fbpx

Oppfostring av kattunger med eller uten kattemor

Av forskjellige grunner kan det komme til at du må hjelpe med å fostre opp kattunger. Dette innebærer mye og tidkrevende arbeid. Kanskje må du hjelpe kattemor da kattungene hennes er syke, ikke får i seg nok næring og ikke legger på seg nok. Kanskje er mor forsvunnet, har mistet livet eller du har funnet kattunger som er dumpet.

Det beste alternativet for morløse kattunger er å finne ammemor så raskt som mulig. En ammemor er en allerede diende katt som har kattunger. Test ut om ammekatten vil ta seg av kattungene. Først tar du en fuktig klut og stryker over mor, så over kattungene som skal amme av henne. Dette for at hun skal kjenne igjen sin egen lukt over de « nye» kattungene. Så legger du dem inn til pattene en og en. Da får ungene sjansen på en normal oppvekst med kattemor og de får samvær med søsken.

Foto: Sønderjyllands Dyreværnsforening af 1995
Bruk en fuktig klut som du drar over ammemors pels, rundt hode, nakke og rygg.
Dra kluten så over kattungene som skal introduseres, så kjenner kattemor sin egen lukt på de «nye» kattene.

Oppfostre kattunge uten mor:
Vær forberedt på å måtte være stort sett hjemme, få lite søvn og måtte sterilisere utstyret hele tiden. Det er mye jobb. Kattunger tåler lite og du må være dedikert nok til å gjøre jobben.
Er det flere enn tre kattunger som må flaskes opp, anbefales det å fordele ansvaret, for eksempel med samboer, en venn eller et familiemedlem.

Handleliste
Har du allerede kattungene hos deg, forlat de ikke før du har alt du behøver på plass.
Husk: hold de ALLTID varme og trygge.

Du trenger:

  • Morsmelkerstatning. Fås hos veterinæren. Vi anbefaler Royal Canin, som har medfølgende flasker og måleskje.
  • Flaske, svamp eller liten pipette og engangssprøyter med liten spiss. Få kattunger klarer å drikke av en flaske helt i starten. Du kan bruke små svamper som klippes opp og som kattungen kan sutte melken av.
  • Kattekasse/pappeske, for å begrense området kattene kan bevege seg på og holde de trygge og varme.
  • Pledd.
  • Gjenbrukbar håndvarmer eller varmeflaske. Legges under pleddet så det er varmt og lunt i «senga»
  • Små vaskekluter/håndklær.
  • Nylonbur/lekehage.
  • Kattesand for kattunger som ikke er farlig å spise. + spade. Kattunger flest vil spise litt kattesand for å utfordre immunforsvaret sitt.
  • Kattungefôr, tørt og vått. Kattungemat er mer næringsrikt en vanlig fôr. Næring som kattungene trenger for å vokse seg sunne og sterk og som er lettere å spise.
  • Vekt og notisbok for å loggføre vekt og vekst. Jo eldre kattungene er, jo vanskeligere kan det være å veie de. Derfor er det best med en litt stor vekt, eller en som kommer med stor skål eller bolle.

Kattungens alder og helse

De fleste kattunger åpner øynene når de er mellom 7-14 dager gamle. Dersom kattungenes øyne fortsatt er lukket, kan du anta at de er ganske unge. Du kan også gjette kattungenes alder ut ifra vekt.

Vi anbefaler at du lar en veterinær se på kattungen før du begynner, for å finne ut om kattungen er frisk. Dersom kattungen har problemer som sår/skorper, hudløse flekker, tørre øyelokk eller dehydrering må du ta kattungen til veterinæren.

Dehydrering er et alvorlig problem blant kattunger. Sjekk om kattene er dehydrert ved å løfte nakkeskinnet lett og se hvor fort det faller ned. Siger det mer enn det glir rett tilbake til kroppen, er kattungen dehydrert. Dersom katten ikke vil spise, kaster opp eller har diarè vil den bli dehydrert svært fort. Da kan det bli nødvendig at veterinæren gir den væske.



Mating


Sørg for at flasken og tuten er kokt og sterilisert før bruk. Følg oppskriften på pakken.
Det er viktig at du blander etter oppskriften og følger anbefalt mengde for kattens alder.
I Royal Canins morsmelkerstatning er det 5 ml i hver tåteflaske. Fyll nykokt vann opp til øverste strek. Bruk måleskjeen og fyll den med pulver (uten topp på skjeen). Bland det i flasken og rør med en ren pinne/skaftet på en teskje. Skru på tuten og rist godt. Melken er klar når den er kroppsvarm. IKKE gi kattungene varmere eller kaldere melk enn det.

Foto: Emrah Ayvali



NYFØDTE: Mat nyfødte kattunger med en melkeerstatning hver time. En mett kattunge vil ha en stram rund mage og må rapes akkurat som en menneskebaby.

3 UKER, overgang fra flaske til skål 4-6 ganger om dagen.

6 UKER, overgang til våtfor fire ganger om dagen.

12 UKER, Tørrfor 3 ganger daglig

Viking får morsmelkerstatning. Han mates fra siden av munnen, litt og litt slik at han får svelget unna . Gi kattungene mat sakte så de ikke får problemer med å puste.
  • Bruk et lite håndkle/pledd og rull det rundt kattungen slik at den «står».
  • Håndkleet kan holde labbene inne, da katten kan sprelle en del.
  • Mat ungen «stående». Aldri når den ligger eller lenes bakover.
  • Det er mulig du må klippe et lite hull i flasketuten.
  • Pass på å ikke gi for mye mat av gangen.
  • Følg den anbefalte mengden og antall fôringer som står på pakken.
  • Kattunger må spise ofte. Du må mate de flere ganger om natten også.
  • Fjern melkesøl med en lunken, fuktig klut.

    Katten skal rape.
    Ha fortsatt kattungen i stående stilling og stryk den forsiktig på magen. Du må være svært forsiktig så ikke pus blir sår. De har tynn hud som er veldig sensitiv. Du merker at katten raper ved at du kjenner den rykker til, får noen luftige oppgulp eller at du hører det.

    Stimuli

    Små kattunger behøver å bli stimulert for å tisse og gjøre ifra seg. Dette sørger vanligvis kattemor for ved å vaske dem på magen og på kjønnsorganene.
  • Det er viktig at du er forsiktig så ikke katten blir sår.
  • Bruk en fuktig, lunken vaskeklut som du stryker forsiktig over kjønnsorganene.
  • Katten vil raskt slippe det den har behov for å slippe ut.
  • Alternativt kan parfymefrie våtservietter for babyer brukes.
  •  Sørg for at katten får ut alt og at de er rene og tørre etterpå.

     
    Regler ved håndtering av kattunger
  • Vær varsom og forsiktig.
  • Vær aldri røff, hardhendt eller uforsiktig.
  • Vær sikker på at kattemor er komfortabel med at du håndterer ungene hennes.    
  • Kattunger kan fort skrike, selv om de ikke lider.
  • Dersom kattungene skriker, legg de tilbake kos kattemor.
  • Ha det er varmt når du steller med kattungene, og ikke hold på lengre enn 5-10 minutter da de blir fort kalde.
  • Ikke løft eller heng kattunger etter halen!
  • Vent med å røre en kattemors kattunge til den er 3 uker om mulig. Særlig førstegangsmødre eller mødre som ikke er vant med mennesker, kan bli usikre på kattungene sine dersom du holder på for mye med dem. Lukter kattungene for mye menneske/ukjent kan kattemor i verste fall avvise dem.
  • Ikke rør kattungen mens den fortsatt dier melk fra sin mor eller når mor er svært ukomfortabel med deg i nærheten.

     Hvordan finne ut kjønnet
  • Sett kattungen på et rent håndkle (med beina på håndkleet)
  • Løft halen forsiktig for å se på genitalene
  • Om mulig, vent til kattungen er 3 uker med å undersøke kjønnet


    Forskjeller:
  • Avstanden mellom anus og kjønnsorganet er lengre hos hannkatter enn hos hunnkatter.
  • Hankattene har en «rund klump» rundt kjønnsåpningen som er antydningene til hvor testiklene skal komme frem.
  • Hunnkattene kan ofte kjennetegnes ved at de har en strek tett under anus.
  • Tricolor/skilpaddefargede (svart, hvit og rød) katter er omtrent alltid hunnkatter.
  • Røde katter er oftest hannkatter, men dette er ikke like typisk som punktet ovenfor.

     Miljø

    Det er viktig at kattungen har det varmt og rent. De tåler lite før de blir syke. Kattunger er ute av stand til å kontrollere kroppstemperaturen til de er ca 3 uker gamle. Skift ut pledd og innhold i kattens «seng» regelmessig. Sørg for at kattungens eske, seng eller bur som den «bor» i er oppvarmet, men ikke for varm. Den må ikke stå i nærheten av en ovn, vifte eller aircondition. Kattungens nærmeste miljø bør være rundt 33 grader. Når ungene er 3 uker er det fortsatt viktig at de har det varmt, men det er ikke like kritisk som tidligere.

    Lek

    Kattunger begynner tidlig å leke med søsknene sine når har mulighet til det. De vil også vanligvis prøve å leke med deg om du er deres eneste mulige venn. Da vil de vri seg rundt, sprelle, prøve å bite seg selv og være urolige. Du kan være med på leken med å småvifte med fingrene dine, men pass på så du ikke kiler kattungen på magen for da kan den bli sår eller begynne å gjøre ifra seg. Forlat aldri en liten kattunge alene dersom den ikke er i et trygt avgrenset område.

     

Når kattungen er så mobil at den løper rundt selv, blir den enda flinkere til å leke for seg selv, men sørg for at katten ikke kan falle, komme i klem, spise noe farlig eller skade seg på et vis. Dersom du har andre katter eller dyr sammen med kattungen, ikke forlat dem alene.

Kilder: Potespor i hjertet, Dyrenett, DNNT.

Kattens syn

Synet er kattens viktigste sans, og den har et synsfelt på hele 285 grader. Av dem er 130 grader såkalt stereoskopisk syn – det vil si at begge øynenes synsfelt dekker hverandre. Til sammenligning er det menneskelige synsfelt 120 grader.

