Kosete Akilles

Akilles er en herlig, flott kar på 4 år som søker etter sitt for alltid hjem. Han har fått navnet til en stor kriger- men har et ømt punkt: Kos!.
Akilles har funnet ut at livet hos fosterhjemmet er best i sofaen med masse kos.
Og der er han sjefen ;-).
Han kan ligge der i flere timer, og gjerne gjøre katteyoga dagen lang.
Akilles liker også å bli sunget for. Ja, nettopp det! Da sovner han gjerne med et smil om munnen. En meget sosial og hengiven kar.

Akilles søker etter et hjem med ikke for altfor unge barn.
Ellers er han ferdig vaksinert, kastrert, ID merket og ferdig med ormekur behandling.

Er du/ dere Akilles nye hjem?

For interesse, eventuelt flere spørsmål om Akilles, send Mail til : post@dyreneshus.no

 

Medlemskontingent kr 350 for 2019

Dyrenes Hus er avhengig av medlemskontingent, gaver/donasjoner og Grasrotandelen for å få inntekter til arbeidet for dyr i nød. Tusen takk til alle dere som støtter oss. Det varmer at så mange ser nytten av det vi gjør. Vi håper at dere vil fortsette med det. Medlemsgiro er nå sendt ut, men ved en inkurie har beløpet falt ut fra giroen. Kontingenten er uendret fra i fjor og årene før, og er fortsatt kr 350 per år. Ta gjerne kontakt på tlf. 926 16 406 om det er spørsmål eller noen du lurer på.

ANSVARSFRASKRIVELSE FRA LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dyrenes Hus tar hvert år inn et stort antall hjemløse, nødstilte og utegående katter. Noen av kattene er heldigvis id.merket, og vi finner tilbake til eier. Dessverre er langt de fleste hverken kastrerte eller id.merkede, og med kattenes formeringsevne, er disse med på å opprettholde en ond sirkel med utefødte kattunger og nød.

Dyrenes Hus har tilskrevet Landbruks-og Matdepartementet med forespørsel om påbudt id-merking av kjæledyr, herunder katter spesielt. Igår mottok vi det nedslående svaret, hvor departementet frasier seg et hvert ansvar – med ingen planer om å innføre påbud:

«Departementet ser at antall katter som merkes er økende. Et forskriftskrav om merking vil forutsette håndheving fra Mattilsynet for at kravet skal ha tilstrekkelig effekt. For å fange opp katteeiere som ikke selv ser nytten av å id-merke katten sin, vil Mattilsynet måtte føre tilsyn i svært mange private hjem. Vi har derfor per i dag ingen konkrete planer om å innføre krav om ID-merking av katter».

Dette betyr at kampen fortsette for å få et lov- og regelverk på plass som ansvarliggjør den enkelte hunde-og katteeier, slik at vi kan få forebygget de dyretragediene som vi i dyrebeskyttelsen daglig ser og opplever.

Dyrenes Hus jubilerer – med respekt for alle dyr i 160 år!

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus (forkortes til Dyrenes Hus) har siden 1859 arbeidet for at dyr skal bli behandlet med respekt og omtanke, og er med dette Norges eldste dyrevernsorganisasjon, og kanskje også en av verdens eldste. I 2019 er det 160 år siden Dyrenes Hus startet sitt arbeid med å verne om dyrenes velferd.

Dyrenes Hus sin oppgave er å forebygge og bekjempe dyremishandling og uforsvarlig bruk av dyr. Foreningen arbeider for at alle dyr skal kunne leve i pakt med sin natur, og er opptatt av dyrevernsaker og dyrs rettigheter over hele landet. Det daglige arbeidet består først og fremst av å hjelpe dyr som er i nød, gi råd og veiledning om hjemløse dyr og dyrevern, samt holdningsskapende arbeid for å øke allmennhetens respekt for dyr og deres grunnleggende rettigheter. Det direkte dyrevernsfaglige arbeidet er knyttet til inntak – og omplassering av nødstilte katter. Dyrenes Hus mottar ingen offentlig støtte og alt arbeid utføres av frivillige.

