Naturfjern holdning til fugleliv

Foto: Tor Chr, Laagendalsposten

I løpet av sommeren har flere lokalaviser tatt for seg problematikken knyttet til gåsebæsj på badestrendene, og da kanadagåsens bæsj i særdeleshet. Siden kanadagåsen ikke har en eier, slik alle hundene har, kan vi ikke denne gangen formane om å bruke pose. Hundebæsj er uhygienisk, men å anbefale å skyte hundene er å gå langt over streken. Det er til og med straffbart.

Likevel er det å skyte kanadagjessene for å sanere bort gåsebæsjen et forslag som nå skal vurderes, godt hjulpet av meningsbærere fra fiske- og jegerforeningene. De ønsker å ha mer fugl å jakte på. Dyrenes Hus er enig med Norsk Ornitologisk Forening i Oslo og Akershus. Problemet er menneskeskapt ved å legge til rette med store gressletter ved strendene som frister gjessene. Det er for enkelt å skyte dyr og fugler som mennesker ikke liker. Når man ønsker grønne lunger og strender som friområder for befolkningen, vil det nødvendigvis bo dyr og fugler der også.

Når problemet oppleves så stort, er det en fallitterklæring for kommunene. Det betyr at man ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap da grøntområdene ble anlagt, og at kommunene ikke har organisert det forebyggende arbeidet med punktering av egg godt nok. Kommunene bør ta jobben og kostnadene med å rydde strendene hver morgen, men alle som benytter fellesområdene på stranden, burde også ta sitt samfunnsansvar. Det kan enkelt gjøres med en liten spade og en plastpose til å samle snuspakker, røykestumper, plast, annet søppel – og gåsebæsj før man legger ned håndkleet. Så enkelt og så effektivt.

https://www.budstikka.no/gasemokk/sjostrand/asker/jegere-star-klare-til-a-skyte-strandgjess-profilert-ornitolog-raser/s/5-55-520691
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/solvi-froland-svoren/gasebasj-til-besvar/s/5-55-524007
https://www.budstikka.no/debatt/gasemokk/jenny-rolness/naturfjern-holdning-til-fugleliv/s/5-55-524553#am-commentArea
https://www.laagendalsposten.no/meninger/gjess/lagen/om-gaseplagen-og-kommunens-holdninger/o/5-64-382165

KATTUNGENE PEANUT OG HAZEL – RESERVERT

De nydelige kattungene Peanut og Hazel er nå klare for å bli reservert for omplassering til nye familier. I tillegg har vi to kull med nyfødte kattunger som vil være klare for omplassering i månedsskifte oktober/november.

Alle våre kattunger er ferdig grunnvaksinert og id.merket når de omplasses. Nytt for-alltid-hjem må kunne tilby de utemuligheter samt forplikte seg til kastrere de ved ca 5 måneders alder. Kattungene koster kr 950 per snute.

Om du ønsker å tilby Peanut, Hazel eller noen av våre andre kattunger et for-alltid-hjem, hører vi gjerne fra deg. Ta kontakt på: post@dyreneshus.no.

Nortura har tømt rekordstore kjøttlager av lam ved kutt i pris

Men bøndenes selskap Nortura varsler at krisen ikke på noen måte er over, da produksjonen av lamme-og sauekjøtt fortsatt er større enn etterspørselen. NRK Rogaland skriver på sin nettside den 14.08.2017 at Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) «innser at de lave prisene har vært krevende for bøndene, men tror at næringen nå har bygget et sterkt grunnlag for framtidig prisvekst. Han mener også at Norturas produktutvikling har gjort at flere kunder har fått opp øynene for norsk lam.»

Vi lurer på om Dale egentlig forstår realitetene i det Nortura beskriver i samme nettsak? Etter hans noe flåsete kommentar til media tidligere i sommer, om å sprette champagne etter ulvejakten, kan man lure om han er sitt ansvar bevisst. En slik uttalelse er ikke passende for en statsråd, uansett om man er for eller imot ulv i naturen.

Men etter at champagnerusen nå engang legger seg, burde ministeren kjenne sin besøkelsestid, og erkjenne at noe må gjøres annerledes i norsk landbruk – ulv eller ikke ulv. I stedet for helikopterturer til «ulverammede» områder og innleie av sporhund fra Sverige på skattebetalernes regning, og den ene fellingstillatelsen som avløser den andre mens sau dør i hopetall på beite, er tiden overmoden for omstilling.

