Naturfjern holdning til fugleliv

Foto: Tor Chr, Laagendalsposten

I løpet av sommeren har flere lokalaviser tatt for seg problematikken knyttet til gåsebæsj på badestrendene, og da kanadagåsens bæsj i særdeleshet. Siden kanadagåsen ikke har en eier, slik alle hundene har, kan vi ikke denne gangen formane om å bruke pose. Hundebæsj er uhygienisk, men å anbefale å skyte hundene er å gå langt over streken. Det er til og med straffbart.

Likevel er det å skyte kanadagjessene for å sanere bort gåsebæsjen et forslag som nå skal vurderes, godt hjulpet av meningsbærere fra fiske- og jegerforeningene. De ønsker å ha mer fugl å jakte på. Dyrenes Hus er enig med Norsk Ornitologisk Forening i Oslo og Akershus. Problemet er menneskeskapt ved å legge til rette med store gressletter ved strendene som frister gjessene. Det er for enkelt å skyte dyr og fugler som mennesker ikke liker. Når man ønsker grønne lunger og strender som friområder for befolkningen, vil det nødvendigvis bo dyr og fugler der også.

Når problemet oppleves så stort, er det en fallitterklæring for kommunene. Det betyr at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap da grøntområdene ble anlagt, og at kommunene ikke har organisert det forebyggende arbeidet med punktering av egg godt nok. Kommunene bør ta jobben og kostnadene med å rydde strendene hver morgen, men alle som benytter fellesområdene på stranden, burde også ta sitt samfunnsansvar. Det kan enkelt gjøres med en liten spade og en plastpose til å samle snuspakker, røykestumper, plast, annet søppel – og gåsebæsj før man legger ned håndkleet. Så enkelt og så effektivt.

https://www.budstikka.no/gasemokk/sjostrand/asker/jegere-star-klare-til-a-skyte-strandgjess-profilert-ornitolog-raser/s/5-55-520691
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/solvi-froland-svoren/gasebasj-til-besvar/s/5-55-524007
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/jenny-rolness/naturfjern-holdning-til-fugleliv/s/5-55-524553#am-commentArea
https://www.laagendalsposten.no/meninger/gjess/lagen/om-gaseplagen-og-kommunens-holdninger/o/5-64-382165

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945
Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860
Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

Dyr i sirkus som underholdningsartister

England var først ute med sirkus på 1700-tallet, da med hester som den største attraksjonen, med rytter på ryggen som utførte balansekunster. Siden kom eksotiske dyr til, og fordi de ikke var like lette å trene som en hest, ble de ble slått og til og med skutt etter, for å få dem til å «innrette» seg etter dyretemmerens ønsker. Siden dyrene heller ikke var tilpasset det britiske klimaet, frøs mange av dem ihjel vinterstid. Ingen tenkte på hvordan dyrene hadde det, britene betalte villig for underholdningen sirkusene kunne tilby, og etter hvert ble omreisende sirkus en suksess over hele verden. Og slik har det vært, helt opp til våre dager.

De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Flere og flere land anerkjenner dyrenes naturlige behov, og erkjenner som en konsekvens av det at et liv i sirkus ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Denne endringen er nok først og fremst er resultat av at dyrevernorganisasjoner verden over har utøvet et jevnt og trutt press mot politiske ledere. Flere og flere land innser at dyr har egenverdi, og at det er uetisk å utnytte dem i fangenskap for underholdningens skyld. Herunder selve opptreningen til å utføre «kunster» som i vill tilstand på ingen måte faller naturlig. Treningen skjer ved bruk av tvang og vold – frykt for fysisk straff tvinger altså for eksempel en tiger til å hoppe gjennom en ring av flammer.

Bolivia var et foregangsland da det i 2009 som første land i verden forbød ALLE typer av dyr i sirkus. Sirkusene i landet fikk ett år på seg på å avvikle drift, samt finne nye hjem til dyrene.