BANEBRYTENDE DYREVERNSPIONERER
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus ble dannet i 1859, først under navnet «Foreningen mot mishandling av Dyr». I 1863 ble navnet endret til «Foreningen til dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var banebrytende i sin opprinnelse i Norge ved å vise et sosialt engasjement for dyr og dyrs levekår. Foreningen fikk ingen støtte fra staten, og var helt avhengig av private donasjoner og medlemsinntekter. Slik er det også i dag.

Ideen fikk Grosserer D. Graah da han kjørte gjennom Londons gater i 1858 og fikk en flyer kastet inn i drosjen. Den bar tittelen «Vær ikke haard mot dyrene» og var utgitt av «The Royal society for the prevention of cruelty to animals». Han ble grepet av det han leste og fikk flyeren oversatt og publisert i flere blader i Christiania.

Den 17.oktober 1859 konstituerte foreningen seg med 37 herrer tilstede, med en kapital på 122 innsamlede kroner. Medlemskontingenten i 1914 var på 2 kroner per år, og 40 kroner for livsvarig medlemskap. Den mannsdominerte foreningen slo seg etter hvert sammen med «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse», som ble etablert i 1895. Foreningens månedstidsskrift «Dyrenes Ven» ble fritt tilsendt. I dag heter medlemsbladet “Dyrenes Stemme” og gis ut en gang i året.

«Grundvolden var lagt og en av den civiliserte verdens ædleste foreteelser omplantet på hjemlig jordbund». Årsaken til navneendringen i 1863 var at foreningen ikke bare ønsket å sette fokus på mishandling av dyr, og å få dyreplageren straffet, men at man også ønsket å forebygge grusomheten. Tanken bak var at det ikke bare var dyrene selv som led under mishandlingen, men også samfunnet. Disse dyrevernspionerene mente at dyreplageri fremkalte og utviklet de «slette sider av menneskenaturen» og at det igjen kunne medføre at mishandlerens karakter ble fordærvet på en slik måte at han til sist kunne vende sine forbrytelser mot mennesker. Altså ikke helt ulikt slik vi tenker om dyremishandlere i dag. Camilla Collett var medlem i foreningen både i 1873 og 1875, og Bjørnstjerne Bjørnson i 1902. Ellers var det mange prominente navn å finne blant medlemmene i foreningens årsberetning av 1914. Det var blant annet overhofmesterinde Elise Løvenskiold og forstkand. Harald Løvenskiold samt frøken Agnes Løvenskiold. Disse er forfedrene til Carl Otto Løvenskiold som eier husmannsplassen Dæhlihus som Dyrenes Hus hadde som hovedkontor i perioden 1992 – 2013. Foreningens høye beskyttere var den gang deres Majesteter Kong Haakon og Dronning Maud.

Pionerenes utrettelig arbeid bar frukter. De oppnådde bl.a. en bedre ordning i forhold til det å transportere dyr på jernbaner og dampskip. Kuperte hester ble ikke lenger innkjøpt av det offentlige. I tillegg hadde Kirkedepartementet etter foreningens anmodning henstilt til landets prester om at de fra prekestolen og under konfirmasjonsundervisningen også fremholdt menneskenes plikter overfor dyrene. I 1910 ble søkelyset også satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder, og foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette. Forslaget om «Lov om naturfredning», ble innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.

Fattig folks syke husdyr fikk gratis behandling, og hjemløse katter og hunder ble avlivet smertefritt på foreningens regning. Metodene for å slakte og avlive dyr var spesielt rå og brutal på de tider, og de kjempet for at dette skulle skje på en så human og smertefri måte som mulig. I 1929 ble den norske loven om avliving av husdyr vedtatt, og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de skulle slaktes. I 1935 fikk Norge, som en av de første landene i verden, sin egen dyrevernlov.

Andre saker som foreningen var opptatt av, var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk. Saker som valpesyke hos hunder, dyr i pelsdyrnæringen, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940-tallet. På begynnelsen av 50-tallet ble det utført en revisjon av Dyrevernlova. I 1951, ble det ulovlig å leie ut hester til bruk i arbeid, og med dette fikk hestene bedre vern. Øremerking av katter kom på dagsorden i 1977.

