordmenn som ønsker bærekraftige bestander av rovdyr i norsk natur. Gjennom generasjoner har vi mennesker forandret naturen slik at vi kan utnytte mest mulig av klodens ressurser. Vi har gjort oss til herskere over alt som lever her. Med denne makten kommer et stort ansvar. Vi må aldri glemme at mennesket er det største rovdyret av alle. Vi er i ferd med å forårsake klodens sjette masseutryddelse. Verdens arter forsvinner nå 1000 ganger raskere enn det som er naturlig. Dette kommer til å få større konsekvenser enn vi kan forestille oss.

Evolusjonen er en nådeløs mekanisme, ingenting som er overflødig, unødvendig eller ikke har noen funksjon i det store kretsløpet som er livet, overlever særlig lenge. Hvilken rett har egentlig vi mennesker til å avgjøre hvilke arter som skal få fortsette å eksistere? Dyra kan ikke snakke for seg selv – det er opp til oss å tale deres sak! Avslutningsvis vil jeg sitere høvding Seattle som en påminnelse til oss alle; ‘Hva er mennesket uten dyrene? Hvis alle dyrene var borte, ville menneskene dø av ensomhet i sjelen, for det som skjer med dyrene, det skjer også med menneskene. Alle ting henger sammen. Det som rammer jorden, rammer også jordens barn’

Kilder: BioWeb, University College London AEON/Jacob Mikanowski, NRK, WWF, Naturvernforbundet, Dagsavisen, Ringerikes Blad, Rovdyrsenteret, Rovdyrdata, NIBIO, Foreningen Våre Rovdyr.

Dumping av dyr og Microchipping

Det er altfor lett! Hva lærer vi våre barn når det igjen er et rekordår for dumping av dyr. Har dyr virkelig så liten verdi? Det skal ikke være så enkelt at du ved ferie eller når du finner ut at det ikke sto til forventningene, dumper dyret i skogen, i søpla, langs en motorvei eller dyret kastes i elven.

Handlingene er stygge, ansvarsløse og hjerterå.

Vi tror oss kanskje langt på vei innen dyrevelferd i Norge, at vi har en høyere standard og respekt for liv her enn i andre land. De økende antall med dumping av dyr i Norge viser dessverre en helt annen realitet for vårt land. Rekordåret for dumping i 2018 har ført til at både Miljøpartiet det Grønne og Dyrebeskyttelsen nå krever at myndighetene handler og blir seg sitt ansvar bevisst.

Meldeplikt
Alle har meldeplikt i Norge.
Finner du et dyr som lider, er påkjørt og drept eller har behov for hjelp, er du pliktig til å melde fra. Flere tar kontakt med Mattilssynet. Mattilsynet har ikke ressurser når det gjelder å ivareta kjæledyr over tid. Det ender derfor dessverre altfor ofte opp med avlivning om ikke en frivillig organisasjon kan ta på seg å omplassere dyret.

Dyrenes Hus har ikke noen statistikk på hvor mange som avlives når politi, kommune eller mattilsynet kontaktes. Derfor oppfordrer vi til at nærmeste dyrevernorganisasjon kontaktes om det er håp for dyrene som det meldes fra om. Selv «ville» katter har stor suksessrate med sosialisering, og mange finner seg nye gode hjem.


For enkelt å skaffe seg dyr
Det dukker stadig opp historier vedrørende mishandlede og skadede dyr, hamstring av dyr m.m. Det har blitt enklere og rimeligere å skaffe seg dyr og handle på impuls. Innføring av obligatorisk merking vil virke preventivt på impulskjøp og forebyggende på dumping ved at eier kan identifiseres og stilles til ansvar. Det er heller ikke krav til kunnskap om dyrenes behov før innkjøp.

Obligatorisk ID merking

Miljøpartiet Det Grønne fremsatte den 20.06.2019 et representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt, samt å utrede generell ID-merking av familiedyr.

Obligatorisk ID-merking er et minimum for å understreke dyrs rettslige status, og for å redusere hjemløshet og vanskjøtsel. Dette forslaget støtter Dyrenes Hus absolutt og vil komme til å følge tett med på høringen og vedtaket.