Foto: rihaij

Grunnen til at katten har vertikale pupiller og ikke runde som oss mennesker, er at den ved å trekke pupillene sammen kan kontrollere hvor mye lys som trenger inn i pupillen. Om natten kan pupillen bli så stor som 1,5 centimeter i omkrets, mens den i kraftig lys bare er en smal sprekk.

I den bakre delen av katteøyet finnes et lysreflekterende lag (tepetum lucidum) som virker som et speil bak netthinnen, slik at lysstrålene kastes tilbake mot cellene i netthinnen. Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet kan utnyttes to ganger, og bidrar til at katten ser godt i mørket. Katten har ca seks ganger større lysfølsomhet enn et menneske. Det er også dette laget som gjør at kattens øyne ser ut til å lyse i mørket.

I totalt mørke kan imidlertid selv ikke katten se, og navigerer da ved hjelp av lukter, lyd og de følsomme værhårene.

Forskerne er enda ikke enige om hvor godt fargesyn katten har. Den har flere av en type synsceller (staver) enn oss mennesker, men betydelig færre tapper – celler som har med fargesynet å gjøre. Man tror derfor at katten kan skjelne mellom visse farger, men ikke har et spesielt godt fargesyn. Dette er da heller ikke viktig for katten som har et syn beregnet på å se i svakt lys og å kunne oppfatte bevegelser og former når den er på jakt.

Mange forskere mener at katter er langsynte siden linsen i katteøyet ikke endrer form for når den fokuserer på noe som befinner seg helt nære, i motsetning til våre menneskeøyne. Katter ser antagelig best på litt lengre hold – fra ca. en halv meter og lengre. Når en katt har sneket seg helt innpå et bytte eller en lekemus, er det værhårene og de øvrige sansene som tar over.

Kattens øyefarge bestemmes av genene på samme måte som hos alle andre dyr. Ulike mengder melanin – aminosyren som kontrollerer pigmentene i øyne, hud og pels – gir opphav til mange forskjellige øyenfarger. Ville katter har vanligvis lysebrune øyne, slik som den norske gaupa. Forvillede katter har også ofte denne øyenfargen. Øyenfargen hos tamme katter kan imidlertid variere fra grønn til gul, orange og kobberfarget.

Foto Pam Simon

Kattunger fødes med lukkede øyne, og de åpnes først syv til ti dager etter fødselen. I begynnelsen er kattungenes øyne blå, men fra de er rundt seks uker gamle begynner den virkelige øyenfargen å tre frem. Noen rasekatter beholder de blå øynene også etter at de har blitt voksne, som for eksempel Ragdoll og Siameser.

I sjeldne tilfeller kan en katt ha ulik farge på øynene – Heterokromi. Dette forekommer også hos mennesker og andre dyrearter og er vanligvis arvelig, men kan også skyldes sykdom eller skade. Den medfødte varianten av heterokromi er mer vanlig i enkelte katteraser, som Siameser og Britisk Korthår.

Kilder: Agria, Øyesenteret, Felineliving.net, catster, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke

Kattens første år

Du har fått et lite pelskledd nurk på rundt 12 uker inn i livet ditt, og nå skal dere i fellesskap legge grunnlaget for et langt og hyggelig liv sammen. Men hva kan du forvente av dette første året, og hva må du tenke på og følge opp?

Fire små tabby kattunger i et håndkle-
Foto: David Mark

Utvikling av psyke og fysikk
Kattungens første leveår er kritisk for utviklingen av psyke og fysikk. Når kattungen flytter inn hos deg er det mye som er nytt for den, og den bør tas imot i rolige og kontrollerte omgivelser. Om du har barn i huset er det viktig å forklare dem at kattungen trenger fred og ro for å kunne finne seg til rette i det nye hjemmet sitt.

De første dagene trenger kattungen nærhet og trygghet i den nye familien, og det er lurt å introdusere små deler av huset eller leiligheten av gangen, og så utvide området gradvis. Pass på at huset er ‘kattungesikkert’ – kattunger er nysgjerrige og vil gjerne utforske små åpninger og de vil tygge på alt – de kan fort skade seg om huset ikke er tilrettelagt. Vaskemaskiner, tørketromler og mikrobølgeovner bør sjekkes før de settes i gang og varme kokeplater bør passes på. Pass også på å sikre åpne vinduer slik at ikke kattungen kan komme seg ut, og vær obs så den ikke kommer i klem i når du lukker døren.

Tricolor kattemor  med sine fire små kattunger.
Foto: david diaz

Alt nødvendig utstyr bør være på plass før kattungen kommer – kattedo, mat- og vannskål, transportbur og klatrestativ/kloremøbler. Har du en annen katt eller hund fra før, er det viktig at introduksjonen av den nye kattungen skjer gradvis og på dyrenes egne premisser. Husk at barn må lære å respektere katten. Katten bør ha fred ved matskålen, på toalettet og når den sover.

En leken liten kattunge er vanskelig å motstå, og det er viktig at man setter av mye tid til å leke med den lille. Husk imidlertid på at hender ikke er leker! Det er fort å glemme så lenge kattungen er liten og hverken klorer eller biter særlig hardt, selv når den er på sitt ivrigste. Men lærer du katten dette tidlig ved å bruke lekepinner eller annet istedenfor hendene dine, slipper du mange år med biting og kloring fordi katten ikke har lært eller forstått at det ikke er god oppførsel.

En lys kattunge leker med en fjær.
Foto: 888LC

Kattungen vil bruke mye tid på å vaske og stelle seg, men mange katter trenger likevel hjelp med å stelle pelsen – spesielt langhårede katter som fort kan få floker. Det er derfor lurt å venne kattungen til å bli børstet, og de fleste katter setter stor pris på dette ekstra pelsstellet. Det kan derfor lønne seg å investere i en myk kattungebørste, og gjøre dette til en daglig kosestund.

Selv om de fleste katter ikke har behov for å få klippet klørne sine, kan det oppstå situasjoner senere i kattens liv der dette blir nødvendig. Det er derfor også lurt å venne kattungen til at du håndterer potene dens fra den er liten.

En katt i et transportbur.

Mange katter kan være vanskelige å få inn i reiseburet når man for eksempel skal til veterinæren. Det anbefales derfor at dette får stå fremme allerede fra første dagen kattungen flytter inn i sitt nye hjem. Sørg for at døren holder seg åpen eller fjern den helt. Legg et godt teppe inne i reiseburet og gjerne ett teppe over buret også, og plasser det et sentralt sted i huset der kattungen kommer til å oppholde seg mye. Legg gjerne noen godbiter inne i reiseburet nå og da slik at kattungen forbinder det med noe positivt, og oppmuntre kattungen til å bruke buret som en hule og en hvileplass. Eventuelle barn bør få beskjed om at kattungen skal få være i fred når den er i reiseburet.

Tenner

Kattungen har melketenner frem til den blir 4-6 måneder gammel, og ved 6 måneders alder skal alle melketennene ha blitt erstattet av permanente tenner. Dersom du mistenker at ikke alle melketennene har falt ut, bør du få sjekket dette hos en veterinær da det kan ha betydning for hvordan bittet til katten utvikler seg.

Det er lurt å venne kattungen til å pusse tenner fra den er liten, da 80% av katter får tannproblemer i løpet av livet. Daglig pussing av tennene forhindrer plakk og tannstein for en katt på akkurat samme måte som for oss mennesker, og det er derfor en god investering for fremtiden. Du kan bruke en myk babytannbørste eller mikrofiberklut som kan settes på fingeren og en tannkrem tilpasset katter. Veterinæren eller dyrebutikken hjelper deg med å finne riktig utstyr.

Kattetenner
Foto: Mirko Sajkov

Vaksinering

Mange kattunger har fått første vaksine før de flytter til nye hjem, og da skal neste vaksine gis fire uker etter den første for at kattungen skal være godt nok beskyttet. Om kattungen ikke allerede er vaksinert, anbefales det at den første vaksinen gis ved 12 uker og den andre ved 16 ukers alder. Vaksinen beskytter mot de viktigste kattesykdommene kattungen kan tenkes å utsettes for – kattepest og katteinfluensa. Etter disse to første vaksinene, skal katten re-vaksineres hvert år.

Ormekur

Kattungen skal allerede ha fått flere ormekurer i løpet av sine første leveuker, og den du overtar kattungen fra skal gi opplysninger om dette. Det er anbefalt at ormekur gis når kattungen er 2-3 uker, og deretter ved avvenning. Deretter skal ormekur gis ved behov – en utekatt bør få ormekur 3-4 ganger i året, mens en innekatt kun trenger ormekur om det er påvist orm i avføringen. Katten må ha årlige helsesjekker for å få resept på ormekur, og det er viktig at dosen er tilpasset kattens vekt.

ID-merking

Om du har adoptert din kattunge fra en dyrevernorganisasjon eller kjøpt den fra en oppdretter, vil den antagelig allerede være ID-merket innen du overtar den. Hvis ikke, anbefaler vi på det sterkeste å ID-merke kattungen så raskt det lar seg gjøre. ID-merkingen gjøres ved at en liten mikrochip legges under huden mellom skulderbladene til kattungen. Denne chip’en inneholder et unikt ID-nummer som registreres i DyreID sitt register samt hos din veterinær. Dersom kattungen i løpet av livet skulle komme på avveie, vil denne mikrochippen gjøre det mulig å spore den tilbake til deg og det er en mye større sjanse for at du får katten din tilbake.

Kastrering

Det anbefales at både hunnkatter og hannkatter kastreres for å unngå uønskede kattunger. En kastrert hunnkatt vil heller ikke få livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene, og risikoen for svulster i jurene minimeres. Kastrerte hannkatter blir ofte roligere og holder seg nærmere hjemmet, og det er mindre sjanse for uønsket atferd som spraying/markering og slåsskamper med andre hannkatter. Kattungen kan kastreres fra den er 12 uker gammel, så lenge vekt og allmenntilstand tilsier at det er medisinsk forsvarlig.  Katten bør kastreres innen den er 6 måneder gammel. Du kan lese mer om hvorfor du bør kastrere katten din her:
Hvorfor kastrere katten?