Det kan hende at et forbud mot utmarksbeite, og tilskudd til rovdyrsikre gjerder kan forhindre fremtidige tragedier som de vi har sett i sommer. I tillegg blir det enklere for bonden å føre jevnlig tilsyn. Likeledes blir angrep av flått, brukne bein, sykdom og påkjørsler – som tross alt tar tar livet av mange flere sauer enn rovdyr – enklere å oppdage i tide, og man kan avverge at dyr blir gående å lide. Det vil også være forsvarlig – og ansvarlig – politikk å redusere antallet sauer pr bonde. Nortura har flere ganger uttrykt bekymring for det flere tonn store overskuddslageret av kjøtt fra lam og sau, et lager som kommer til å øke ytterligere etter kommende slaktesesong. Det må stilles spørsmål ved hvor etisk riktig det er at man i Norge lar sauebønder produsere tonnevis av overskuddsmat, samtidig som næringen mottar betydelige subsidier og kompensasjoner.

Om ministeren føler seg ubekvem ved tanken på å fremlegge slike drastiske endringer, bør vi ha i minnet statsminister Erna Solbergs formanende ord om «omstilling» ellers i næringslivet som sliter i motgang. Hvorfor skal bøndene og kjøttindustrien være den eneste bransje i Norge som skal være unntatt en forventning om omstilling?

https://www.nrk.no/rogaland/nortura-har-tomt-lammelageret-1.13631945
Foto: Mari Rollag Evensen, NRK

Krav om lovpålagt id.merking

Dyrenes Hus stiller seg bak kravet om lovpålagt id.merking av katter i likhet med en samlet dyrevernsbevegelse og Veterinærforeningen. Mattilsynets sier nei til dette med begrunnelse i at det blir for kostbart.

Vi er enige i at Mattilsynet med dette løper fra sitt ansvar og skyver det over på den frivillige dyrevernsbevegelsen. Dyrenes Hus bruker alene årlig nesten kr 800.000 på veterinærutgifter. Dette er mye penger når man ikke mottar en krone i offentlig støtte men er avhengig av støtte fra privatpersoner. Det offentlige med Mattilsynet vil kun dekke utgifter til avlivning av skadde, hjemløse katter.

Med lovpålagt id.merking vil ansvaret og kostnadene kunne legges på den enkelte katte-eier, noe som vi mener vil virke forebyggende på antallet løsgående katter, spredning av sykdom og opphopning av kattekolonier, samt at de økonomiske kostnadene for den enkelte dyrebeskyttelse vil gå ned.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/krever-id-merking-av-katter-1.999860
Foto: Wanda Nordstrøm, Dagsavisen

En uverdig og lovstridig praksis

Vi leser stadig historier om grevlingen, og da gjerne i form av oppgitte eller harmdirrende hageeiere som ikke får plenen sin pen fordi grevlingen til stadighet er på besøk. Man glemmer at grevlingen var her først. Det er vi som har flyttet inn i dens nabolag med vår utbygging. Grevlingen er et fredelig nyttedyr, og faktisk bør hageeiere være glade for at den kommer på besøk. Den spiser nemlig brunsnegler.

Vi rystes over å høre enkelte kommuners «hjelp» til de hageeiere. Rutinemessig fangst av grevling med åte, for så å skyte de på kloss hold mens de holdes fanget i buret. Dette er rene henrettelser, og i strid med naturmangfoldsloven.

Grevlingen er på jakt etter mat, og hageeiere må selv ta ansvaret dersom de ikke ønsker grevlingen på besøk. Det å drepe dyr fordi de irriterer oss, er ikke et sivilisert samfunn verdig. Her er noen tiltak som kan iverksettes for å unngå grevling i hagen:

– Sett frem bokser med salmiakk i området der grevlingen ferdes regelmessig. Grevlinger liker ikke sterke lukter.
– Sikre søppelkassene med tau eller strikk slik at de ikke kan veltes. Grevlinger er glade i å lete etter mat blant søppelet.
– Heng opp remser av aluminiumsfolie i trærne. Grevlinger liker ikke uvanlige lyder og ting som rører på seg.
– Dersom grevlingen graver i plenen din, legg presenning over der den pleier å grave. Den vil da finne seg et nytt sted.
– Dersom grevlingen har bosatt seg under utehuset/garasjen din, tett hullet sent om natten mens grevlingen er på vandring.

