Vern om våre små samfunnsarbeidere

Våre viktige små samfunnsarbeidere er i ferd med å dø ut fordi man ikke har vært oppmerksomme på deres nytte. Humla trues både av nedbygging av natur, tap av arter og klimaendringer. Uten humler og bier ville store deler av verdens matproduksjon og økosystemer mest sannsynlig ha kollapset. Nå vet vi bedre, og du kan gjøre noen enkel grep selv:

1. Plant blomster humlene liker.
2. Ikke sprøyt gift i hagen.
3. La hagen vokse vilt – eller ha et vilt hjørne.
4. Lag en humlekasse eller humlehotell.
5. Slå et slag for slåttemarka.
6. Velg økologiske produkter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kilde: Naturvernforbundet

Hold hunden i bånd!

Tiden fremover nå er kritisk for dyrelivet. Små rådyr som trykker i gresset, og svaneforeldre som vokter sine reir, er spesielt utsatt for jagende hunder, men også andre dyr i naturen.

Båndtvang betyr at hundeeier er tvunget til å ha hunden i bånd. Det betyr ikke bare «å ha kontroll på hunden». En hundeeier skal alltid ha kontroll på hunden sin, men i perioden fra 1.april til 20.august skal den i tillegg også holdes i bånd. Enkelte kommuner har også utvidet båndtvang i noen områder.

Båndtvangen er for å beskytte annet dyreliv. Heldigvis er langt de fleste hundeeiere både ansvarlige og pliktoppfyllende, men det er dessverre fortsatt alt for mange unntak. Disse forårsaker store lidelser der dyr må avlives eller dør av skadene etter hundeangrep.

Dyrenes Hus håper at økt fokus på holdninger, flere politianmeldelser og strengere straffer, kan virke skjerpende på ansvarsfølelsen.

Medlemskontingent kr 350 for 2019

Dyrenes Hus er avhengig av medlemskontingent, gaver/donasjoner og Grasrotandelen for å få inntekter til arbeidet for dyr i nød. Tusen takk til alle dere som støtter oss. Det varmer at så mange ser nytten av det vi gjør. Vi håper at dere vil fortsette med det. Medlemsgiro er nå sendt ut, men ved en inkurie har beløpet falt ut fra giroen. Kontingenten er uendret fra i fjor og årene før, og er fortsatt kr 350 per år. Ta gjerne kontakt på tlf. 926 16 406 om det er spørsmål eller noen du lurer på.

ANSVARSFRASKRIVELSE FRA LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dyrenes Hus tar hvert år inn et stort antall hjemløse, nødstilte og utegående katter. Noen av kattene er heldigvis id.merket, og vi finner tilbake til eier. Dessverre er langt de fleste hverken kastrerte eller id.merkede, og med kattenes formeringsevne, er disse med på å opprettholde en ond sirkel med utefødte kattunger og nød.

Dyrenes Hus har tilskrevet Landbruks-og Matdepartementet med forespørsel om påbudt id-merking av kjæledyr, herunder katter spesielt. Igår mottok vi det nedslående svaret, hvor departementet frasier seg et hvert ansvar – med ingen planer om å innføre påbud:

«Departementet ser at antall katter som merkes er økende. Et forskriftskrav om merking vil forutsette håndheving fra Mattilsynet for at kravet skal ha tilstrekkelig effekt. For å fange opp katteeiere som ikke selv ser nytten av å id-merke katten sin, vil Mattilsynet måtte føre tilsyn i svært mange private hjem. Vi har derfor per i dag ingen konkrete planer om å innføre krav om ID-merking av katter».

Dette betyr at kampen fortsette for å få et lov- og regelverk på plass som ansvarliggjør den enkelte hunde-og katteeier, slik at vi kan få forebygget de dyretragediene som vi i dyrebeskyttelsen daglig ser og opplever.

Dyrenes Hus jubilerer – med respekt for alle dyr i 160 år!

