Nyttige tips for fuglemating

Husk å tenke på fuglene nå i sprengkulden. Her er noen nyttige tips om hva de ulike fuglene har som favorittmat:

•Solsikkefrø (meiser, grønnfink, bokfink, dompap, stillits)
•Brødsmuler og kakerester (gråspurv, pilfink, gulspurv, stær, svarttrost)
•Havre (gulspurv, gråspurv, pilfink, skjære, kråke, nøtteskrike)
•Usaltet spekk (meiser, spetter, nøtteskrike, trekryper)
•Helkornhvete og hvetegrøpp (finkefugler, gråspurv, sisiker)
•Jordnøtter (sisiker, finker, stjertmeis)
•Hirsefrø (sisiker, svartmeis)
•Frukt og bær (troster, sidensvans, rødstrupe)
•Kokte, kalde poteter (nøtteskrike)

Mat som du ikke skal gi, og som i verste fall kan ta livet av fuglene er salt, brød eller frøblandinger med muggdannelse, og store mengder med lyst brød og loff.

http://www.viivilla.no/hage/hage-inspirasjon/denne-maten-skal-du-ikke-gi-til-smafuglene-/
Kilde: Viivilla.no
Foto: Pixabay

Nei til utrydningspolitikk!

Det som skjer nå er et mørkt kapittel i norsk rovdyrforvaltning. Å iverksette et vedtak som vil gjøre uopprettelig skade på en kritisk truet dyreart før vedtaket er rettskraftig, hører ikke hjemme i en rettsstat. Enda en ulv er skadeskutt. Hvor er dyrevelferden opp i dette?

Det er noe som ikke stemmer med vedtaket om felling av ulv. Hvordan kan politikerne argumentere med hensynet til sauen, når butikkhyllene nå bugner av pinnekjøtt fra lam som selges til halve prisen fordi det er produsert for mye? Er politikerne blitt feilinformert, eller er det en mer bevisst utrydningsstrategi som ligger bak?

Bli med og si NEI til utrydningspolitikken – møt opp på NOAHs markering utenfor Stortinget klokken 13.30 lørdag 20. januar.

Grasrotandelen

Tusen takk til dere som støtter vårt arbeid for dyr i nød med Grasrotandelen. Dette er penger som kommer veldig godt med siden vi ikke mottar noen annen form for offentlig støtte. For siste tertial i 2017, fikk vi nå utbetalt kr 172.000. Pengene vil gå uavkortet til dekning av veterinærutgifter og andre kostnader knyttet til kattene vi tar inn.

I 2017 har vi tatt inn over 170 katter i nød, og omplassert nesten 200. Alle med sin egen historie og personlighet. Alle blir kastrert, vaksinert og id.merket før de omplasseres. Noen trenger også annen veterinæroppfølging som tannbehandling (gjelder gjerne eldre katter), og annet. Noen katter trenger også mer tid og omsorg i et av våre mange fosterhjem før de er klare for å få sitt eget for-alltid-hjem. Vi har som mål at alle katter vi tar inn, skal omplasseres uansett om det vil ta tid. Så takk igjen for ditt bidrag!

Endring i Lov om dyrevelferd §32

. Illustrasjonsfoto

Før vi tar juleferie – ønsker vi å informere alle som ennå ikke har fått med seg gladnyheten om forslag til endring i paragraf 32 i Lov om dyrevelferd. Den foreslåtte endringen som skal opp i Stortinget etter nyttår, innebærer at en dyreeier/dyremishandler som mister retten til å ha dyr, ikke lenger skal ha noen bestemmelsesrett over skjebnen til dyrene. Slik det er nå, kan en dyremishandler bestemme hva som skulle skje med dyr han eller hun hadde mistet retten til å ha. Eier kan da nekte omplassering av friske dyr og velge avlivning. Det kan man ikke lenger dersom forslaget blir vedtatt. Dette er gode nyheter å ta med seg inn i det nye året.

