Trap-Neuter-Release (TNR prosjekt)

Det pågår i disse dager en større fangstaksjon i Drøbak hvor det er observert 10-15 katter innenfor samme område. Noen i svært dårlig forfatning. Kattene skal fanges inn og kartlegges med tanke på videre omplassering. De ikke-omplasserbare villkattene, skal settes tilbake etter helsesjekk, id.merking og kastrering. De skal være en del av et TNR prosjekt, administrert av lokalt frivillig.

Tre katter er så langt fanget inn, hvorav dessverre skjønne Madelene måtte avlives. Hun var veldig utmagret, hadde lite muskler. Mye floker i pelsen. Var krumrygget, og bak på ryggen hadde hun et område med veldig lite hår. Hadde forstørrede lymfeknuter i venstre bakbein. Tegn på inflammasjon i venstre bakbein, hofter og bakerst på ryggen. Selv med sedering for et 10 kilos dyr reagerte hun så kraftig på berøring at det var tydelig hun hadde store smerter. Etter råd fra veterinær ble hun avlivet. Opp i det triste, er vi takknemlig for at vi fikk henne inn så tidlig i fangsten. Det er vondt å tenke på at hun har gått ute i vinter og lidd med store smerter.

Slike ansamlinger av villkatter, oppstår fordi katteeiere ikke velger å å kastrere kattene sine. Tamme kattemødre føder sine unger ute, og disse blir villkatter dersom de ikke blir fanget inn i tide. Villkattkolonier tiltrekker seg også andre tamme og eide katter, og på denne måten kan sykdommer blant kattene i kolonien også spres til tamkattene i nærområdet.

Det er fortsatt mange katter igjen som skal fanges inn, og det er en kamp mot klokken. Vi vet at noen av de enten allerede er drektige, eller vil blir det i løpet av våren. Om du ønsker å støtte prosjektet er vi takknemlig for det. Pengene skal brukes til nødvendige veterinærutgifter, kastrering og id.merking. Bruk enten kontonummer; 1503.53.42599 eller Vipps #54535. Vi er takknemlige for alle bidrag. Tusen takk❤️

For mer informasjon om hva et TNR prosjekt er, har bl.a. NOAH skrevet en informativ artikkel her om hvordan de jobber med TNR:
http://www.dyrsrettigheter.no/kjaeledyrindustri/kattehold/noahs-katteprosjekt-omsorgsprogram-i-praksis/

Ha en god og dyrevennlig påske

Hvilke egg bør du velge til påskefrokosten?

Burfrie egg kommer generelt i to typer: økologiske egg og egg fra frittgående høner. Det beste kan være å kjøpe burfrie egg fra gårder med små høneflokker, men slike egg kan være vanskelige å få tak i.

Økologiske høner har bedre plass, får grovfôr, dagslys og et mer stimulerende miljø. I motsetning til burhøner, har økologiske og frittgående høner større sosial frihet og mulighet til å utføre normal bevegelse og fødesøk. Alt dette muliggjør trivsel.

Rema 1000 selger såkalte «Solgule egg», som er en mellomting mellom økologiske egg og egg fra frittgående høner. Hønene har ikke like god plass som økologiske høner og får ikke grovfôr, men de har tilgang til luftegård.

For mer informasjon; https://www.dyrevern.no/bedre_dyrevelferd/forbruker-faq/hvilke-egg-bor-jeg-kjope_-for-best-dyrevelferd
Kilde: Dyrevernalliansen

Innkalling til Årsmøte

Tidspunkt:16.04.2017 kl. 18.00
Møtested: Dyrenes Hus, Bleikerhaugen 6C, Asker

Innledning
Oppsummering fra styret på året som har gått, og en oppdatering på situasjonen i dag.

Agenda
1. Godkjenning av innkalling
2. Godkjenning av dagsorden
3. Valg av møteleder
4. Valg av møtereferent
5. Valg av tellekorps
6. Valg av møtevitner
7. Saker fra styret
8. Innkomne saker
9. Valg

Frist for å melde inn saker er satt til kl. 24.00, søndag, den 01.04.2017. Saker må sendes skriftlig og undertegnet til: Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn, Pb 37, 1305 Haslum, eller på mail: post@dyreneshus.no.

Sakspapirer til Årsmøtet vil være tilgjengelig for avhenting mandag den 09.04.2017 fra
kl. 18.00 til 20.00 på Dyrenes Hus, Bleikerhaugen 6C, Asker. Sakspapirene kan også sendes på mail ved forespørsel; post@dyreneshus.no

Medlemmer som har betalt kontingent for året før, og har vært medlem i minst 6 måneder har tale-, forslags- og stemmerett, jf foreningens vedtekter §8, 2 ledd.