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus (forkortes til Dyrenes Hus) har siden 1859 arbeidet for at dyr skal bli behandlet med respekt og omtanke, og er med dette Norges eldste dyrevernsorganisasjon, og kanskje også en av verdens eldste. I 2019 er det 160 år siden Dyrenes Hus startet sitt arbeid med å verne om dyrenes velferd.

Dyrenes Hus sin oppgave er å forebygge og bekjempe dyremishandling og uforsvarlig bruk av dyr. Foreningen arbeider for at alle dyr skal kunne leve i pakt med sin natur, og er opptatt av dyrevernsaker og dyrs rettigheter over hele landet. Det daglige arbeidet består først og fremst av å hjelpe dyr som er i nød, gi råd og veiledning om hjemløse dyr og dyrevern, samt holdningsskapende arbeid for å øke allmennhetens respekt for dyr og deres grunnleggende rettigheter. Det direkte dyrevernsfaglige arbeidet er knyttet til inntak – og omplassering av nødstilte katter. Dyrenes Hus mottar ingen offentlig støtte og alt arbeid utføres av frivillige.

BANEBRYTENDE DYREVERNSPIONERER
Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus ble dannet i 1859, først under navnet «Foreningen mot mishandling av Dyr». I 1863 ble navnet endret til «Foreningen til dyrenes Beskyttelse i Christiania». Foreningen var banebrytende i sin opprinnelse i Norge ved å vise et sosialt engasjement for dyr og dyrs levekår. Foreningen fikk ingen støtte fra staten, og var helt avhengig av private donasjoner og medlemsinntekter. Slik er det også i dag.

Ideen fikk Grosserer D. Graah da han kjørte gjennom Londons gater i 1858 og fikk en flyer kastet inn i drosjen. Den bar tittelen «Vær ikke haard mot dyrene» og var utgitt av «The Royal society for the prevention of cruelty to animals». Han ble grepet av det han leste og fikk flyeren oversatt og publisert i flere blader i Christiania.

Den 17.oktober 1859 konstituerte foreningen seg med 37 herrer tilstede, med en kapital på 122 innsamlede kroner. Medlemskontingenten i 1914 var på 2 kroner per år, og 40 kroner for livsvarig medlemskap. Den mannsdominerte foreningen slo seg etter hvert sammen med «Norsk Kvindeforening til Dyrenes Beskyttelse», som ble etablert i 1895. Foreningens månedstidsskrift «Dyrenes Ven» ble fritt tilsendt. I dag heter medlemsbladet “Dyrenes Stemme” og gis ut en gang i året.

«Grundvolden var lagt og en av den civiliserte verdens ædleste foreteelser omplantet på hjemlig jordbund». Årsaken til navneendringen i 1863 var at foreningen ikke bare ønsket å sette fokus på mishandling av dyr, og å få dyreplageren straffet, men at man også ønsket å forebygge grusomheten. Tanken bak var at det ikke bare var dyrene selv som led under mishandlingen, men også samfunnet. Disse dyrevernspionerene mente at dyreplageri fremkalte og utviklet de «slette sider av menneskenaturen» og at det igjen kunne medføre at mishandlerens karakter ble fordærvet på en slik måte at han til sist kunne vende sine forbrytelser mot mennesker. Altså ikke helt ulikt slik vi tenker om dyremishandlere i dag. Camilla Collett var medlem i foreningen både i 1873 og 1875, og Bjørnstjerne Bjørnson i 1902. Ellers var det mange prominente navn å finne blant medlemmene i foreningens årsberetning av 1914. Det var blant annet overhofmesterinde Elise Løvenskiold og forstkand. Harald Løvenskiold samt frøken Agnes Løvenskiold. Disse er forfedrene til Carl Otto Løvenskiold som eier husmannsplassen Dæhlihus som Dyrenes Hus hadde som hovedkontor i perioden 1992 – 2013. Foreningens høye beskyttere var den gang deres Majesteter Kong Haakon og Dronning Maud.