En katt på operasjonsbordet

Forsikring

Dyrenes Hus anbefaler alle å forsikre familiedyrene sine, og din nye kattunge bør ikke være noe unntak. Forsikring gir en økonomisk trygghet som igjen kan føre til rask behandling i tilfelle sykdom eller ulykke. Det finnes mange forsikringsselskap som tilbyr forsikring av katt, og vilkårene varierer – undersøk derfor hvilken forsikring som passer deg og din katt best. Mange forsikringsselskaper gir rabatt dersom katten er ID-merket.

Årlig helsesjekk

Det er viktig å komme inn i en god rutine med årlig helsesjekk hos veterinær, og denne kombineres vanligvis med den årlige re-vaksinasjonen. Da blir katten sjekket grundig fra værhårene til haletippen, og eventuelle helseproblemer kan oppdages på et tidlig stadium.  Du kan lese mer om hvorfor den årlige sjekken er så viktig her: 
Hvorfor årlig helsesjekk

Hva skal kattungen spise?

En kattunge (fra 0 – 1 år) har større energibehov enn en voksen katt, og bør derfor få spesialtilpasset fôr (kattungefôr) Den skal alltid ha tilgang på vann og tørrfor, og den kan med hell også få våtfôr daglig, da det sikrer at den får i seg nok væske.

Det finnes et mylder av forskjellige fôrmerker der ute, og for å hindre at kattungen vokser opp til å bli en kresen katt, kan du gjerne variere på hva du gir den å spise. Det kan komme til nytte senere i kattens liv om den må få spesialfôr på grunn av sykdom eller yndlingsfôret går ut av produksjon. Husk bare på at katten er en ren kjøtteter, så sørg for å velge fôrtyper som hovedsakelig er basert på kjøtt og kjøttråvarer.

Husk også at kattungen ikke skal ha melk, da katter mangler det enzymet som spalter laktosen i melken og derfor faktisk er laktoseintolerante. Les mer om kattens matvaner og ernæringsbehov her: Kattens matvaner og ernæringsbehov.

En tigerstripet voksen katt spiser tørrfôr som ligger på bakken.
Foto: Surprise

Ute eller innekatt?

Her i Norge er det vanlig å ha katter som får gå ut og inn som de selv ønsker, og de aller fleste katter trives godt med det. Noen ganger er det imidlertid ønskelig å ha en katt som kun er inne – om man for eksempel ikke har et egnet og trygt uteområde, katten skal brukes til avl eller rett og slett ikke trives utendørs. De fleste katter kan trives godt som innekatter, men det krever mye av deg som eier for å tilby innekatten et hjem som er stimulerende nok slik at katten har mulighet til å utfolde seg og leve ut sin naturlige adferd.

En kattunge har ingen stedsans før den er ca 9 måneder gammel, og kan lett gå seg bort. Den bør derfor aldri være alene ute før den er minst 9 måneder gammel og den må selvfølgelig være kastrert før den eventuelt slippes ut.

Det kan være en fordel å ta med kattungen ut i sele dersom den tolererer det. Da kan den få bli kjent med området og med luktene og lydene i trygghet sammen med deg, og inntil den er gammel nok til å få prøve seg uten selen. De første gangene kattungen er løs ute, bør ytterdøren stå åpen så den kan løpe i trygghet dersom den blir skremt. Rop på katten ofte og gi den en godbit når den kommer, så blir den vant til å kalles inn og forbinder det med noe positivt.

Dersom katten etter hvert som den blir gammel nok skal få lov til å være ute alene, kan det være lurt å investere i en katteluke. Disse kan fås i mange prisklasser og modeller – fra de helt enkle til de mer avanserte som leser av kattens ID-chip og sørger for at bare kattene som tilhører ditt hus kan komme inn og ut.

Dyrenes Hus oppfordrer alle katteeiere til å holde kattene sine inne om natten, da dette minsker risikoen for påkjørsler og angrep fra ville dyr som reven.

Det er et stort ansvar å ta til seg en liten forsvarsløs kattunge, men med litt innsats og kunnskaper ligger alt til rette for at du og katten din skal få et langt, morsomt og lykkelig liv sammen!

Info om innekatt: Innekatt

Huskeliste:

  • Vaksinering
  • Ormekur
  • ID-merking
  • Kastrering
  • Forsikring
  • Årlig helsesjekk
Flyer med huskeliste om hva som må gjøres første året.

Kilder: Evidensia, Jesperpus, FOD, Kattehjelpen, Dyrekassen
Tekst: Heidi Stokke

Urinveisinfeksjon hos katter


Det er ganske vanlig for katter å få urinveisinfeksjon, men det er vanligst hos litt eldre katter. Da katter har ganske konsentrert urin, oppstår det lett infeksjoner.
Infeksjonen fører til hyppig vannlating som er smertefull for katten.

Det kan hende at katten mjauer ved vannlating, eller at den får et drag over ansiktet på grunn av smertene.

Bilde av en tigerstripet katt  som ligger med hodet på potene.
Foto: Charles Leslie



Tisser utenom kattetoalettet
Katter som plutselig har begynt å tisse inne utenfor toalettet kan være plaget av urinveisinfeksjon. Noen katter med infeksjon unngår kattetoalett og urinerer når de må. Da urinerer de f. eks på klær som ligger på gulvet eller på andre steder. Felles er at de tisser ofte og lite, og nesten uten varsel.


Symptomer

-De tisser oftere og mindre
-Det kan se ut som forstoppelse ettersom de «trykker»
-Katten har smerter ved vannlating
-Katten mjauer ved vannlating
-Oppførsel endres
-Det er blod i urinen
-Katten blir slappere, mindre appetitt
-Katten tisser ofte og lite
-Urinen kan ha en annen farge
-Katten vasker seg overdrevent mye
-Katten urinerer stående


Årsaker
-Urinsteiner
-Stress
-Bakteriell infeksjon
-For lavt væskeinntak (og for mye tørrfôr)


Forebygging

Vann
Ha alltid ha friskt vann til katten som du skifter ut ofte.Noen katter foretrekker større skåler med vann som helst settes et stykke unna maten. Når vannet står rett ved maten blir det fort skittent. Ha gjerne flere skåler med vann hjemme på forskjellige steder, ikke bare én skål.

Kattetoalettet
Plasser kattetoalettet på et sted der katten føler seg trygg, et sted som er rolig og privat. Noen katter foretrekker kattetoalett uten tak og føler seg tryggere i disse. Har du flere katter lønner det seg å ha flere kattetoaletter slik at alle føler seg trygge. Gjerne ett toalett mer enn det du har katter.

Bilde av en kattunge som ligger i en porselensvask
Foto: Karsten Paulick



Stress
Det kan være flere grunner til at katten opplever stress. Katter er vanedyr og har sine rutiner. Skjer det mye nytt hjemme kan dette påvirke katten i form av stress.

Har det skjedd nylige endringer i hjemmet? Er møbler eller kanskje kattedo flyttet?
En vanlig årsak til stress er familieforøkelse som en ny baby i huset eller en ny katt eller hund? Eller har det kanskje kommet en ny katt i strøket?

Prøv å tilrettelegge slik at katten er trygg der den holder til. Begrens området til katten til ett eller to rom for å gi den større trygghet.

Behandling

-Ved bakteriell infeksjon behandles infeksjonen med antibiotika.
-Ved krystaller i urinen må maten tilpasses. PH verdien må reduseres gjennom spesialfôr for katter med urinveisproblemer.
-Særdeles viktig er det med nok vann. Bruk gjerne drikkefontener som også er litt høyere enn vannskåler. Vask skålene og skift vann daglig.


Mistenker du en infeksjon; ta alltid med katten til veterinæren med en gang. Urinveisproblemer kan fort bli til en kronisk tilstand som belaster både katten og eieren.


Kilder: Firstvet, Agria, Zooplus.

Taurin

Tekst: Heidi Stokke

Du har sikkert hørt at katten trenger kjøtt eller kjøttbasert mat, men vet du egentlig hvorfor? En av de viktigste grunnene er aminosyren taurin. Mangel på taurin kan for katter føre til dårlige tenner, dårlig pels, fertilitetsproblemer, blindhet og i verste fall død!

Foto: Anton Atanasov

Nervecellene som danner bildet i øynene til katten har et høyt innhold av taurin, men i motsetning til dyr som hunder kan ikke katten selv produsere taurin fra de andre aminosyrene i kroppen eller fra maten de spiser.

Om kattens fôr ikke inneholder nok taurin, vil disse nervecellene derfor etter hvert bli ødelagt og katten vil miste synet. Taurin er i tillegg nødvendig for å lage gallesalter som støtter fordøyelsesfunksjonen. Dette er viktig for fertilitet, kattungers vekst og kattens immunforsvar.

Foto: Anja

Taurinmangel kan også føre til utvidet hjerte og til slutt hjertesvikt.

Katten har vært kjøttetere i flere millioner år og det er antagelig derfor de har mistet evnen til å produsere taurin selv. De er spesialiserte kjøttetere, mens mennesker og for eksempel hunder er mer altetende. Kjøtt og fisk inneholder mye taurin, mens frukt og grønnsaker ikke inneholder noe av denne aminosyren.

I den kommersielle kattematens tidlige dager, visste man ikke hvor viktig taurin var for katter.  Den første kattematen som ble produsert innehold derfor alt for lite og endte opp med tusenvis av katteliv på samvittigheten.

At katten din får mangel på taurin er heldigvis relativt enkelt å unngå i dag, så lenge du sørger for at katten din får kattefôr av god kvalitet. Husk på at katten fra naturens side er et rovdyr og får næringen sin fra proteiner og fett. De har svært lite behov for karbohydrater.  En katt trenger to til tre ganger mer protein enn en hund, så du skal derfor aldri gi hundemat til katten. En katt kan heller aldri være vegetarianer!