Hvordan ID-merke
Mikroschipmerking er den vanligste formen for ID-merking i Norge og den mest utbredte.

En rødstripet ung katt med hvite poter er hos veterinæren. Veterinæren holder kattens hode med venstre hånd og microchipper katten med en spesialkanyle hun har i høyre hånd.
Her blir katten Id-merket med en microchip i nakken

Det gjøres ved at en liten elektronisk chip på størrelsen med et riskorn injiseres i nakken på dyret. Chippen har sin unike kode som registreres på katten og knyttes opp mot eier. Injiseringen innebærer lite smerte og chippen blir med dyret livet ut.

En slik chip gjør det også mulig for eierne å installere katteluker med chipavleser. Chippen åpner luken for bare ditt eller dine dyr og gjør det derfor tryggere for både dyr og mennesker. Dyrene kan komme og gå som de vil og det forhindrer at fremmede dyr kommer inn. Dette gir økt frihet og trivsel for både dyr og eier.


Fare for avlivning uten Chip
Noen kommuner påtar seg å avlive dyr uten chip for å redusere bestandene.
Eier er umulig å identifisere og finne uten id-merking eller elektronisk chip.
Kommunen avliver da katter som har et hjem. Bekymrede dyreiere leter i nabolaget, henger opp plakater og legger ut mat, uten å vite at kommunen har tatt tak for å hindre vekst av kattekolonier og avlivet kattene.

En rødstipet katt med gule øyne går ute i naturen. Det er kveld og mørkt, Katten ser mot kameraet, Det er ugress rundt katten og den tråkker over en planke som ligger på marken.
Katter uten chip står i fare for å bli avlivet. Foto: Eberhard Grossgasteiger



Mattilsynet henviser også på sine egne sider til helsetjenesten i kommunen hvis katter er et problem. Hva som skjer videre ved slike bekymringsmeldinger avhenger av om kommunen samarbeider med frivillige organisasjoner eller ikke. Det oppfordres på Mattilsynets sider å kontakte politiet om hjemløse katter er et helse- eller miljøproblem. Også her kan vi bare forestille oss hva som blir dyrets skjebne, om organisasjoner blir kontaktet eller ikke.

Mattilsynet har ikke hjemmel i loven til å ta friske katter i forvaring, og om det ikke finnes samarbeid med relevante organisasjoner er da veien til avlivning kort.


Egenverdi
Ved å innføre obligatorisk ID-merking signaliseres det at dyr har en egenverdi og at de skal behandles med respekt. Det vil føre til færre hjemløse dyr når sannsynligheten for gjenforening med eier øker. Med chipavleser kan man enkelt lese av hvem som eier dyrene på dyreid.no og ta kontakt med eier. Dyr uten eier har per dags dato ikke noe rettsvern i Norge. Det er først når de har en eier at de er beskyttet av lovverket. Nettopp dette styrker kravet om ID-merking av dyr.


Trygghet for dyreeier.
For eieren ligger det en trygghet i å merke sine dyr da det vil gjøre en gjenforening lettere.
Har dyret vært utsatt for en ulykke er det også bedre å få vite om det enn å gå i det uvisse. Chipleser lånes ut av flere dyrevernsorganisasjoner og chipnummer sjekkes på dyreid.no
I mange tilfeller rykker frivillige ut for å hjelpe til og har egen chipleser for å avlese dyrets chip.


Dyrevernsorganisasjonenes rolle
Slik stillingen er i dag ligger ansvaret for hjemløse dyr på frivillige organisasjoner.
Dyrevernorganisasjoner fanger inn dyr, tar dyrene med til veterinær for helsesjekk, vaksinering, chipping og kastrering. De gjør det de kan for å gi dyrene en god helse og gode hjem. Mye tid og ressurser går med. De fleste som jobber med dette er ulønnede frivillige eller enkeltpersoner uavhengige av en organisasjon.

Ved ID-merking vil trykket på dyrevernorganisasjoner avta og det blir færre dyr å fange inn, som igjen kan gi mer tid til holdningsskapende arbeid. Tiden på hjelpesenter vil minske og frigjør plasser til andre dyr som trenger hjelp.