Kilde: Bærum kommune
https://www.budstikka.no/billingstad/grevling/asker-kommune/hoysesong-for-grevlingbesok/s/5-55-511267
Foto: Svein Olson, Budstikka

Mattilsynet dekker ikke testing

Katteaids er samme type sykdom som menneskeaids, men virusene er artsspesifikke, som vil si at det kun smitter mellom katter. Viruset kommer fra FIV (Felint immunsviktvirus), som tilsvarer det hos mennesker, human immunsviktvirus (HIV). Viruset smitter på samme måte som hos mennesker, i hovedsak med blod, så det skjer gjerne i forbindelse med slåssing og paring. Den beste måten å forebygge spredning på, er å kastrerer alle hannkatter så tidlig som mulig før de slippes ut, gjerne ved 5 måneders alder.

Det finnes ikke tall på hvor mange katter som har FIV og katteaids, men det er ikke uvanlig og det meldes om stadig nye tilfeller over hele landet. På lik linje som HIV, er FIV et virus som utvikler seg til aids. Viruset gir ikke symptomer før det har utviklet seg til katteaids. Immunforsvaret blir da veldig dårlig. Katten kan få sår som ikke gror, eller andre infeksjoner og etter hvert svært dårlig allmenntilstand. Det finnes ingen kur for katteaids, men katten kan leve lenge med FIV.

Alle utegående katter i risikosonen blir FIV testet før inntak ved Dyrenes Hus. Likevel vil ikke Mattilsynet dekke kostnadene disse testene utgjør, i de tilfellene katten tester positivt og må avlives. Mattilsynet vil kun dekke selve avlivningskostnadene. Dyrenes Hus mener at det er feil. Kostnadene knyttet til testing burde dekkes på lik linje med avlivningskostnadene i disse tilfellene. Det å teste kattene er med på å forebygge smittespredning i kattepopulasjonen, og handler om det å ta samfunnsansvar.

Kilde: Veterinær og president i Den norske veterinærforening, Torill Moseng til VG den 18.07.2017.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/flere-tilfeller-av-katteaids-i-norge-katten-gilbert-doede/a/24095505/
Foto: Privat for VG

Vern om biene og humlene

Foto: Doris Brekke, Miljolare.no

Våre viktige små samfunnsarbeidere er i ferd med å dø ut fordi man ikke har vært oppmerksomme på deres nytte. Humla trues både av nedbygging av natur, tap av arter og klimaendringer. Uten humler og bier ville store deler av verdens matproduksjon og økosystemer mest sannsynlig ha kollapset. Nå vet vi bedre, og du kan gjøre noen enkel grep selv:

1. Plant blomster humlene liker.
2. Ikke sprøyt gift i hagen.
3. La hagen vokse vilt – eller ha et vilt hjørne.
4. Lag en humlekasse eller humlehotell.
5. Slå et slag for slåttemarka.
6. Velg økologiske produkter.

Kilde: Naturvernforbundet
https://www.budstikka.no/…/advarer-mot-snaukl…/s/5-55-510922

Skjønne Cookie omplasseres som innekatt

Skjønne Cookie på ca 7 år ble funnet forkommen og forsømt på Lambertseter i Oslo da det var som kaldest i vinter. Hun var full av tover og pelsen var så våt at hun neppe hadde overlevd ute særlig lenger. Den snille damen som fant henne, tok heldigvis kontakt med Dyrenes Hus, og slik kom hun til oss.

Da Cookie hadde fått tint seg opp, spist og tovene klippet, var det fortsatt noe som var galt. Det virket som hun hadde smerter. Etter noen besøk hos veterinær ble det fastslått at hun har hoftedysplasi. Hun begynte på smertestillende, og fra å være ganske så engstelig og kun ønsket å blir koset med i korte sykluser, er hun nå en kjærlighetsfull og kosen katt med en stor personlighet.

Cookie er en yndig liten frøken som liker selskap, men sier fra når hun har fått nok kos. Hun vil gjerne ligge nær eierne sine hele tiden, og kan mjaue litt hvis hun ikke får som hun vil. Cookie liker best å ligge å slappe av i sofaen og er ikke så leken. Hun liker også å være ute på balkongen og se seg omkring. Hun er glad i mat og spiser godt. Cookie var i starten ikke så glad i å bli båret, men dette går nå bedre og bedre. For å sikre at Cookie får smertestillende (Metacam) hver dag, må hun være innekatt. Hun vil ikke være like rask som andre katter og kan ha problem med å hoppe og klatre.