Sørg for å velge fôrtyper som hovedsakelig er basert på kjøttråvarer. I det billigste kattefôret vil mye av innholdet komme fra vegetabilske kilder isteden for kjøtt, som er en dyrere råvare. De billigste merkene inneholder også ofte for mye salt.

Det er derfor ganske vanlig at det er en sammenheng mellom pris og kvalitet hva gjelder kattefôr. For dyrefôr, akkurat som i menneskemat, er listen over ingrediensene oppført i fallende rekkefølge i forhold til mengden av den enkelte ingrediensen i det ferdige fôret, slik at du enkelt kan danne deg et bilde av innholdet.


Du kan lese mer om riktig fôring av katt i vår artikkel om Kattens matvaner og ernæringsbehov her: https://dyreneshus.no/2020/02/kattens-matvane-og-ernaeringsbehov/

Kilder: Forskning.no, nas.cc, Dyreklinikk.no, LAtimes, Agria, DinDyreklinikk

Innekatt

Tekst: Heidi Stokke

Her i landet er det mest vanlige å ha katter som både får være ute og inne, men i noen tilfeller kan det være aktuelt med en ren innekatt.

Dyrevernorganisasjoner som Dyrenes Hus får inn katter som har levd et hardt liv ute inntil de blir reddet inn i varmen. Noen av disse må være innekatter på grunn av sin helsesituasjon. Disse kattene må holdes inne for å beskytte katten, for å forsikre seg at den får medisin til riktig tid og at den ikke utsettes for sykdommer som kan være alvorlig for en katt med dårlig immunforsvar. En annen grunn til at de er innekatter er for å beskytte andre katter mot smittefare. Slik unngår man at flere dyr lider unødig.
Det hender også at kattene ganske enkelt ikke er interessert i å være ute lengre. Kanskje bor man slik til at det ikke er trygt å slippe katten ut? For alle disse er det greit og også forsvarlig at de lever sitt liv som innekatter.

Foto: Toni Rosati

Det er mange sterke meninger om å holde en katt som ren innekatt, men dersom forholdene legges til rette er det ingenting som tyder på at en innekatt har dårligere livskvalitet enn en katt som har mulighet til å være utendørs. I tillegg vil katten være trygg for trafikkulykker, angrep fra andre dyr og ha mye mindre sjanse for å bli borte hjemmefra eller bli smittet av sykdommer.

Når det er sagt, er det viktig å huske på at det krever litt ekstra av deg som katteeier å ha en innekatt. Her er noe man bør tenke på før man skaffer seg innekatt:

Mosjon – Katten bør få gå fritt i hele boligen, og den bør ha rikelig med klatremøbler og klorestativer som stimulerer til lek og aktivitet. Det er i tillegg viktig at katteeier tar seg tid til en skikkelig lekeøkt med katten ett par ganger om dagen.

Det er viktig at katten får mosjon.
Foto: Pixabay

Underholdning – De fleste innekatter vil være alene hjemme store deler av dagen, og det er derfor bra katten kan få tilgang til utkikksplasser der den kan følge med på livet utenfor vinduene. Har man for eksempel mulighet til å sette opp et fuglebrett slik at katten kan følge med på småfuglene som kommer for å spise, er det gjerne populært.

Katter elsker å jakte. Ved å legge ut kattens tørrfor på ulike steder, gjerne litt i høyden, gir du katten en utfordring som blir en slags skattejakt. Du kan også kjøpe såkalte aktiveringsskåler i dyrebutikken som gjør at katten må jobbe litt ekstra for å få tak i maten sin.

Selskap – En innekatt bør ha selskap av en annen katt den går godt sammen med. De aller fleste katter trives best sammen med en artsfrende eller to, slik at de har noen å leke med og være sammen med når eieren ikke er hjemme. En katt som går alene kan bli deprimert og ensom og utvikle adferdsproblemer. Du kan også gjerne radioen på når du ikke er hjemme.

En innekatt bør ha selskap.
Foto: Dimitris Vetsikas

Veterinærtilsyn – Selv om innekatter har mindre risiko for å bli skadet og syke, er det viktig at katten får regelmessig veterinærtilsyn. Jevnlig helse- og tannsjekk er også viktig for en innekatt. De bør få årlig vaksine, på samme måte som utekatter. De kan fremdeles bli smittet via mennesker som har kommet i kontakt med smittestoffer. Du kan lese mer om hvorfor katter bør få årlig helsesjekk hos veterinær her:   https://dyreneshus.no/2020/03/hvorfor-arlige-veterinaerbesok/

Frisk luft – Det er utrolig viktig å sikre vinduer og eventuelt balkong slik at katten ikke kan komme seg ut. Det finnes flere typer produkter på markedet som kan brukes. Husk at katter kan komme seg ut gjennom overaskende små åpninger, som et vindu i luftestilling!
Katter kan komme seg ut av åpninger ikke større enn 4 cm.

Om man har en egnet veranda eller uteplass, kan man med hell bygge en sikret uteplass som også katten kan ha glede av. Det finnes en egen type kattenetting som kan brukes for å sikre at balkongen/uteplassen blir rømningssikker. Man kan også ganske enkelt lage tilpassede rammer av hønsenetting. Tenk også på at uteplassen/terrassen må sikres fra oven, slik at katten ikke kan klatre ut.  

Det er viktig at katten får frisk luft, uteplasser, vinduer og dører må sikres.
Foto: monicore

Et annet alternativ er å lære opp katten til å gå i sele – det sikreste er da den typen sele som ser ut som en liten vest.

ID-merking og kastrering – Selv om katten bare skal være inne, kan uhell skje og katten kan klare å komme seg ut. ID-merking er derfor en ekstra trygghet som kan bidra til at katten kommer til rette igjen.

Kastrering hindrer ikke bare uønskede kattunger dersom katten skulle komme seg ut, men sørger for at hunnkatter ikke får livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene.
Det minsker også risikoen for jursvulster. For hannkatter vil kastrering kunne gjøre katten roligere som minsker sannsynligheten for at katten vil spraye/markere revir – noe som er en illeluktende affære. Du kan lese mer om kastrering her: https://dyreneshus.no/2020/04/hvorfor-kastrere-katten/

Akkurat som oss mennesker, er katter selvstendige individer med sin egen personlighet. Noen katter vil derfor trives bedre som innekatter enn andre. Om du ønsker å skaffe deg en rasekatt, så sett deg inn i de aktuelle rasenes behov og gemytt for å finne ut om du vil kunne tilby katten det den trenger for å kunne leve et godt liv som innekatt.
Om du adopterer fra en dyrevernorganisasjon, vil organisasjonen kunne hjelpe deg med å finne den rette katten.

Kilder: Norsk Huskattforening, FOD, Katteelskere.com, Evidensia

Hvorfor kastrere katten?

Tekst: Heidi Stokke

Visste du at det antas å finnes mellom 50 000 og 100 000 hjemløse katter i Norge?
Alle disse hjemløse kattene har en gang hatt ett hjem, eller er etterkommere av katter som har tilhørt noen. De hjemløse kattene lever korte liv preget av sykdom, skader og lidelse og de rekker gjerne å bringe til verden flere kull med kattunger som fødes inn i en vanskelig og usikker tilværelse før en altfor tidlig død.

Den beste måten å hindre at antallet hjemløse katter stiger, er å kastrere katten sin, og den eneste konkrete, mulige ulempen med kastrering – uansett om det gjelder hannkatt eller hunnkatt, er en tendens til vektøkning hos katten. Dette kan lett kontrolleres dersom man som katteeier holder øye med kattens matinntak og vekt.

Foto: Pixabay


Dessverre finnes det ett par hardnakkede myter om kastrering av katter;

Myte: Hunnkatten må få et kull med kattunger før hun kastreres.
Dette har ingen vitenskapelig begrunnelse, og katten har ikke behov for et kull kattunger for å utvikle seg normalt fysisk eller psykisk.

Myte: Det er dyreplageri å kastrere hannkatter.
Dette stemmer ikke. Katten kommer seg raskt etter inngrepet, og det er mindre sjanse for at katten i etterkant vil kommer i slosskamp med andre katter, streifer langt hjemmefra og markerer revir.

En kjønnsmoden, ukastrert hunnkatt og en ukastrert hannkatt kan i gjennomsnitt produsere 12 unger i løpet av et år. Året etter vil disse 14 kattene kunne produsere 84 kattunger. Innen 10 år vil man i teorien kunne ende opp med over 89 millioner katter. Hovedgrunnen til at det ikke blir så mange katter som dette, er at en stor andel av kattene ikke overlever lenge. Kastrering forhindrer at mange katter lider og dør av sult, kulde, skader og sykdom.

I tillegg til at man unngår uønskede kattunger, sikrer kastrering at en hunnkatt ikke vil få livmorbetennelser eller cyster på eggstokkene. Kastrering minimerer også risikoen for jursvulster. Hunnkatten slipper å gå på p-piller, som gir økt risiko for utvikling av ondartede jursvulster og livmorbetennelse. P-piller er forøvrig ikke et sikkert prevensjonsmiddel for katt – katten kan kaste opp eller spytte ut pillen når du ikke ser det.

Kastrering av hannkatter gjør at deres seksualdrift og atferd som henger sammen med denne atferden opphører. Det gjør at en kastrert hannkatt gjerne er roligere, holder seg nærmere hjemmet sitt, noe som minsker sjansen for at katten blir borte eller utsatt for en ulykke, og at katten vanligvis ikke havner i slagsmål med andre katter.
I tillegg minsker det sannsynligheten for at katten vil spraye og markere sitt revir – noe som er en illeluktende affære! En kastrert hannkatt kan selvfølgelig heller ikke bli opphav til uønskede kattungekull.