Det er ingen andre i Norge som har en klar oppgave om å hjelpe dyr i nød. Verken Mattilsynet, politiet, kommunene eller viltnemdene.


Rettsvern og dyrs status
Når dyr har et rettsvern vil det øke deres status og ansvarliggjøre eiere. I flere land er ID-merking obligatorisk. I disse land har vi sett en stor reduksjon av hjemløse dyr.
I følge Miljøpartiet de Grønnes forslag er 90% av dyrene som kommer inn til Dyrebeskyttelsen katter. Kaniner øker i antall. 

Hvor mange smådyr som dansemus, hamstre og rotter som dumpes, finnes det ingen tall på. Man må likevel anta at antallet er stort.

Det viser seg at størrelsen står i direkte sammenheng med dyrs status.
Jo mindre dyret er, jo mindre status har det. Mange ønsker ikke å bruke mye penger på et dyr som i utgangspunktet kanskje kostet 200 kr. Verken på ID-merking eller veterinær.

Status og tilbud står i direkte sammenheng med dette. Veterinærer har mindre medisinsk erfaring og ekspertise når det kommer til små dyr da det er færre som tar smådyr som f.eks gnagere til veterinæren. 

Vi oppfordrer de som har dyr til å ID-merke.

Vurderer du å skaffe deg eller adoptere et dyr, er det viktig å sette seg inn i dyrets behov og adferd før anskaffelse. Har du plass nok, tid nok til å gi de et fullverdig liv?

Du kan være en viktig brikke i å øke dyrs status i samfunnet gjennom den omsorg og omtanke du gir. Du kan være dyrenes advokat gjennom å stemme for ID-merking.

Tekst: Lynn Moltzau

Foto: Lynn Moltzau

Kilder: Stortinget.no og Mattilsynet

Forbrukermakt nytter!

Om du ikke er en av de mange som allerede har gått over til et kjøttfritt kosthold, vil vi anbefale at du kjøper kjøtt fra bønder som driver økologisk selv om det er litt dyrere. Også såkalte «produksjons-dyr», har en egenverdi. En gris er ikke bare en gris, men et levende vesen med følelser og behov, og som kan kjenne både smerte og ubehag.

I mange år har vi som forbrukere hatt fokus på pris og å få kjøpt kjøtt billigst mulig, og gjerne dratt til Sverige for å «harry-handle» der kjøtt er enda billigere enn i Norge. Leverandørene har justert seg etter våre behov med stadig større dyrehold for å gjøre produksjonen så billig som mulig. Det har hatt sine omkostninger for dyrevelferden. Vi må nå ta konsekvensen og endre vår forbruk. Vi kan ikke tillate at dyr skal lide kun for at vi skal spare penger.

Sjekk ut Dyrevernalliansens nettside med oversikt og informasjon om dyrevennlig forbruk. https://www.dyrevern.no/velg-dyrevennlig

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoLLAP/hoey-pris-for-billig-kjoett

Foto: Kristin Svorte

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Krav for innførsel av gatehunder er strammet inn

Foto: Privat

Fra 1.juli 2018 ble regelverket for innførsel av gatehunder strammet inn. Dette på bakgrunn av at Mattilsynet mener at innførsel av gatehunder medfører en betydelig risiko for at sykdommer innføres til Norge, og at det dermed ikke er mulig å gi tilfredsstillende helsegarantier for disse hundene. Endringene medfører at:

  • Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge.
     
  • Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet.

I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

Heldigvis finnes det håp for disse hundene likevel, da flere organisasjoner og ildsjeler jobber for å hjelpe hundene lokalt, og det er mulig å støtte disse.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Privat

Kilde: Mattilsynet

ANSVARSFRASKRIVELSE FRA LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dyrenes Hus tar hvert år inn et stort antall hjemløse, nødstilte og utegående katter. Noen av kattene er heldigvis id.merket, og vi finner tilbake til eier. Dessverre er langt de fleste hverken kastrerte eller id.merkede, og med kattenes formeringsevne, er disse med på å opprettholde en ond sirkel med utefødte kattunger og nød.