Pionerenes utrettelig arbeid bar frukter. De oppnådde bl.a. en bedre ordning i forhold til det å transportere dyr på jernbaner og dampskip. Kuperte hester ble ikke lenger innkjøpt av det offentlige. I tillegg hadde Kirkedepartementet etter foreningens anmodning henstilt til landets prester om at de fra prekestolen og under konfirmasjonsundervisningen også fremholdt menneskenes plikter overfor dyrene. I 1910 ble søkelyset også satt på at ville dyr stadig mistet mer av sine leveområder, og foreningen påpekte at dyrearter faktisk stod i fare for å utryddes på grunn av dette. Forslaget om «Lov om naturfredning», ble innstilt av regjeringen og bifalt ved kongelig resolusjon.

Fattig folks syke husdyr fikk gratis behandling, og hjemløse katter og hunder ble avlivet smertefritt på foreningens regning. Metodene for å slakte og avlive dyr var spesielt rå og brutal på de tider, og de kjempet for at dette skulle skje på en så human og smertefri måte som mulig. I 1929 ble den norske loven om avliving av husdyr vedtatt, og det ble innført et påbud om å bedøve alle dyr før de skulle slaktes. I 1935 fikk Norge, som en av de første landene i verden, sin egen dyrevernlov.

Andre saker som foreningen var opptatt av, var tømmerkjøring og hestenes liv. Spesielt viktig ble det vinteren 1940 å stille krav til bygningene som hestene oppholdt seg i. En langvarig kuldeperiode gjorde livet tøft for både hester og arbeidsfolk. Saker som valpesyke hos hunder, dyr i pelsdyrnæringen, transport av dyr, levekårene for rådyr og regler for hønsehold ble satt på foreningens agenda på 1940-tallet. På begynnelsen av 50-tallet ble det utført en revisjon av Dyrevernlova. I 1951, ble det ulovlig å leie ut hester til bruk i arbeid, og med dette fikk hestene bedre vern. Øremerking av katter kom på dagsorden i 1977.

DYRENES HUS BRYTER MED DYREBESKYTTELSEN NORGE
I 1920 ble Norges Dyrebeskyttelsesforbund opprettet som en paraplyforening og var forløperen til Dyrebeskyttelsen Norge. De fleste lokalforeninger heter i dag Dyrebeskyttelsen + stedsnavn. I Oslo hadde man etterhvert fått to lokale foreninger, og i 1984 ble «Dyrenes Beskytter» og «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse» slått sammen til en forening som fikk navnet Dyrenes Beskyttelse. Situasjonen i Oslo var spesiell fordi Norges Dyrebeskyttelsesforbud hadde felles sekretariat med Dyrenes beskyttelse, og mens Dyrenes Beskyttelse hadde god økonomi, slet Norges Dyrebeskyttelsesforbund med inntektene.

Vedtak på årsmøtene i Dyrenes Beskyttelse i 1991 og 1992 førte til radikale endringer for Osloforeningen. Kongstanken organisasjonene var enige om, var å etablere lokalforeninger over hele landet med en paraplyorganisasjon som koordinator. Resultatet ble at Norges Dyrebeskyttelsesforbund fikk en stor del av pengene til Dyrenes Beskyttelse for at planen skulle kunne settes ut i livet. Intensjonen var at organisasjonene skulle slå seg sammen for å sikre pengeoverføringene legitimitet overfor Oslomedlemmene, men en sammenslåing ble aldri formelt gjennomført. Dyrenes Beskyttelse byttet navn til Dyrebeskyttelsen Oslo, og senere til Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus, mens Norges Dyrebeskyttelsesforbund byttet navn til Dyrebeskyttelsen Norge. Dyrenes Hus fortsatte som lokalforening under paraplyorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge.