For å sikre en rettferdig og demokratisk prosess, tillates maks 1 fullmakt per oppmøtte medlem. Fullmakten må være skriftlig og kopi av gyldig legitimasjon må legges ved.

Vi ønsker alle våre medlemmer hjertelig velkommen!

Med vennlig hilsen
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus v/styret
Pb. 37, 1305 Haslum

Nyttige tips for fuglemating

Husk å tenke på fuglene nå i sprengkulden. Her er noen nyttige tips om hva de ulike fuglene har som favorittmat:

•Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits)
•Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost)
•Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike)
•Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper)
•Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker)
•Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis)
•Hirsefrø (sisiker, svartmeis)
•Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe)
•Kokte, kalde poteter (nøtteskrike)

Mat som du ikke skal gi, og som i verste fall kan ta livet av fuglene er salt, brød eller frøblandinger med muggdannelse, og store mengder med lyst brød og loff.

http://www.viivilla.no/hage/hage-inspirasjon/denne-maten-skal-du-ikke-gi-til-smafuglene-/
Kilde: Viivilla.no
Foto: Pixabay

Nei til utrydningspolitikk!

Det som skjer nå er et mørkt kapittel i norsk rovdyrforvaltning. Å iverksette et vedtak som vil gjøre uopprettelig skade på en kritisk truet dyreart før vedtaket er rettskraftig, hører ikke hjemme i en rettsstat. Enda en ulv er skadeskutt. Hvor er dyrevelferden opp i dette?

Det er noe som ikke stemmer med vedtaket om felling av ulv. Hvordan kan politikerne argumentere med hensynet til sauen, når butikkhyllene nå bugner av pinnekjøtt fra lam som selges til halve prisen fordi det er produsert for mye? Er politikerne blitt feilinformert, eller er det en mer bevisst utrydningsstrategi som ligger bak?

Bli med og si NEI til utrydningspolitikken – møt opp på NOAHs markering utenfor Stortinget klokken 13.30 lørdag 20. januar.

Grasrotandelen

Tusen takk til dere som støtter vårt arbeid for dyr i nød med Grasrotandelen. Dette er penger som kommer veldig godt med siden vi ikke mottar noen annen form for offentlig støtte. For siste tertial i 2017, fikk vi nå utbetalt kr 172.000. Pengene vil gå uavkortet til dekning av veterinærutgifter og andre kostnader knyttet til kattene vi tar inn.

I 2017 har vi tatt inn over 170 katter i nød, og omplassert nesten 200. Alle med sin egen historie og personlighet. Alle blir kastrert, vaksinert og id.merket før de omplasseres. Noen trenger også annen veterinæroppfølging som tannbehandling (gjelder gjerne eldre katter), og annet. Noen katter trenger også mer tid og omsorg i et av våre mange fosterhjem før de er klare for å få sitt eget for-alltid-hjem. Vi har som mål at alle katter vi tar inn, skal omplasseres uansett om det vil ta tid. Så takk igjen for ditt bidrag!

Endring i Lov om dyrevelferd §32

. Illustrasjonsfoto

Før vi tar juleferie – ønsker vi å informere alle som ennå ikke har fått med seg gladnyheten om forslag til endring i paragraf 32 i Lov om dyrevelferd. Den foreslåtte endringen som skal opp i Stortinget etter nyttår, innebærer at en dyreeier/dyremishandler som mister retten til å ha dyr, ikke lenger skal ha noen bestemmelsesrett over skjebnen til dyrene. Slik det er nå, kan en dyremishandler bestemme hva som skulle skje med dyr han eller hun hadde mistet retten til å ha. Eier kan da nekte omplassering av friske dyr og velge avlivning. Det kan man ikke lenger dersom forslaget blir vedtatt. Dette er gode nyheter å ta med seg inn i det nye året.

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/nar_dyr_lider/mattilsynets_brev_til_landsbruks_og_matdepartementet.
https://www.aftenposten.no/osloby/i/oRpXka/Lovendring-neste-ar-Dyr-kan-bli-omplassert-mot-eierens-vilje

BUDSJETTFORLIKET 2018

Det er viktig å huske på at selv om Venstre og Kristelig Folkeparti nå har sørget for å få tilbakeført statsstøtten til de frivillige organisasjonene, så er det ikke alle som vil få glede av statsstøtten.

Svært mange små og store dyrevernsorganisasjoner som jobber direkte med nødsarbeid blant hjemløse katter, inkludert Dyrenes Hus, mottar fortsatt ingen form for offentlig støtte. Vi er derfor fortsatt avhengig av donasjoner, medlemskontingent og testamentariske gaver for å få finansiert det samfunnsnyttige arbeidet vi utfører.