Siden har flere andre land fulgt etter, Bosnia-Herzegovina er eksempel på land som har totalforbud mot bruk av dyr i sirkus.

Dyrevernorganisasjonen Four Paws har i en årrekke jobber jevnt og trutt for at alle Europeiske land skal innføre forbud.

Finland, Kypros, Storbritannia, Hellas, Nederland, Østerrike og Slovenia er eksempler på europeiske land som har fulgt oppfordringen og innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Ellers har flere stater i USA forbud mot dyr ville i sirkus.

De seneste år har også land som Mexico, Peru, Israel, Costa Rica, India og Panama innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Kina, som ikke har noen konkrete lover som beskytter dyr, innførte forbud mot ville dyr i sirkus i 2010, med ikrafttredelse i 2011. Gjelder deler av landet.

I 2014 fant Oslo Bystyre å legge ned forbud på elefanter i sirkus for Oslos vedkommede.

Vi sier oss først fornøyd når det foreligger et totalforbud mot alle typer dyr i sirkus, verden over. Er du enig?

 

En uverdig og lovstridig praksis

Vi leser stadig historier om grevlingen, og da gjerne i form av oppgitte eller harmdirrende hageeiere som ikke får plenen sin pen fordi grevlingen til stadighet er på besøk. Man glemmer at grevlingen var her først. Det er vi som har flyttet inn i dens nabolag med vår utbygging. Grevlingen er et fredelig nyttedyr, og faktisk bør hageeiere være glade for at den kommer på besøk. Den spiser nemlig brunsnegler.

Vi rystes over å høre enkelte kommuners «hjelp» til de hageeiere. Rutinemessig fangst av grevling med åte, for så å skyte de på kloss hold mens de holdes fanget i buret. Dette er rene henrettelser, og i strid med naturmangfoldsloven.

Grevlingen er på jakt etter mat, og hageeiere må selv ta ansvaret dersom de ikke ønsker grevlingen på besøk. Det å drepe dyr fordi de irriterer oss, er ikke et sivilisert samfunn verdig. Her er noen tiltak som kan iverksettes for å unngå grevling i hagen:

– Sett frem bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig. Grevlinger liker ikke sterke lukter.
– Sikre søppelkassene med tau eller strikk slik at de ikke kan veltes. Grevlinger er glade i å lete etter mat blant søppelet.
– Heng opp remser av aluminiumsfolie i trærne. Grevlinger liker ikke uvanlige lyder og ting som rører på seg.
– Dersom grevlingen graver i plenen din, legg presenning over der den pleier å grave. Den vil da finne seg et nytt sted.
– Dersom grevlingen har bosatt seg under utehuset/garasjen din, tett hullet sent om natten mens grevlingen er på vandring.

Kilde: Bærum kommune
https://www.budstikka.no/billingstad/grevling/asker-kommune/hoysesong-for-grevlingbesok/s/5-55-511267
Foto: Svein Olson, Budstikka

Mattilsynet dekker ikke testing

Katteaids er samme type sykdom som menneskeaids, men virusene er artsspesifikke, som vil si at det kun smitter mellom katter. Viruset kommer fra FIV (Felint immunsviktvirus), som tilsvarer det hos mennesker, human immunsviktvirus (HIV). Viruset smitter på samme måte som hos mennesker, i hovedsak med blod, så det skjer gjerne i forbindelse med slåssing og paring. Den beste måten å forebygge spredning på, er å kastrerer alle hannkatter så tidlig som mulig før de slippes ut, gjerne ved 5 måneders alder.

Det finnes ikke tall på hvor mange katter som har FIV og katteaids, men det er ikke uvanlig og det meldes om stadig nye tilfeller over hele landet. På lik linje som HIV, er FIV et virus som utvikler seg til aids. Viruset gir ikke symptomer før det har utviklet seg til katteaids. Immunforsvaret blir da veldig dårlig. Katten kan få sår som ikke gror, eller andre infeksjoner og etter hvert svært dårlig allmenntilstand. Det finnes ingen kur for katteaids, men katten kan leve lenge med FIV.