Cookie er kastrert, vaksinert og id-merket, og omplasseres gebyrfritt (normalpris er kr 950).

FAKTA OM HOFTEDYSPLASI (HD): En genetisk arvelig defekt i hofteskålene i bekkenet. Hofteskålene er ikke så dype som normalt, og dette resulterer i at hoftekula ikke passer perfekt i skåla. Overflatene gnisser mot hverandre og sliter vekk brusken i hofteleddet. Dette resulterer i at ben gnisser mot ben, som forårsaker store smerter. Kroppen kan ikke reparere denne skaden, men gjør et forsøk ved å øke produksjonen av nytt benvev.

Regjeringen vil åpne for å felle mer kongeørn

Foto: Ketil Blorn Haugstulen

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen foreslår å senke terskelen for skadefelling av kongeørn. I første omgang er det snakk om en begrenset forsøksordning i to områder på Fosen og i ett Troms. Saken er nå ute på høring.

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus mener at det er feil å åpne opp for skyting av kongeørn som ikke har gjort skade, også som et forsøksprosjekt. Slik vi ser det, vil skyting av kongeørnen ha liten effekt på tapstall av beitedyr. Man bør heller se på beitedyrenes helsetilstand og helhetssituasjon i de områdene hvor tapstallene er unormalt høye. Det er vår oppfatning at kongeørnen gjøres til syndebukk. Vi mener at kongeørnen er en viktig del av norsk fauna, og må få fortsette å være

Regjeringen vil åpne for å felle mer kongeørn

April – en pusedame med stor personlighet

Skjønne April er en flott tricolor-frøken på ca elleve år. Denne stolte lille løvinnen har bøttevis med personlighet og har en silkemyk pels. Når du har vunnet hennes gunst blir hun veldig kosete og kjærlig, samt prater og maler mye. April er meget bedagelig anlagt og har en beroligende effekt på sine omgivelser. Hun tar gjerne ettermiddagshvilen på fanget eller i senga.

April vil bli det perfekte firbeinte familiemedlem, og hun drømmer om et for-alltid-hjem med utemuligheter, kjærlighet og en god sofa for ettermiddagshvilen sin. Små barn og andre firbeinte står dessverre ikke høyest i kurs for denne modne damen (hun er rett og slett litt redd dem), men ellers kommer hun godt overens med større barn og voksne.

April er vaksinert, sterilisert og chippet. Om du har lyst til å åpne hjertet og hjemmet ditt for April, ta kontakt på post@dyreneshus.no

Legg ned pelsdyrnæringen

Dyrevernsorganisasjoner over hele verden har i flere tiår arbeidet for å få avviklet persdyrnæringen, en næring hvis forutsetning for drift er å sperre ville dyr inne i trange små bur og på påføre de fysiske og psykiske skader. Alt for å fremstille råvarer til et luksusmarked innenfor motebransjen. Pelsdyrnæringen har fått alt for mange sjanser til å rette opp brudd på dyrevelferdsloven. Næringen har til og med fått muligheten til å avle frem pelsdyr som tåler å være innesperret i bur! Det har vist seg å være en umulighet, og lidelsene til disse dyrene fortsetter. I følge Mattilsynet, avdekkes det alvorlige brudd på regelverket oftere enn for hver tiende inspeksjon, og de årlige rapportene derfra viser at det ikke skjer noen forbedring.

Politikere fra alle partier som har vært i posisjon til å endre lovverket og avvikle pelsdyrnæringen i Norge, har toet sine hender for å ikke gjøre seg upopulære i bygdene som har avl av pelsdyr som en del av sitt næringsgrunnlag, og fortsatt subsidiene over statsbudsjettet. Å stille krav til pelsdyrfarmerne om omstilling – enten med pisk eller gulerot – virker som et fremmedord for de ansvarlige. Hvorfor kan ikke politikerne i Norge gjøre slik deres likesinnede har gjort i mange andre land, og ta tydelig avstand mot dyreplageri og nedlegge forbud mot hold av pelsdyr:

2001 – Skottland nedlegger forbud
2002 – Nord Irland nedlegger forbud
2003 – England og Wales nedlegger forbud
2005 – Østerrike nedlegger forbud
2007 – Kroatia nedlegger forbud
2013 – West Hollywood i USA ble den første byen i verden til å forby salg av ny pels
2014 – Nederland som en av verdens største minkprodusent nedlegger forbud
2014 – Makedonia nedlegger forbud
2015 – Sao Paolo i Brasil ble den andre byen i verden til å forby salg og markedsføring av pels. Brasil hadde da allerede et forbud mot pels.
2018 – Bosnia-Herzegovina nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2018
2018 – Serbia nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2018
2024 – Danmark som en av verdens største minkprodusent nedla forbud i 2009 med ikraftredelse i 2024
Sveits har et så strengt regelverk for hold av pelsdyr, at det ikke er lønnsomt. Det finnes ingen pelsdyrfarmer i Sveits.