Dyrenes Hus har tilskrevet Landbruks-og Matdepartementet med forespørsel om påbudt id-merking av kjæledyr, herunder katter spesielt. Igår mottok vi det nedslående svaret, hvor departementet frasier seg et hvert ansvar – med ingen planer om å innføre påbud:

«Departementet ser at antall katter som merkes er økende. Et forskriftskrav om merking vil forutsette håndheving fra Mattilsynet for at kravet skal ha tilstrekkelig effekt. For å fange opp katteeiere som ikke selv ser nytten av å id-merke katten sin, vil Mattilsynet måtte føre tilsyn i svært mange private hjem. Vi har derfor per i dag ingen konkrete planer om å innføre krav om ID-merking av katter».

Dette betyr at kampen fortsette for å få et lov- og regelverk på plass som ansvarliggjør den enkelte hunde-og katteeier, slik at vi kan få forebygget de dyretragediene som vi i dyrebeskyttelsen daglig ser og opplever.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

Pelsdyroppdrett i ny regjeringsplattform

Pelsdyroppdrettet skal avvikles innen 2025, med kompensasjon til pelsdyroppdretterne. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Den nye regjeringsplattformen følger dermed opp vedtaket som ble fattet da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og Frp i januar 2018.

Pelsdyrnæringen vil få en økonomisk kompensasjon og en omstillingsperiode på 6 år. Dyrenes Hus mener at omstillingslengden bør knyttes til aktivitet og forpliktelse fra pelsdyroppdretteren sin side, for å forebygge passivitet og utnyttelse av ordningen. Selve avviklingen av dyreholdet bør kunne la seg gjennomføre over 4 år, og opprydding over 2 år. I dag mottar næringen betydelige tilskudd over statsbudsjettet, og disse midlene bør omdisponeres slik at de blir en del av omstillingspakken.

Den enkelte oppdretter bør forpliktes til å produsere en plan for avvikling og opprydding for å motta midler. En ev kompensasjon bør knyttes til ny bærekraftig aktivitet på gården, alternativt avregnes i NAV støtte til den enkelt oppdretter som blir gående ledig. Regnskap for de siste 3 år bør legges frem ved søknad om kompensasjon, og en forutsetning for tildeling bør være at driften var levedyktig med overskudd, uavhengig av de offentlige støtteordningene til næringen.

Det bør vurderes å opprette en rådgivningstjeneste i avviklingsperioden som kan hjelpe den enkelte oppdretter til å tenke nytt i forhold til driften på gården, og nytt arbeid for husstanden. Rådgivningstjenesten bør finansieres med midlene som avsettes til kompensasjon, da denne tjenesten vil begrense den enkelte oppdretters ev tap. Mattilsynet bør også føre hyppigere tilsyn med dyrene i avviklingsperioden for å sikre at ikke de lider overlast som følge av endringene.


Foto: Dyrevernsalliansen

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

https://www.dyrevern.no/pels/pelsdyroppdrett/pelsdyroppdrett-i-ny-regjeringsplattform

«Follow the money»

The money trail – eller pengesporet på godt norsk i ulvesaken – leder oss til Norges Jeger og fiskeforbund. For hvem tjener egentlig penger på å utrydde ulven? Det er faktisk ikke sauebonden slik mange tror.

Miljødirektoratets tall fra 2016, viser at det kun er en liten andel av sauebestanden som tas av ulv. De aller fleste sauer som dør på beite, dør av parasitter, sykdom, ulykker, flått, spyfluelarver, eller etter å ha spist planten Rome som er svært giftig for lam. Tallene viser klart at det å utrydde ulven ikke vil gjøre leveforholdene for sauen tryggere. Så hvorfor dette fokuset på ulv?

Kanskje dette slett ikke dreier seg om ulv vs sau/sauebønder, men om en helt annen næringsinteresse? Jakt er en utbredt aktivitet i ulvesonen, og deler av sonen har blant landets største tetthet av jegere. Antall solgte jaktkort har gått betydelig ned i mange områder med tilhold av ulv, og flere lokale jeger- og fiskerforeninger opplever at de går i underskudd.