Alle utegående katter i risikosonen blir FIV testet før inntak ved Dyrenes Hus. Likevel vil ikke Mattilsynet dekke kostnadene disse testene utgjør, i de tilfellene katten tester positivt og må avlives. Mattilsynet vil kun dekke selve avlivningskostnadene. Dyrenes Hus mener at det er feil. Kostnadene knyttet til testing burde dekkes på lik linje med avlivningskostnadene i disse tilfellene. Det å teste kattene er med på å forebygge smittespredning i kattepopulasjonen, og handler om det å ta samfunnsansvar.

Kilde: Veterinær og president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng til VG den 18.07.2017.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/flere-tilfeller-av-katteaids-i-norge-katten-gilbert-doede/a/24095505/
Foto: Privat for VG

Vern om biene og humlene

Foto: Doris Brekke, Miljolare.no

Våre viktige små samfunnsarbeidere er i ferd med å dø ut fordi man ikke har vært oppmerksomme på deres nytte. Humla trues både av nedbygging av natur, tap av arter og klimaendringer. Uten humler og bier ville store deler av verdens matproduksjon og økosystemer mest sannsynlig ha kollapset. Nå vet vi bedre, og du kan gjøre noen enkel grep selv:

1. Plant blomster humlene liker.
2. Ikke sprøyt gift i hagen.
3. La hagen vokse vilt – eller ha et vilt hjørne.
4. Lag en humlekasse eller humlehotell.
5. Slå et slag for slåttemarka.
6. Velg økologiske produkter.

Kilde: Naturvernforbundet
https://www.budstikka.no/…/advarer-mot-snaukl…/s/5-55-510922

Regjeringen vil åpne for å felle mer kongeørn

Foto: Ketil Blorn Haugstulen

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen foreslår å senke terskelen for skadefelling av kongeørn. I første omgang er det snakk om en begrenset forsøksordning i to områder på Fosen og i ett Troms. Saken er nå ute på høring.

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus mener at det er feil å åpne opp for skyting av kongeørn som ikke har gjort skade, også som et forsøksprosjekt. Slik vi ser det, vil skyting av kongeørnen ha liten effekt på tapstall av beitedyr. Man bør heller se på beitedyrenes helsetilstand og helhetssituasjon i de områdene hvor tapstallene er unormalt høye. Det er vår oppfatning at kongeørnen gjøres til syndebukk. Vi mener at kongeørnen er en viktig del av norsk fauna, og må få fortsette å være

Regjeringen vil åpne for å felle mer kongeørn

Legg ned pelsdyrnæringen

Dyrevernsorganisasjoner over hele verden har i flere tiår arbeidet for å få avviklet persdyrnæringen, en næring hvis forutsetning for drift er å sperre ville dyr inne i trange små bur og på påføre de fysiske og psykiske skader. Alt for å fremstille råvarer til et luksusmarked innenfor motebransjen. Pelsdyrnæringen har fått alt for mange sjanser til å rette opp brudd på dyrevelferdsloven. Næringen har til og med fått muligheten til å avle frem pelsdyr som tåler å være innesperret i bur! Det har vist seg å være en umulighet, og lidelsene til disse dyrene fortsetter. I følge Mattilsynet, avdekkes det alvorlige brudd på regelverket oftere enn for hver tiende inspeksjon, og de årlige rapportene derfra viser at det ikke skjer noen forbedring.