Foto: Jessica Lewis


Å kastrere en hunnkatt vil si at veterinæren opererer bort eggstokker og livmor mens katten er i full narkose. Inngrepet gir noen sting på magen, og katten vil få en skjerm eller body for å hindre at hun slikker på operasjonssåret. Hun vil være relativt pigg igjen etter ett par dager, og stingene fjernes etter ca 10 dager, med mindre hun er sydd med den typen sting som forsvinner av seg selv. Tidligere var det vanlig å sterilisere hunnkatter. Ved en sterilisering blir kun egglederne hos katten kuttet, og katten beholder da sin kjønnsdrift.

Kastrering av hannkatt gjøres ved at testikler og bi-testikler tas bort. Pungen blir ikke sydd igjen etterpå, men får gro sammen av seg selv. Selve inngrepet gjøres vanligvis mens katten er i full narkose, og katten vil normalt være pigg igjen etter en til to dager.


Vær oppmerksom på at en katt som har fått beroligende medikamenter eller har vært bedøvet, har problemer med selv å holde varmen. Den kan også være ustø på bena og sjangle .Pass derfor på at katten har det varmt og trygt i etterkant av operasjonen og at du sikrer rommet slik at den ikke kommer til skade. Begrens løping, hopping og leking den første tiden. Dette gjelder spesielt for hunnkatter, da kastrering er et større inngrep for en hunnkatt enn en hannkatt. Følg ellers instruksene du har fått av din veterinær.

Både kastrering av hannkatt og hunnkatt er rutineinngrep for de aller fleste veterinærer og kan gjøres fra katten er ca 12 uker gammel. Dersom kattens vekt og øvrige helsetilstand tilsier at det er forsvarlig. Kastrering bør gjøres innen katten er 6 måneder gammel, og katter som enda ikke er kastrerte bør ikke få lov til å være utendørs alene.

Husk også på at ved å kastrere katten din, er du med på å øke kattens status i samfunnet. Kastrering bidrar til at det blir færre kattungekull og dermed vanskeligere å få tak i en katt. Forhåpentligvis vil dette på sikt føre til at det blir slutt på at katter gis bort gratis. I de flestes øyne har noe man må betale for en høyere verdi og det vil forhåpentligvis føre til flere ansvarlige katteeiere.

Kilder: Evidensia, Agria, Dyrebeskyttelsen Norge, Mattilsynet

Klamydia hos katt

Tekst: Heidi Stokke

Akkurat som mennesker kan også katter få Klamydia og det kan være en svært plagsom sykdom. Bakterien som gir klamydia hos katt: Chlamydophila felis, har tilpasset seg kattedyr og risikoen for smitte mellom katt og menneske er derfor så godt som ikke-eksisterende.

Hos katter er ikke klamydia en kjønnsykdom men gir hovedsakelig symptomer i øynenes slimhinner. Katter kan være smittebærere av Chlamydophilia Felis uten å ha noen symptomer, og siden smittsomheten er høy, kan sykdommen lett smitte fra katt til katt – særlig i husholdninger der flere katter bor sammen.

Ofte mistenker man først at katten har fått en vanlig øyekatarr i ett øye, men i løpet av en uke sprer plagene seg til det andre øyet. Det vil renne klar væske fra øynene, det hvite i øynene hovner opp og er smertefullt for katten. Katten har gjerne allikevel god allmenntilstand, men kan også hoste og nyse.

Bakterien Chlamydophilia Felis utskilles først og fremst i øyevæsken til syke katter, men kan også finnes i kattens vagina og endetarm. Smitten skjer hovedsakelig gjennom direkte kontakt mellom katter. Den kan også være luftbåren over korte avstander og kan smitte via utstyr som mat og drikkeskåler.

Klamydia kan smitte via mat og drikkeskåler.
Foto: RitaE

Kattunger kan smittes under fødselen dersom moren har klamydiabakterier i vagina. Det kan ta mellom tre dager og to uker fra katten smittes til symptomene viser seg.

Om du har mistanke om at din katt kan ha fått klamydia, er det viktig at du tar katten med til veterinæren!

Diagnosen stilles ved hjelp av symptomene katten viser og gjennom prøver som påviser smittestoffene. Klamydia kan behandles med antibiotika. Har du flere katter i huset bør alle kattene behandles samtidig. Behandlingen av Klamydia går over 4 uker.  Uten behandling er klamydia vanskelig å bli kvitt og blir svært plagsom for kattene selv om den ikke er dødelig i seg selv. Heldigvis er bakteriene følsomme for vanlige vaskemidler, så god rengjøring og lufting er viktig.

Behandlingen bør avsluttes med at alle katter i huset vaksineres. Vaksinen skal gjentas hvert år. Vaksinen gir ikke full immunitet, men den vil kunne lindre symptomene dersom katten skulle bli smittet igjen.

Kilder: Potespor i hjertet, Icatcare.org, Agria

Hvorfor årlige veterinærbesøk?

Tekst: Heidi Stokke

På tross av at det finnes mange flere katter enn hunder i landet vårt, er det flest hunder som kommer jevnlig til veterinæren.

Det kan være mange grunner til at katteeiere generelt drar sjeldnere til veterinær enn hundeeiere – for en del har hunden høyere status som familiedyr enn katten.

Foto: Magda Ehlers

Katter er flinke til å skjule skader eller sykdom, og mange synes det er utfordrende å få katten inn i reiseburet. Det er også færre katter enn hunder som er forsikret, så kanskje er bekymring for dyre veterinærregninger en del av årsaken.

Anbefalingen fra veterinærene er klar – katten bør til regelmessig helsesjekk hos veterinær minst en gang i året. For eldre katter, eller katter med kroniske sykdommer bør besøkene være hyppigere.

Foto: PublicDomainPictures

Ved en helsesjekk vil veterinæren se over hele katten – fra haletippen til værhårene – og se etter tegn på skader eller sykdom.
Ørene blir sjekket for parasitter og midd, og tennene sjekkes for tannsten eller tegn på tannsykdom som dessverre er vanlig hos katter, særlig etter hvert som de blir eldre. Hjerte og lunger sjekkes og kattens generelle helsetilstand vurderes.

Årlig vaksinering er viktig for å forebygge sykdommer som katteinfluensa, om du planlegger å ta med katten din utenlands må den vaksineres mot rabies.

Informer alltid veterinæren om endringer i kattens adferd, appetitt, toalettvaner og annet som kan gi en indikasjon på kattens generelle helsetilstand.

Mange helseproblemer hos katt kan heldigvis behandles godt ved hjelp av små endringer i livsstilen eller ved bruk av medisiner. Når din katt jevnlig er til kontroll hos veterinær er sjansen stor for å oppdage potensielle helseproblemer tidlig slik at katten kan få hjelp.
Dette kan også forebygge større veterinærutgifter når sykdommer blir behandlet i tide. Men best av alt- du hjelper katten din ved å sjekke kattens helsestatus jevnlig.

Din beste venn fortjener en årlig helsesjekk!

Kilder: Dyreklinikk.no, Purina.

Tegn på smerter hos katter

Tekst: Heidi Stokke

I naturen er små katter byttedyr, og de fleste katter er derfor eksperter i å skjule smerte som en del av sitt naturlige forsvar. Katteeiere må være ekstra oppmerksomme på kattens kroppsspråk og oppførsel for å kunne fange opp tegn på at katten har smerter og trenger hjelp. Dette gjelder særlig kroniske smerter som ofte feilaktig tolkes som tegn på alderdom.

Smerter hos katt kan skyldes akutt sykdom, skade og kroniske sykdommer, men kan også inntreffe etter kirurgiske inngrep eller medisinsk behandling.  Måten informasjon om smerte overføres via såkalte ‘smertebaner’ til hjernen er lik for katter og mennesker. Man antar derfor at katter føler smerte på samme måte som mennesker gjør det. Men mens vi mennesker kan fortelle andre at vi har vondt og hvor smertene sitter, er katten avhengig av at vi kjenner tegnene på at den har det vondt og kan sørge for at den får nødvendig hjelp.

Foto: Linnea Herner

Hvordan kan du avgjøre om katten din har smerter?

Observer hvordan katten oppfører seg:
– Gjemmer den seg eller forsøker å beskytte et område på kroppen? Eller slikker eller biter den på en bestemt del av kroppen?

– Er den mindre interessert i omgivelsene enn vanlig?

– Sover eller hviler katten mer enn den pleier, eller er den mer tilbaketrukket enn vanlig?

– Har katten dårligere appetitt?

– Bruker katten en stol eller en annen gjenstand som hjelp for å hoppe opp på steder den tidligere enkelt hoppet rett opp på?

– Oppfører den seg aggressivt når du håndterer den eller virker irritert når andre dyr den kjenner kommer i nærheten av den?

– Tisser eller gjør katten fra seg utenfor kattekassen, eller har den vanskeligheter med å bruke kassen?

– Knurrer, freser, stønner eller skriker katten?

Observer kattens utseende:

– Er den matt i øynene

-Er de indre øyelokk synlige?

– Kniper den med øynene/myser?

– Er pupillene unormalt forstørret?

– Ser pelsen matt, ustelt eller rufsete ut?

– Har katten hatt et sår eller en skade? Om den har gjennomgått en operasjon, ser operasjonsstedet rødt eller betent ut?

Som mennesker, kan katter rammes av både akutt og kronisk smerte.

De indre øyelokk er ofte synlige når katter er syke.

Kjennetegn på akutt smerte er:

– Smerten oppstår plutselig

– Den kan variere fra mild til sterk smerte

– Den er forbigående

– Den har en hensikt, da den beskytter mot en potensielt mer alvorlig skade

– Den forsvinner når skaden er leget

– Den er vanligvis relativt lett å behandle

Kjennetegn på kronisk smerte er:

– Den kan vedvare etter at den opprinnelige smerteårsaken er borte, og blir da en sykdom i seg selv

– Den kan komme gradvis og har tilsynelatende ingen hensikt

– Den kan variere fra mild til sterk smerte

– Den er ofte forårsaket av en pågående sykdom eller aldersforandringer

 – Den kan behandles, men forsvinner ikke uten behandling

– Den kan variere over tid, og i perioder der smerten forverres kan katten ha behov for annen behandling eller tilleggsbehandling.