En sau er et husdyr som har en eier. I tillegg til vanlig forsikring, har eier lovfestet rett til full erstatning dersom gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein. En sauebonde vil med andre ord ikke tape en krone på å sende sine dyr ut beite med risiko for å bli drept eller lemlestet av rovdyr. Hvilke vurderinger kan man da anta at sauebonden gjør når han sender sauene sine på beite- i og rett ved – ulvesonen, om ikke det forelå en kompensasjon for rovdyrtap?

Jakt er regulert, og skal i utgangspunktet kun drives for å sikre en balanse i økosystemet i fravær av rovdyr som står på toppen av næringskjeden. Det vi ser nå, er at når rovdyrene er på plass for å gjøre jobben sin, blir de en konkurrent til jegerne som gjør hevd på terrengene.

Det å skyve sauen i frontlinjen slik at de beiter i eller rundt ulvesonen er uetisk og dypt urettferdig for sauen. De er tamdyr og ikke avlet for å klare seg uten tilsyn i naturen. Hvordan skal vi kunne beskytte den når ikke sauebonden selv gjøre det, og når ikke politikerne ser de økonomiske interessene som ligger bak kravet fra Norges Jeger og fiskeforbund om å utrydde ulven?

https://www.njff.no/nyheter/Documents/NJFFs%20tilleggsutredning%20om%20ulv%20-%20KLD%20februar%202017.pdf
http://www.nationen.no/article/plante-dreper-lam/

Nei til utrydningspolitikk!

Det som skjer nå er et mørkt kapittel i norsk rovdyrforvaltning. Å iverksette et vedtak som vil gjøre uopprettelig skade på en kritisk truet dyreart før vedtaket er rettskraftig, hører ikke hjemme i en rettsstat. Enda en ulv er skadeskutt. Hvor er dyrevelferden opp i dette?

Det er noe som ikke stemmer med vedtaket om felling av ulv. Hvordan kan politikerne argumentere med hensynet til sauen, når butikkhyllene nå bugner av pinnekjøtt fra lam som selges til halve prisen fordi det er produsert for mye? Er politikerne blitt feilinformert, eller er det en mer bevisst utrydningsstrategi som ligger bak?

Bli med og si NEI til utrydningspolitikken – møt opp på NOAHs markering utenfor Stortinget klokken 13.30 lørdag 20. januar.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: NOAH

Endring i Lov om dyrevelferd §32

. Illustrasjonsfoto

Før vi tar juleferie – ønsker vi å informere alle som ennå ikke har fått med seg gladnyheten om forslag til endring i paragraf 32 i Lov om dyrevelferd. Den foreslåtte endringen som skal opp i Stortinget etter nyttår, innebærer at en dyreeier/dyremishandler som mister retten til å ha dyr, ikke lenger skal ha noen bestemmelsesrett over skjebnen til dyrene. Slik det er nå, kan en dyremishandler bestemme hva som skulle skje med dyr han eller hun hadde mistet retten til å ha. Eier kan da nekte omplassering av friske dyr og velge avlivning. Det kan man ikke lenger dersom forslaget blir vedtatt. Dette er gode nyheter å ta med seg inn i det nye året.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dyrenes Hus

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/nar_dyr_lider/mattilsynets_brev_til_landsbruks_og_matdepartementet.
https://www.aftenposten.no/osloby/i/oRpXka/Lovendring-neste-ar-Dyr-kan-bli-omplassert-mot-eierens-vilje

BUDSJETTFORLIKET 2018

Det er viktig å huske på at selv om Venstre og Kristelig Folkeparti nå har sørget for å få tilbakeført statsstøtten til de frivillige organisasjonene, så er det ikke alle som vil få glede av statsstøtten.

Svært mange små og store dyrevernsorganisasjoner som jobber direkte med nødsarbeid blant hjemløse katter, inkludert Dyrenes Hus, mottar fortsatt ingen form for offentlig støtte. Vi er derfor fortsatt avhengig av donasjoner, medlemskontingent og testamentariske gaver for å få finansiert det samfunnsnyttige arbeidet vi utfører.