Politikere fra alle partier som har vært i posisjon til å endre lovverket og avvikle pelsdyrnæringen i Norge, har toet sine hender for å ikke gjøre seg upopulære i bygdene som har avl av pelsdyr som en del av sitt næringsgrunnlag, og fortsatt subsidiene over statsbudsjettet. Å stille krav til pelsdyrfarmerne om omstilling – enten med pisk eller gulerot – virker som et fremmedord for de ansvarlige. Hvorfor kan ikke politikerne i Norge gjøre slik deres likesinnede har gjort i mange andre land, og ta tydelig avstand mot dyreplageri og nedlegge forbud mot hold av pelsdyr:

2001 – Skottland nedlegger forbud
2002 – Nord Irland nedlegger forbud
2003 – England og Wales nedlegger forbud
2005 – Østerrike nedlegger forbud
2007 – Kroatia nedlegger forbud
2013 – West Hollywood i USA ble den første byen i verden til å forby salg av ny pels
2014 – Nederland som en av verdens største minkprodusent nedlegger forbud
2014 – Makedonia nedlegger forbud
2015 – Sao Paolo i Brasil ble den andre byen i verden til å forby salg og markedsføring av pels. Brasil hadde da allerede et forbud mot pels.
2018 – Bosnia-Herzegovina nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2018
2018 – Serbia nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2018
2024 – Danmark som en av verdens største minkprodusent nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2024
Sveits har et så strengt regelverk for hold av pelsdyr, at det ikke er lønnsomt. Det finnes ingen pelsdyrfarmer i Sveits.

Regjeringens korstog mot ulv

Regjeringen med miljøminister Vidar Helgesen i spissen, blir stadig mer desperate etter å få utryddet den lille ulvestammen Norge har igjen. Regjeringen kjører et farlig løp mot utrydding av ulv for å tekkes velgere som er kapret av Senterpartiet. Bilder av blodig og ihjelrevet sau på førstesiden av tabloidpressen gjør inntrykk.

Det siste nå er at regjeringen åpner for bruk av plotthunder for å jage ned ulv. Hunder som i utgangspunktet er forbudt, og som også kan gå løs på sauene selv; «Samtidig må vi være oppmerksom på at det er risiko for at alle løse hunder kan angripe sau, tamrein og vilt som oppholder seg i området, noe som betyr at man må tenke seg godt om før man slipper hundene (…), sier Helgesen».

Bilder av ihjelrevet og døde sauer gjør også inntrykk på oss som dyrevernsorganisasjon som kjemper for at ulven skal få lov å leve i norsk fauna som den har gjort i hundrevis av år. Men vi kjemper også for at sauen skal ha et godt liv og slippe lidelser. Vi mener – som vi mener i forhold til alt hold av dyr – at eier har ansvaret for å sikre at dyrene man har i sin besittelse er trygge og ikke lider. Det gjelder også for sauehold. Er det ulv i utmarken, kan ikke bonden sende sauene dit på beite uten tilsyn. Bøndene må være villige til å omstille seg. De få ulvene som er igjen i Norge, befinner seg kun i svært begrensede områder. I disse områdene, bør all fornuft tilsi at man ikke kan slippe sauene løs uten tilsyn. Sauehold bør være forbeholdt områder hvor ulven ikke befinner seg.

Fremtidens sauebønder vil sannsynligvis tenke annerledes enn dagens, og kanskje være mer åpen for omstilling. Fremtidens sauebonde vil sannsynligvis ha høyere utdanning, ha mer kunnskap og være mer bereist, og de vil være oppvokst med de mulighetene moderne teknologi gir. Sannsynligheten vil være stor for at en eller annen smart gründer i fremtiden (kanskje en sauebonde selv?), har funnet opp en duppe-ditt påsatt den enkelt sau, som kan varsle bonden om at fare/ulv er i nærheten, eller sende elektroniske signal til ulven om å holde seg unna. Ser man på den rivende teknologiske utviklingen som har foregått de siste 20 årene, er absolutt alt mulig i fremtiden. Vi tipper også at forsikringsselskapene vil ta bølgen når slike løsninger er å finne på markedet. For det skal vel ikke stikkes under en stol, at det har vært tvil om at de antall rapporterte sauedrapene begått av ulv, kanskje ikke var det likevel? Ulven er myteomspunnet både i gammel og ny tid, og fargelagt i mangt et norsk folkeeventyr – og nå også i dagens sauehold – og i regjeringens korstog.