Dersom du mistenker at din katt har smerter eller har blitt skadet, bør du raskest mulig ta kontakt med veterinær. Husk at du aldri må gi smertestillende midler eller andre medisiner beregnet på mennesker til katten din!

Kilder: Evidensia, VetsNow

Kattens opprinnelse

Tekst: Heidi Stokke

I Norske hjem bor det ca 750 000 katter, og katten er det vanligste familiedyret i Norge.
Til sammenligning finnes det ca. 560 000 hunder. Men hvor stammer huskatten fra opprinnelig, og hvordan endte den opp i de tusen hjem?

Ca 10 000 år før vår tidsregning begynte mennesker å dyrke korn, og åkre og kornlagre tiltrakk seg store mengder med rotter og mus. Et kornlager fullt av smågnagere var et paradis for katter, og det tok nok ikke lang tid før bøndene så nytten av kattenes formidable jaktinstinkter. De første kattene som levde sammen med menneskene var antagelig ikke kjæledyr, men ble raskt tamme nok til at de foretrakk å holde seg i nærheten av mennesker og den enkle tilgangen på mat deres kornlagre representerte.

Foto: Zeeshan Clicks

Nyere forskning viser at tamkatten slik vi kjenner den i dag, oppsto i gamle Egypt og sørvest-Asia. Deres stamfar er den afrikanske villkatten, Felis Silvestris.

Disse tidligste tamkattene fulgte med når bøndene flyttet på seg, og via de gamle handelsrutene ble katter spredt over store deler av verden. I dag finnes det tamkatter på alle kontinenter med unntak av Antarktis, og katten er antagelig verdens mest utbredte kjæledyr.

At menneskene knyttet sterke bånd til kattene allerede tidlig i vår sameksistens, finnes det mange eksempler på. De fleste kjenner nok til den egyptiske gudinnen Bast/Bastet som ble avbildet som halvt kvinne og halvt katt, og de utallige kattemumiene som har blitt funnet i Egypt. På 1800-tallet fant faktisk britene så mange kattemumier i at et britisk firma kjøpte 180 000 av dem som ble malt opp og brukt som gjødsel i jordbruket!

I Japan var det kattenes jobb å vokte Buddhistiske skrifter som ble transportert via skip fra Kina, og de ble raskt populære i figurer i både eventyr og skrekkhistorier. Du har kanskje sett de japanske figurene av vinkende katter som er populære i japanske restauranter her i landet? Maneki-Neko skal bringe hell og rikdom til sin eier, og er også populær i Kina.

Foto: Carla Burke

I India ble katten opprinnelig ønsket velkommen på grunn av sin evne til å holde skadedyr og slanger unna. Og i det indiske eposet Mahabharata nevnes en katt ved navn Lomasa. Noen mener at historien om katten med støvlene stammer fra et gammelt indisk eventyr.

I Midtøsten var Islam en kattevennlig religion, og Muhammed selv gjorde det forbudt å skade eller drepe katter. Hans yndlingskatt var Muezza som hadde for vane å legge seg til å sove på bønnekappen hans. Så glad var han i Muezza, at han ved en anledning kuttet løs erme på bønnekappen som katten sov på, heller enn å forstyrre søvnen hennes.

Nyere forskning indikerer også at våre nordiske vikinger kan ha hatt med seg katter på sine skip for å holde rotter og mus unna! Katten er jo også en tilbakevendende figur i Norrøn mytologi – blant annet ble vognen til kjærlighetsgudinnen Frøya trukket av to katter.

Foto: Freya by Johannes Gehrts

I middelalderens Europa ble kattene demonisert og sett på som forbundsfeller med hekser og djevelen selv, og mange ble drept i et forsøk på å hindre spredningen av ‘ondskap’.

Amerikanske forskere har forsøkt å kartlegge kattens gener for å finne svar på hvordan de endte opp i et så nært forhold til oss mennesker, og de har funnet en spesiell endring i genene som kobles til søken etter fortjeneste og belønning. Dette støtter teorien om at kattene har blitt tamme fordi mennesker gav dem mat og oppmerksomhet. De temmet seg altså egentlig selv og til egen fordel.

Foto: Markus Bieck

Forøvrig er det liten forskjell på genene og fysiologien til ville og tamme katter, og det er ikke før i moderne tid vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre. Trolig er dette fordi katten hele tiden har hatt den egenskapen vi har ønsket oss hos den – evnen til å jakte på mus og rotter, og holde hus og avling fri for skadedyr. Hos hunden har vi derimot bevisst avlet fram spesielle egenskaper til bestemte formål som jakt, det å trekke en slede eller være gjeterhund.

Flesteparten av tamkattene i Norge i dag, holdes nok mest for selskapet og kosens skyld, men dypt inne i selv den mest kjælne sofapus finnes skyggene av en ekte villkatt med en lang og spennende historie.

Kilder: International Cat Care, Mattilsynet, Forskning.no, Smithsonian Magazine, NTB, Catster

Tegn på sykdom hos katter

Tekst: Lynn Moltzau

Katter er veldig flinke til å skjule smerte og det er ikke lett å se på katten at den har det vondt eller har andre plager. Ikke kan de si fra til heller, så det er opp til oss å følge med og sjekke om alt er ok med kattene våre.

Det er mange symptomer som helt klart og tydelig viser deg at det kan være noe galt, slik som at katten halter, har vedvarende diaré og kaster opp mye. De mer subtile symptomene kan det være lett å overse i en travel hverdag.

Men noen tegn er indikasjoner på at det kan være noe galt med katten.

For eksempel at det indre øyelokket synes, det er ikke et symptom på en bestemt sykdom, men når det indre øyelokket synes hele tiden kan det vise til at katten er syk.

Manglende matlyst eller evne til å spise og drikke kan også være et tegn.
Er katten i tillegg slapp, burde man ta en tur til veterinæren. Disse er små endringer som ikke er så lett å oppdage med det første.

Har katten din plutselig økt appetitt? Vi skal ikke nevne alle sykdommer, men det som med en gang kommer til minne ved økt appetitt er graviditet og mark. Parasitter er ganske vanlig hos utekatter.

Du kjenner din katts vaner, og når oppførselen til katten endres er det lurt å sjekke litt nærmere. Har du en katt som elsker å leke og ikke lenger er så interessert i lek? Eller en som alltid hopper opp i sofaen eller vinduskarmen, og nå ikke lenger gjør det? Klør den seg mye i ørene eller andre steder? Ta deg tid til å sjekke 🙂

Vi har tatt med noen generelle sykdomstegn på denne oversikten som man kan ha som en liten huskelapp. Bare en liten påminnelse til alle dere som har pelsbarn.

For mer informasjon om spesifikke sykdommer kan du benytte deg av dyreklinikkenes egne hjemmesider for korrekt informasjon. Er du bekymret eller i tvil, ring din veterinær.

Litt om drektighet hos katt

Katter blir kjønnsmodne ved 6 måneders alder, litt avhengig av når på året de blir født. En drektighet varer normalt fra 57-69 dager

Solan
Foto: Lynn Moltzau

Fødselsrede

Rett før fødselen er det mange katter som lager et fødselsrede. For eksempel i et bortgjemt hjørne, i en pappeske, eller inne i et skap. Den kan fylle redet med varme klær og stoffer for å holde de nyfødte lune og varme. 
Selvstendige katter kan gjemme seg bort når fødselen kommer, mens de som er mer avhengige av eierne sine kan være mer kontaktsøkende.
Lag en fødekasse i god tid før fødselen, en pappeske med pledd i fungerer fint.
En dør kan kuttes ut i kassen med en “terskel” som kattemor lett kan komme over, men som er høy nok til å holde kattungene inne. Noen katter liker å føde på bad som har varmekabler.

Fødselen

Når fødselen er nærstående pleier katten å vaske seg mye nedentil. Selve fødselen pleier å gå greit. Når kattemor får veer og vannet går, vil fødselen som regel starte etter en halv time. Fostervannet vil se ut som vann, ikke lukte mye og ha fra klar til lett grønn farge. Vær rolig ved fødselen og når kattungene kommer, la moren få bite hull i fostersekken, vaske ungen og bite over navlestrengen. Etterbyrden kommer som regel rett etter hver unge og denne spiser mor opp. Ungene kommer som regel med et mellomrom på 5 til 60 minutter. Det hender også at katten tar seg pause og gjenopptar fødselen etter en halv til en hel dag. Om mor ikke vasker og steller ungene kan du hjelpe til. Gni forsiktig med et håndkle sliksom moren ville vasket katten.

Ulla med sine barn
Foto: Lynn Moltzau

Etter fødselen

Noen katter kan være litt forvirret og ikke ta seg av de nyfødte. Da kan du steppe inn, sørge for at ungene får frie luftveier og holder seg varme. De kan ennå ikke regulere egen kroppstemperatur. Om mor ikke tar seg av kattungene selv kan du klippe navlestrengen 2 cm fra navlen med en sterilisert saks. Blør navlestrengen kan du knyte den igjen med en sterilisert bomullstråd. En varmeflaske kan legges under et pledd og inntil kattungene for å hjelpe de å holde stabil kroppstemperatur.

Kroppstemperatur

Pass på at ungene ligger tørt og varmt og at de får i seg råmelk så fort som mulig. Råmelk bør de få i seg innen to timer etter fødsel. Både kattemor og kattunger trenger behandling mot spolorm fra de er ca 3 uker gamle da kattungene kan bli infisert med spolormlarver utskilt fra morsmelken. 

Frastøting

Frastøting er når kattemor ikke vil ha noe med kattungen å gjøre. Det kan være tegn på at kattungen er syk. Når dette skjer gjelder det å handle raskt for å redde kattungen. Da er det ikke nok med morsmelkserstatning, katten må til veterinær og sjekkes, samt muligens tilføres væske.

Faretegn ved fødsel: 

-Mørkebrun utflod eller blødninger
-Ingen unge har kommet 30-60 min etter fostervannet har gått
-Sterke, regelmessige veer i 30 min uten at det kommer en unge
-Svake, uregelmessige veer i mer enn 3 timer
-Kattemor frastøter seg kattungene

Kattungene skal være hos mor til de er minst 12 uker gamle. Kattungen bør få vaksine ved 12 uker, og andre del av vaksinen 4 uker etter.