Etter å ha hatt tilhold i flere år i kontorlokaler i Grensen i Oslo uten tilfredsstillende oppstallingsmuligheter for dyr, flyttet Dyrenes Hus i 1992 til husmannsplassen Dæhlihus på Eiksmarka. Foreningen fikk leie rimelig av Løvenskiold mot at lokalene ble satt i stand.
Samarbeidet med Dyrebeskyttelsen Norge ble etterhvert anstrengt da Dyrenes Hus slet med å finansiere det lokale hjelpearbeidet for nødstilte dyr og det politiske arbeidet, siden Dyrebeskyttelsen Norge nå fikk mesteparten av inntektene som Osloforeningen tidligere hadde disponert selv. Det ble inngått et forlik med Dyrebeskyttelsen Norge den 16.10.1997. Avtalen hadde kun en funksjon – å hindre en kostnadsdrivende rettsprosess som ingen av partene ville være tjent med. Avtalen regulerte kun økonomiske forhold, og medførte ingen endring i organisasjonsstrukturen hos de respektive parter. På årsmøte i 1998 brøt Dyrenes Hus formelt med Dyrebeskyttelsen Norge, og har siden det vært en selvstendig forening. Dyrebeskyttelsen Norge på sin side, hadde i det stille støttet etableringen av en «arvtaker» etter Dyrenes Hus som sto klar til overta på samme årsmøte. Dette var Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus (DOOA) stiftet den 15.07.1997 med nesten identisk navn som vår forening. Dette var et viktig trekk for Dyrebeskyttelsen Norge for å sikre fortsatt inntekter fra Oslomedlemmer. I 2014 endret Dyrebeskyttelsen Norge sin stiftelsesdato i Brønnøysund fra 28.02.1991 til 31.12.1859. Også dette bak Dyrenes Hus sin rygg.

DYRENES HUS I DAG
Dyrenes Hus på Eiksmarka ble et ideologisk dyreverns «eldorado», og mye godt nybrottsarbeid ble iverksatt. Flere av de som var tilknyttet Dyrenes Hus var vegetarianere og det var ikke lov å spise kjøtt på huset. I begynnelsen tok man inn både geiter, hester, fugler, papegøyer, pinnsvin, ekorn, hunder, katter og gnagere for omplassering. Etter hvert ble det også å drevet undervisning og annet samfunnsnyttig og forebyggende arbeid. Det ble avholdt hvalpekurs, kaninkurs, hestekurs og vegetarkokekurs, i tillegg til rent opplysningsarbeid som at eiere ikke må forlate hunden innelåst i bil på varme sommerdager m.m. Det ble også gjennomført årlige kastreringskampanjer i samarbeid med veterinærer i Oslo området. Det politiske arbeidet sto sentralt med fokus på saker som blant annet hvalfangst, dyr brukt i underholdning (sirkus, dyreparker o.l.), avvikling av pelsdyrnæringen og opprettelsen av et landsdekkende dyrepoliti.

Det var med vemod Dyrenes Hus flyttet fra Eiksmarka og Dæhlihus sommeren 2013. Leiekontrakten med Løvenskiold ble ikke forlenget da husmannsplassen skulle renoveres og leies ut til andre formål. Etter å ha drevet fosterhjemsbasert for katter i nød i halvannet år, kjøpte Dyrenes Hus nye lokaler i Asker høsten 2014, og fikk med det en ny giv.Takket være bidrag og hjelp fra medlemmer og støttespillere, er Dyrenes Hus i dag en veldrevet forening som står stødig på egne ben, og er den største på inntak og omplassering av katter i Oslo og omegn. Foreningen har alene de siste 5 årene tatt inn hele 1050 katter og omplassert 960. Gjennom et samarbeid med veterinærer, dyrebutikker og Fattighuset i Oslo, formidler Dyrenes Hus næringsrikt fòr til hunder i økonomisk vanskeligstilte familier. Et særdeles populært tiltak. I tillegg har Dyrenes Hus en aktiv politisk gruppe som jobber kontinuerlig for å bedre dyrs kår gjennom opplysning og påvirkning av politikere og beslutningstakere gjennom høringssvar, debattinnlegg og nyhetssaker, samt samarbeid med andre organisasjoner. I saker som omhandler brudd på dyrevelferdsloven, er vi ofte i tett dialog med Mattilsynet og politiet. De siste årene er også sosiale medier blitt en viktig kanal for vårt informasjonsarbeid, i tillegg til konvensjonelle medier. Vi trenger ikke å godta et samfunn der dyr undertrykkes og utsettes for urett.