Det er dramatisk få ulv igjen, og en utryddelse av bestanden er for alltid – uten angrepille. Å ødelegge naturmangfoldet og rasere det lovverket som er satt til å beskytte utsatte rovdyr som har vært en del av vår fauna i alle år, er ikke veien å gå. Det å utrydde ulven kun for å tekkes dagens sauebønder som velgergruppe er skuffende og uverdig. La ulven leve – og ta ansvar for sauene.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apner-for-plotthund–ved-skadefelling-av-ulv/id2556294/
http://rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx

Vi trenger ikke vannscootere

Regjerningen har besluttet av fra 18 mai i år, skal vannscootere heretter brukes på lik linje med båt. Da forslaget var ute på høring, gikk flertallet av norske kommuner imot. Det samme gjorde politiet, natur- og friluftslivsorganisasjonene og reiselivet, samt dyrevernsorganisasjonene.

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus mener at frislippet av vannscootere i den norske skjærgården er den mest unødvendige og ødeleggende regelendring som miljøminister Vidar Helgesen har vært ansvarlig for. Vannscooterkjøring har ingen nytteverdi utenom ren forlystelse for den som fører kjøretøyet. En slik egoisme kan vi som dyrebeskyttelse ikke støtte. Tenk på hvilke plager, forurensning og frykt, støyen, utslippene og bevegelsene fra disse kjøretøyene medfører for sårbart dyreliv som hekkende sjøfugl og fisk som yngler! Og ikke minst for folk flest som søker til skjærgården for hvile og rekreasjon. Nei, miljøminister Helgesen fortjener ikke sin tittel. Vannscooterkjøring har ingen ting med miljø å gjøre!

Når ikke regjeringen tar ansvar, ber vi om at kommunene gjør det. Stå opp mot denne regelendringen og si nei til vannscootere i vår skjærgård. Vi trenger ikke vannscootere.

Vis hensyn på fjorden

Møter med dyr ute i naturen er spennende og fascinerende, slik som svaner og andre fugler på sjøen. Som menneske er man i de fleste slike tilfeller den sterke part og må ta hensyn til den svake, altså dyrene. I møte mellom padlere og fugler på sjøen er det åpenbart fuglene som er den svake part.

Kanskje er det uvant for padlere og roere å måtte ta hensyn og vike for «mykere trafikanter» på vannet. Ved konflikter på sjøen handler det vanligvis om padlere og roere som den svake part i møte med motoriserte fartøy. Padlere og roere må ikke glemme at i møte med dyr er det de i båt som må bremse og eventuelt styre unna.

Kanskje har vi fjernet oss for mye fra naturen i vårt moderne samfunn, slik at mange tar det som en selvfølge at menneskene har «forkjørsrett» fremfor dyrene. Slik er det nemlig ikke. Etter nok et sammenstøt mellom svaner og padlere, ser vi det nødvendig å komme med en påminnelse om å ta hensyn til dyrene – også på fjorden.

https://www.budstikka.no/sandvikselva/svaner/natur-og-miljo/dette-bildet-far-fuglevenner-til-a-rase/s/5-55-469341
https://www.budstikka.no/debatt/svaner/sandvikselva/ta-hensyn-til-dyrene-ogsa-pa-fjorden/s/5-55-471768

Dyrevelferdsloven §32

Dyrenes Hus støtter forslaget til endringer i dyrevelferdsloven §32 som nå er ute på høring. Endringene vil gjøre at dyreeier ikke lenge kan beslutte avliving dersom omplassering kan være et alternativ. Dyrenes Hus ser frem til et samarbeid med tilsynsmyndighetene slik at vanskjøtte dyr kan få et verdig og godt liv gjennom omplassering. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—endringer-i-dyrevelferdsloven–32/id2544853/

Pelsdyrene trenger din stemme!

rev-pelsdyr-bur

Sjokkbeskjeden kom rett før helgen – regjeringen velger å frede pelsdyrnæringen! De toer sine hender ved å innføre noen «pålegg» overfor farmeierne.