Nordmenn boikotter pels

Dyrevernsalliansen har publisert en opinonsundersøkelse som bekrefter at Norges befolkning har fått nok av pelsnæringen. Kun 7,1% av Norges befolkning har kjøpt et plagg med pels de siste fem årene.

– Det norske folk forteller oss at de ikke er interessert i pels. Stadig flere har fått øynene opp for den enorme lidelsen som ligger bak et plagg med pels. For folk flest er det rett og slett ikke verdt det, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Dyrevernalliansen skriver videre at de nylig lanserte appen «Pelsfri?” med Norges mest omfattende oversikt over hvilke merker som ikke selger ekte pels. Per i dag sier hele 270 butikker nei til ekte pels i deres sortiment. De fleste motebladene i Norge har de siste årene vedtatt retningslinjer mot å vise ekte pels. Store motehus som Armani og Gucci, har alle bannlyst pels fra sine kolleksjoner.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Dollar Photo Club

https://www.dyrevern.no/pels/pelsfri_mote/nordmenn-boikotter-ekte-pels

Dyrepoliti i statsbudsjettet 2018

Dyrenes Hus er svært fornøyd med at regjeringen med støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet nå har satt av 4 millioner ekstra til å etablere enheter for dyrepoliti også i Innlandet politidistrikt (Hedmark og Oppland), og i Finnmark. Dette er veldig gode nyheter for dyrene, og alle oss som er opptatt av dyrs rettsvern. Vi tror at økt fokus på dyrs rettsvern også vil bidra til en holdningsendring i forhold til hvordan dyr behandles.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto. Kari Elisabeth Kvamsdal

Naturfjern holdning til fugleliv

Foto: Tor Chr, Laagendalsposten

I løpet av sommeren har flere lokalaviser tatt for seg problematikken knyttet til gåsebæsj på badestrendene, og da kanadagåsens bæsj i særdeleshet. Siden kanadagåsen ikke har en eier, slik alle hundene har, kan vi ikke denne gangen formane om å bruke pose. Hundebæsj er uhygienisk, men å anbefale å skyte hundene er å gå langt over streken. Det er til og med straffbart.

Likevel er det å skyte kanadagjessene for å sanere bort gåsebæsjen et forslag som nå skal vurderes, godt hjulpet av meningsbærere fra fiske- og jegerforeningene. De ønsker å ha mer fugl å jakte på. Dyrenes Hus er enig med Norsk Ornitologisk Forening i Oslo og Akershus. Problemet er menneskeskapt ved å legge til rette med store gressletter ved strendene som frister gjessene. Det er for enkelt å skyte dyr og fugler som mennesker ikke liker. Når man ønsker grønne lunger og strender som friområder for befolkningen, vil det nødvendigvis bo dyr og fugler der også.

Når problemet oppleves så stort, er det en fallitterklæring for kommunene. Det betyr at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap da grøntområdene ble anlagt, og at kommunene ikke har organisert det forebyggende arbeidet med punktering av egg godt nok. Kommunene bør ta jobben og kostnadene med å rydde strendene hver morgen, men alle som benytter fellesområdene på stranden, burde også ta sitt samfunnsansvar. Det kan enkelt gjøres med en liten spade og en plastpose til å samle snuspakker, røykestumper, plast, annet søppel – og gåsebæsj før man legger ned håndkleet. Så enkelt og så effektivt.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

https://www.budstikka.no/gasemokk/sjostrand/asker/jegere-star-klare-til-a-skyte-strandgjess-profilert-ornitolog-raser/s/5-55-520691
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/solvi-froland-svoren/gasebasj-til-besvar/s/5-55-524007
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/jenny-rolness/naturfjern-holdning-til-fugleliv/s/5-55-524553#am-commentArea
https://www.laagendalsposten.no/meninger/gjess/lagen/om-gaseplagen-og-kommunens-holdninger/o/5-64-382165

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860

Dyr i sirkus som underholdningsartister

England var først ute med sirkus på 1700-tallet, da med hester som den største attraksjonen, med rytter på ryggen som utførte balansekunster. Siden kom eksotiske dyr til, og fordi de ikke var like lette å trene som en hest, ble de ble slått og til og med skutt etter, for å få dem til å «innrette» seg etter dyretemmerens ønsker. Siden dyrene heller ikke var tilpasset det britiske klimaet, frøs mange av dem ihjel vinterstid. Ingen tenkte på hvordan dyrene hadde det, britene betalte villig for underholdningen sirkusene kunne tilby, og etter hvert ble omreisende sirkus en suksess over hele verden. Og slik har det vært, helt opp til våre dager.