Selv om nordmenn er blitt flinkere på dyrevelferd etter hvert som årene har gått, er det fortsatt mye som gjenstår. Dyrenes Hus vil fortsette arbeidet med å sikre at dyrene har det bra også i fremtiden. Vi håper at du vil bidra med din støtte slik at det er mulig.

Pelsdyroppdrett i ny regjeringsplattform

Pelsdyroppdrettet skal avvikles innen 2025, med kompensasjon til pelsdyroppdretterne. Dette er nedfelt i regjeringsplattformen mellom partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti. Den nye regjeringsplattformen følger dermed opp vedtaket som ble fattet da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og Frp i januar 2018.

Pelsdyrnæringen vil få en økonomisk kompensasjon og en omstillingsperiode på 6 år. Dyrenes Hus mener at omstillingslengden bør knyttes til aktivitet og forpliktelse fra pelsdyroppdretteren sin side, for å forebygge passivitet og utnyttelse av ordningen. Selve avviklingen av dyreholdet bør kunne la seg gjennomføre over 4 år, og opprydding over 2 år. I dag mottar næringen betydelige tilskudd over statsbudsjettet, og disse midlene bør omdisponeres slik at de blir en del av omstillingspakken.

Den enkelte oppdretter bør forpliktes til å produsere en plan for avvikling og opprydding for å motta midler. En ev kompensasjon bør knyttes til ny bærekraftig aktivitet på gården, alternativt avregnes i NAV støtte til den enkelt oppdretter som blir gående ledig. Regnskap for de siste 3 år bør legges frem ved søknad om kompensasjon, og en forutsetning for tildeling bør være at driften var levedyktig med overskudd, uavhengig av de offentlige støtteordningene til næringen.

Det bør vurderes å opprette en rådgivningstjeneste i avviklingsperioden som kan hjelpe den enkelte oppdretter til å tenke nytt i forhold til driften på gården, og nytt arbeid for husstanden. Rådgivningstjenesten bør finansieres med midlene som avsettes til kompensasjon, da denne tjenesten vil begrense den enkelte oppdretters ev tap. Mattilsynet bør også føre hyppigere tilsyn med dyrene i avviklingsperioden for å sikre at ikke de lider overlast som følge av endringene.


Foto: Dyrevernsalliansen

https://www.dyrevern.no/pels/pelsdyroppdrett/pelsdyroppdrett-i-ny-regjeringsplattform

Skjønne Cirina – RESERVERT

NAVN: Cirina
ALDER: 1 år
Helsesjekket, kastrert, ID-merket og vaksinert.

BESKRIVELSE:
Cirina er en skjønn og sprek liten pusepike på litt over 1 år. Hun kom inn til Dyrenes Hus, og fødte 6 små kattunger i fosterhjem. Kattungene er nå alle er adoptert, og det er Cirinas tur til å finne sitt nye for-alltid-hjem.

Cirina er en veldig morsom katt som elsker lekemusene sine, og at du leker med henne. Hun elsker å være rundt oss mennesker- og søker ofte etter kos og oppmerksomhet. Cirina går godt inn i en barnefamilie, da jo mer oppmerksomhet, jo bedre. Hun legger seg gjerne godt tilrette i sofaen eller på sengen når matmor oppholder seg der. Hun søker varme og trygghet til stadighet. Cirina har en nydelig pels, og når det er børsting på gang, er også ekstra male-lyder å registrere:-)

KONTAKT:
Er du/dere Cirinas nye for alltid-hjem?
Send mail/ forespørsel om Cirina til: post@dyreneshus.no.