Regjeringens korstog mot ulv

Regjeringen med miljøminister Vidar Helgesen i spissen, blir stadig mer desperate etter å få utryddet den lille ulvestammen Norge har igjen. Regjeringen kjører et farlig løp mot utrydding av ulv for å tekkes velgere som er kapret av Senterpartiet. Bilder av blodig og ihjelrevet sau på førstesiden av tabloidpressen gjør inntrykk.

Det siste nå er at regjeringen åpner for bruk av plotthunder for å jage ned ulv. Hunder som i utgangspunktet er forbudt, og som også kan gå løs på sauene selv; «Samtidig må vi være oppmerksom på at det er risiko for at alle løse hunder kan angripe sau, tamrein og vilt som oppholder seg i området, noe som betyr at man må tenke seg godt om før man slipper hundene (…), sier Helgesen».

Bilder av ihjelrevet og døde sauer gjør også inntrykk på oss som dyrevernsorganisasjon som kjemper for at ulven skal få lov å leve i norsk fauna som den har gjort i hundrevis av år. Men vi kjemper også for at sauen skal ha et godt liv og slippe lidelser. Vi mener – som vi mener i forhold til alt hold av dyr – at eier har ansvaret for å sikre at dyrene man har i sin besittelse er trygge og ikke lider. Det gjelder også for sauehold. Er det ulv i utmarken, kan ikke bonden sende sauene dit på beite uten tilsyn. Bøndene må være villige til å omstille seg. De få ulvene som er igjen i Norge, befinner seg kun i svært begrensede områder. I disse områdene, bør all fornuft tilsi at man ikke kan slippe sauene løs uten tilsyn. Sauehold bør være forbeholdt områder hvor ulven ikke befinner seg.

Fremtidens sauebønder vil sannsynligvis tenke annerledes enn dagens, og kanskje være mer åpen for omstilling. Fremtidens sauebonde vil sannsynligvis ha høyere utdanning, ha mer kunnskap og være mer bereist, og de vil være oppvokst med de mulighetene moderne teknologi gir. Sannsynligheten vil være stor for at en eller annen smart gründer i fremtiden (kanskje en sauebonde selv?), har funnet opp en duppe-ditt påsatt den enkelt sau, som kan varsle bonden om at fare/ulv er i nærheten, eller sende elektroniske signal til ulven om å holde seg unna. Ser man på den rivende teknologiske utviklingen som har foregått de siste 20 årene, er absolutt alt mulig i fremtiden. Vi tipper også at forsikringsselskapene vil ta bølgen når slike løsninger er å finne på markedet. For det skal vel ikke stikkes under en stol, at det har vært tvil om at de antall rapporterte sauedrapene begått av ulv, kanskje ikke var det likevel? Ulven er myteomspunnet både i gammel og ny tid, og fargelagt i mangt et norsk folkeeventyr – og nå også i dagens sauehold – og i regjeringens korstog.

Det er dramatisk få ulv igjen, og en utryddelse av bestanden er for alltid – uten angrepille. Å ødelegge naturmangfoldet og rasere det lovverket som er satt til å beskytte utsatte rovdyr som har vært en del av vår fauna i alle år, er ikke veien å gå. Det å utrydde ulven kun for å tekkes dagens sauebønder som velgergruppe er skuffende og uverdig. La ulven leve – og ta ansvar for sauene.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apner-for-plotthund–ved-skadefelling-av-ulv/id2556294/
http://rovdata.no/Ulv/Bestandsstatus.aspx

Vi trenger ikke vannscootere

Regjerningen har besluttet av fra 18 mai i år, skal vannscootere heretter brukes på lik linje med båt. Da forslaget var ute på høring, gikk flertallet av norske kommuner imot. Det samme gjorde politiet, natur- og friluftslivsorganisasjonene og reiselivet, samt dyrevernsorganisasjonene.

Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn – Dyrenes Hus mener at frislippet av vannscootere i den norske skjærgården er den mest unødvendige og ødeleggende regelendring som miljøminister Vidar Helgesen har vært ansvarlig for. Vannscooterkjøring har ingen nytteverdi utenom ren forlystelse for den som fører kjøretøyet. En slik egoisme kan vi som dyrebeskyttelse ikke støtte. Tenk på hvilke plager, forurensning og frykt, støyen, utslippene og bevegelsene fra disse kjøretøyene medfører for sårbart dyreliv som hekkende sjøfugl og fisk som yngler! Og ikke minst for folk flest som søker til skjærgården for hvile og rekreasjon. Nei, miljøminister Helgesen fortjener ikke sin tittel. Vannscooterkjøring har ingen ting med miljø å gjøre!

Når ikke regjeringen tar ansvar, ber vi om at kommunene gjør det. Stå opp mot denne regelendringen og si nei til vannscootere i vår skjærgård. Vi trenger ikke vannscootere.

Hei jeg heter Prada

Prada heter jeg og er i underkant av 1 år. Etter å ha gått alene ute i lang tid, tok en en snill dame meg inn og kontaktet Dyrenes Hus hvor jeg fikk komme i fosterhjem.

Fostermor sier at jeg er en behagelig og herlig katt. Tar ting i mitt tempo, og synes det er godt å slappe av i sengen eller sofaen. Jeg elsker kos, og ønsker besøkende velkommen. Med min blanke svarte pels, sjarmerer jeg de i senk. Lekene mine er gøy å leke med både sammen med fostermor og alene. Nå drømmer jeg om mitt eget hjem fullt av lek, kos og gode utemuligheter. Jeg er kastrert, chippet og vaksinert. Ta kontakt da vel om du har lyst til å hilse på meg; post@dyreneshus.no! Mjau fra Prada 🐱

 

Seniorkatten Pusi

Pusi ser ut som en ung pusefrøken, men har rukket å bli 16 år. Hun trenger et nytt hjem fordi hun ikke kunne følge med eierne sine da de skulle flytte. Når Pusi er inne, slapper hun mest av på sofaen og holder deg gjerne med selskap foran TV. Hun kan hoppe opp på fanget for å få kos, gjerne utpå kvelden, og liker spesielt godt å bli klødd på hodet. Hun er snill og litt forsiktig men sier tydelig ifra når det er noe hun vil. Pusi er fortsatt nysgjerrig på nye steder og har ikke problemer med å tilpasse seg nye omgivelser. Det virker som lang livserfaring gjør at hun skjønner ting ganske fort. Hun er fortsatt frisk og fin og liker godt å være ute. Hun hopper ikke opp på bord eller benker, klorer ikke på møbler, spiser pent og er enkel i matveien (tørrfor smaker helt utmerket, selv om tunfisk mousse også ser ut til å være en favoritt).

Vi leter nå etter et nytt hjem for Pusi med ikke for små barn, som hun kan være resten av livet. Gjerne en eldre person eller ektepar. Om du har lyst til hilse på Pusi ta gjerne kontakt på post@dyreneshus.no

Holmen Bryggemarked

Dyrenes Hus skal ha stand på Holmen Bryggemarked på Holmen i Asker. Vi håper at dere dyrevenner som bor i området vil stikke innom for en prat. Vi gleder oss:-)

Bryggemarked på Holmen Slipp lørdag 17 juni 2017.
Bryggemarked og Holmendagene åpner kl 11.00

Bryggas bar er åpen til kl.24.00.
Dønn Ærlig Catering står for servering,
Golden Power spiller
Charlie Band m/Kari Skjetne og «Tommy og Tiger’n» står for underholdning om kvelden

Barnas Hestefestival

Dyrenes Hus skal ha stand på Barnas hestefestival den 17.juni på Alna Ridesenter. Det blir kjempegøy med aktiviteter for store og små. Vi håper å se mange av våre dyrevenner der🐴🐴🐴

Kastrer katten din!

Det er ingen ting å vente på – du kan forebygge dyretragedier ved å kastrere katten din. Bestill time i dag!

SOMMERTILBUD TIL ALLE KATTEIERE I JUNI:

Kastrering + èn vaksine + id chip:
Hannkatt 1400 kr (før 1750kr)
Hunnkatt 2000 kr (før 2500kr)

Trenger katten grunnimmunisering hvor 2 vaksiner gis, er det 20% på vaksine nr 2 også.

15% PÅ ALL KATTEMAT FRA ROYAL CANIN

*Tilbudet gjelder ut juni 2017