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/nar_dyr_lider/mattilsynets_brev_til_landsbruks_og_matdepartementet.
https://www.aftenposten.no/osloby/i/oRpXka/Lovendring-neste-ar-Dyr-kan-bli-omplassert-mot-eierens-vilje

Herlige Domino – RESERVERT

Hei!

Jeg er en puse-gutt på fire år fra Hadeland, hvor jeg ble forlatt av min tidligere eier. Jeg sjarmerte meg inn i fostermors hjerte fra første sekund!

Jeg kan være litt sjenert, men men når jeg tør opp er jeg stort sett veldig sosial og omgjengelig. Jeg er ikke så veldig opptatt av å leke, men kos derimot er noe av det beste jeg vet! For ikke å glemme mat og godterier! For øvrig er jeg en ganske avslappet type, som liker å ta livet med ro.

Jeg savner å være ute, og gleder meg veldig til jeg får muligheten til det igjen. Jeg er kastrert, vaksinert og id.merket. Jeg ser nå frem til å få et kjærlig og trygt for-alltid-hjem. Kanskje er det deg? Ta kontakt på mail: post@dyreneshus.no

Vakre Mina – RESERVERT

Mina er en usedvanlig vakker pusejente på litt over to år med nydelige farger og tegninger i pelsen. Hun er en bestemt dame som liker å ta ting i sitt tempo. Hun liker ikke så godt å ligge i fanget, men vil veldig gjerne ligge i nærheten av menneskene sine. Hun er vant til å bli løftet og elsker å bli kost med. Da maler lavt, og mjauer yndig og forsiktig når det er noe hun vil si ifra om.

Mina er nå klar for å få seg sitt for-alltid-hjem. Hun vil trenge å ha ha gode og trygge ute-muligheter, gjerne med katte-luke. Hun virkelig elsker å være ute, men holder seg nær hjemmet. Da leker hun og spurter raskere enn noen annen katt, og hun er helt rå på å klatre i trær!

Mina har i sitt fosterhjem bodd sammen med en voksen, rolig hund. Dette har fungert godt, men hun er ikke så glad i andre katter. Mina vil nok passe best i et hjem uten for små barn.

Mina er ID-merket, vaksinert og kastrert, og hun har faktisk også pass. Dersom du er interessert i å hilse på, så ta kontakt med Dyrenes Hus på mail; post@dyreneshus.no

Nydelige Lussi

Lussi er en nydelig 3 måneder gammel pusejente som er svart og hvit. Hun ble funnet ute 10 dager gammel og ble flasket opp av noen snille mennesker. Nå er tiden kommet for henne å finne sitt for alltid hjem.

Lussi elsker å leke, spesielt lekemus og laser er kjempe gøy. Hun har god apetitt, og setter pris på litt godbiter en gang iblant. Noe av det beste hun vet er å krølle seg sammen med menneskene sine på sofaen. Da maler hun høyt og legger seg gjerne på brystkassen din for å gi deg et lite kyss på haken.

Lussi leter etter en familie, gjerne med barn som leter etter en aktiv og morsom kattunge. Hun er vant med voksne katter, og har bodd sammen med en hund første delen av livet sitt. Hun er ID-merket og vaksinert. Ta kontakt på mail: post@dyreneshus.no

BUDSJETTFORLIKET 2018

Det er viktig å huske på at selv om Venstre og Kristelig Folkeparti nå har sørget for å få tilbakeført statsstøtten til de frivillige organisasjonene, så er det ikke alle som vil få glede av statsstøtten.

Svært mange små og store dyrevernsorganisasjoner som jobber direkte med nødsarbeid blant hjemløse katter, inkludert Dyrenes Hus, mottar fortsatt ingen form for offentlig støtte. Vi er derfor fortsatt avhengig av donasjoner, medlemskontingent og testamentariske gaver for å få finansiert det samfunnsnyttige arbeidet vi utfører.

Nordmenn boikotter pels

Dyrevernsalliansen har publisert en opinonsundersøkelse som bekrefter at Norges befolkning har fått nok av pelsnæringen. Kun 7,1% av Norges befolkning har kjøpt et plagg med pels de siste fem årene.