  

Silkepusen Oliver

Nydelige Oliver på 6 måneder ble funnet et par mnd tilbake på et avfallsdeponi sammen med sin bror. I dag har han blomstret opp til å bli en meget nysgjerrig, og ikke minst en kosete og kjælen gutt. Han søker ofte etter armkroken, eller legger seg på fanget og forlanger kos og oppmerksomhet. En lun og trygg kattunge. Han elsker å leke, og er han så heldig å oppdage en flue er det full rulle;-).

Oliver er en sosial gutt og som trives med andre katter , og er veldig hengiven mot barn. Vi mennesker er noen veldig fine vesener synes Oliver. Dermed er han også såpass sosial og er der du er. Han ønsker seg nå et for alltids hjem og kan love deg et fantastisk nytt familie medlem. Oliver er ID Merket, ferdig med alle vaksiner , kastrert og fulgt opp med ormekur.

Er du/ dere Oliver med den herlige silkepelsen, sitt nye hjem. Send mail til post@dyreneshus.no hvis du/ dere ønsker å hilse på Oliver:-)

Nydelige Madonna – RESERVERT

Madonna er en yndig liten pusedame på ca 1 år og 3 måneder. Hun og hennes to kattunger ble hentet inn fra en kattekoloni på Yggeset i Asker tidligere i sommer, og det var en forskremt liten pusefamilie som kom inn i varmen på Dyrenes Hus.

Kattungene er omplassert, og det er nå nydelige Madonna sin tur til å komme seg videre. Fra å være veldig skeptisk, er hun etter hvert blitt fosterhjemmets lille prinsesse. Hun elsker kos og oppmerksomhet, og hvis fostermor slutter å kose med henne,tar hun hånden hennes og plasserer den på hodet sitt, eller slår henne i leggen for å få oppmerksomhet. Hun breier seg ut i sofaen, i sengen og har til og med en fast stol ved middagsbordet! En av de mange gode egenskapene hennes er at hun logrer med halen når hun er glad og
fornøyd. I det hele tatt, er Madonna en fornøyelig liten frøken å ha i hus.

Madonna er kastrert, vaksinert og id.merket, og ønsker seg utemuligheter i sitt nye hjem. Har lyst til å hilse på Madonna? Da kan du sende en mail til post@dyreneshus.no

Herlige Shankly – RESERVERT

Hei, mitt navn er Shankly, og jeg er hele 1 år og 6 mnd gammel. Og fostermor skryter meg opp i skyene, da jeg virkelig er en artig, leken, nysgjerrig og kjælen. Jeg vet også veldig godt hvordan jeg kan sjarmere meg til lek, oppmerksomhet og kos.

Jeg elsker å leke. Alt på pinne, småmus eller leker med fjær vekker min interesse raskt. Da kan jeg holde på til jeg finner ut av at jeg kanskje trenger en liten hvil. En mer sosial katt enn meg skal du lete lenge etter, og jeg har enormt med kjærlighet og selskap å gi tilbake.

Jeg er nå klar for å komme meg videre, og ønsker meg en for-alltid-familie. Familien kan gjerne ha katt fra tidligere, da jeg går fint med andre katter. Barn er også hjertelig velkomne inn i mitt liv. Jo mer lek og oppmerksomhet, desto bedre.

Mitt nye hjem må ha gode utemuligheter. Jeg er helsesjekket, ID merket, kastrert, og fulgt opp med ormekur og vaksiner.

Hvis interesse for å hilse på meg, kan du sende en mail til post@dyreneshus.no.

«Follow the money»

The money trail – eller pengesporet på godt norsk i ulvesaken – leder oss til Norges Jeger og fiskeforbund. For hvem tjener egentlig penger på å utrydde ulven? Det er faktisk ikke sauebonden slik mange tror.

Miljødirektoratets tall fra 2016, viser at det kun er en liten andel av sauebestanden som tas av ulv. De aller fleste sauer som dør på beite, dør av parasitter, sykdom, ulykker, flått, spyfluelarver, eller etter å ha spist planten Rome som er svært giftig for lam. Tallene viser klart at det å utrydde ulven ikke vil gjøre leveforholdene for sauen tryggere. Så hvorfor dette fokuset på ulv?