Der næringsinteresser står i motsetning til dyrs velferd, ser vi at politikerne nok en gang har store problemer med å ta de riktige beslutningene. Legger man så til distriktspolitikk i beslutningsgrunnlaget blir politikerne som åler, hvor de vrir seg unna alle ubehagelige fakta om hvordan ville dyr har det i trange bur.

Pelsdyrnæringen har hatt «pålegg» knyttet til næringen i mange år uten at vi kan se at de blir respektert. Hvorfor skal vi tro på at ved å innføre nye – så vil det skje en endring? Tilsynsorganet Mattilsynet har gang på gang dokumentert at de sliter med å klare håndheve de stadige bruddene på «pålegg» i pelsdyrnæringen.

Kampen for de stemmeløse fortsetter. Møt opp til fakkeltog mot pels lørdag den 12.november. Det er viktigere enn noen gang at vi står sammen og viser politikerne at vi ikke tåler mer lidelser. Det er ikke slik at vi faktisk trenger pelsdyrnæringen. Men næringen trenger de statlige subsidiene, og subsidiene har de nok en gang vunnet på bekostning av dyrevelferden. Det kan vi ikke tåle.

Illustrasjonsfoto: Gunn Heidi Nakrem

En trend vi hilser velkommen

Redd pus

Mens vi i andre kommuner har sett en rekordpågang av ferie-forlatte katter og dumpede kattunger, skiller Asker og Bærum seg positivt ut med få saker som vi kan spore tilbake til dumping. Veterinærer melder om det samme, at katteeiere i disse kommunene er blitt flinkere til å sørge for å kastrere kattene sine – og det kan nå synes som at de også er blitt flinkere til å sørge for kattepass når de drar på ferie.

Men det er nok av dyretragedier for oss i dyrebeskyttelsen å jobbe med likevel – også i Asker og Bærum. Men i disse kommunene har vi så langt i sommer, sluppet å måtte bruke all tid på dumpingsaker som ene og alene skyldes latskap og uansvarlighet hos katteeiere. Sakene vi jobber med der, er gjerne på gårder der eier ikke har sørget for kastrering av kattene, eller andre steder hvor forvillede katter har hatt tilgang til mat og fått formere seg ukontrollert.

Vi vet at på andre områder i samfunnet, er Asker og Bærum trendsetterkommuner, og vi håper nå at dette også skal gjelde i forhold til ansvarlighet blant katteeiere. Dyrebeskyttelser over hele landet rapporterer om forferdelige tilstander med kattunger funnet i søppelcontainere, grøftekanter og i skogen, satt ut for å dø. I vår opplyste og siviliserte tidsalder, burde en slik måte å behandle dyr på, overhode ikke forekomme.

Vi hilser velkommen en trend som flagger det å ta ansvar for sine dyr, og vi gir katteeiere i Asker og Bærum en stjerne i boken.

http://www.rbnett.no/nyheter/2016/07/13/Tre-kattunger-funnet-dumpet-i-s%C3%B8ppelsekk-13033478.ece
https://www.nrk.no/mr/gis-bort-eller-forlates-i-sommerferien-1.13006367

Hobbyfiskere – Skjerp dere!

RedningsaksjongåsaFoto: Nils-Einar Ørnebakk/Svanene i Sandvika trenger deg!