DYRENES HUS BRYTER MED DYREBESKYTTELSEN NORGE
I 1920 ble Norges Dyrebeskyttelsesforbund opprettet som en paraplyforening og var forløperen til Dyrebeskyttelsen Norge. De fleste lokalforeninger heter i dag Dyrebeskyttelsen + stedsnavn. I Oslo hadde man etterhvert fått to lokale foreninger, og i 1984 ble «Dyrenes Beskytter» og «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse» slått sammen til en forening som fikk navnet Dyrenes Beskyttelse. Situasjonen i Oslo var spesiell fordi Norges Dyrebeskyttelsesforbud hadde felles sekretariat med Dyrenes beskyttelse, og mens Dyrenes Beskyttelse hadde god økonomi, slet Norges Dyrebeskyttelsesforbund med inntektene.

Vedtak på årsmøtene i Dyrenes Beskyttelse i 1991 og 1992 førte til radikale endringer for Osloforeningen. Kongstanken organisasjonene var enige om, var å etablere lokalforeninger over hele landet med en paraplyorganisasjon som koordinator. Resultatet ble at Norges Dyrebeskyttelsesforbund fikk en stor del av pengene til Dyrenes Beskyttelse for at planen skulle kunne settes ut i livet. Intensjonen var at organisasjonene skulle slå seg sammen for å sikre pengeoverføringene legitimitet overfor Oslomedlemmene, men en sammenslåing ble aldri formelt gjennomført. Dyrenes Beskyttelse byttet navn til Dyrebeskyttelsen Oslo, og senere til Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus, mens Norges Dyrebeskyttelsesforbund byttet navn til Dyrebeskyttelsen Norge. Dyrenes Hus fortsatte som lokalforening under paraplyorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge.

Etter å ha hatt tilhold i flere år i kontorlokaler i Grensen i Oslo uten tilfredsstillende oppstallingsmuligheter for dyr, flyttet Dyrenes Hus i 1992 til husmannsplassen Dæhlihus på Eiksmarka. Foreningen fikk leie rimelig av Løvenskiold mot at lokalene ble satt i stand.
Samarbeidet med Dyrebeskyttelsen Norge ble etterhvert anstrengt da Dyrenes Hus slet med å finansiere det lokale hjelpearbeidet for nødstilte dyr og det politiske arbeidet, siden Dyrebeskyttelsen Norge nå fikk mesteparten av inntektene som Osloforeningen tidligere hadde disponert selv. Det ble inngått et forlik med Dyrebeskyttelsen Norge den 16.10.1997. Avtalen hadde kun en funksjon – å hindre en kostnadsdrivende rettsprosess som ingen av partene ville være tjent med. Avtalen regulerte kun økonomiske forhold, og medførte ingen endring i organisasjonsstrukturen hos de respektive parter. På årsmøte i 1998 brøt Dyrenes Hus formelt med Dyrebeskyttelsen Norge, og har siden det vært en selvstendig forening. Dyrebeskyttelsen Norge på sin side, hadde i det stille støttet etableringen av en «arvtaker» etter Dyrenes Hus som sto klar til overta på samme årsmøte. Dette var Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus (DOOA) stiftet den 15.07.1997 med nesten identisk navn som vår forening. Dette var et viktig trekk for Dyrebeskyttelsen Norge for å sikre fortsatt inntekter fra Oslomedlemmer. I 2014 endret Dyrebeskyttelsen Norge sin stiftelsesdato i Brønnøysund fra 28.02.1991 til 31.12.1859. Også dette bak Dyrenes Hus sin rygg.

DYRENES HUS I DAG
Dyrenes Hus på Eiksmarka ble et ideologisk dyreverns «eldorado», og mye godt nybrottsarbeid ble iverksatt. Flere av de som var tilknyttet Dyrenes Hus var vegetarianere og det var ikke lov å spise kjøtt på huset. I begynnelsen tok man inn både geiter, hester, fugler, papegøyer, pinnsvin, ekorn, hunder, katter og gnagere for omplassering. Etter hvert ble det også å drevet undervisning og annet samfunnsnyttig og forebyggende arbeid. Det ble avholdt hvalpekurs, kaninkurs, hestekurs og vegetarkokekurs, i tillegg til rent opplysningsarbeid som at eiere ikke må forlate hunden innelåst i bil på varme sommerdager m.m. Det ble også gjennomført årlige kastreringskampanjer i samarbeid med veterinærer i Oslo området. Det politiske arbeidet sto sentralt med fokus på saker som blant annet hvalfangst, dyr brukt i underholdning (sirkus, dyreparker o.l.), avvikling av pelsdyrnæringen og opprettelsen av et landsdekkende dyrepoliti.