Kanskje dette slett ikke dreier seg om ulv vs sau/sauebønder, men om en helt annen næringsinteresse? Jakt er en utbredt aktivitet i ulvesonen, og deler av sonen har blant landets største tetthet av jegere. Antall solgte jaktkort har gått betydelig ned i mange områder med tilhold av ulv, og flere lokale jeger- og fiskerforeninger opplever at de går i underskudd.

En sau er et husdyr som har en eier. I tillegg til vanlig forsikring, har eier lovfestet rett til full erstatning dersom gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av husdyr eller tamrein. En sauebonde vil med andre ord ikke tape en krone på å sende sine dyr ut beite med risiko for å bli drept eller lemlestet av rovdyr. Hvilke vurderinger kan man da anta at sauebonden gjør når han sender sauene sine på beite- i og rett ved – ulvesonen, om ikke det forelå en kompensasjon for rovdyrtap?

Jakt er regulert, og skal i utgangspunktet kun drives for å sikre en balanse i økosystemet i fravær av rovdyr som står på toppen av næringskjeden. Det vi ser nå, er at når rovdyrene er på plass for å gjøre jobben sin, blir de en konkurrent til jegerne som gjør hevd på terrengene.

Det å skyve sauen i frontlinjen slik at de beiter i eller rundt ulvesonen er uetisk og dypt urettferdig for sauen. De er tamdyr og ikke avlet for å klare seg uten tilsyn i naturen. Hvordan skal vi kunne beskytte den når ikke sauebonden selv gjøre det, og når ikke politikerne ser de økonomiske interessene som ligger bak kravet fra Norges Jeger og fiskeforbund om å utrydde ulven?

https://www.njff.no/nyheter/Documents/NJFFs%20tilleggsutredning%20om%20ulv%20-%20KLD%20februar%202017.pdf
http://www.nationen.no/article/plante-dreper-lam/

Queen of Cats Hermine – RESERVERT

,

Majestetiske Hermine er en stripete skjønnhet på 2 år og 10 måneder. Hermine har en Queen of Cats-utstråling der hun stolt spankulerer rundt i huset eller ligger på sitt utkikkspunkt på toppen av det høyeste klatretårnet i kattekollektivet på Dyrenes Hus. Liten og nettmen med en stor appetitt, personlighet og tilstedeværelse.

Hun er en skikkelig kul katt som digger det bedagelige livet innendørs med masse kos, men hun er også en skikkelig aktiv tarzanjente som elsker og kjenne gress under de små potene sine.
Hun synes små barn er ganske skumle, så et hjem med litt større mennesker er absolutt og foretrekke.

Hermine er sterilisert, chippet og vaksinert. Hennes største ønske for 2018 er et for-alltid-hjem med masse kjærlighet og trygge utemuligheter. Vil du hilse på fineste Hermine? Ta gjerne kontakt på post@dyreneshus.no

Dronningpusen Pippi

Pippi er en majestetisk tricolor på 9 år og 10 mnd. Huner kosete og kjærlig, og beveger seg rundt på elegante poter. Bedagelig anlagt, men kan få lekeraptus inn i mellom. Hun er snill, og utstråler en fin trygghet og ro. Hun er nå klar for å få seg et for-alltid-hjem.

Hun kan fint gå sammen med én annen voksen katt, men helst ingen smårips under 5 måneder. Vil du åpne ditt hjerte og hjem for Pippi, så love vi deg at du vil få et kjærlig & takknemlig familiemedlem 😻

Pippi er kastrert, vaksinert og id.merket, og drømmer veldig om gress under potene denne sommeren. Kan du gi henne et varmt fang og trygge gode utemuligheter, hører vi gjerne i fra deg? Ta kontakt på post@dyreneshus.no 💚🌱