– Det norske folk forteller oss at de ikke er interessert i pels. Stadig flere har fått øynene opp for den enorme lidelsen som ligger bak et plagg med pels. For folk flest er det rett og slett ikke verdt det, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Dyrevernalliansen skriver videre at de nylig lanserte appen «Pelsfri?” med Norges mest omfattende oversikt over hvilke merker som ikke selger ekte pels. Per i dag sier hele 270 butikker nei til ekte pels i deres sortiment. De fleste motebladene i Norge har de siste årene vedtatt retningslinjer mot å vise ekte pels. Store motehus som Armani og Gucci, har alle bannlyst pels fra sine kolleksjoner.

https://www.dyrevern.no/pels/pelsfri_mote/nordmenn-boikotter-ekte-pels
Foto: Dollar Photo Club

Dyrepoliti i statsbudsjettet 2018

Dyrenes Hus er svært fornøyd med at regjeringen med støtte fra Venstre og Fremskrittspartiet nå har satt av 4 millioner ekstra til å etablere enheter for dyrepoliti også i Innlandet politidistrikt (Hedmark og Oppland), og i Finnmark. Dette er veldig gode nyheter for dyrene, og alle oss som er opptatt av dyrs rettsvern. Vi tror at økt fokus på dyrs rettsvern også vil bidra til en holdningsendring i forhold til hvordan dyr behandles.

Naturfjern holdning til fugleliv

Foto: Tor Chr, Laagendalsposten

I løpet av sommeren har flere lokalaviser tatt for seg problematikken knyttet til gåsebæsj på badestrendene, og da kanadagåsens bæsj i særdeleshet. Siden kanadagåsen ikke har en eier, slik alle hundene har, kan vi ikke denne gangen formane om å bruke pose. Hundebæsj er uhygienisk, men å anbefale å skyte hundene er å gå langt over streken. Det er til og med straffbart.

Likevel er det å skyte kanadagjessene for å sanere bort gåsebæsjen et forslag som nå skal vurderes, godt hjulpet av meningsbærere fra fiske- og jegerforeningene. De ønsker å ha mer fugl å jakte på. Dyrenes Hus er enig med Norsk Ornitologisk Forening i Oslo og Akershus. Problemet er menneskeskapt ved å legge til rette med store gressletter ved strendene som frister gjessene. Det er for enkelt å skyte dyr og fugler som mennesker ikke liker. Når man ønsker grønne lunger og strender som friområder for befolkningen, vil det nødvendigvis bo dyr og fugler der også.

Når problemet oppleves så stort, er det en fallitterklæring for kommunene. Det betyr at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap da grøntområdene ble anlagt, og at kommunene ikke har organisert det forebyggende arbeidet med punktering av egg godt nok. Kommunene bør ta jobben og kostnadene med å rydde strendene hver morgen, men alle som benytter fellesområdene på stranden, burde også ta sitt samfunnsansvar. Det kan enkelt gjøres med en liten spade og en plastpose til å samle snuspakker, røykestumper, plast, annet søppel – og gåsebæsj før man legger ned håndkleet. Så enkelt og så effektivt.

https://www.budstikka.no/gasemokk/sjostrand/asker/jegere-star-klare-til-a-skyte-strandgjess-profilert-ornitolog-raser/s/5-55-520691
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/solvi-froland-svoren/gasebasj-til-besvar/s/5-55-524007
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/jenny-rolness/naturfjern-holdning-til-fugleliv/s/5-55-524553#am-commentArea
https://www.laagendalsposten.no/meninger/gjess/lagen/om-gaseplagen-og-kommunens-holdninger/o/5-64-382165

KATTUNGENE PEANUT OG HAZEL – RESERVERT

De nydelige kattungene Peanut og Hazel er nå klare for å bli reservert for omplassering til nye familier. I tillegg har vi to kull med nyfødte kattunger som vil være klare for omplassering i månedsskifte oktober/november.

Alle våre kattunger er ferdig grunnvaksinert og id.merket når de omplasses. Nytt for-alltid-hjem må kunne tilby de utemuligheter samt forplikte seg til kastrere de ved ca 5 måneders alder. Kattungene koster kr 950 per snute.