De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Flere og flere land anerkjenner dyrenes naturlige behov, og erkjenner som en konsekvens av det at et liv i sirkus ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Denne endringen er nok først og fremst er resultat av at dyrevernorganisasjoner verden over har utøvet et jevnt og trutt press mot politiske ledere. Flere og flere land innser at dyr har egenverdi, og at det er uetisk å utnytte dem i fangenskap for underholdningens skyld. Herunder selve opptreningen til å utføre «kunster» som i vill tilstand på ingen måte faller naturlig. Treningen skjer ved bruk av tvang og vold – frykt for fysisk straff tvinger altså for eksempel en tiger til å hoppe gjennom en ring av flammer.

Bolivia var et foregangsland da det i 2009 som første land i verden forbød ALLE typer av dyr i sirkus. Sirkusene i landet fikk ett år på seg på å avvikle drift, samt finne nye hjem til dyrene.

Siden har flere andre land fulgt etter, Bosnia-Herzegovina er eksempel på land som har totalforbud mot bruk av dyr i sirkus.

Dyrevernorganisasjonen Four Paws har i en årrekke jobber jevnt og trutt for at alle Europeiske land skal innføre forbud.

Finland, Kypros, Storbritannia, Hellas, Nederland, Østerrike og Slovenia er eksempler på europeiske land som har fulgt oppfordringen og innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Ellers har flere stater i USA forbud mot dyr ville i sirkus.

De seneste år har også land som Mexico, Peru, Israel, Costa Rica, India og Panama innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Kina, som ikke har noen konkrete lover som beskytter dyr, innførte forbud mot ville dyr i sirkus i 2010, med ikrafttredelse i 2011. Gjelder deler av landet.

I 2014 fant Oslo Bystyre å legge ned forbud på elefanter i sirkus for Oslos vedkommede.

Vi sier oss først fornøyd når det foreligger et totalforbud mot alle typer dyr i sirkus, verden over. Er du enig?

En uverdig og lovstridig praksis

Vi leser stadig historier om grevlingen, og da gjerne i form av oppgitte eller harmdirrende hageeiere som ikke får plenen sin pen fordi grevlingen til stadighet er på besøk. Man glemmer at grevlingen var her først. Det er vi som har flyttet inn i dens nabolag med vår utbygging. Grevlingen er et fredelig nyttedyr, og faktisk bør hageeiere være glade for at den kommer på besøk. Den spiser nemlig brunsnegler.

Vi rystes over å høre enkelte kommuners «hjelp» til de hageeiere. Rutinemessig fangst av grevling med åte, for så å skyte de på kloss hold mens de holdes fanget i buret. Dette er rene henrettelser, og i strid med naturmangfoldsloven.

Grevlingen er på jakt etter mat, og hageeiere må selv ta ansvaret dersom de ikke ønsker grevlingen på besøk. Det å drepe dyr fordi de irriterer oss, er ikke et sivilisert samfunn verdig. Her er noen tiltak som kan iverksettes for å unngå grevling i hagen:

– Sett frem bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig. Grevlinger liker ikke sterke lukter.
– Sikre søppelkassene med tau eller strikk slik at de ikke kan veltes. Grevlinger er glade i å lete etter mat blant søppelet.
– Heng opp remser av aluminiumsfolie i trærne. Grevlinger liker ikke uvanlige lyder og ting som rører på seg.
– Dersom grevlingen graver i plenen din, legg presenning over der den pleier å grave. Den vil da finne seg et nytt sted.
– Dersom grevlingen har bosatt seg under utehuset/garasjen din, tett hullet sent om natten mens grevlingen er på vandring.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Svein Olson, Budstikka