Det var med vemod Dyrenes Hus flyttet fra Eiksmarka og Dæhlihus sommeren 2013. Leiekontrakten med Løvenskiold ble ikke forlenget da husmannsplassen skulle renoveres og leies ut til andre formål. Etter å ha drevet fosterhjemsbasert for katter i nød i halvannet år, kjøpte Dyrenes Hus nye lokaler i Asker høsten 2014, og fikk med det en ny giv.Takket være bidrag og hjelp fra medlemmer og støttespillere, er Dyrenes Hus i dag en veldrevet forening som står stødig på egne ben, og er den største på inntak og omplassering av katter i Oslo og omegn. Foreningen har alene de siste 5 årene tatt inn hele 1050 katter og omplassert 960. Gjennom et samarbeid med veterinærer, dyrebutikker og Fattighuset i Oslo, formidler Dyrenes Hus næringsrikt fòr til hunder i økonomisk vanskeligstilte familier. Et særdeles populært tiltak. I tillegg har Dyrenes Hus en aktiv politisk gruppe som jobber kontinuerlig for å bedre dyrs kår gjennom opplysning og påvirkning av politikere og beslutningstakere gjennom høringssvar, debattinnlegg og nyhetssaker, samt samarbeid med andre organisasjoner. I saker som omhandler brudd på dyrevelferdsloven, er vi ofte i tett dialog med Mattilsynet og politiet. De siste årene er også sosiale medier blitt en viktig kanal for vårt informasjonsarbeid, i tillegg til konvensjonelle medier. Vi trenger ikke å godta et samfunn der dyr undertrykkes og utsettes for urett.

Selv om nordmenn er blitt flinkere på dyrevelferd etter hvert som årene har gått, er det fortsatt mye som gjenstår. Dyrenes Hus vil fortsette arbeidet med å sikre at dyrene har det bra også i fremtiden. Vi håper at du vil bidra med din støtte slik at det er mulig.

Pelsdyroppdrett i ny regjeringsplattform

Pelsdyroppdrettet skal avvikles innen 2025, med kompensasjon til pelsdyroppdretterne. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Den nye regjeringsplattformen følger dermed opp vedtaket som ble fattet da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og Frp i januar 2018.

Pelsdyrnæringen vil få en økonomisk kompensasjon og en omstillingsperiode på 6 år. Dyrenes Hus mener at omstillingslengden bør knyttes til aktivitet og forpliktelse fra pelsdyroppdretteren sin side, for å forebygge passivitet og utnyttelse av ordningen. Selve avviklingen av dyreholdet bør kunne la seg gjennomføre over 4 år, og opprydding over 2 år. I dag mottar næringen betydelige tilskudd over statsbudsjettet, og disse midlene bør omdisponeres slik at de blir en del av omstillingspakken.

Den enkelte oppdretter bør forpliktes til å produsere en plan for avvikling og opprydding for å motta midler. En ev kompensasjon bør knyttes til ny bærekraftig aktivitet på gården, alternativt avregnes i NAV støtte til den enkelt oppdretter som blir gående ledig. Regnskap for de siste 3 år bør legges frem ved søknad om kompensasjon, og en forutsetning for tildeling bør være at driften var levedyktig med overskudd, uavhengig av de offentlige støtteordningene til næringen.

Det bør vurderes å opprette en rådgivningstjeneste i avviklingsperioden som kan hjelpe den enkelte oppdretter til å tenke nytt i forhold til driften på gården, og nytt arbeid for husstanden. Rådgivningstjenesten bør finansieres med midlene som avsettes til kompensasjon, da denne tjenesten vil begrense den enkelte oppdretters ev tap. Mattilsynet bør også føre hyppigere tilsyn med dyrene i avviklingsperioden for å sikre at ikke de lider overlast som følge av endringene.