Katter kan bli drektige igjen tre uker etter fødsel. 
Pass derfor på å kastrere katten når ungene har flyttet. Kastrering av kattemor mens kattungene ennå er i hus kan være en risiko for en nyoperert katt. Kattungene er ganske så viltre og mamma er fortsatt et yndet objekt å leke med, noe som passer dårlig med en nyoperert mamma.

Kattemor kan bli mer kosete ved drektighet, men hun kan også bli sky.
Katter opplever også morgenkvalme og katter får normalt mellom 2 og 5 kattunger. <3

Planter som er giftige for katter

Tekst: Heidi Stokke

De fleste katter elsker å tygge på gress, og ingen vet med sikkerhet hvorfor de gjør det. Den rådende teorien er at det hjelper dem med å få hårballer gjennom systemet. Gress er ufarlig for katter, men mange tygger gjerne også på andre planter om de får mulighet til det. Noen av våre vanligste planter kan imidlertid være svært giftige eller ha irriterende plantesaft!

Påskelilje
Foto: Jill Wellington

Det er ganske uvanlig at katter dør av å ha spist på planter, men jevnlig havner katter hos veterinæren etter å ha tygget på prydplanter og blomster i de tusen hjem. I verste fall blir kattens nyrer så skadet at den ikke overlever, og det skjer særlig om katten spiser på planter i liljefamilien.

Som katteeiere må vi derfor være ekstra forsiktige med hvilke planter vi har hjemme og hvor de er plassert, spesielt dersom man har en katt som liker å smake på blomster og planter.

Valmue
Foto: Rebekka D

Symptomene på forgiftning varierer etter hvilken type plante katten har fått i seg, men de vanligste symptomene er nedsatt almenntilstand, nedsatt matlyst, magesmerter, brekninger og diaré. Hvis din katt har noen av disse symptomene, bør du kontakte din veterinær for å rådføre deg. Skulle katten bli dårligere, må du oppsøke veterinær så raskt som mulig!

Giftige potteplanter:

  • Liljeplanter (f.eks. slektene Lilium og Hemerocallis)
  • Julerose
  • Julestjerne
  • Svibel (særlig løken)
  • Oleander
  • Engletrompet
  • Amaryllis
  • Asalea
  • Alpefiol
  • Ildtopp
  • Cycklamen
  • Hortensia
  • Korallbær
  • Tulipan (særlig løken)

Potteplanter med irriterende plantesaft:

  • Flittiglise
  • Fredslilje
  • Gullranke
  • Prikkblad
  • Rosenkalla

Giftige snittblomster

Calla
  • Liljer (f.eks. slektene Lilium og Hemerocallis)
  • Gnist
  • Liljekonvall
  • Påskelilje
  • Amaryllis
  • Anemone
  • Hyasint
  • Iris
  • Misteltein
  • Kristtorn
  • Valmue

Snittblomster med irriterende plantesaft:

  • Calla
  • Flamingoblomst

I felleskatalogen finner du en komplett liste over planter som er giftige – både for mennesker og dyr! https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/planter/alle

Kilder: Agria, Potespor i Hjertet, Forskning.no, Jesperpus Blogg

Kattens matvaner og ernæringsbehov

Vi mennesker liker å variere kostholdet vårt og tror at dyr også blir lei av å spise det samme dag etter dag. Realiteten er at katter er vanespisere. De fleste foretrekker faktisk å spise den maten de er vant til. Det er derfor svært viktig med gode matmaner fra katten er ung.

Mange katteeiere vil gi katten sin mest våtfor/boksmat fra dagligvarebutikker fordi de ser at katten liker smaken så godt. Da er det veldig lett å skape en kresen katt. Får den reker og kokt fisk hver gang den ikke vil spise tørrfòr, vil den fortsette å ikke spise tørrfòr. Man bør derfor prøve å være streng med seg selv og ikke falle for kattens bedende øyne. Men det er viktig at man påser at katter ikke sultestreiker. Dette kan lede til problemer med kattens lever. Skal du venne katten til et nytt fôr er det lurt å gradvis blande inn litt og litt av det nye fôret inn i den maten katten er vant med fra før. (kilde: http://www.dyrehelse.no/pasienter/katt/foring/ )

Fettsyrene i fet fisk er svært gunstig for katter og hunder (spesielt de med kroniske helseproblemer/betennelser), og det er en god idé å inkludere fet fisk i kostholdet 1-3 ganger per uke. Fortynnet tunfisk er ikke den største kilden til fettsyrer. Sardiner, laks eller makrell (i vann, kokt eller stekt) er en mye bedre kilde.

HVILKE MATVARER UTGJØR EN FARE FOR KATTEN DIN?
Noen matvarer som er spiselig for mennesker, og selv hundemat, kan utgjøre en fare for katter på grunn av deres forskjellige metabolisme. Noen kan forårsake kun milde fordøyelsesproblemer, mens andre kan forårsake alvorlig sykdom og død. Listen nedenfor inneholder noen vanlige matvarer som katter ikke skal mates med. Andre matvarer anbefales å være forsiktig med, eventuelt gis i veldig begrenset mengder og sjelden som f. eks. kun som snadder.

GIFTIG MAT SOM KJÆLEDYRET DITT IKKE SKAL SPISE
-Avokado og alle produkter fra avokadoplanten er giftig for mange dyr, deriblant hund, kanin, marsvin, rotter og fugl. Avokado inneholder et giftstoff – persin, som kan føre til skader på hjertemuskulatur, lunger og andre kroppsvev. Symptomer kan oppstå 24–48 timer etter inntak: slapphet, pustevansker, væskeansamlinger og i verste fall død.

Foto: Kasumi Loffler

-Løk, hvitløk og gressløk (rå, kokt, tørket, juice, pulver og i matvarer). Løk og hvitløk i enhver form kan gi en livstruende form for anemi hos katt og hund. De inneholder et stoff kalt tiosulfat. Stoffet skader røde blodceller og bryter ned hemoglobinen. Blodfattighet (anemi) vil oppstå da blodcellene ikke klarer å transportere nok oksygen rundt i kroppen. Symptomer: slapphet, nedsatt matlyst, bleke slimhinner, økt puste- og hjerterate, oppkast, diaré, gulsott og rød-brun farge på urinen.

Symptomene på løkforgiftning kan oppstå fort etter inntak, men det er mer vanlig at symptomene utvikler seg over 1-2 dager.

-Druer, rosiner og korinter o.l. Druer og rosiner inneholder et ukjent giftstoff, som kan gi livstruende akutt nyresvikt. Det har forekommet forgiftningstegn etter inntak av bare 7 rosiner. Det gjelder også ved inntak av bakst og kaker som inneholder rosiner.

-Vitamin- og jerntilskudd for mennesker Kan gi skade til fordøyelsessystemet og kan være giftig for leveren og nyrene.

MAT SOM SKAL UNNGÅS OG BEGRENSES
-Rått kjøtt, diverse typer og rå kylling. rått kjøtt kan inneholde bakterie slik som Salmonella and E. coli, som gir mage-tarm sykdom, oppkast og diaré og påfølgende dehydrasjon.

-Lever. Små mengder lever er OK, men for mye kan forårsake vitamin-A forgiftning. Dette er alvorlig og affiserer skjelettet. Symptomer: deformert bein og benskjørhet og i verste fall død.

-Fisk, rå og kokte varianter (som daglig kost). Fiskekjøtt inneholder ikke nok taurin for kattens daglige behov. Rå fisk kan også gi vitamin B-mangel. Taurin er en essensiell aminosyre som er helt nødvendig og bidrar til et sunt hjerte og godt syn. Taurin er også nødvendig for å danne gallesalter som støtter fordøyelsen. Et enzym i rå fisk ødelegger en essensielle B-vitamin, tiamin. Mangel på tiamin kan gi nevrologiske problemer

-Tunfisk, hermetisk (for humant konsum). Katter som får mengder av umettede fettsyrer f.eks. gjennom tunfisk risikerer å utvikle vitamin E-mangel og tiaminmangel med påfølgende ‘gult fett sykdom’ pansteatitis). Sykdommen er livsfarlig hvis den ikke blir behandlet. Tunfisk (i vann eller olje) i bittesmå godbiter kan ‘lyse opp’ menyen til enhver katt, men det skal ikke utgjøre daglig kost.

-Melk og meieriprodukter. Noen katter og hunder tåler ikke melk da de ikke har enzymet laktase som trengs i systemet til å bryte ned melken i fordøyelsen. Det kan føre til diaré. Laktosefri melk og Whiskas kattemelk kan gis til katten i stedet.

Foto: Trang Doan

– Salt og saltet mat. En del kattemat inneholder for store mengder salt, for å heve matens smak. Salter og mineraler vil øke kattens blodtrykk, noe som vil øke belastningen på hjerte og nyrer. I tillegg vil disse saltene være med på å danne krystaller og steiner i kattens nyrer, urinblære og urinveier.

-Bein fra fisk, kylling og lammekjøtt. Bein og beinbiter kan forårsake tarmobstruksjon eller perforasjoner i fordøyelsessystemet.

-Matrester fra middagsbordet, fiskepudding og likende, som inneholder potetmel frarådes. Matrester blir ikke et balansert kosthold i lengden for dyr. Mating med rester bør holdes til et minimum og ikke utgjøre mer enn 10% av dietten. Fôring med fettrester kan forårsake betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)

-Babymat, (kommersiell type).Babymat kan inneholde løkpulver som er meget giftig for katter. Dessuten vil det føre til feilernæring om katten fôres ofte med babymat.

-Poteter, rabarbra, rabarbrablader, tomatblader. Katter bør ikke spise poteter og rabarbra da disse inneholder stoffet oksalater som kan påvirke ulike systemer i kattens kropp, inkludert fordøyelses- og nervesystemet. Oksalater er også funnet i tomatblader og rabarbra, og disse bør også unngås.