Om du ønsker å tilby Peanut, Hazel eller noen av våre andre kattunger et for-alltid-hjem, hører vi gjerne fra deg. Ta kontakt på: post@dyreneshus.no.

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945
Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860
Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

En uverdig og lovstridig praksis

Vi leser stadig historier om grevlingen, og da gjerne i form av oppgitte eller harmdirrende hageeiere som ikke får plenen sin pen fordi grevlingen til stadighet er på besøk. Man glemmer at grevlingen var her først. Det er vi som har flyttet inn i dens nabolag med vår utbygging. Grevlingen er et fredelig nyttedyr, og faktisk bør hageeiere være glade for at den kommer på besøk. Den spiser nemlig brunsnegler.

Vi rystes over å høre enkelte kommuners «hjelp» til de hageeiere. Rutinemessig fangst av grevling med åte, for så å skyte de på kloss hold mens de holdes fanget i buret. Dette er rene henrettelser, og i strid med naturmangfoldsloven.

Grevlingen er på jakt etter mat, og hageeiere må selv ta ansvaret dersom de ikke ønsker grevlingen på besøk. Det å drepe dyr fordi de irriterer oss, er ikke et sivilisert samfunn verdig. Her er noen tiltak som kan iverksettes for å unngå grevling i hagen:

– Sett frem bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig. Grevlinger liker ikke sterke lukter.
– Sikre søppelkassene med tau eller strikk slik at de ikke kan veltes. Grevlinger er glade i å lete etter mat blant søppelet.
– Heng opp remser av aluminiumsfolie i trærne. Grevlinger liker ikke uvanlige lyder og ting som rører på seg.
– Dersom grevlingen graver i plenen din, legg presenning over der den pleier å grave. Den vil da finne seg et nytt sted.
– Dersom grevlingen har bosatt seg under utehuset/garasjen din, tett hullet sent om natten mens grevlingen er på vandring.

Kilde: Bærum kommune
https://www.budstikka.no/billingstad/grevling/asker-kommune/hoysesong-for-grevlingbesok/s/5-55-511267
Foto: Svein Olson, Budstikka

Mattilsynet dekker ikke testing

Katteaids er samme type sykdom som menneskeaids, men virusene er artsspesifikke, som vil si at det kun smitter mellom katter. Viruset kommer fra FIV (Felint immunsviktvirus), som tilsvarer det hos mennesker, human immunsviktvirus (HIV). Viruset smitter på samme måte som hos mennesker, i hovedsak med blod, så det skjer gjerne i forbindelse med slåssing og paring. Den beste måten å forebygge spredning på, er å kastrerer alle hannkatter så tidlig som mulig før de slippes ut, gjerne ved 5 måneders alder.

Det finnes ikke tall på hvor mange katter som har FIV og katteaids, men det er ikke uvanlig og det meldes om stadig nye tilfeller over hele landet. På lik linje som HIV, er FIV et virus som utvikler seg til aids. Viruset gir ikke symptomer før det har utviklet seg til katteaids. Immunforsvaret blir da veldig dårlig. Katten kan få sår som ikke gror, eller andre infeksjoner og etter hvert svært dårlig allmenntilstand. Det finnes ingen kur for katteaids, men katten kan leve lenge med FIV.

Alle utegående katter i risikosonen blir FIV testet før inntak ved Dyrenes Hus. Likevel vil ikke Mattilsynet dekke kostnadene disse testene utgjør, i de tilfellene katten tester positivt og må avlives. Mattilsynet vil kun dekke selve avlivningskostnadene. Dyrenes Hus mener at det er feil. Kostnadene knyttet til testing burde dekkes på lik linje med avlivningskostnadene i disse tilfellene. Det å teste kattene er med på å forebygge smittespredning i kattepopulasjonen, og handler om det å ta samfunnsansvar.

Kilde: Veterinær og president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng til VG den 18.07.2017.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/flere-tilfeller-av-katteaids-i-norge-katten-gilbert-doede/a/24095505/
Foto: Privat for VG