Foto: Dyrevernsalliansen

https://www.dyrevern.no/pels/pelsdyroppdrett/pelsdyroppdrett-i-ny-regjeringsplattform

Kosete Svinx

Svinx er en stor gutt og alder er ca 8 år.

Han er kosete og selskapssyk.

Han liker å sove i kurven sin men blir det litt ensomt på natten så kommer han opp i sengen din og sover like godt i armkroken.

Svinx elsker å leke om det så er med katteleker eller en sammenkrøllet post-it-lapp

Når han har sine raptuser er det full rulle med løping mellom rommene hos fosterhjemmet.

Svinx sin hale er ca 10-15 cm lang,men det stopper han ikke fra å hoppe både høyt og langt,og balansen har han full kontroll over. Han ønsker seg et godt hjem, uten andre dyr eller små barn.

Svinx er kastrert,id-merket samt vaksinert og skal ha gode utemuligheter i sitt nye hjem.

 

Skal dere feire resten av kattelivet sammen?

 

 Send mail til; post@dyreneshus.no

 

    

 

«Follow the money»

The money trail – eller pengesporet på godt norsk i ulvesaken – leder oss til Norges Jeger og fiskeforbund. For hvem tjener egentlig penger på å utrydde ulven? Det er faktisk ikke sauebonden slik mange tror.

Miljødirektoratets tall fra 2016, viser at det kun er en liten andel av sauebestanden som tas av ulv. De aller fleste sauer som dør på beite, dør av parasitter, sykdom, ulykker, flått, spyfluelarver, eller etter å ha spist planten Rome som er svært giftig for lam. Tallene viser klart at det å utrydde ulven ikke vil gjøre leveforholdene for sauen tryggere. Så hvorfor dette fokuset på ulv?

Kanskje dette slett ikke dreier seg om ulv vs sau/sauebønder, men om en helt annen næringsinteresse? Jakt er en utbredt aktivitet i ulvesonen, og deler av sonen har blant landets største tetthet av jegere. Antall solgte jaktkort har gått betydelig ned i mange områder med tilhold av ulv, og flere lokale jeger- og fiskerforeninger opplever at de går i underskudd.

En sau er et husdyr som har en eier. I tillegg til vanlig forsikring, har eier lovfestet rett til full erstatning dersom gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein. En sauebonde vil med andre ord ikke tape en krone på å sende sine dyr ut beite med risiko for å bli drept eller lemlestet av rovdyr. Hvilke vurderinger kan man da anta at sauebonden gjør når han sender sauene sine på beite- i og rett ved – ulvesonen, om ikke det forelå en kompensasjon for rovdyrtap?

Jakt er regulert, og skal i utgangspunktet kun drives for å sikre en balanse i økosystemet i fravær av rovdyr som står på toppen av næringskjeden. Det vi ser nå, er at når rovdyrene er på plass for å gjøre jobben sin, blir de en konkurrent til jegerne som gjør hevd på terrengene.

Det å skyve sauen i frontlinjen slik at de beiter i eller rundt ulvesonen er uetisk og dypt urettferdig for sauen. De er tamdyr og ikke avlet for å klare seg uten tilsyn i naturen. Hvordan skal vi kunne beskytte den når ikke sauebonden selv gjøre det, og når ikke politikerne ser de økonomiske interessene som ligger bak kravet fra Norges Jeger og fiskeforbund om å utrydde ulven?

https://www.njff.no/nyheter/Documents/NJFFs%20tilleggsutredning%20om%20ulv%20-%20KLD%20februar%202017.pdf
http://www.nationen.no/article/plante-dreper-lam/

Å reise med dyr

Skal du ut og reise med dyr i sommer? Da kan det være lurt å sette seg inn i det regelverket som gjelder slik at du ikke får deg en ubehagelig overraskelse. Husk at det også er endrede regler for innførsel av gatehunder- og katter.