-Gjærbakst og gjær. Gjærbakst og gjær fermenterer (gjærer) og lager gass og alkohol i magesekken. Det forstyrrer fordøyelsessystemet og gir smerte.

-Rått egg, eggehvite. Eggehvite inneholder et enzym kalt avidin. Avidin reduserer opptaket av biotin (en av B-vitaminene). Mangel på biotin kan føre til hudsykdommer og dårlig pels.

-Sjokolade, godteri og tyggis. Kan inneholde diverse giftige stoffer.

-Kaffe, te, kakao og andre drikkevarer som inneholder koffein. Koffein, teobromin og teofyllin finnes bl.a. i kaffe og te. Det kan føre til oppkast og diaré og være giftig for hjertet og nervesystemet.

HVORFOR SPISER KATTEN PLANTER?
Katten spiser planter for å rense magen. Katter er rovdyr, men litt grøntfôr kan ha en positiv innvirkning på kattens fordøyelse ved at den kaster opp, og at små hårballer og andre ufordøyelige ting fjernes fra magesekken. Innekatter er spesielt utsatt for planteforgiftning når grøntutvalget er dårlig, og giftige planter står lett tilgjengelig. Katter er ikke i stand til å skille giftige og ikke-giftige planter fra hverandre. (kilde: http://forskning.no/veterinaermedisin-botanikk-dyreverden-planteverden/2008/02/liljer-dreper-katter )

STOFFER SOM KAN GI ALVORLIG FORGIFTNING HOS KATT
-Sitrusfrukter-oljeekstrakter (esterisk oljer, d- Limonene og Linalool). Sitrusolje-ekstrakter finnes i insektspray, luftdufter og d-Limonene og linalool er sitrusoljer med insektdrepende egenskaper. De brytes ned i leveren og kan gi leverskade og leversvikt.

– Trompetliljen, og andre liljeplanter (Lilium og Hermerocallis). L iljeplanter, Lilium spp. og Hemerocallis spp. er arter som er svært giftige for katter, og selv små mengder lilje kan gi katten akutt nyresvikt. Det inntreffer cirka 48 timer etter inntaket. Symptomer på forgiftning kan komme etter 0,5 – 6 timer: oppkast, sikling, nedsatt matlyst og svakhet. OBS! Katten kan så få en forbigående bedring før den senere utvikler nyresvikt. En blomst eller et blad av en trompetlilje i magen kan være nok til at katten får alvorlig liljeforgiftning. Trompetliljene er ekstra skumle fordi giften i planten ennå ikke er identifisert, og det ikke finnes noen motgift. En katt som er trompetliljeforgiftet har mindre enn 50 % sjanse for å overleve og unngå varig mén.

– Konsentrert flytende vaskemiddel (får i seg ved kontakt med sølt vaskemiddel og slikking). Den høye konsentrasjonen av kjemikalier i disse produktene er ekstremt irriterende for hud og slimhinner. Hudkontakt kan føre til alvorlige brannskader, og hvis væsken er svelget det vil føre til alvorlig irritasjon av slimhinnen i mage-tarm og luftveier. I noen tilfeller har det ført til død! Katter er spesielt utsatt på grunn av deres instinktive tendens til å fjerne smuss fra pelsen ved å slikke seg. Symptomene er pustebesvær, mage- tarmproblemer og hudirritasjon.

– Benzalkoniumklorid – finnes i desinfeksjons- og rengjøringsmidler og noen antibakterielle sprayer. Benzalkoniumklorid foråsaker betennelse i slimhinner og tunge. Symtomer er: sikling, feber og hoste.

-Smertestillende for mennesker. Paracetamol (paracet, panadol) og Ibuprofen (Ibux).Paracetamol gir leverskade og blodet kan få redusert evne til å binde oksygen. Ibuprofen er også giftig for katt og hund. Det gir lever- og nyreskade og er skadelig for de røde blodceller. Katter er spesielt følsomme for paracetamol og ibrupofen fordi de har redusert evne til å skille stoffet ut av kroppen. Typiske symptomer er oppkast, kvalme og diaré, svakhet og sløvhet, selv etter små inntak.

-Permetrin, loppemidler for hunder. Sikling, oppkast og krampeanfall, skade på nervesystemet. Det skal aldri benyttes loppemiddel for hund på katt.

-Etylenglykol (frostvæske). Frostvæske inneholder etylenglykol og er svært giftig. Det rammer nyrer og nervesystemet. 1 teskje er nok til å drepe en katt. Dessverre smaker glykol godt for noen katter (og hunder), de slikker gladelig i seg væsken hvis de finner det tilsølt på bakken.

REFERANSELISTE
Informasjonssider om forgiftning og giftige stoffer hos katt og andre dyr
https://helsenorge.no/Giftinformasjon/tema-hund-og-katt
http://www.aspca.org/pet-care/animal-poison-control/cats-plant-list
http://no.acerca-salud.com/helse/maten-som-katter-ikke-kan-spise.php
http://dittdyrshelse.no/
http://forskning.no/veterinaermedisin-botanikk-dyreverden-planteverden/2008/02/liljer-dreper-katter
Veterinary Poisons Information Centre, http://www.vpisuk.co.uk/portal/
Foods to Avoid Feeding Your

Mat som er farlig for katter

Tekst: Heidi Stokke

Kattens fordøyelsessystem er ulikt menneskenes, og noen av våre ‘menneskelige’ matvarer kan være svært giftige og til og med dødelige for katter. Dessverre er det ikke nødvendigvis slik at katter kun spiser det som er bra for dem, og mange katter er veldig interessert i maten vi mennesker spiser. Derfor er det er viktig at vi som dyreeiere har oversikt over hvilke matvarer katten ikke må få i seg.

Disse matvarene er giftige for katter:

Alkohol
Fordi en katt har så mye lavere kroppsvekt enn ett menneske, er katten langt mer følsom for effekten av alkohol enn vi er. Alkohol kan være ekstremt farlig for katter og føre til forgiftning, koma og til og med død.

Foto: Steve Buisinne

Avocado
Avocado inneholder persin, et stoff som er giftig for både katter og andre dyr. Dette stoffet gir kortpustethet, ødemer (væskeansamlnger) og skader på hjertemuskelen til katter.

Belgfrukter og kål
Disse er vanskelige å fordøye og kan for katter være fullstendig ufordøyelige da den fra naturens side ikke er skapt for å spise denne typen matvarer. De kan derfor føre til oppblåsthet eller diare, og inntak har i enkelte tilfeller hatt dødelig forløp.

Foto: Anne Allier

Druer og rosiner
Druer og rosiner kan føre til nyresvikt hos katter, som vil kaste opp og vise tegn på hyperaktivitet.

Gjærdeig
Om du er glad i å bake, så hold katten unna bakebollen! Gjærdeig vil fortsette å heve i kattens mage, og en kattemage har ikke så veldig mye plass. Magesekken vil derfor strekke seg og gi store smerter, i tillegg til at gjæringsprosessen vil føre til at det produseres små mengder med alkohol som kan føre til alkoholforgiftning.

Koffein
I store doser kan koffein være dødelig for katter og selv små inntak kan føre til rask pust, økt hjerterytme, muskelskjelvinger og rastløshet. Husk på at koffein ikke bare finnes i kaffe, men også i kakao, cola, te, sjokolade og energidrikker.

Løk og hvitløk
Alle typer løk (sjalottløk, hvitløk, vanlig løk, purre, gressløk, ramsløk m.m.) inneholder stoffer som kan skade kattens røde blodlegemer dersom de spises i tilstrekkelige mengder. De fleste katter vil ikke spise rå løk eller hvitløk, men selv produkter med spor av løk kan være farlige.

Nøtter
Macadamianøtter er giftige for katter. Valnøtter og andre nøtter er ikke like farlige, men inneholder mye fett som kan gi diaré og oppkast. Det sikreste er derfor å ikke gi noen form for nøtter til katten.

Foto: sunnysun0804

Sjokolade
Sjokolade er giftig for både hunder og katter pga. et høyt innhold av teobromin. Konsentrasjonen av teobromin er spesielt høy i mørk sjokolade og ren kakao. Dersom katten spiser sjokolade kan det føre til hjerterytmeforstyrrelser, muskelskjelvinger og kramper og ende opp med døden.

Sopp
Mange sopptyper er giftige, og selv enkelte typer som ikke skader mennesker kan ha minimale mengder med gift som er farlig for katter. Soppforgiftning kan føre til leversvikt og kan være dødelig med symptomer som oppkast og diaré.

Sukker og søtningsstoffer
Sukker er usunt for katter og inneholder ingen næringsstoffer katten trenger. Katten kan heller ikke smake søtt. Søtningsstoffer kan inneholde Xylitol og det er direkte farlig for katter.

Tomater og Aubergine
Disse grønnsakene inneholder atropin som kan fremkalle forstyrrelse i hjerterytmen til katter.

Om du mistenker at din katt har blitt forgiftet eller har fått i seg noe den ikke tåler, må du snarest kontakte veterinær!

Andre ting som ikke er direkte giftige for katter, men bør brukes med måte er;

Lever
Litt lever av og til går fint, men større mengder kan gi A -vitamin forgiftning, noe som påvirker kattens skjelett og kan i alvorlige tilfeller være dødelig.

Ost og melk
De fleste katter er laktoseintolerante, så man bør være forsiktig med å gi dem ost og melk. Små biter av ost som snacks av og til kan gå greit, men det varierer fra katt til katt.

Foto: Deborah Breen Whiting

Potet og søtpotet
Poteter og søtpoteter inneholder veldig lite næring for en katt. De er ikke skadelige, men katten har minimalt behov for karbohydrater, så disse bør ikke være en del av kattens kosthold.


Tunfisk
Mange forbinder tunfisk med kattemat, men store mengder tunfisk fra boks – særlig den typen ment for menneskeføde – inneholder veldig mye salt, noe som ikke er bra for katter. Tunfisk inneholder heller ikke nok viktige næringsstoffer til at det bør utgjøre en stor del av kattens kosthold.