fbpx

Kattens syn

Synet er kattens viktigste sans, og den har et synsfelt på hele 285 grader. Av dem er 130 grader såkalt stereoskopisk syn – det vil si at begge øynenes synsfelt dekker hverandre. Til sammenligning er det menneskelige synsfelt 120 grader.

Foto: rihaij

Grunnen til at katten har vertikale pupiller og ikke runde som oss mennesker, er at den ved å trekke pupillene sammen kan kontrollere hvor mye lys som trenger inn i pupillen. Om natten kan pupillen bli så stor som 1,5 centimeter i omkrets, mens den i kraftig lys bare er en smal sprekk.

I den bakre delen av katteøyet finnes et lysreflekterende lag (tepetum lucidum) som virker som et speil bak netthinnen, slik at lysstrålene kastes tilbake mot cellene i netthinnen. Dette gjør at lyset som kommer inn i øyet kan utnyttes to ganger, og bidrar til at katten ser godt i mørket. Katten har ca seks ganger større lysfølsomhet enn et menneske. Det er også dette laget som gjør at kattens øyne ser ut til å lyse i mørket.

I totalt mørke kan imidlertid selv ikke katten se, og navigerer da ved hjelp av lukter, lyd og de følsomme værhårene.

Forskerne er enda ikke enige om hvor godt fargesyn katten har. Den har flere av en type synsceller (staver) enn oss mennesker, men betydelig færre tapper – celler som har med fargesynet å gjøre. Man tror derfor at katten kan skjelne mellom visse farger, men ikke har et spesielt godt fargesyn. Dette er da heller ikke viktig for katten som har et syn beregnet på å se i svakt lys og å kunne oppfatte bevegelser og former når den er på jakt.

Mange forskere mener at katter er langsynte siden linsen i katteøyet ikke endrer form for når den fokuserer på noe som befinner seg helt nære, i motsetning til våre menneskeøyne. Katter ser antagelig best på litt lengre hold – fra ca. en halv meter og lengre. Når en katt har sneket seg helt innpå et bytte eller en lekemus, er det værhårene og de øvrige sansene som tar over.

Kattens øyefarge bestemmes av genene på samme måte som hos alle andre dyr. Ulike mengder melanin – aminosyren som kontrollerer pigmentene i øyne, hud og pels – gir opphav til mange forskjellige øyenfarger. Ville katter har vanligvis lysebrune øyne, slik som den norske gaupa. Forvillede katter har også ofte denne øyenfargen. Øyenfargen hos tamme katter kan imidlertid variere fra grønn til gul, orange og kobberfarget.

Foto Pam Simon

Kattunger fødes med lukkede øyne, og de åpnes først syv til ti dager etter fødselen. I begynnelsen er kattungenes øyne blå, men fra de er rundt seks uker gamle begynner den virkelige øyenfargen å tre frem. Noen rasekatter beholder de blå øynene også etter at de har blitt voksne, som for eksempel Ragdoll og Siameser.

I sjeldne tilfeller kan en katt ha ulik farge på øynene – Heterokromi. Dette forekommer også hos mennesker og andre dyrearter og er vanligvis arvelig, men kan også skyldes sykdom eller skade. Den medfødte varianten av heterokromi er mer vanlig i enkelte katteraser, som Siameser og Britisk Korthår.

Kilder: Agria, Øyesenteret, Felineliving.net, catster, Wikipedia

Tekst: Heidi Stokke