Dette gjelder bare om du selv reiser med hund, katt eller ilder inn i Norge fra et annet land, eller om en representant reiser med dyret ditt på dine vegne inntil fem dager før eller fem dager etter at du selv gjennomførte reisen.

Skal du reise ut av Norge, kontakt ambassaden i landet du skal reise til, som kan henvise til landets veterinærmyndigheter.

Det ikke er lov å innføre Pitbullterrier, Amerikansk staffordshireterrier, Fila brasilerio, Toso inu, Dogo argentino, Tsjekkoslovakisk ulvehund eller blandinger av disse rasene.

Det er fra 1. juli 2018 ikke mulig å ta med seg gatehunder/katter inn til Norge som kjæledyr med mindre du kan dokumentere å ha eid dyret og hatt det under ditt tilsyn i 6 måneder før det kommer til Norge.

Klikk deg inn på Mattilsynets side – og videre inn på snarveiene som er linket til denne siden. God tur!
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/reise_med_kjaledyr/veileder_slik_reiser_du_med_kjaledyret_ditt/

Snarveier
Hjem fra Sverige med hund, katt, eller ilder
Hjem fra Danmark med hund, katt, eller ilder
Hjem fra Finland med hund, katt, eller ilder
Hjem fra Svalbard med hund
Reise til Sverige med hund, katt eller ilder
Reise til Danmark med hund, katt eller ilder
Reise til Finland med hund, katt eller ilder
Reise til Svalbard med hund, burfugl, kanin og smågnagere
Reise med fugler, gnagere og kaniner til Norge
Listeførte tredjeland for dyr

Sandra Koren auksjon

sdr

Bildet «Companion» som kunstner Sandra Koren donerte for auksjon til inntekt for Dyrenes Hus sitt arbeid for dyr i nød, ble i dag høytidelig overrakt til Sonja Brindsky som la inn høyeste bud på NOK 2.150. Generøse Sandra donerte like så godt også bildet «Company» med på kjøpet, da disse to bildene hører sammen. Modellene på bildene er nemlig hennes egne katter Mads og Magnus, og hun syntes at de to hørte sammen – også på veggen til Sonja❤️

Overrekkelsen ble en flott opplevelse for alle. Det er en glede å gi – og en glede å få. Og når gaven også kan bidra til å hjelpe katter i nød, kan det ikke bli bedre. Både Sandra og Sonja er kattevenner, og Sonjas nydelige puser Felix og Safir sjarmerte alle i senk, ikke minst vår sjåfør Tom😸

Om du har lyst til å se flere Sandra Koren motiv, har hun salgsutstilling på Cafè Brødbakerne i Pilestredet 75C på Bislett ut juni måned🐈
http://sandrakoren.com/exhibition%20pets.html

Vår nye Catmobile

Tusen takk til dyrebutikk-kjeden Musti, Dyreklinikkene-kjeden, samt Toyota Asker og Bærum som har gjort det mulig for oss å gå til anskaffelse av vår helt egen Catmobile – en Toyota Yaris Hybrid 2014 modell. Den har gjort vår hverdag betydelig mye lettere.

Første pus ut, var nydelige Emma som trengte transport til veterinæren for tannsjekk. Siden har det gått slag i slag med stadige nye oppdrag for vår blide frivillige sjåfør Tom😸🚙

AUKSJON – SANDRA KOREN BILDE

Bildet «Companion» donert av kunstner Sandra Koren auksjoneres bort. Bildet har en normalpris på kr 1.500 men selges til høystbydende med en utropspris på NOK 550. Inntektene går uavkortet til Dyrenes Hus sitt arbeid for dyr i nød. Auksjonen starter lørdag 28.april kl. 12.00, og avsluttes søndag 6.mai, kl. 24.00.

Bildet er kan beskues hos Cafè Brødbakerne i Pilestredet 75C på Bislett i Oslo hvor Sandra Koren har utstilling ut juni måned. Bud kan gis enten på Facebook hvor auksjonen ligger ute, på PM eller på post@dyreneshus.no.

Bud kan gis på Facebook, PM hvor auksjonen også går, eller på mail; post@dyreneshus.no

Støtt vårt arbeid for dyr i nød – og gi bud😸

http://sandrakoren.com/exhibition%20pets.html