Nordmenn boikotter pels

Dyrevernsalliansen har publisert en opinonsundersøkelse som bekrefter at Norges befolkning har fått nok av pelsnæringen. Kun 7,1% av Norges befolkning har kjøpt et plagg med pels de siste fem årene.

– Det norske folk forteller oss at de ikke er interessert i pels. Stadig flere har fått øynene opp for den enorme lidelsen som ligger bak et plagg med pels. For folk flest er det rett og slett ikke verdt det, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Dyrevernalliansen skriver videre at de nylig lanserte appen «Pelsfri?” med Norges mest omfattende oversikt over hvilke merker som ikke selger ekte pels. Per i dag sier hele 270 butikker nei til ekte pels i deres sortiment. De fleste motebladene i Norge har de siste årene vedtatt retningslinjer mot å vise ekte pels. Store motehus som Armani og Gucci, har alle bannlyst pels fra sine kolleksjoner.

https://www.dyrevern.no/pels/pelsfri_mote/nordmenn-boikotter-ekte-pels
Foto: Dollar Photo Club

Dyrepoliti i statsbudsjettet 2018

Dyrenes Hus er svært fornøyd med at regjeringen med støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet nå har satt av 4 millioner ekstra til å etablere enheter for dyrepoliti også i Innlandet politidistrikt (Hedmark og Oppland), og i Finnmark. Dette er veldig gode nyheter for dyrene, og alle oss som er opptatt av dyrs rettsvern. Vi tror at økt fokus på dyrs rettsvern også vil bidra til en holdningsendring i forhold til hvordan dyr behandles.

Fosterhjem søkes!


Våren og forsommeren er den mest travle tiden for oss som jobber med inntak av nødstilte katter, fordi mange fortsatt dessverre velger å ikke kastrere kattene sine. Utegående kattunger og drektige kattemødre er prioritert for inntak, men også syke og hjemløse ukastrerte hannkatter ønsker vi å få hentet inn for å forebygge dyretragedier. Mange av kattene vi tar inn, er redde og preget av å ha gått ute i lang tid, og trenger trygge og gode rammer for å kunne omplasseres til nye hjem.

Til dette arbeidet så trenger vi flere fosterhjem, og vi vil med dette appellere til deg som har litt tid til overs, og ønske om å gjøre en innsats for dyr i nød. Vi låner ut utstyr som kattetoalett og kurver, og utgifter til dyrlege og mat blir dekket. Les mer om å være fosterhjem her: http://dyreneshus.no/fosterhjem/

Send oss en mail på post@dyreneshus.no om du tror dette kan passe for deg

Naturfjern holdning til fugleliv

Foto: Tor Chr, Laagendalsposten

I løpet av sommeren har flere lokalaviser tatt for seg problematikken knyttet til gåsebæsj på badestrendene, og da kanadagåsens bæsj i særdeleshet. Siden kanadagåsen ikke har en eier, slik alle hundene har, kan vi ikke denne gangen formane om å bruke pose. Hundebæsj er uhygienisk, men å anbefale å skyte hundene er å gå langt over streken. Det er til og med straffbart.

Likevel er det å skyte kanadagjessene for å sanere bort gåsebæsjen et forslag som nå skal vurderes, godt hjulpet av meningsbærere fra fiske- og jegerforeningene. De ønsker å ha mer fugl å jakte på. Dyrenes Hus er enig med Norsk Ornitologisk Forening i Oslo og Akershus. Problemet er menneskeskapt ved å legge til rette med store gressletter ved strendene som frister gjessene. Det er for enkelt å skyte dyr og fugler som mennesker ikke liker. Når man ønsker grønne lunger og strender som friområder for befolkningen, vil det nødvendigvis bo dyr og fugler der også.

Når problemet oppleves så stort, er det en fallitterklæring for kommunene. Det betyr at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap da grøntområdene ble anlagt, og at kommunene ikke har organisert det forebyggende arbeidet med punktering av egg godt nok. Kommunene bør ta jobben og kostnadene med å rydde strendene hver morgen, men alle som benytter fellesområdene på stranden, burde også ta sitt samfunnsansvar. Det kan enkelt gjøres med en liten spade og en plastpose til å samle snuspakker, røykestumper, plast, annet søppel – og gåsebæsj før man legger ned håndkleet. Så enkelt og så effektivt.

https://www.budstikka.no/gasemokk/sjostrand/asker/jegere-star-klare-til-a-skyte-strandgjess-profilert-ornitolog-raser/s/5-55-520691
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/solvi-froland-svoren/gasebasj-til-besvar/s/5-55-524007
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/jenny-rolness/naturfjern-holdning-til-fugleliv/s/5-55-524553#am-commentArea
https://www.laagendalsposten.no/meninger/gjess/lagen/om-gaseplagen-og-kommunens-holdninger/o/5-64-382165