Dyrenes Hus får stadig meldinger om sjøfugl som er funnet viklet inn i fiskesnører og garn. Et snøre som er viklet inn i en vinge eller fot, er en ren dødsfelle for en sjøfugl.

Det er ene og alene hobbyfiskernes ansvar å sørge for å fjerne fiskesnører og kroker når de forlater fiskeplassen. Og det koster så lite å ta seg bryet. En pinefull død, eller en ressurskrevende redningsaksjon, er betydelig mer brysomt.

Heldigvis er det ildsjeler der ute som jobber utrettelig med organisert overvåkning og mating av fuglene, men fiskesnørene er en evig forbannelse også for hjelperne. Det er en stor jobb å få fanget inn skadde fugler som observeres med fiskekroker hengende ut av nebbet.

Dyrenes Hus ber derfor om at hobbyfiskerne nå skjerper seg, viser hensyn, og rydder opp fiskeplassen når de forlater den. Det redder liv.

Slanger i ditt nabolag?

Slange

Det kan blir virkelighet om Mattilsynet får det som de vil. Det er nå fremmet forslag om en oppmykning av forbudet mot reptilhold i private hjem.

I likhet med alle de andre store dyrevernsorganisasjonene i Norge, ønsker ikke Dyrenes Hus en slik oppmykning. Som dyrebeskyttelse sliter vi allerede i dag med å hjelpe alle de kjæledyr som finnes i hjem med eiere som ikke makter å gi de nødvendig stell og oppfølging, eller som ikke lenger vil vite av dyrene. Med en legalisering, vil nok mange herptiler bli omplasseringsdyr etter en tid, da mange eiere ikke vil ha den nødvendige kunnskapen om hva hold av disse dyrene innebærer. Beslutningen om anskaffelse kan være gjort utfra impuls eller fasinasjon uten en langsiktig plan, slik vi ser i mange andre dyrevernssaker. Utfordringen i forhold til herptiler, er at det er få som vil ønske å ta over slike dyr. Det er også begrenset hvor mange slanger, skilpadder m.m man får plass til i en ordinær leilighet hos de få som faktisk ønsker å ta over dyrene.

Dyrebeskyttelsene rundt omkring i Norge mottar i dag ingen offentlig støtte, og arbeidet organiseres av frivillige krefter. Dyrebeskyttelsen har hverken kompetanse, økonomi eller kapasitet til å hjelpe herptiler i nød, og det er få veterinærer som har spesialisert seg på herptiler.

Vi er også svært bekymret med tanke på fòrsituasjonen for disse dyrene. Det at privatpersoner skal avle opp mus og fugler i leiligheter rundt omkring, for siden å bli brukt som slangemat er forkastelig utfra et dyrevernsperspektiv. Faren for rømninger vil også alltid være tilstede både når det gjelder herptilene selv og den levende føden som avles opp. Mange vil nok oppleve utrygghet i sine hjem med en herptileier som nærmeste nabo.

Illustrasjonsfoto: Dollar Photo Club
https://www.dyrevern.no/politikk_samfunn/politikk/slange-i-nabolaget
https://www.dyrevern.no/politikk_samfunn/politikk/advarer-mot-legalisering-av-reptiler

Å avlive er også en del av dyrevernet

Hermann

Det å forholde seg til en katt som må avlives er vondt – fryktelig vondt. I vårt miljø av kattevenner blir det nesten utelukkenede stillet spørsmål ved en slik avveining, uansett hvilke tilstand katten er i på beslutningstidspunktet. Men å avlive er faktisk også en del av dyrevernet.

Først vil vi gjøre det klart at dette ikke handler om drap av katter, altså katter som blir sortert ut, kastet i søppelkasser, søppelsjakter eller satt ut i skogen for å dø o.l. Drap av katter er ikke akseptabelt uansett hvilke årsak som ligger bak. Saken omhandler heller ikke avlivning av friske katter som også er helt uakseptabelt. Saken vi ønsker å belyse omhandler katter som er hos en trygg omsorgsgiver; en kjærlig eier eller en dyrevernsorganisasjon, som gjør en avveining av hva som er best for katten utfra dyrevelferdshensyn der katten er skadet, traumatisert, somatisk syk eller som er bærer av en smittsom og potensielt dødelig sykdom.