Kilde: Bærum kommune
https://www.budstikka.no/billingstad/grevling/asker-kommune/hoysesong-for-grevlingbesok/s/5-55-511267

Mattilsynet dekker ikke testing

Katteaids er samme type sykdom som menneskeaids, men virusene er artsspesifikke, som vil si at det kun smitter mellom katter. Viruset kommer fra FIV (Felint immunsviktvirus), som tilsvarer det hos mennesker, human immunsviktvirus (HIV). Viruset smitter på samme måte som hos mennesker, i hovedsak med blod, så det skjer gjerne i forbindelse med slåssing og paring. Den beste måten å forebygge spredning på, er å kastrerer alle hannkatter så tidlig som mulig før de slippes ut, gjerne ved 5 måneders alder.

Det finnes ikke tall på hvor mange katter som har FIV og katteaids, men det er ikke uvanlig og det meldes om stadig nye tilfeller over hele landet. På lik linje som HIV, er FIV et virus som utvikler seg til aids. Viruset gir ikke symptomer før det har utviklet seg til katteaids. Immunforsvaret blir da veldig dårlig. Katten kan få sår som ikke gror, eller andre infeksjoner og etter hvert svært dårlig allmenntilstand. Det finnes ingen kur for katteaids, men katten kan leve lenge med FIV.

Alle utegående katter i risikosonen blir FIV testet før inntak ved Dyrenes Hus. Likevel vil ikke Mattilsynet dekke kostnadene disse testene utgjør, i de tilfellene katten tester positivt og må avlives. Mattilsynet vil kun dekke selve avlivningskostnadene. Dyrenes Hus mener at det er feil. Kostnadene knyttet til testing burde dekkes på lik linje med avlivningskostnadene i disse tilfellene. Det å teste kattene er med på å forebygge smittespredning i kattepopulasjonen, og handler om det å ta samfunnsansvar.

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

Foto: Privat for VG

Kilde: Veterinær og president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng til VG den 18.07.2017.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/flere-tilfeller-av-katteaids-i-norge-katten-gilbert-doede/a/24095505/

Vern om biene og humlene

[Foto: Doris Brekke, Miljolare.no

Våre viktige små samfunnsarbeidere er i ferd med å dø ut fordi man ikke har vært oppmerksomme på deres nytte. Humla trues både av nedbygging av natur, tap av arter og klimaendringer. Uten humler og bier ville store deler av verdens matproduksjon og økosystemer mest sannsynlig ha kollapset. Nå vet vi bedre, og du kan gjøre noen enkel grep selv:

1. Plant blomster humlene liker.
2. Ikke sprøyt gift i hagen.
3. La hagen vokse vilt – eller ha et vilt hjørne.
4. Lag en humlekasse eller humlehotell.
5. Slå et slag for slåttemarka.
6. Velg økologiske produkter.

Tekst og foto: Sølvi Frøland Svoren

Kilde: Naturvernforbundet
https://www.budstikka.no/…/advarer-mot-snaukl…/s/5-55-510922

Regjeringen vil åpne for å felle mer kongeørn

Foto: Ketil Blorn Haugstulen

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen foreslår å senke terskelen for skadefelling av kongeørn. I første omgang er det snakk om en begrenset forsøksordning i to områder på Fosen og i ett Troms. Saken er nå ute på høring.

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus mener at det er feil å åpne opp for skyting av kongeørn som ikke har gjort skade, også som et forsøksprosjekt. Slik vi ser det, vil skyting av kongeørnen ha liten effekt på tapstall av beitedyr. Man bør heller se på beitedyrenes helsetilstand og helhetssituasjon i de områdene hvor tapstallene er unormalt høye. Det er vår oppfatning at kongeørnen gjøres til syndebukk. Vi mener at kongeørnen er en viktig del av norsk fauna, og må få fortsette å være

Tekst: Sølvi Frøland Svoren

http://www.nationen.no/politikk/regjeringen-vil-apne-for-a-felle-mer-kongeorn/