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945
Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860
Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

Dyr i sirkus som underholdningsartister

England var først ute med sirkus på 1700-tallet, da med hester som den største attraksjonen, med rytter på ryggen som utførte balansekunster. Siden kom eksotiske dyr til, og fordi de ikke var like lette å trene som en hest, ble de ble slått og til og med skutt etter, for å få dem til å «innrette» seg etter dyretemmerens ønsker. Siden dyrene heller ikke var tilpasset det britiske klimaet, frøs mange av dem ihjel vinterstid. Ingen tenkte på hvordan dyrene hadde det, britene betalte villig for underholdningen sirkusene kunne tilby, og etter hvert ble omreisende sirkus en suksess over hele verden. Og slik har det vært, helt opp til våre dager.

De siste årene har det imidlertid skjedd en endring. Flere og flere land anerkjenner dyrenes naturlige behov, og erkjenner som en konsekvens av det at et liv i sirkus ikke er forenlig med god dyrevelferd.

Denne endringen er nok først og fremst er resultat av at dyrevernorganisasjoner verden over har utøvet et jevnt og trutt press mot politiske ledere. Flere og flere land innser at dyr har egenverdi, og at det er uetisk å utnytte dem i fangenskap for underholdningens skyld. Herunder selve opptreningen til å utføre «kunster» som i vill tilstand på ingen måte faller naturlig. Treningen skjer ved bruk av tvang og vold – frykt for fysisk straff tvinger altså for eksempel en tiger til å hoppe gjennom en ring av flammer.

Bolivia var et foregangsland da det i 2009 som første land i verden forbød ALLE typer av dyr i sirkus. Sirkusene i landet fikk ett år på seg på å avvikle drift, samt finne nye hjem til dyrene.

Siden har flere andre land fulgt etter, Bosnia-Herzegovina er eksempel på land som har totalforbud mot bruk av dyr i sirkus.

Dyrevernorganisasjonen Four Paws har i en årrekke jobber jevnt og trutt for at alle Europeiske land skal innføre forbud.

Finland, Kypros, Storbritannia, Hellas, Nederland, Østerrike og Slovenia er eksempler på europeiske land som har fulgt oppfordringen og innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Ellers har flere stater i USA forbud mot dyr ville i sirkus.

De seneste år har også land som Mexico, Peru, Israel, Costa Rica, India og Panama innført forbud mot ville dyr i sirkus.

Kina, som ikke har noen konkrete lover som beskytter dyr, innførte forbud mot ville dyr i sirkus i 2010, med ikrafttredelse i 2011. Gjelder deler av landet.

I 2014 fant Oslo Bystyre å legge ned forbud på elefanter i sirkus for Oslos vedkommede.

Vi sier oss først fornøyd når det foreligger et totalforbud mot alle typer dyr i sirkus, verden over. Er du enig?

 

En uverdig og lovstridig praksis

Vi leser stadig historier om grevlingen, og da gjerne i form av oppgitte eller harmdirrende hageeiere som ikke får plenen sin pen fordi grevlingen til stadighet er på besøk. Man glemmer at grevlingen var her først. Det er vi som har flyttet inn i dens nabolag med vår utbygging. Grevlingen er et fredelig nyttedyr, og faktisk bør hageeiere være glade for at den kommer på besøk. Den spiser nemlig brunsnegler.

Vi rystes over å høre enkelte kommuners «hjelp» til de hageeiere. Rutinemessig fangst av grevling med åte, for så å skyte de på kloss hold mens de holdes fanget i buret. Dette er rene henrettelser, og i strid med naturmangfoldsloven.

Grevlingen er på jakt etter mat, og hageeiere må selv ta ansvaret dersom de ikke ønsker grevlingen på besøk. Det å drepe dyr fordi de irriterer oss, er ikke et sivilisert samfunn verdig. Her er noen tiltak som kan iverksettes for å unngå grevling i hagen:

– Sett frem bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig. Grevlinger liker ikke sterke lukter.
– Sikre søppelkassene med tau eller strikk slik at de ikke kan veltes. Grevlinger er glade i å lete etter mat blant søppelet.
– Heng opp remser av aluminiumsfolie i trærne. Grevlinger liker ikke uvanlige lyder og ting som rører på seg.
– Dersom grevlingen graver i plenen din, legg presenning over der den pleier å grave. Den vil da finne seg et nytt sted.
– Dersom grevlingen har bosatt seg under utehuset/garasjen din, tett hullet sent om natten mens grevlingen er på vandring.

Kilde: Bærum kommune
https://www.budstikka.no/billingstad/grevling/asker-kommune/hoysesong-for-grevlingbesok/s/5-55-511267
Foto: Svein Olson, Budstikka