Hva et godt katteliv er, avhenger av katten. Noen katter kan fint tilpasse seg en tilværelse uten utemuligheter, med fast medisinering hver eneste dag med alt ubehag det innebærer samt bruk av tvang og makt. For noen katter vil en slik tilværelse være likestilt med kronisk stress og redsel, og oppleves som rene overgrep. Er katten i tillegg traumatisert, vil denne stressfaktoren øke da den må være lenger innesperret, og bruken av tvang og makt vil være mer påtrengende. Vi har sett eksempler på katter som i denne stresstilstanden har utviklet kronisk diarè og magesår. Det er også en utfordring i seg selv å gi en kronisk redd og stresset katt nødvendige medisiner, noe som ikke alle eiere ser seg i stand til å klare å følge opp. Dyrevernsorganisasjoner sliter også med å finne gode fosterhjem som er villige til å påta seg en slik oppgave. Det å ha en pasient i huset, vil fortrenge mye av annen aktivitet. Er katten bærer av smittsom og dødelig sykdom, har man også et ansvar for at ikke andre katter skal bli påført sykdom.

De økonomiske sidene ønsker man ofte ikke å forholde seg til når det er snakk om avveininger mellom liv og død. Men det er et viktig faktum i saken. Det å holde en kronisk syk katt i live, koster flere tusen kroner per år. Dette er et dilemma for dyrevernsorganisasjoner da en ny eier må være forberedt på å videreføre disse kostnadene. Det vil de sjelden, da det er mange nok av friske katter som trenger hjem. Så hvor skal man sette grensen?

Heldigvis er gladhistoriene flere enn de triste – i alle fall her på Dyrenes Hus. I 2015 tok Dyrenes Hus inn hele 246 katter, hvorav nesten 200 ble omplassert til nye, gode hjem innen årets utløp. Kun 15 ble avlivet eller døde etter inntak. Dette utgjør ca 6% av alle kattene. Til sammenligning brukte Dyrenes Hus nesten 800.000 kroner på veterinærkostnader.

Det er en stor belastning å beslutte å avlive en katt utfra dyrevelferdshensyn, men det er en plikt vi har – og et ansvar vi må ta – når kattens utsikter til å ha et godt katteliv er minimale eller ikke tilstedeværende. Beslutningen blir alltid tatt i samråd med veterinær. Det å avlive er også en del av dyrevernet, om vi liker det eller ikke. Det må vi forholde oss til.

Vi ønsker å hjelpe

kattinnfanget2

Alt for mange kjæledyr må avlives av Mattilsynet etter mishandling og vanskjøtsel. Av 3000 tilsyn i fjor, ble dyr avlivet i 100 av sakene. Det er å anta at hver sak representerer flere dyr.

For noen av dyrene vil hjelpen alltid komme for sent. Vi som driver med privat dyrebeskyttelse ønsker nå et enda tettere samarbeid med Mattilsynet, slik at vi kan hjelpe de dyrene der hjelpen faktisk kommer tidsnok.

Loven må også endres, slik at dyr ikke lenger er å definere som en eiers «eiendel», men som et individ med selvstendige rettigheter. Med en endring, kan ikke eier lenger bestemme om dyret skal avlives eller reddes.

Og til alle dere der ute – fortsett å bry dere om urett begått mot dyr. La oss sammen ha som mål og komme tidsnok med hjelp slik at flere dyr kan reddes ut fra situasjoner med mishandling og vanskjøtsel.

http://www.nrk.no/norge/100-saker-hvor-kjaeledyr-matte-avlives-etter-mishandling-1.12860402